Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Sommerstengte kristne fellesskap

Publisert over 12 år siden

Den norske sommermenigheten er i stor grad overlatt til seg selv. Snart tar kristenfolket ferie og legger ned det lokale åndelige fellesskapet.

Nylig presenterte Vårt Land oversikten over sommerens kristenarrangementer. Et vell av ulike tilbud åpenbarte seg. Muligheten er mange for den som har økonomien i orden, har helsa i behold og er i stand til å reise. Alt er lagt til rette for fornyelse, inspirasjon, kos og mulighet til å pleie gamle og nye vennskap. Sommeren er tid for et løft i åndslivet.

Men når kristen og kirkefolket ruller av sted går kirke og kristent fellesskap i feriemodus. Tilbake sitter de som ikke har råd eller kan reise. Bedehusdøren er svært ofte feriestengt og kirken kjører på sparebluss. Bare den faste menighet av de som bruker kirkens tjenester skaper liv bak kirkens fire vegger.  Sommer er kirketid for bryllupsgjester og gravfølger – den harde kristenkjerne forlater åstedet når skoleklokka ringer ferien inn.  Folkekirken er overlatt til seg selv.

De vanskeligste begravelsene dukker opp – de tragiske ferie og bilulykkene. Kirken har tunge seremonier og stri med i den lykkelige sommertiden.

Det finnes mange som ikke kan reise. Folk med dårlig råd, rusmisbrukere, arbeidsløse og eldre. Kan det være rett å legge ned alt og sommerstenge det lokale kirkelige fellesskapet? Har vi ikke ansvar for vår bror når sola står i zenit og stevneteltet lokker? Burde vi ta dem med oss på stevne, eller har vi rett til å være åndelige egoister i sommerferien?

Gå til innlegget

TV2 er bannemester

Publisert over 12 år siden

Banning i NRK er bare peanøtter i forhold til hva TV2 presterer. Men her har vi ikke engang et Kringkastningsråd å klage til.

Så satt vi der da, i sofakroken, klokka åtte på en fredagskveld – den nye lørdagskvelden – en time før vannskilleloven trer i kraft og skal sikre de minste i vår familie god og sikker familieunderholdning som ikke er av støtende karakter – og gledet oss med potetgull og Pepsi Max – som så mange andre familier - benket rundt TV-apparatet for en times god avslapping – tid for den norske familieunderholdningen etter ukas gjøremål – på jakt etter de nye, norske talentene.

Og så dukker Jan Fredrik Karlsen opp, som gjest i vår fredagskveld. Minst 11 ganger brukte han ordene jævlig, hælvete, jævla, forbanna idiot, jævla idiot, fy faen, jævla tulling i løpet av den første timen på premieren for Norske Talenter.

Minstemann er sjokkert. Han går på en skole der de lærer at de ikke skal banne. I det siste har vi blitt innkalt til foreldremøter og samtaler om lærernes bekymring for elevenes språkbruk.

 

Joda vi er klar over at Norske Talenter har utviklet seg til en konkurranse i kraftuttrykk – det er en del av idol/talentpakka – men vi liker det ikke. Karakteristikkene er sterke nok når folk blir spurt om de trenger mental hjelp, er nisser eller dummer seg ut. Til og med minstemann forstår at dette er kontrastenes show – noe talentTVprodusentene dyrker til fulle med kunstpauser, kryssklipp av X`er og kraftuttrykk, spenning som er åndeløs.
Nettopp derfor trenger du ikke bli mer busemann enn det du allerede er, Jan Fredrik. Det blir rett og slett ikke noe koselig – og koselig skal det være når det er fredag og den norske familie skal se på TV.

TV-selskaper og ikke minst TV-produsentene må i større grad forstå at når de lager familieunderholdning så kommer de faktisk på besøk på selveste gudskjelovkvelden. Når klokka er åtte på en fredag vet alle TV redaktører hvem som sitter foran TV-skjermen – man trenger ikke statistikk og undersøkelser for å finne ut det - og da må du oppføre deg som folk, når du skal på besøk, Jan Fredrik!

Banner du like mye når du er sammen med datteren din, Felicia på tre år? Og hva sier du til henne hvis hun bruker de samme uttrykkene som pappaen sin? Sier du at hun er jævlig flink når hun klarer å lese sine første ord? Jeg tror ikke det, Jan Fredrik, da tror jeg du moderer deg. Er det så vanskelig å droppe bannordene så tenk på at du gjør det for hennes skyld. Hun har jo blitt så stor at hun kanskje sitter hjemme og følger med pappa?

Banning på TV og i media er en uting. Det brer om seg. For noen er det støtende av religiøse grunner, andre mener det rett og slett er ekkelt, jeg synes det er å bryte ei grense som jeg selv vil sette i mitt eget hjem og i oppdragelsen av sine egne barn – her aksepterer vi ikke banning, noen synes bare det er ekkelt og dumt.
Britiske BBC har skjerpet inn kravene til bannskap. Den britiske kringkasteren har bestemt seg for å sende mindre banning på tv og radio neste år.

I talentprogrammets hjemland, USA, dyrkes spenningen rundt ”Americas got talent” enda tydeligere enn her hjemme. Begeistringen er større og karakteristikken tydeligere, men banning – nei, det våger de nok ikke. Bøter på opp mot en halv million dollar lurer i kulissene hvis fyordene kommer på lufta.

Derfor herr Karlsen, hold grisepraten deres for dem selv. Til sommeren fyller du 35 år, på tide å bli voksen og ta litt ansvar nå. Banning på TV er ingen rettighet eller noe som har med ytringsfrihet å gjøre.

Sjefredaktør Alf Hildrum, hvordan tolker du vannskilleprinsippet, kan vi foreldre kan stole på at TV2 ikke serverer noe som ikke bryter med god folkeskikk og norsk oppdragelse før klokka 21.00? Kan du sørge for at du har TV-produsenter som passer på at fredagskosen ikke blir ødelagt?

På tross av herr Karlsens følelsesladde entre klarte han ikke å dytte NRK av banen. Realityperlen "Mesternes mester" dunket Norske Talenter ut av banene allerede før start, og der var det veldig lite banning!

Gå til innlegget

Bestemor på Facebook

Publisert over 12 år siden

Nå kommer eldrebølgen på Facebook.

 

Etter nyttår har gamlisene invadert Facebook. Det sosiale nettverket er i ferd med å bli et generasjonsnettverk.

- Vi kaller det dagligstua vår. På Facebook kan hele slekta holde seg orientert, sier Penny Ireland til CNN. 56-åringen har kontakt med fem barn og sin 83-årige mor via Facebook.

 

I følge en undersøkelse gjort ved Standord University bruker de eldre Facebook til å holde kontakt med yngre familiemedlemmer. De blir venner med barnebarns og oldebarns venner og finner etter hvert frem til sine likemenn via dem.

 

Cirka 7 prosent av befolkningen over 65 år bruker sosiale nettverk på internett. Veksten er størst hose kvinner over 55 år. I følge Facebooksiden ”Inside Facebook” har antallet voksne damer økt med 550 prosent på 55 prosent på seks måneder. Til sammenligning var veksten i aldersgruppa under 25 år på bare 20 prosent.

 

Foreldre som vil følge med på barna deres driver med er også en del av den nye gruppen. Mindre datafrykt blant eldre gjør også sitt til at de nå entrer Facebook.

Gå til innlegget

Statskanalen med liten sans for statsreligion

Publisert over 12 år siden

Påsken er over – den største og viktigste religiøse høytiden i Norge. Det satte ikke mange spor i statskanalens programtilbud.

 

Vi har statskirke i Norge og vi har statskanal. Det offisielle kirkesamfunnet finansieres via skatteseddelen – statskanalen får midler fra lovpålagt TV-lisens. Mer enn 85 prosent av befolkningen er medlemmer i statskirken, minst like mange, opp mot 95 prosent av den samme befolkningen, betaler sin TV lisens. Begge er utskjelte. NRK trues av lisensboikott fra mer enn 200 000 Facebookmedlemmer. Samtidig betaler flere lisensen enn noen gang.

Noen flere kaster inn håndkleet i den norske kirke, men samtidig er det flere som tar det i bruk for å tørke sine dåpsbarn – dåpstallet er på vei opp.

 

TV2 reddet nok en gang påsken for kristenfolket – joda, NRK leverer pliktskyldig sine gudtsjenester på TV-skjermen. Men utover det står TV2 som påskevinner i kristen-TV. Egil Svartdahl serverte livssynsprogram med god hjelp til å reflektere over de åndelige tingene av Inger Lise Rypdal, Jon Schau og Levi Henriksen. TV2 sviktet nok likevel i ovarennet og fikk det til å lukte pliktløp og oppfylling av livsynsskvota, ved å sende to av tre programmer etter hverandre på langfredag. Merkelig programavvikling?

 

Nordmenn er et religiøst og åndelig folkeferd. Det viser dansen rundt Snåsakallen. Boka lå under annenhvert juletre. Søndagskvelden var tidligere en mulighet for TV-programmer med kristen TV- innhold – nå har TV Norge erobret den med sine programmer om overtro og uforklarlige fenomener fra åndeverdenen. Programserier som TV-Norges ”Åndenes makt ” og ”Jakten på den 6. sans” har samlet opp til 400 000 seere.

 

Der TV-Norge har vunnet alternativmessefolket har NRK sviktet i møte med folkereligiøsiteten. Påskeanledningen glapp nok en gang og TV-ruta rant over av påskenøtter, britiske mord i farger, artistportretter og historiske dokumentarer. Hvordan kan en statskanal i en stat med statskirke prioritere å ikke lage noe som reflekterer rundt temaet tro og religion? Norske dåpsbarn ble nok en gang avspist med 10 minutter britisk animasjonsfilm om den første påsken og det var det hele. I år hadde jeg ikke anledning til å telle hvor mange ganger Jesus ble nevnt på NRKSupers påskemorgen – men jeg tviler på at det var mer enn to ganger i løpet av hele påsken. Bør ikke norske barn få vite like mye om hvorfor vi feirer påske her til lands?

 

Kristen TV er tradisjonelt kjedelig og til dels skremmende for den som ikke vant med det. Mye av det som har blitt servert og serveres på de kristne kanalene er til å skamme seg over. Det finnes gode unntak som filmene fra Narnia og juleserien om Jesus og Josefine. Men når verden holder på å gå av sine økonomiske hengsler og havnivået er i ferd med å kile oss under føttene tror jeg det finnes et ønske hos mange for mer refleksjon, mer dybde, mer tid til å dvele ved og reflektere rundt meningen med livet – både for barn og voksne. Hvorfor får vi ikke mer av det hos NRK?

  

Gå til innlegget

Hvorfor er psykisk utviklingshemmede alltid så hyggelige på TV? Har de ikke andre følelser?

 

Det nærmer seg slutten for Anne, Terje, Hege Anette, Bjørn Terje og de andre beboerne i Tangerudbakkens borettslags TV-opptreden. TVNorge har klar å få med seg opp til 250 000 seere på besøk til det trivelige bofelleskapet. Vi har blitt kjent med seks mennesker med ulike psykiske utviklingshemminger.

 

Å lage såpedoku om psykisk utviklingshemmede er unikt og viktig. Dette er en gruppe menneske som er avhengig av andre menneskers bistand og hjelp, både for å mestre de daglige utfordringene og å få mulighet til å dukke opp i TV-ruta. TV-serien flytter på fordommer, utvider horisonten og gir andre perspektiver rundt ei gruppe mennesker som lever delvis skjult i dagens samfunn.

 

Prosjektleder Astri Lundberg har klart å løfte frem unike bilder, nære møter og spennende refleksjoner fra mennesker som stort sett er stemmeløse.
Serien omtales som ærlig, men helt ærlig er den nok ikke. Programmene er selvfølgelig redigert og jeg synes litt for mye forsvant i klippingen.

Serien er unyansert, hvorfor får vi vite så lite om det nettverket som er rundt beboerne. I Tangerudbakken er det ansatt et årsverk pr. beboer – hvordan er det å bo og leve med andre mennesker så tett inne i livet sitt

Alle ønsker å fremstå best mulig når vi skal på TV, men alle som har vært i nærkontakt med mennesker med psykisk utviklingshemming vet at de også har sider ved seg selv som består av sinne, frustrasjon, tristhet – akkurat som alle oss andre. Hvorfor kommer dette så lite frem i serien? Det er en tendens i mediafremstillinger av utviklingshemmede at de blir endimensjonalt positive. Foreldre og pårørende til utviklingshemmede vet at det finnes andre sider ved dette livet som ikke alltid er like happy. Når vi inviteres inn i disse beboernes liv bør denne siden også speiles.

Mange utviklingshemmede er ikke så godtfungerende som de vi treffer i Tangerudbakken. I møte med mennesker som er annerledes har vi ”normale” en tendens til å løfte frem det som ligner mest på oss selv. Da blir det gjerne smilet, latteren, tårene, de nære, enkle refleksjonene som får fokus. Uforståelig utagering, språkløshet, tics og fakter, rare lyder, utbrudd m.m. får liten plass i fremstillingen i media.

De færreste utviklingshemmede i Norge bor i egne borettslag. De fleste bor i kommunale boliger, trygdeboliger, avlastningsboliger og bofellesskap sammen med mange ”likesinnede”. Tangerudbakken er et unikt prosjekt som ble startet da et foreldrepar stilte seg spørsmålet om de ville bodd på den måten som er normal for de fleste utviklingshemmede i dag. Svaret var blankt nei: Tangerudbakken er resultat av to slitsomme års kamp mot myndigheter – Tangerudbakken er ikke ”normalen” i norsk omsorg for mennesker med utviklingshemming.

Tangerudbakken borettslag er en viktig TV-serie. Men den er like redigert som andre dokusåper. I andre serier er det konflikt og tabu som løftes frem, i Tangerudbakken er det lagt vekt på det sjarmerende, varme, positive ved det å være utviklingshemmet. Serien er med å forsterke positive fordommer, den siden av livet deres som vi aller helst vil se – disse menneskene fortjener flere nyanser og at hele virkeligheten rundt gruppens livsvilkår blir formidlet.

Danske TV Glad er en egen TV stasjon der psykisk utviklingshemmede selv bestemmer og er med å lager det som skal sendes. TV Glad er kontroversielle og nyskapende, de vinner priser og er helt unike, sjekk her hvordan de lager TV om sex og psykisk utviklingshemmede; ville TV Norge eller NRK for den saks skyld våget dette? Neppe.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere