Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Kristenleder = overgriper?

Publisert nesten 12 år siden

300 ledere i norske kirker og kristelige organisasjoner anklaget for seksuelle krenkelser, skriver Vårt Land. Det viser den første kartleggingen av dette problemet i kristne sammenhenger. Det er Else Kari Bjerva som står bak rapporten. Hun er personalleder i Normisjon

Les artikkelen her: http://www.vl.no/kristenliv/article4768171.ece

– Slike krenkelser rammer mange mennesker dypt, og står i motsetning til alt kirken er og står for, fastslår hun.

Bjerva mener kristen miljøer er spesielt sårbare for overgripere. Hvorfor er det slik?

– Tillit er i utgangspunktet positivt, men det gir også maktmuligheter som kan misbrukes. Kirken har derfor et stort ansvar for å forebygge seksuelle krenkelse, sier Bjerva til Vårt Land. 

Hva er det som får kristne ledere til å begå seksuelle overgrep?

– Kirkens egen troverdighet blir rammet når dens ledere begår seksuelle krenkelser. Måten kirken håndterer slike anklager på, vil enten svekke troverdigheten ytterligere eller bidra til å gjenreise troverdigheten. Hvis kirken ikke rydder opp i eget hus på en troverdig måte, hvordan kan vi da være Jesu etterfølgere? spør hun.

Hva er det i kirke og kristen sammenheng som gjør at dette kan skje?

Gå til innlegget

Engler uten skjul

Publisert nesten 12 år siden

Før dalte engler ned i skjul. Nå skjer det i full offentlighet.

I dag starter nedtellingen til jul-aften. Bak den første luken dukker den mest symboltunge måneden i året opp. Det er desember, og det norske folk viser seg i all sin religiøsitet

Julemarsipanen kom i oktober, en knapp måned senere bebudet Märthas engler nye løft for folkereligiøsiteten. Engler daler ikke lenger ned i skjul nå åpenbarer de seg i alle regnbuens farger. «Møt din skytsengel» er eventyrprinsessens fortelling om hennes pilegrimsvandring ned fra den isolerte tilværelsen i det kalde jomfrutårnet, og ut i verden for å formidle det glade budskap til folket.

Avisene melder om at engler er årets julehit. I den lille byen jeg bor i, er hvite juleklokker og plastgirlander byttet ut med en himmelsk hærskare av lysende engler. Mer enn 50 elektriske engler basunerer ut sitt lydløse julebudskap på hvert et gatehjørne. Jeg er ikke sikker på om engleprinsessen skal få skylda, men jeg tror hun har hatt sitt å for at livssynsnøytral handelsstand og lokalpolitikere kunne falle for å pynte byen med slike åndelig vesener.

Folkedugnad. I helgen var det folkedugnad i norske husmorvinduer. Hundretusenvis av elektriske utgaver av Betlehemstjerna, i plast, metall, papir eller tre   med fire, fem, seks og syv tagger, blinker som små fyrlys til hjemmets lune havn. Fire tagger gir den korsets form, fem for Jesu sår på korset, seks som i davidstjernen eller syv som i Guds tall.

Det symboltunge syvtallet er en bærebjelke i den norske førjulspynten. Millioner av syvarmede lysestaker, fra kr 29,90, er hentet fram fra loft og kjøpesenter. En gjennomsnittlig norsk julevilla har en stake i hvert vindu og tunge boligenheter i sentrale strøk blir en manifestering av Emmy Köhlers «Nå tennes tusen julelys».

Nordmenn går fullstendig bananas etter syvarmede lysestaker. Egentlig heter den Menorah og er et av de eldste symbolene knyttet til jødedommen. Den syvarmede lysestaken skulle tennes i tempelet av yppersteprestene, hver morgen. Den elektrifiserte, norske varianten er hentet direkte ut fra kirkerommet og har form som en trekant   som i treenigheten   akkurat som juletreet.

Ritualer. Desember måned er proppet med ritualer. Den daglige kalendernedtellingen foregår både i det offentlige og det private rom. Fjernsyns-, nett-, avis- og butikkalendere utfylles med tenning av et lys for hver av de fire søndagene. I norske hjem, skoler og barnehager deklameres det vers, salmer og bønner om tro, håp, kjærlighet og Jesusbarn.

En enorm folkevandring er på gang. Målet er kirkerommene der julens sanger formidles av troende og tvilende sjeler. Hundretusenvis av øyne og ører står på stilk for å suge til seg en dose julestemning. Noen klager på at er for dyrt og at det bare handler om penger, men er virkelig nordmenn så dumme at de lar seg lure av omreisende julesangere? Kan det være en annen grunn til at en familie på fem glatt svir av 1755 kroner for halvannen time med Bettan og Rein i Skien Domkirke i kveld?

Lyset sloss mot mørket på hver en hagebusk i desember. Lyskampen når sitt toppunkt 13. desember. Da går den mindreårige delen av befolkningen i tog for en 1700 år gammel helgen.

Og i mørke kriker og kroker dukker en hær av rød-, blå- og gråkledte overnaturlige vesener opp. Den hedenske og kristne julenissen danser hånd i hånd i desembernatta.

Jesu fødsel. Vi har riter for når juletreet skal i hus. Hvordan ribba skal stekes, hvilke TV-programmer som skal vises, når pakkene skal åpnes, kirkegang, puss av sølvtøy, julebakst. Alt leder fram mot selve gudskjelovkvelden da all verdens lykke skal åpenbare seg under juletrefoten, og feiringen av Jesu fødsel.

Den norske julereligiøsiteten fråtser i kristne symboler. Prekentomme juleprester kan plukke poenger som ligger rett foran nesa på julemenigheten, og peke på julepyntens originaler i det lokale kirkerommet.

Kritiske kristenrøster burde stå i kirkedøra og ønske velkommen, og velkommen igjen, i den beste juleånd, både til Bettan, ukjente hyrder, vismenn og hele folkekirka på julebesøk. Hvis en halv prosent kom tilbake, ville det fylle godt opp i kirkebenkene.


Gå til innlegget

Hva bør presten si på julaften?

Publisert nesten 12 år siden

Du har kravlet over høye brøytekanter i bunad og lave sko. Du presser deg ned på en av kirkebenkene med håp om at både engler og julefred snart daler ned.

Alle barna er stivpyntet, regnet fosser den ute. I det fjerne blinker den opplyste kirken. Innenfor er kirken stappfull. Du kjenner svetten piple fra tinningen når du leter desperat etter plass til sju.

Skoene er nypusset, dressen renset, skjortesnippen skjærer i nakken. Fruen er fjong i sin sin dyreste kjole. Dere sitter på første rad. Kirkerommet bruser av juleforventning.

Presten står på talerstolen. Nå skal han snart åpne munnen.

Hva håper du egentlig å få høre?

Hva bør presten si i prekenen i kirken på julaften?

Gå til innlegget

Hvor er de døde?

Publisert nesten 12 år siden

Det er allehelgensdag. Kirkegårdene gløder av levende lys. Mange minnes de døde. Men hvor er de egentlig?

Jeg har ei datter som døde før hun ble født. Jeg har grublet mye over hvor hun befinner seg nå. Kanskje er hun allerede i himmelen - eller kanskje hun befinner seg i et slags mellomstadium. Bibelen forteller begge deler - at vi skal reises opp på dommens dag og at noen allerede er på plass i himmelen.

Dette er vanskelig og sårt. Det er på moten å være opptatt av døden. Vampyrer preger underholdningsindustrien, det overnaturlige, klarsynthet og kontakt med døde er TV- underholdning i beste sendetid. Det selges tusenvis av bøker om temaet. Men jeg hører lite om det fra kirken og de kristne forkynnerne.

Men hva er egentlig den kristne lære om hva som skjer etter døden. For meg holder det ikke bare med at det er opp til Gud å ta hånd om dette. Hva tror du? Hva sier egentlig bibelen? Kan kristne ha kontakt med døde? Kan kristne be for mennesker som er døde? Hva skjer med sjelen etter at man er død?

Her trengs det undervisning og informasjon.

Hva tror du?

Gå til innlegget

NRK: Ikke rom for Jesus i barnas jul

Publisert nesten 12 år siden

I statskirkelandet Norge, der nesten alle barn er medlemmer i statskirken, vil ikke NRK ha fokus på julens hovedperson. 

Så har NRK i klartekst bekreftet at norske barn ikke skal få kunnskap om hva som er den egentlig årsaken til at vi feirer jul. 

– Vi lever i et flerkulturelt samfunn, så en hel julekalender med Jesus vil ikke være aktuelt, sier redaksjonssjef Ingrid Hafstad i NRK til Vårt Land (30.oktober) 

Jeg forstår at 24 programmer om Jesusbarnet kan være drøy kost. Men i rettferdighetens navn burde man kanskje kunne be om at 20,4, eller en dåpsandel på 85 prosent,  av programmene kunne formidle historien om Maria og Josef, og kanskje et lite innblikk i vår tusenårige kristen-historie og hvordan dette ha påvirket vår kristne kultur. Om ikke annet kunne dåpsandelen i alle fall inneholde et element hver gang som hadde spor av den statsfinansierte trosopplæringen som pågår her til lands. 

I følge NRK er julebudskapet: fred, menneskelige relasjoner og tanken om å ta vare på hverandre - stort mer livssynsnøytralt kan man ikke gjøre juleevangeliet. 

NRK er redde for at en julekalender ikke skal virke samlende. De lar mindretallet bestemme. Ikke et ukjent fenomen i norsk fordelingspolitikk. Men hva med alle de som må foreldre som må gi  ekstraundervisning når TV-luken er åpnet, de som synes det er helt naturlig og viktig at barna deres lærer historien om den første julen? Kjære kringkastningssjef, når skal de oppleve at kalenderen er samlende for dem? Alle de familiene som opplever at det viktigste elementet, det lille jesusbarnet, er fjernet fra den den største og mest omfattende familiemarkeringen av julen? 

Jeg har skrevet om dette flere ganger i Vårt Land, og spurt NRK om det i mange år. Da «Jul i svingen» kom øynet jeg et lite håp om at kanskje hadde fått plass til en normal kristen familie i den politisk korrekte serien, men neida, normalaktiviteter som bordbønn, aftenbønn, aktiviteter i kristne regi m.m. var blåst vekk. 

Dansk TV2 viser reprisen av «Jesus og Josefine». Det er underlig at denne serien, i et land som i så stor grad er flerkulturelt og er fjernere fra kristne tradisjoner enn Norge, har vært så enormt populær. Da den kom var det seerrekord. 

Kalenderen viser hele fortellingen om Jesus fødsel, den setter evangeliet inn i vår tid og har en åndsdramatikk som inneholder både djevler og ild. Serien er etter min mening svært god. Et mulig poeng er at dansk TV2 ikke er en statskanal.

Gudny Hagen er julekalenderdronningen i Norge. Hun står bak suksesser som «Jul i Blåfjell» og  «Jul på Månetoppen». Hun forteller at det var større rom for det kristne budskapet tidligere. Hagen mener det ville vært spennende å lage en ren kristen kalender og er klar for utfordringen. Kanskje et spor å følge for TV-inter som er dyktigst på kristen-TV i Norge? 

I 2006 skrev jeg en kommentar i Vårt Land om det samme. Jeg avslutter med noen linjer derfra. Allmennkringkasteren NRK lot seg ikke bevege: 

  «I sin iver etter å ikke støte religiøse eller etniske minoriteter, er det de som tilhører det største trossamfunnet som føler at de sitter igjen med den aller minste julepresangen.

Et stort flertall er døpt i Den norske kirke, men allmennkringkasteren velger å fjerne de kristne juletradisjonene, selv om seriens (Jul i Svingen} hovedbudskap er Jesu evangelium om å elske sin neste som seg selv.

Hva er jula da, hvis feiringen av Jesu fødselsdag skal være livssynsnøytral? Hvordan er det mulig å være konfesjonsfri når et helt land skal markere startskuddet for en av verdens største religioner?»


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere