Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Vampyrene kommer

Publisert rundt 12 år siden

Det er vampyrfeber i Norge. Nymoralistiske vampyrer suger blod fra unge norske pikehjerter.  

Jeg har lest en bok jeg ikke skulle lest. Den er ikke skrevet for menn i førtiårene. Den er beregnet på ungpiker. Bare tittelen var nok til at jeg sørget for at andre ikke fikk innsyn i mitt lesevalg. Den første boka i Twilight-serien, Evighetens kyss av Stephenie Meyer, gir ikke akkurat intellektuell kreditt i min togkupé.

Mormoneren Meyer har skrevet fire mursteinsbøker om vam-pyren Edward og jenta Bella. Bøkene har satt i gang en vampyrfeber uten sidestykke, over hele kloden og ikke minst i Norge. Her hjemme har Gyldendal solgt 207.000 bøker. På verdensbasis nærmer Twilightbøkene seg 30 millioner solgte eksemplarer.

20. november stiger blodtemperaturen ytterligere. Da er det premiere på New Moon. Den bygger på bok nummer to i Meyers serie. Salgstall på gamle bøker og DVDer er forventet å gjøre et byks. Og nye vampyrfans vil krype fram fra jenterom over hele verden. Twilightbøkene sprer seg av seg selv. Nye lesere får gjerne bøkene anbefalt av andre. Det er mye sosial aktivitet knyttet til Twilight-litteraturen. Det finnes en egen norsk nettside, og på Face-book har Twilight 3,7 millioner tilhengere.

Mørke krefter. Det er først og fremst unge jenter som leser Twilight. Noen av dem er helt nede i førskolealder. Men hovedtyngden ligger på 10 – 15 år. I USA er det en våknende vampyrinteresse hos godt voksne jenter. Mammaene til Twilight-generasjonen lar seg lokke av mørke krefter og sexy vampyrer. «TwilightMoms» omtales av norske fans som de mest hysteriske vampyrdisiplene.

På fredag får norske vampyrmammaer en stor dose ferskt blod på NRK. Da er det norges-première på kultserien «True Blood». Den er laget av det sagnomsuste produksjonsselskapet HBO. Vampyrene i serien trenger ikke ty til mennesker for å slukke tørsten. De drikker syntetisk blod. Men det blir ikke mindre blodig av den grunn. «True Blood» er svært sexfiksert og voldelig.

Avholdenhet er et nøkkelord for den moderne vampyren. Den klassiske vampyren har hatt et ustoppelig behov for menneskelig blod, og helst burde blodet komme fra en jomfru.

Vampyren Edward er et dydsmønster i forhold. Han fremstår som en konservativ kristengutt fra Misjonssambandet. Edward drikker ikke menneskeblod, han tilhører en liten, avholdende minoritet. Blod og kjøtt fra skogens dyr er det eneste han tillater seg. I tillegg er han svært tilbakeholdende på det seksuelle området. Det er jenta Bella som vil mer enn bare å holde i hånden. Men hun respekterer Edvards valg. Jeg måtte helt til side 270 før det ble et lite kyss. Det er sjeldent i dagens- kiosklitteratur.

Forfatteren Stephanie Meyer erkjenner at hennes tro og erfaringer som mormoner påvirker de verdiene hun vil formidle i boka. Moralsk sett formidler Twilight-serien meget tydelig at sex hører ekteskapet til. Vampyren Edward begjærer Bella. Han gjennomgår store sjelekvaler for ikke å gi etter. Det gjør han ikke heller. Alt går riktig for seg. Det blir forlovelse og ekteskap, og så kommer barnet – en riktig liten djevel.

Avholdenhet. Kjæresteparet i Twilight kan brukes når norske konfirmanter skal lære om sex og parforhold. Avholdenheten mellom de to fremstår som en grunnleggende forutsetning for vekst og utvikling. Hadde vampyrparet hoppet rett på ville det fått dramatiske konsekvenser for deres egen utvikling. Kjærlighetsforholdet er preget av gjensidig respekt uten sidestykke. Det handler om trofasthet og vilje til å velge den ene. Vennskap står også høyt i kurs i Meyers bøker.

Den svenske vampyrspesialisten Anna Höglund tror den moderne vampyrfeberen handler om et sterkt behov for å identifikasjon. Twilightfans jeg har snakket med bekrefter det samme.

– Mange føler at de ikke klarer å leve opp til idealene i samfunnet. De føler seg utenfor. Da er det lettere å identifisere seg med en vampyren som tilhører en minoritet i samfunnet. Flere og flere, og spesielt unge mennesker, føler seg som outsidere i ulike sammenhenger, sier Höglund.

Twilightfansen får nye venner gjennom bøkene. De får en hobby og et enormt nettverk der de kan identifisere seg med millioner av andre.


Gå til innlegget

Flere tusen kirkestemmer kastes

Publisert rundt 12 år siden

Kirkevalget var en suksess, men samtidig en fiasko. Valgdeltakelsen var enorm, men valgreglene var vanskelige og informasjonsmateriellet dårlig.

Nå viser det seg at flere tusen stemmer må kastes. Det melder Dagsavisen.

Årsaken er at folk har puttet stemmesedler i svarkonvolutten de mottok sammen med informasjonen om kirkevalget. Denne skulle brukes til å gi melding om man er feiloppført i Den norske kirke. Det er ikke lov å sende inn stemmesedler - kirkevalget foregår ved personlig oppmøte slik som Stortingsvalget. 

Det var mange som kom med stemmesedlene i konvolutt da de skulle stemme. Det så jeg selv da jeg var valgvert ved kirkevalget. Vi måtte forklare dem at det ikke gikk. Mange ristet på hodet og syntes det var rart at de ikke kunne bruke de sedlene de hadde fått tilsendt, de mente at det gikk an ved Stortingsvalget.

Kirken må legge seg i selene og gi bedre informasjon - det burde være mulig med de midlene man hadde tilgjengelig. Materiellet som ble sendt ut så stygt ut, det var dårlig skrevet og var upersonlig. Nå man først hadde klart å legge inn lokale lister med navn burde en kunne lagt inn mer informasjon og mer fakta om den menigheten/soknet en skulle stemme ved. Bedre bruk av internett og en mer helhetlig informasjonsprofil ville kunne hjulpet mye. Men det var vanskelig å finne frem til god informasjon. Ikke var den tilgjengelig for mennesker med andre språk enn norsk og muligens samisk.

Det var veldig vanskelig for folk å skjønne de to valgordningene. Å tro at folk skulle klare dette når de gikk til kirkevalg for første gang er vel håpefullt. At de to valgordningene skiller seg så radikalt fra hverandre gikk først og fremst ut over bispedømmerådsvalget - det var mange som droppet det, fordei de ikke forstod det og fordi de ikke kjente folkene.

Kryss i ulike felt, kumuleringer eller ikke. Det var mange sedler med mye rart på, selv om vi jobbet så hardt vi kunne for å forklare folk hvordan det skulle gjøres. Det jeg lurer på nå er hvor mange tusen flere stemmer som må kastes fordi de er feil utfylt? Eller hvor rundhåndet vil Kirkerådet se på feilene?

Gå til innlegget

Hurra for folkekirke-valget!

Publisert rundt 12 år siden

I dag har jeg vært valgvert under kirkevalget. Det var en fryd. Valgdeltakelsen har økt med mange hundre prosent siden forrige gang. Folkekirka innvaderte valglokalene som var plassert ved siden av stortingsvalget. Gamle hvithårete damer rullet inn med rullatorene sine. De skulle stemme "for kirken" - de ville fortelle at de ville ha en kirke. 

Kirkefremmed som sjelden setter sin fot innenfor kirkens våpenhus, selv på julaften, brukte dyrebare helgefriminutter til å sette seg inn i, forstå og delta i kirkevalget. 

Andre sa at nå hadde de gjort borgerplikten sin på tre steder. 

Ingen spurte om ekteskapslov eller kandidatenes syn på det ene eller andre. Det var en varm omfavnelse av kirken som lå i bunnen.

Ved forrige valg i Askim stemte cirka 120 mennesker - hittil, før den offisielle valgdagen har nærmere 450 mennesker avgitt sin stemme. Det går mot et brakvalg og de som kommer er folkekirka. Det ser vi godt når vi er på lokalplan - folk vil gi uttrykk for følelsene sine for kirken - den er viktig for dem. 

Flest velger til menighetsrådsvalget - «jeg kjenner ingen av de andre» sa en dame og droppet bispedømmerådsvalget. Og så slapp de stemmesedlene i valgurnen som etterhvert ble så full at det var vanskelig å få stemmesedlene ned. 

Og det var ingen aksjon, det var bare et uttrykk for gleden over å ha blitt invitert inn, å ha fått en lapp med en invitasjon til å delta. «Vi fikk jo denne i posten, da må vi jo gå og si meningen vår» sa en dame jeg aldri har sett i kirken før. Hun hadde fått en grunn for å kommer - da gikk hun til valg med største selvfølgelighet. 

Det blir spennende å åpne urnene - med to valg og helt ulike valgsystemer blir feilprosenten stor. Trolig må mange stemmer strykes fordi avkryssing ble glemt. Det er et av valgets svakheter at kirken gjør det vanskelig for folk - en annen er at informasjonen til valget er for vanskelig - men gleden er at folkekirken kommer når de blir bedt om gi sitt råd.  

Tre timer på vakt gikk som en vind. Jeg trodde det skulle bli tid til å lese ei bok eller å slarve med de andre. Slik ble det ikke . det ble hektisk og moro og det varmet å se alle de fornøyde fjesene som gikk fra valglokalet etter å ha gjort sin kirkelige borgerplikt. 

Gå til innlegget

Har du kontroll?

Publisert rundt 12 år siden

Nå trenger barna foreldre og besteforeldre som vil gå tur i «medieskogen». Altfor mange barn går alene der.

Først en liten test: Kan du svare på disse tre spørsmålene, har du god innsikt i norske barns medie-hverdag: 1. Hvem er Demi Lovato? 2. Hva er Hero Rising? 3. Hva er det mest populære spillet på 123spill.no?

Moren min hadde god oversikt over min mediebarndom. Det var helt vanlig å spørre en voksen om hun kunne slå på TV-appa-ratet. Og når de sparsommelige minuttene med «Stian med sekken», «Professor Baltazar» eller «Lekestue» var over, trykket hun på av-knappen. De grågrumsete TV-bildene fremsto like bra som dagens HD-kvalitet.

På telekommunikasjonsfronten var telefonene også grå og hadde- dreieskive. Jeg kan ikke huske at jeg ringte selv en eneste gang, før jeg var 13 år. Ideen om at vi kunne- ta opp røret og sjekke om en kompis var hjemme, eksisterte- ikke. Tekstmeldinger fikk man en eller kanskje to ganger i livet i form av festtelegram ved livets store -anledninger.

Mine foresatte hadde minst innsikt i litteraturvalget. Det gikk på tegneserier. Den viktigste grunnen for å lese Sølvpilen var muligheten for å kunne studere den vakre- indianer-prinsessen Månestråle. Hun beveget seg dristig gjennom tegneserierutene med fjær på hodet og utringet kjole. Ellers var det «Tempo» og fordommer mot tysk militærstrategi i «På Vingene».

Gigantisk. Dagens foreldre har enorme utfordringer i forhold. Det er vanskelig å holde oversikt-en. Medietilbudet til barn er gigantisk. Det er tilgjengelig på alle skjermstørrelser og apparaturer.

Men vi overlater i stor grad til barna å velge når, hva og hvor lenge- man skal se. Spesielt i helgen.- De får selv finne veien gjennom webens intrikate internettspindelvev.

Den digitale bagasjen til dagens foreldre er blitt til på veien fra snurrende nummerskiver til ekstremt avanserte mobiltelefoner. Vi har vokst fra floppydisker med plass til enkle tekstdokumenter til minnepinner som kan romme hele- livet vårt gjengitt i levende bilder og surroundlyd.

Digitaliseringen har ført til at de fleste norske barn kan se minst fem TV-kanaler som sender barne-TV opp til 24 timer i døgnet.

Det stilles store krav til for-eldre som vil skaffe seg innsikt i barnas- mediebruk. Jeg føler meg som en novise i møte med den opp-voksende digitale slekt. Men skal jeg være en god oppdrager har jeg ikke noe valg: foreldre, og besteforeldre, har plikt og ansvar for å tilegne seg kunnskap om barns mediebruk. Det tar tid, men er nøkkelen inn til en verdidialog om de unge racernes valg.

Mobbing. 100.000 norske barn bruker internett for å mobbe andre. Like mange har mottatt meld-inger som har plaget eller skremt dem. De færreste forteller det til foreldrene.

Det viser tall fra «Trygg Bruk» undersøkelsen 2008 fra Medietilsynet. Nå vil det samme til-synet og tre andre aktører digitalmobbingen til livs. Sammen med Røde- Kors, Barnevakten og Telenor reiser Medietilsynet på «Bruk Hue»-turne til 50 ungdomsskoler. 7.500 elever og 3.500 foreldre skal ta et krafttak mot den nye mobbingen.

Barna tar i bruk alle teknolo-giens kanaler til å utføre onde gjerninger; SMS, MMS, chatting og sosiale nettsamfunn som Facebook. Det arrangeres skjønnhetskonkurranser der man stemmer på hvem som er styggest og penest- i venneflokken. Det publiseres sjika-nerende omtaler om utseende eller seksuell legning, rykter og trusler. 27 prosent av de som bruker internett har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer. Det er 185.000 barn. Halvparten av alle 17-18 åringer har mottatt slike meldinger.

Nettjungel. En kampanje i ungdomsskolen er bra. Men dette må inn allerede i barnehage-alder. De minste mobilbrukerne er i førskole-alder og barna lokkes på internett før de har begynt å snakke   det sørger i hovedsak TV-kanal-ene for. Til og med NRK penser barna til nettet straks barnetimen toner ut.

Det er en klar økning i digital mobbing fra 2006 til 2008. Det virker altså ikke som om barna blir noe flinkere til å håndtere de nye mediene. Her trengs det foreldre og besteforeldre som priori-terer tid til turer i medieskogen også. For mange barn går alene der, og da er det veldig lett å gå seg bort.

Svar: 1: Skuespiller i Disney serien Camp-Rock. 2: Et dataspill på internett. 3: Bubble Shooter.

 
 

Gå til innlegget

NRK er familiemester

Publisert rundt 12 år siden

Den kanalen som får dele TV-sofaen med fredagspizzaen får de største seertallene og et langt liv i det norske TV-landskapet. NRK er 

– TV er kjedelig, sa TV-produsent Trond Kvernstrøm fra selskapet Monster, på en idédugnad om den internasjonale Eurovisjonsfinalen nylig. Han viste til sitt eget program, Senkveld på TV2, og fortalte om hvor forutsigbart TV er. 

– Vi forteller i detalj folk hva skal få se, opptil flere ganger, både på forhånd og underveis i programmet. Og så viser vi akkurat det, og folk blir kjempefornøyd. 

Høstens TV-meny er temmelig forutsigbar. TV2 blir «reprisemester» og kjører vårens suksesser om igjen – det blir de samme showene og programlederne, bare med nye gjester. TVNorge overlater helgen fullstendig til NRK og TV2, de satser på å bli ukevinnere med blant annet Ylvisbrødrene i to programvarianter. TV3 satser på en ti år gammel programidé om hva som skjer når du slipper noen mennesker ned på en øde øy.  

Det er en viss tilbakeholdenhet, selv om denne TV-høsten kan bli skjebnesvanger for norske TV-kanaler, med unntak av lisensfinansierte NRK. Det eneste som kan true der er at Frp får regjeringsmakten. Det dukker ikke opp noe revolusjonerende nytt programkonsept à la Big Brother eller Farmen. TV-kanalene satser på ideer fra utlandet.

De kommersielle kanalene leter etter «formater og inntektsmodeller og må velge programmer som passer i forhold til sendeskjema og lønnsomhet», som de sier selv. Det betyr kort sagt: TV-programmer som gir høye seertall. 

TV2 sliter. Reklameinntektene har falt med 400 millioner og kanalen mister unge seere. Etter to sparerunder må de kutte ytterligere 150 millioner. Mange tror flere av kanalens konsesjonspliktige programmer forsvinner etter nyttår, da går konsesjonen ut og TV2 må ikke lenger sende kultur, dokumentar og barneprogrammer. Nyheten om at TV2 akutter prisbelønte «Dokument 2» er vel allerede et bevis for det.

TVNorge har kuttet nyhetssendingene sine, men er på vei opp sammen med de andre småkanalen. Grunnen er at så godt som alle i Norge kan se digital-TV. Digitaliseringen har gjort at nordmenn fleste har fått flere TV-valg. TV3 og Viasat er ikke lenger forbeholdt dem med kabel eller parabol. Småkanalen har hatt en økning på 50 prosent flere seere det siste året. 

Vi ser mer TV enn noen gang. 188 minutter tilbringes hver dag foran skjermen. Det er de høyeste tallene på ti år. 

Småkanalene vinner seere i løpet av TV-uka, NRK og TV2 sloss om giganttallene i helgen. TV-hverdagene samler nisjeseerne og seriefølgerne rundt sine favoritter. «Jakten på Kjærligheten» har sin faste skare på mandager, «Greys anatomy» får følge av mange av de samme damen på tirsdagen. 

Det er i helgene TV-sofaen lokker med pizza og familiemoro og gir seertall på over millionen. Denne høsten blir NRK «helgemester». De forlenger «Gullrekka» si med programledere som treffer svært godt i alle aldersgrupper. Stian Barsnes-Simonsen, Nadia Hasnaoui og Erik Solbakken er eksempler på hvordan NRK har klarer å dyrke fram sterke og populære TV-personligheter med bakgrunn i barne- og ungdoms-TV. Barsnes Simonsen er 30 år og har 18 års erfaring foran kamera. 

TV2s X-factor får sikkert sitt – det blir bråk og mye oppmerksomhet, Senkveld vil holde på seere, men når Fredrik Skavlan retter sitt nyopererte skarpe blikk mot sine gjester, spørs det om ikke millionen er der. Mange nordmenn har tross alt «smugkikket» på Skavlan da han var i utlendighet hos svensk TV. Jeg tror heller ikke at hverken rikshomsen Jan Thomas eller eksbokseren Ole Klemetsen Lukkøye klarer å vippe meg over til TV2s «Skal vi danse» når «Kvitt eller dobbelt» erobrer NRK-kvelden etter gameshowet «De ukjente». 

Norske TV-familier har høye krav til helgeunderholdningen. Når kjernefamilien skal samles rundt TV-pizzaen vil vi helst ha noe som gjør at vi ikke setter kveldskosen i halsen. Hjemme hos oss vil vi ikke ha banning. Det skal være moro for alle. Det skal være mulig å spise pizza og helst kunne gå på do uten å gå glipp av noe. Helst skal programmet være så bra at hverken voksne eller barn sovner. Og sist men ikke minst liker vi ikke at programlederne driter ut deltakerne.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere