Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Deilig er den Himmelblå

Publisert over 11 år siden

Eventyret om Ylvingen handler om å være elsket og å få en ny start.

Nesten 1,3 millioner nordmenn fulgte med Marit, Roy og resten av Himmelblå-gjengen til Ylvingen sist søndag. Dramatikken fra Helgelandskysten har gått rett til hjertet på oss. Aldri har en dramaserie på norsk TV hatt større suksess.
Men det må være mer enn flott natur og flinke skuespillere som trekker oss til TV-kroken. I den tredje sesongen trer de eksistensielle spørsmål tydeligere fram

«Det er ingenting jeg heller vil, enn å velge en gang til. Finne drømmen igjen, et helt annet sted. Og følelsen vil ikke slippe tak, det er vel en mening bak. En lengsel så stor, la oss dra.»

Slik lyder første vers i sangen «Himmelblå». Den brukes som programvignett i serien. Anne Marie Almedals tekst formidler trolig et av de viktigste berøringspunktene for TV-serien.

Hovedpersonen Marit ønsket seg en ny start i livet, langt vekk fra et havarert ekteskap, en mislykket jobb og storbyens stress og mas. På Ylvingen finner hun nåde   ny start og nye muligheter.

Høre til. «Himmelblå» er en verdibasert dramaserie. I et intervju med Rushprint forteller regissør Eva Dahr hvilke verdier TV-serien skal speile: Vennskap, solidaritet og kjærlighet. Den formidler på en tydelig måte at «det er bedre å tilhøre noe(n) på godt og vondt, enn å være fri og ikke forplikte seg».

Ylvingen er et Drømme-Norge i miniatyr. Her er frisk luft, stort mangfold og gode oppvekstvilkår. Moralen er i grove trekk som i Kardemommeloven, «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil».
Men det er lov å gjøre feil, alle kan få ny start og tilgivelse hvis de bekjenner sine synder. «Himmelblå» handler om en håndfull mennesker som står skulder ved skulder, på tross av ulikheter, fra soloppgang til solnedgang. Alle kjenner alle og bryr seg om alle, på godt og vondt. Nettopp slik mange mennesker drømmer om å leve, i nære og tette forhold med venner og naboer.

Det er det lille mennesket som reiser seg mot naturen og statsmakta som vil knuse og legge ned. Skole, kirke, butikk, pensjonat, fiske og båtskyss er bærebjelker i møte med livets vinterstormer. På Ylvingen samles man oftere til sosialt samvær enn man sitter hver for seg bak lukkede dører.
Den tredje og siste sesongen av «Himmelblå» spinner mer på det eksistensielle. Forrige sesong gikk i svart med at en av hovedpersonene forsvant på havet. Det sårbare samfunnet stoppet opp da Kim ikke kom hjem.

Et og et halvt år etter sliter Marits sønn, Robin, fremdeles med savn etter vennen og farsfiguren. Sjelden har vi sett sorg hos et barn så tydelig formidlet som hos åtteåringen, spilt av Sebastian Warholm, i en norsk dramaserie. Men Robin gir ikke opp håpet og troen på at Kim skal vende tilbake. Hva er ellers meningen med livet? Den slags kan norske TV-tittere gruble over på hviledagene denne våren. Kanskje øyner noen muligheten for en «Himmelblå-preken» med eksistensielt tankegods fra NRK litt tidligere på søndagen?


Flytter fra.
«Himmelblå» er familievennlig feelgood-underholdning. Det er sjelden å høre nordlendinger banne så lite som i denne serien. Barna har sentrale roller og finner ofte løsninger som fører de voksne sammen og løser deres problemer.

TV-serien om de fargerike menneskene på Ylvingene er fri fantasi og fiksjon. De færreste av oss flytter til små fiskevær i Nord-Norge. Folkestrømmen i Norge går motsatt vei. Skoler legges ned, virkeligheten er fraflytting og urbanisering. Med dette som bakteppe blir det enda tydeligere at behovet for tankeflukt er enormt i den norske folkesjela.

De færreste av oss tør sette Anne Marie Almedals tekst ut i livet: «Jeg ønsker å våkne en morgen, høre lyden av et åpent og stille hav. Tenk å være helt fri og tørre å si, se nå drar jeg.»

Gå til innlegget

Porno - mer tabu enn sex?

Publisert over 11 år siden

Norske menigheter skal få tilbud pornoseminarer. Jarle Haugland i Ungdom & Medier mener porno er et stort problem for mange kristne.
Les artikkelen på vl.no
Pornoseminarene skal foregå i samarbeid med Pornokirken som i disse dager arrangerer temakveld for menn om onani.
Haugland har rett i at porno er et av de mest tabubelagte spørsmålene i kristen setting. Men dette er vel ikke nytt. Porno har vært tabu blant kristne så langt jeg kan huske. Forskjellen fra før til nå er vel først og fremst tilgjengeligheten.
Få kristne menn har gått med hodet hevet til den lokale bladkiosken og bedt om et "Alle Menn" eller "Cocktail". Med internettet er seksualitet i alle avskygninger blitt tilgjengelig på en skjerm i hjemmets private sfære, kun et museklikk unna.


Om porno er mindre tabu i ikke-kristen sammenheng tviler jeg på. De færreste menn, uavhengig av religion eller ikke, vil erkjenne at de bruker nettporno som en del av seksuallivet sitt.

Seksualitet rommer et stort spekter av utfordringer. Kirke og kristenliv er lite åpne på dette området. Derfor er initiativet i og for seg positivt. Men sannnheten er vel at dette emnet blir noe marginalt når seksualitet i seg selv fremdeles er et tabutema i kirken.

Kirken sier at sex hører ekteskapet til, men lite om hva det innebærer. Det gode sexliv hører vi sjelden om som tema i menigheten. Kirken sliter ennå med å finne et språk for å beskrive normal sex mellom mann og kvinne.


Vårt Lands skribent Torbjørn Nordvoll er vel den eneste som har skrevet positivt og konkret om seksualitet i kristen kontekst. En religion som i så stor grad knytter sex til en spesiell livsførsel, ekteskapet, burde ha mer åpenhet og gode argumenter for hvorfor og hvordan man skal ha og utvikle et godt seksualliv.


Porno er et problem både for kristne og ikke kristne. Når blir det et særproblem for kristne?

Og hvor går grensene for hva som er porno for kristne?

Gå til innlegget

Vennesamvær

Publisert over 11 år siden

Facebook nærmer seg en halv milliard brukere. En million melder seg inn hver dag. Det skaper makt.

Jeg har 256 venner på Facebook og 109 disipler på Twitter. Som folk flest har jeg ikke fått særlig dreis på twitterlivet mitt, på tross av at jeg tilhører ei kjernegruppe blant brukerne; journalist.
Kjendisene jeg følger på Twitter vil ikke prate med meg. Jeg har prøvd, men de snakker bare med hverandre om vin de har smakt, reiser de er på og kule ting de har oppdaget på internett.
På Facebook tangerer jeg gjennomsnittet. Facebookfolk har i snitt 130 venner. De bruker 55 minutter på Facebook hver dag, klikker på «jeg liker knappen» ni ganger og sender åtte venneforespørsler i måneden. I tillegg er de medlem i tolv støttegrupper eller andre sider.
Tall fra The Nielsen Company viser at Facebook vokser mest i månedlig bruk av alle nettsider i USA. Google, Yahoo, Microsoft og de andre store synker   Facebook økte med 10 prosent i januar.
Personlig er jeg medlem i 66 grupper, alt fra «Kan denne skitne kaffekoppen få flere fans enn Jan Thomas» (304 medlemmer) til «Organdonasjon redder liv» 167 720 medlemmer.
Aldri har det vært lagt ut flere bilder på Facebook enn nå. Tre milliarder i måneden   182 av dem er mine.

Sorger og gleder.
Den siste måneden har jeg fortalt vennene mine at jeg har falt på ski, hva jeg synes om Melodi Grand Prix, at pendlertoget mitt har vært forsinket og at jeg har vært i England. 60 millioner gjør det samme hver eneste dag. Akkurat nå forteller jeg at jeg skriver denne artikkelen.
Fortellergleden er i vekst. I juli delte Facebookvenner en milliard sorger og gleder, i begynnelsen av februar økte tallet til fem milliarder oppdateringer i uken.
Norge er på topp når det gjelder Facebook-deltakelse med 2,2 millioner brukere. Statsministeren deltar i det sosial mediet, kongehuset er der, kjendiser, husmødre, besteforeldre og fjortiser, rasister og alkiser i skjønn forening. Facebook er det nye torget der alle kan ytre seg. Men det er i ferd med å bli en krevende øvelse.
– I starten var det bare jevnaldrende studenter som var på Facebook sammen. Men nå er plutselig mamma, pappa, tante Brun, drikkekompisene, skolevennene og sjefen på jobben med. Aldri før har man simultant måttet opptre i så mange sosiale kontekster på en gang, sier SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg til Aftenposten.
Det gjelder med andre ord å holde tastaturet rett i munnen når man deler livet sitt og synspunkter på Facebook.

Engasjement.
Da TV2 forsøkte å fjerne TV-pastor Egil Svartdahl viste Facebook-demokratiet makt. 11.000 medlemmer var nok til å overbevise TV2 om at pastoren måtte på plass igjen.
Kringkastingsrådet lot seg påvirke av en Facebookaksjon for å få tilbake barne-TV serien «Drømmehagen». 25.000 medlemmer på Facebook ble omtalt som en folkeaksjon.
– Sosiale medier har tatt et nytt steg som kanal for påvirkning. Det er nok første gang vi ser at en Facebook-gruppe blir tatt inn som en begrunnelse så tydelig som her, i et såpass politisk forum som dette, sa førsteamanuensis Øystein Sæbø ved universitetet i Agder i en kommentar til nrk.no.

Kikker vi nærmere på hvem som deltar i slike grupper er motivene svært sprikende. De færreste er aktive, mange var faktisk negative til barne-TV programmet.
Foreløpig kan det se ut som om det er marginale grupper som får gjennomslag. Gruppen «Nei til NRK lisens» har 104 901 medlemmer og har ennå ikke fått gjennomslag.

Kraft.
Sosiale medier har hatt en sterkere vekst enn noen har kunnet forestille seg. I dag er de tilgjengelig på alle skjermformater. Facebookdeltakere på mobiltelefon er de mest aktive. Nettverkene brukes til alt fra kynisk markedsføring til å pleie vennskap og familieliv.
Folk som er flinke til å bruke- de sosiale mediene har en enorm gjennomslagskraft. Da Stormberg-gründer Steinar Olsen ble nektet et glass vann hos SAS «twitret» han hendelsen til sine «følgere». SAS ledelsen la seg langflat og beklaget. Jeg tror ikke effekten hadde vært like stor om jeg hadde twitret om det samme.

Gå til innlegget

Det store korjukset

Publisert over 11 år siden

I dag avslører Vårt Land nyheten om hvordan TV2 spiller inn sangene til alle korene dagen før TV-programmet "Det store korslaget" og korene synger "live" på direktesendingen. Det betyr at korene synger/mimer oppå et forhåndsopptak av sangen. 

Les hele saken her

TV2 innrømmer at de gjør det fordi de vil at det skal ta seg bedre ut på TV. Medieprofessor Arnt Maasø fra UIO sier at det ville låte "helt krise" hvis TV2 ikke gjorde det slik. 

I sofakroken sitter hundretusenvis av nordmenn og stemmer på hvilket kor som synger best live. 5 kroner per stemme koster det. Dette gir store inntekter til TV2. 

Hva synes du om TV2s lureri? 

Er det greit at seerne blir ført bak lyset? 

Gå til innlegget

Led dem ikke inn i fristelse

Publisert over 11 år siden

Barn i USA bruker hvert eneste våkne minutt utenom skoletid på mobil og elektroniske medier. Norske foreldre leder barna sine rett i den samme fella.

Høsten 1997 registrerte norsk presse den første store mobilinvasjonen av norsk barndom. Ledsaget av personsøkeren og Tamagotchi (elektroniske datadyr som døde hvis de ikke fikk aktivitet og kos) skyllet mobiltelefonen inn i norske klasserom. Elektronikkbransjen rykket ut og advarte.

I 1999 kom ny advarsler. Forsker Inger-Lise Lien sa at travle foreldre som kjøper mobiltelefon til barna, mister oversikt over hvor de er. I tillegg ble det påpekt at mobilbruk kunne føre til økt kriminalitet, en voldsom økning av kjøpepresset og fare for et økende klasseskille.

Advarsler. Det samme året ble det meldt at mobiltelefon var blitt nesten like vanlig som skoleransel for ungdom. Tallene viste at 25 prosent av unge mellom 13 og 20 år hadde mobiltelefon. Trendanalytiker Paal Ingvar Fure spådde av halvparten av unge under 20 år hadde egen mobil i 2001. Flere skoler innførte mobilforbud.

Det er rullet ut en lang rekke varskurop om faren ved å eksponere barn for mobilstråling. Sommeren 2008 advarte internasjonale forskere om at mobil utgjør en helserisiko, og at barn under tolv år ikke bør bruke dem.

Det har vært skrevet utallige leserinnlegg, diskutert og debattert på skoler, i medier, på arbeidsplass og i hjem om det kan være riktig å gi barn mobiltelefon.

I 2005 gjorde den amerikanske Kaiser Family-stiftelsen en undersøkelse der de sjekket unges mediebruk, aldersgruppa 8 18 år. Den viste at unge amerikanere brukte seks timer og 21 minutter foran data-, TV- og mobilskjerm. Forskerne var overrasket og sikre på at bruken hadde nådd en topp. Nye tall fra Kaiser Family viser at bruken har økt med ytterligere en time på fem år.

På toppen av det hele er de unge så effektive at de klarer å gjøre flere ting samtidig, såkalt multitasking. Det gjør at de klarer å stappe ti timer og 45 minutter medieinnhold inn på de sju timene og 38 minuttene.

Undersøkelsen vis at det er mobiltelefoner og Apples iPod med internettilgang som er lokomotiver i den økende mediebruken. På fem år har antallet telefoner økte fra 39 til 66 prosent, iPod og MP3spillere fra 18 til 76 prosent. I løpet av perioden har både mobile og mp3 spillere utviklet seg til å bli fullverdige multimedieplattformer der barna kan surfe på nett, se TV og film, delta i sosiale medier, sende ulike meldinger, høre på musikk og ringe. Amerikanske barn bruker mobilen mye mer til å se TV, film og høre musikk enn til å ringe og tekste med.

Medieinnhold. Ifølge Medietilsynet har nå 86 prosent av alle norske barn i alderen 8 18 år mobiltelefon. Flere får mobil helt nede i barnehagealderen. Om de ikke allerede har utviklet amerikanske medievaner, vil jeg påstå at det ikke er lenge før de gjør det.

Årsaken er blant annet at det er de amerikanske mobilene som er mest ettertraktede. Det Apple bestemmer seg for å putte inn i sine iPhone-mobiler, påvirker norske barns medievalg.

En moderne mobil er ofte kraftigere enn pappas PC. Den gir tilgang til all den elendigheten som finnes på nettet av voldelige spill, betalingstjenester, reklame og pornografi. Når dette skjer via trådløse nettverk, trenger ikke de unge brukerne ha penger på kortet, de kan laste det ned gratis.

Er norske foreldre og foresatte rett og slett dumme? Har de ikke skjønt et døyt av alle advarslene som har gått i oppfyllelse?

Medietilsynet oppfordrer foreldrene til å ta kontroll og sette seg inn i hvilke tjenester barna bruker, men en av fire vet ikke hvordan de gjør det, viser en undersøkelse fra Chess. Organisasjonen Barnevakten mener foreldre har rett til å sjekke barnets mobil, men oppfordrer til å gjøre det sammen med barnet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere