Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Hva sier egentlig engleprinsessen?

Publisert rundt 12 år siden

Prinsessen og englekollega Elisabeth Samnøy koker åndelig føde for den norske folkesjelen etter selvkomponert oppskrift. Jeg tror mange har smakt, og vil smake.

Mange synes det er vanskelig å gripe hva prinsesse Märtha Louise prøver å si. Det forstår jeg – etter å har truffet henne ansikt til ansikt. Men det er ikke mindre grunn til å lytte av den grunn – heller mer, tror jeg.

Det er all grunn til å tro at prinsessen står 100 prosent for inneholdet i boka «Møt din skytsengel». Jeg tror boken er prinsessens personlige livsmestringsoppskrift. Dette er hennes beskrivelse av veien ned fra det ensomme prinsessetårnet.

Det er ingen grunn til å tro at hun er ute etter lett-jente penger – da kunne hun fortsatt å fortelle eventyr. I alt hun foretar seg nå er hun fullstendig klar over prisen hun må betale i form av spott og spytt fra tabloider, kristne, akademikere og andre som mener prinsessen er i ferd med å flakse inn i det blå.

Prinsessen sier selv at folk gjerne må le av dette – poenget hennes er at da snakker i alle fall folk om dette. Forfatterne blir for misjonærer å regne når de nå legger ut på engleturne til flere deler av landet.

Det er all grunn til å ta prinsessen på alvor. Og det synes jeg vi skal gjøre. Vi skal ikke raljerere og fleipe dette vekk. Prinsessen treffer et behov i den norske folkesjela.

Hun snakker om noe som treffer spesielt kvinner i alderen 30-60. Kvinner som lever hektisk liv og forsøker å mestre livets mange fasetter.

Da jeg intervjuet henne virket hun fullstendig overbevist. Men hun avviser at dette dreier seg om religion eller tro. Engleboken er en personlighetsutviklingsbok med en åndelig dimensjon. Hver gang vi berørt hennes personlige tro og utøvelse av denne koblet hun seg til Den norske kirke. Englene og chakraene frikobler hun fra kirken og religionen. Samnøy og prinsessen mener åndelige opplevelser uten problemer skjer og kan skje utenfor de religiøse rommene. Prinsessens engler beveger seg fritt mellom alle religioner og tjener en univsersell gudskraft.

Prinsessens behov for åndelige og overnaturlige erfaringer sammenfaller med den økende vekten som det er på dette i de kristne forsamlingene. Vi ser at Oasebevegelsen løfter frem det overnaturlige. Det karismatiske er på fremmarsj. Suggerende lovsang skyver på salmeskatten. Lattervekkelsen fra Toronto er et annet eksempel.

Prinsessen står midt i et felt der en kan gjøre alt fra å snakke med hester til å helbrede. Svigermoren hennes er en av landets fremste på krystall-healing. Marianne Behn sitter også fremst på skjermen når alternativbevegelsen snart overtar for morgenandakten. TVNorge har hatt en vanvittig økning av programmer som forkynner tunge budskap fra fra a

lternativmiljøet. Klarsynthet er en yrkestittel selv en femåring kjenner til.

Det er en tørst etter berøringskonktakt og fysiske erfaringer utover den grå hverdagen og innenfor kirkens vegger.  Hvordan skal folkekirken møte dette? Skal vi si ja til krystaller eller profetisk tale – eller kanskje begge deler?

Skal vi åpne for folkets åndelige erfaringer når de kommer innom? 

Eller skal vi slå dem i hodet med bibelen om sky dem som den onde sjøl?

Prinsessen og hennes engledisipler vil ha åndelige erfaring. For den som gidder å lese litt og sette seg inn i dette vil en se mange parallell

er til kristen lære, forskjellen er at man plukker litt og litt der. Et viktig spørsmål er om det går an å legge sammen puslespillet på ”den riktige måten”. For Skytsenglene er Jesuskopier som går ved prinsessens side hver dag, en å meditere med (be til), en som hjelper med å ta rette valg, en som lærer prinsessen hvordan livet skal leves, skytsengelens budskap er at du er unik og elsket over alt.

Noe av det mest interessant er veien frem. Likheten er slående en omvendelse. Du må erkjenne at du trenger hjelp, at du sliter med ting i livet litt ditt som du ikke kan håndtere selv, at du trenger kjærlighet og å elskes, du må skyve andre enn deg selv til side. 

Kanskje sitter vi på åndelige nøkler som kan stikkes i nøkkelhullene?

Prinsessen fortjener å bli tatt på alvor – hun setter ord på noe mange kjenner – alternativbevegelsen hyller henne – hun hjelper et helt folk til å snakke om åndelighet. 

Hvordan bør kristne og kirkene møte dette?

Gå til innlegget

Døden på fire sekunder

Publisert rundt 12 år siden

Tell sakte til fire. En-to-tre-fire. Nå døde enda et menneske av sult. Hvordan kan jeg som kristen leve med det på samvittigheten?

Tirsdag 13. oktober åpnet vår egen Onkel Skrue, finansminister Kristin Halvorsen, dørene til den norske pengebingen. Da fortalte hun hvordan 1.240 milli-arder kroner skal fordeles på det norske folk. Og så begynte hylekoret.Dagen etter kom nyheten om at 25.000 mennesker dør hver eneste dag. Årsaken er banal: De mangler mat. Ett menneske dør av sult hvert fjerde sekund. Seks mennesker har dødd av sult siden du begynte å lese.
18.000 barn kryper ikke til køys når denne dagen er over. Det er like mange som 750 skoleklasser- førsteklassinger. Hver eneste dag, hele året. Barna sulter i hjel. De får hverken frokost, lunsj eller middag.
Ingen hevet øyenbrynene over sultnyheten da den kom. Verdens rikeste land var opptatt med sitt. Vi tenkte på statsbudsjett, griser- med influensa, kulderekord på Røros, nye oppdateringer av Windows og elgjakt.

Dyster nyhet.
Dette er begredelig lesning, en hustrig dag i oktober.- Nå som TV-aksjonen er over, burde jeg kanskje heller- løfte- blikket og peke på et ørlite lys i det fjerne? Men siden starten av denne teksten har 16 mammaer- blitt tvunget til å ta farvel med barna sine, fordi de ikke hadde mat til dem.
Ingen av mine «venner» nevnte- den dystre nyheten fra FNs mat- og landbruksorganisasjonen (FAO) på Facebook. Informa-sjonsteknologien gjør oss i stand til å ta kontakt med hvem som helst, hvor som helst i verden. Men jeg observerte ingen elektro-niske bombardement av verdens maktelite.
Ved årsskiftet sultet 1,02 milliarder mennesker. FN mener verden har glemt at mennesket trenger mat for å overleve. I 1980 var 17 prosent av den totale bistanden- øremerket jordbruksprosjekter. I 2006 falt den til 3,8 prosent. Bistand går i større grad til nødhjelp, gjeldslette og institusjonsbygging. Millioner av mennesker er kastet ut i fattigdom og sult som følge av den globale finans-krisen.
30 land trenger akutt matvarehjelp, 20 av dem i Afrika. Flest sultne er det i Asia og Stillehavsregionen. 642 millioner mennesker- har for lite mat.

Diskusjon.

Det pågår en diskusjon om hva som kan server-es fra en prekestol i kirken. Jeg tviler på at Den norske kirke vurderte å utstede et prekendirektiv for å sette sultkrisen på agendaen denne helgen. Det var nok heller ingen- som oppfordret dåpsfolk og menighet til å selge alt de eier for å gi det til de fattige, slik Det nye testamentet taler varmt for.
Det er enkelt å løse dette. Selv et barn forstår hva som skal til. Men likevel er dette et av de vanskeligste spørsmålene.
Kom gjerne med Jesu frelsesverk, nåden og poenget om at ingen er fullkomne. Men kan det ikke bli en sovepute? Nåden metter ingen munner. Mer enn 40 voksne og barn er ikke lenger blant oss fordi de ikke fikk nok å spise.
Budskapet om at «Det dere- gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg», utgjør en av bærebjelkene i evangeliene. Når kommer vekkelsen om dette?

Forventninger.
Moderne vestlig kristendom går i en individualistisk retning. Det handler for ofte om hva jeg kan forvente meg å oppleve av Guds kraft i mitt liv, i mitt land, der jeg lever og bor. Hvor er det radikale fokuset på de andres liv, min neste?
Tenk for et vitnesbyrd det ville være om nestekjærligheten kom til syne på utsiden av livet til de troende. Når dropper kristne transport som er karbonbasert for å redde sine søsken på flatlandet i India?
I informasjonssamfunnet vi lever- i, er det umulig å si at vi ikke visste at noen var sultne, tørste, fremmede og på flukt, syke eller satt i fengsel, eller at de manglet klær. Vi ser det på TV, på gata, i strømmen av flyktninger, i den globale miljøkrisen.
Jesus sier faktisk at den som er likegyldig til dette, ikke skal få være med i hans rike. Hvorfor hører vi ikke profetiske budskap om dette?
Minst 70 fedre, mødre og barn døde av sult mens du leste denne kommentaren.

Gå til innlegget

Hurra for Obama!

Publisert rundt 12 år siden

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 går til president Barack Obama. Han får prisen for sin ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid.

I et historisk perspektiv av Obama vært til stede i knapt et nano-sekund. Men denne mannen har og har hatt en sterkere appell til en hel verden enn noen tidligere. Barack Obama bærer i seg et håp om en bedre verden - en fremtid vi kan gjøre noe med.

Til og med min sønn på ti år forstår denne fredsprisutdelingen. Og det er viktig, for han tilhører slekten som skal føre verden videre.

Siden presidentinnsettelsen 20. januar 2009 har han fått et forhold til Obama. Da satt en hel verden med tårer i øynene og fulgte en følelsesladet innsettelse.

Verden trenger mennesker som bærer frem et budskap om at det går av å forandre fremtiden. At vi kan skape fred, at vi kan redde planeten.

Min sønn på ti år trenger idoler som Barack Obama. Visst ligger det hindringer og enorme utfordringer. Det er vi klar over. Men når vi sitter på sengekanten og han ber meg love at verden ikke må gå under på mange millioner år i miljø-katastrofer eller atomkrig så nevner jeg faktisk Barack Obamas enkle budskap og da ser jeg et håp i øynene hans.

Yes we can! 

Gå til innlegget

Litt vel høy promille, TVNorge?

Publisert rundt 12 år siden

I TV programmet "4 stjerners middag - halv åtte" flyter alkoholen uhemmet over TV skjermen. I beste sengetid sjenkes norske TV-kjendiser så de både snøvler og er tydelig påvirket. Er dette virkelig lov?

"4-sjerners middag - halv åtte" er en seermagnet på TV-Norge. Plottet er enkelt og underholdende. Fire kjendiser lager middag for hverandre, hver sin gang. Deretter deler de ut poeng slik at en av de fire blir ukens vinner.

TV-konseptet trigger frem en rekke spørsmål hos meg. Ikke minst fordi TV-programmet går i beste familiesendetid. Her er fem problemstillinger:

1: Det er forbudt å reklamere for alkohol på norsk TV. Men alkoholen er et bærende element i programmet. Alkoholmerkene omtales og beskrives. Er dette lovlig eller bryter TVNorge reklameforbudet om alkohol. Trolig skjuler TVNorge seg bak det redaksjonelle fritaket. Hvor langt kan man trekke et slikt fritak? Bryter TV Norge med tekstreklameplakaten og Vær varsom plakaten?

2: Flere av deltakerne er synlig påvirket av alkoholen. Det er forbudt å drikke på offentlig sted i Norge. Og det er i mot skjenkeloven og gi folk som allerede er påvirket mer alkohol. Er ikke en riksdekkende TV-kanal som når alle norske stuer det samme som et offentlig rom? I såfall bryter TV-Norge alkoholloven.

3: Hvem betaler alkoholen? Er det hovedsponsor Meny? Er personene som deltar i programmet på jobb? Er det i så fall ok å drikke på jobb?

4: Middagsmoroa sendes fire kvelder i uka, klokka 19.30. TVNorge er med å normalisere et drikkemønster og en middagskultur som inneholder alkohol i alle ledd. Er det uproblematisk? Mange barn og unge ser dette programmet på grunn av kjendisene som er med

5: I følge Folkehelseinstitittutet lever så mange som 120.000 norske barn i relasjon med voksne som ruser seg på en slik måte at det blir vanskelig for barna. Mange mennesker bærer på livslange smerter og ødelagte liv fordi de har blitt skadet av alkohol i familiesammenheng. Tenker TV-Norge i det hele tatt på disse? 

Hva mener Blå Kors og ekspertisen? Hva mener du? Er det greit med riksdekkende underholdning som renner over av alkohol?

Gå til innlegget

Vampyrene kommer

Publisert rundt 12 år siden

Det er vampyrfeber i Norge. Nymoralistiske vampyrer suger blod fra unge norske pikehjerter.  

Jeg har lest en bok jeg ikke skulle lest. Den er ikke skrevet for menn i førtiårene. Den er beregnet på ungpiker. Bare tittelen var nok til at jeg sørget for at andre ikke fikk innsyn i mitt lesevalg. Den første boka i Twilight-serien, Evighetens kyss av Stephenie Meyer, gir ikke akkurat intellektuell kreditt i min togkupé.

Mormoneren Meyer har skrevet fire mursteinsbøker om vampyren Edward og jenta Bella. Bøkene har satt i gang en vampyrfeber uten sidestykke, over hele kloden og ikke minst i Norge. Her hjemme har Gyldendal solgt 207.000 bøker. På verdensbasis nærmer Twilightbøkene seg 30 millioner solgte eksemplarer.

20. november stiger blodtemperaturen ytterligere. Da er det premiere på New Moon. Den bygger på bok nummer to i Meyers serie. Salgstall på gamle bøker og DVDer er forventet å gjøre et byks. Og nye vampyrfans vil krype fram fra jenterom over hele verden. Twilightbøkene sprer seg av seg selv. Nye lesere får gjerne bøkene anbefalt av andre. Det er mye sosial aktivitet knyttet til Twilight-litteraturen. Det finnes en egen norsk nettside, og på Face-book har Twilight 3,7 millioner tilhengere.

Mørke krefter. Det er først og fremst unge jenter som leser Twilight. Noen av dem er helt nede i førskolealder. Men hovedtyngden ligger på 10 – 15 år. I USA er det en våknende vampyrinteresse hos godt voksne jenter. Mammaene til Twilight-generasjonen lar seg lokke av mørke krefter og sexy vampyrer. «TwilightMoms» omtales av norske fans som de mest hysteriske vampyrdisiplene.

På fredag får norske vampyrmammaer en stor dose ferskt blod på NRK. Da er det norges-première på kultserien «True Blood». Den er laget av det sagnomsuste produksjonsselskapet HBO. Vampyrene i serien trenger ikke ty til mennesker for å slukke tørsten. De drikker syntetisk blod. Men det blir ikke mindre blodig av den grunn. «True Blood» er svært sexfiksert og voldelig.

Avholdenhet er et nøkkelord for den moderne vampyren. Den klassiske vampyren har hatt et ustoppelig behov for menneskelig blod, og helst burde blodet komme fra en jomfru.

Vampyren Edward er et dydsmønster i forhold. Han fremstår som en konservativ kristengutt fra Misjonssambandet. Edward drikker ikke menneskeblod, han tilhører en liten, avholdende minoritet. Blod og kjøtt fra skogens dyr er det eneste han tillater seg. I tillegg er han svært tilbakeholdende på det seksuelle området. Det er jenta Bella som vil mer enn bare å holde i hånden. Men hun respekterer Edvards valg. Jeg måtte helt til side 270 før det ble et lite kyss. Det er sjeldent i dagens- kiosklitteratur.

Forfatteren Stephanie Meyer erkjenner at hennes tro og erfaringer som mormoner påvirker de verdiene hun vil formidle i boka. Moralsk sett formidler Twilight-serien meget tydelig at sex hører ekteskapet til. Vampyren Edward begjærer Bella. Han gjennomgår store sjelekvaler for ikke å gi etter. Det gjør han ikke heller. Alt går riktig for seg. Det blir forlovelse og ekteskap, og så kommer barnet – en riktig liten djevel.

Avholdenhet. Kjæresteparet i Twilight kan brukes når norske konfirmanter skal lære om sex og parforhold. Avholdenheten mellom de to fremstår som en grunnleggende forutsetning for vekst og utvikling. Hadde vampyrparet hoppet rett på ville det fått dramatiske konsekvenser for deres egen utvikling. Kjærlighetsforholdet er preget av gjensidig respekt uten sidestykke. Det handler om trofasthet og vilje til å velge den ene. Vennskap står også høyt i kurs i Meyers bøker.

Den svenske vampyrspesialisten Anna Höglund tror den moderne vampyrfeberen handler om et sterkt behov for å identifikasjon. Twilightfans jeg har snakket med bekrefter det samme.

– Mange føler at de ikke klarer å leve opp til idealene i samfunnet. De føler seg utenfor. Da er det lettere å identifisere seg med en vampyren som tilhører en minoritet i samfunnet. Flere og flere, og spesielt unge mennesker, føler seg som outsidere i ulike sammenhenger, sier Höglund.

Twilightfansen får nye venner gjennom bøkene. De får en hobby og et enormt nettverk der de kan identifisere seg med millioner av andre.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere