Yngvar Nilsen

Alder: 41
  RSS

Om Yngvar

Følgere

For mange 19-20 åringer er dette en høyst aktuell problemstilling. Innkallingen i posten må besvares. Plikt og rettighet sies det. Noen tenker kanskje i retning av karriere i forsvaret.

Jeg håper at jeg med disse tankene fra livet som feltprest, kan presentere et begeistret bilde av vår nordligste landsdel.  Etter teologistudier i Oslo, ordinasjon og arbeid i Fredrikstad, satte jeg kursen for vernepliktig prestetjeneste på Rena i Østerdalen. Januar 2008 begynte jeg som fast ansatt bataljonsprest i Sambandsbataljonen på Bardufoss. Her bor jeg nå sammen med kona og tre små gutter.

Nyanser og objektivitet er ikke mine sterke sider når jeg blir engasjert. Da glemmer jeg fyringsvakter, svette mannfolk, sure sokker, syting, forfrosne tær og fingre. Uansett, jeg anbefaler varmt noen måneder eller år i vår nordligste landsdel.

Når polarlyset spiller i ensom majestet over nattehimmelen, er det et utrolig vakkert skue. Utenfor ytterdøra går milelange preparerte løyper. Høstfargene er klare og fjellene eventyraktige. Sommeren er, om ikke lang og varm, så i hvert fall lys. Fjelltur i midnattssol må bare oppleves.

Arbeidsoppgavene som feltprest er mange: Jeg underviser soldater og befal i etikk og militærmakt, og er sjefens rådigiver i etiske, personalmessige og religiøse spørsmål. Jeg deltar i krise- og ulykkesberedskap for bataljonen, er med på øvelser og bidrar med feltgudstjenester og velferd. Jeg er ansvarlig for soldatlaget sammen med presteassistentene. Vi samles ca 15-25 stk. tre eller fire dager i uken.  I tillegg samvirker jeg med den lokale kirken, og deltar på gudstjenester, søndagsskole, dåp, vielser og begravelser.

Mye av tiden min går med til ”small talk”. Å tilstrebe et utvidet interesseområde er helt nødvendig i arbeidet mitt. Språket er mitt arbeidsverktøy. Jeg må kunne prate om radio- og telesystemer i det ene øyeblikket, for så å skifte oppmerksomhet til nyheter, filmer, fotball og sport når jeg treffer folk på kasernene (soverommene).  Å holde meg i god fysisk form, samt tilegne meg grunnleggende soldatferdigheter, er en forutsetning for prestetjenesten i forsvaret. ”Den gode samtalen” med soldater har prioritet i min arbeidstid.

Jeg blir ydmyk av å få muligheten til å være en lyttepost for yngre grønnkledde menn (de fleste av soldatene er fortsatt yngre menn, men heldigvis rekrutteres det stadig flere jenter). Spørsmålene og lengslene som soldatene har vil jeg gjerne møte, ikke som en hobbypsykolog, men som en sjelesørger og et lyttende medmenneske. Jeg prøver å se og bekrefte alle dem som jeg er satt til å betjene. I blant må jeg også utfordre og konfrontere.

Spennvidden i samtalene på kontoret eller ute på øvelse i felt, er stort. Som prest og samtalepartner kjenner jeg på omsorg og medfølelse for mennesker som åpner dørene til det innerste. Det trengs mye mot. Til gjengjeld opplever de det frigjørende når masken og fasaden faller. Samtalen oppleves ekte, og de får snakke ærlig om livet, andre mennesker og om Gud.

Selv er jeg i mitt ess når jeg får muligheten til å forkynne evangeliet. Jeg vet ikke om noe mer meningsfullt. Jeg blir glad over å kunne bringe videre det gode budskapet om at alle som tok i mot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”  

Velkommen nordover !   

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere