Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Drømmehagen - et reklamevindu på NRK

Publisert nesten 12 år siden

Hinkelpinkel og Hoppsi Diesi lærer ikke barna noe annet enn at de kan kjøpes for penger.

Frps kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen tar med seg Hoppsi Deisi til Stortingets spørretime. Han mener det er en sak for landets folkevalgte at NRK har kastet Hinkelpinkel og resten av ”Drømmehagen” ut av skjermen.

Thomsens kronargument er å sikre at små barn blir gitt et tv-tilbud som imøtekommer deres pedagogiske behov.
Det er vel ingen forskere som vil reise seg opp og si at «pedagogisk»-barne-TV er viktig for barns læring. Forskning viser at det er det motsatte som skjer.

Den viktigste effekten «Drømmehagen» har er hos leketøysprodusenten Hasbro. De har solgt i bøtter og spann av dukkeversjonene fra TV-serien.
– Dette er leker som barna kjenner igjen etter å ha sett dem på TV, og som de blir raskt glad i. TV-serien engasjerer og kaprer oppmerksomheten til barna, sier produktsjef Bern Risøy fra Hasbro som konstaterer at salgsforventningene er innfridd.

Hvem sa at det ikke er reklame på reklamefrie NRK? I hvor stor grad hadde Hasbros salgsbudsjetter blitt innfridd hvis ikke «Drømmehagen» ble vist på norske TV-skjermer? Hvor mange meter «Jul i Svingen» og «Blåfjell» sengetøy ville blitt solgt uten  TV- kalender 24 dager i desember?

NRK har lært å spinne produkter av innholdet sitt fra Disney Channel. Alt som går hos den internasjonale «reklamefrie» mediegiganten finnes i butikkhyllene. 

«Drømmehagens» viktigste og trolig eneste effekt på norske barnefamilier er at den har vært med å øke det kommersielle presset på barna og barnefamiliene.

Gå til innlegget

NRK – gi oss foreldre TV!

Publisert nesten 12 år siden


I dag, mandag 4. januar, skrives det TV-historie. Barne TV kastes ut av NRKs moderkanal. Det er ikke bra for barna.

Fra nå av får barna holde seg i sitt eget Super-univers. Det betyr at det ikke vil sendes Barne TV på NRK1 kl 18.00 lenger.

Barne-TV er en institusjon. Helt siden 16. september 1960 har NRK samlet små og store foran TV-skjermen til hygge og læring. Først var det «I kosekroken», i 1970 ble begrepet Barne-TV innført. «Lekestue» rullet inn i 1971, siden ble det «Så rart», i 1982 ble det barnesendinger hver dag kl 18.00, Labbetuss ønsket velkommen til den nye tid. NRK Super er en nyskapning som har dukket opp i takt med de internasjonale kanalenes etablering og jafs i det norske barne-markedet.

Det er ikke de høylytte protestene å høre i dag. Mange er trolig glad til, men dette er faktisk en stor endring. Hadde noen foreslått dette for et par år siden ville vi fått debatt. Men norske TV seere har kanalsyken, de vet ikke hva som går hvor og når for de aller minste. Mange har valgt Disney Channel for sine minste, andre ser at Disney er overalt og norske barne-TV produksjon er på et lavmål utenom de unge, kule programlederne som pludrer i vei foran og etter de innkjøpte programmene.

Nå skyves Barne TV helt og holdent over til NRK Super – barnas egen kanal. Dette sier først og fremst noe om hvor raskt medievanene endrer seg og at nisje-TV er fremtiden. 

Jeg mener det er flere grunner til å lage riper i den nye TV-idyllen:

Flere barn komme til å se på TV alene .
Barne TV har vært et naturlig stoppunkt i norske småbarnshjem. Nå får mor og far andre ”voksentilbud” som er mer interessante. Barne TV på NRK er ikke alltid så stuerent og ”snilt” at de små klarer seg på egenhånd med skjermopplevelsene sine.

Flere barn får TV på rommet sitt
Flere kanaler gir større tilbud og mer kamp om seerne. Jo flere kanaler, desto flere skjermer. Mange voksne vil bruke barne-kanalene som unnskyldning for å kjøpe et TV til barnerommet, og helst et til guttene og et til jenta – barne tilbudet er sterkt kjønnsdifferensiert – gutta ser på Disney DX mens jentene ser på NRK og Disney Channel.

Flere TVere hjemme – familielivet splittes
NRK setter inn programmet «Førkveld (dette må være Norges merkeligste TV programnavn – spiller de på Senkveld?). Førkveld blir magasin/talkshow ala sommeråpent med kjendiser i studio – dette er spesialtilbud til slitne dobbeltarbeidende kvinner. Da må far får sin TV til Discovery i kjelleren eller på soverommet. Der kan barna også se. Dermed går også strømforbruket opp og familien splittes opp.

Mindre bevissthet om barnas medievalg
Når skjermene flyttes ut at de voknes synsvidde velger barna mer selv de slik ønsker. Stort sett velger de lurt, men fristelsen og mulighetene for å velge feil er større når ingen voksne setter krav og stiller kontrollspørsmål. TV-kanalene og ikke minst NRKsuper er svært opptatt av å skape interaktivitet. Det betyr at barnas medievalg ikke lenger bare handler om hva de skal se på, men hvem de skal snakke med og hva de skal bruke penger på. Foreldrene deres er i stor grad preget av at valget handlet om å slå av eller på – multitaskerne – (barn som bruker mange medier samtidig) – ser det som absolutt siste utvei.

Det er forunderlig at NRK ikke snart lager foreldre-TV: TV-programmer for voksne om barns medievalg og hvordan foreldre og foresatte kan ta del i barnas mediehverdag. NRK hevder gang på gang at de er uovertrufne når det gjelder programtilbud til de små – det holder ikke i lengden – NRK bør være seg sitt ansvar bevisst og bruke noen av all voksensendeflaten til å lage programmer og ta opp tema som har med barns medievalg å gjøre. Gi oss en ”TV-medienets Jesper Jul”!

Det forskes mye på hvordan media påvirker barn. Video, TV og spill kobles sammen til utøvelse av vold. Det skremmer men gis lite motvektinformasjon. Som foreldre kunne jeg tenke meg å få daglige doser om den slags.

Spørsmålene er mange og behovet for veiledning er stort. Norske kjendiser kunne spørres om hva de lar barna se på TV. Paneldebatter med toneangivende mediepolitikere ville kunne gi oss noe å tygge på. Barna kunne komme til orde og gi sine råd til voksne. NRKs og de andre TV kanalenes redaktører burde komme ut av kontorene sine og fortelle oss hvilke verdier til legger til grunne for de medievalgene  og innkjøpene de gjør når programpakkene settes sammen for de minste.
Medievalgene blir mer og mer kompliserte og kanalene smelter tettere og tettere sammen.  Barn kan se TV på mobil og PC fra hele kloden. Dataspill og video er smeltet sammen. Selv en oppegående slekt foreldre trenger veiledning, tips og kritisk debatt for å holde seg orientert.

Kom igjen NRK når slår dere på Foreldre TV? Vi vil ha det!

 





Gå til innlegget

Touch me!

Publisert nesten 12 år siden

 

Da vi rundet tusenårsskiftet satte vi oss ned foran dataskjermene. I det nye tiåret vil vi droppe tastatur og mus for å sitte med dataskjermen i hendene.

 Tiåret vi har bak oss var duppedittenes. For tre år siden introduserte Applesjef Steve Jobs Iphone - den ypperste dippedutt. Innpakket i lekker design sjarmerte den millioner av hjerter over hele verden. Den skrek etter å bli klådd på.

Mobiltelefonene har blitt våre nye livskompass. De holder orden på hverdag og fest. Forteller oss hvor vi skal bevege oss om vi går eller sitter i leiebil. Mobilkalenderen hjelper oss å huske fødselsdager og jobbavtaler. Mobilkameraet tar vare på og delere minnene våre med mennesker rundt oss.

Mobiletelefonen gir oss siste nytt og stimulerer intellekt og kreativitet med musikk, kunst, litteratur og film. Vi leser nyheter, henter faktainformasjon og holder kontakt med nettverk og venner via Facebook og MSN.

Kameratelefon. I 2000 fikk mobilen MP3-spiller. Da ble det mulig å bruke mobilen som musikkspiller. Samme året kuttet mobilen sine siste bånd og fikk blåtann/bluetooth - trådløs overføring av bilder, tekst, lyd og musikk var en realitet. Året gjorde GPRS det mulig å koble mobilen til internett. I 2002 plasserte Nokia et kamera i en mobil. Mange lo høyt - dette var idiotisk. Samme året lanserte Sony Ericsson MMS - sending av bilder, lyd og videoklipp over mobilnettet. En tjeneste få trodde på.

Epletrend. Det finnes en drøss av mobilmerker, men nå er det datamaskin og programvaremerket Apple som er trendsetter og veiviser. En undersøkelse TNS Gallup har gjort for Samsung viste at flertallet norske mobilbrukere vil ha telefoner med berøringsskjerm. Kvinner og menn er likestilte i sitt ønske om å la fingrene gli over de store skjermene.

Før Iphone dukket opp var det ingen som trodde berøringsskjermer hadde noe for seg. Rent teknisk kan en Iphone mindre enn mange europeiske telefoner, men kanskje det er selv berøringen som tiltaler oss. En følelse av at menneske og maskin er i ferd med å smelte sammen. Muligheten til å stryke og kjæle med vårt nye statussymbol og følgesvenn. 

Krittavle. Nå ryktes det at Apple har noe nytt på gang. En forstørret Iphone eller tablet som det kalles. Det spekuleres vilt. Tenk deg en gammeldags krittavle, bare at her er tavlen byttet ut med en skjerm og krittet med fingeren din. Du kan skrive på den ved å trykke rett på skjerm eller peke på det du vil se. Den vil trolig være koblet til nettet trådløst og via mobilnettet. Tabletten er stor nok til å vise film, TV, bilder, lese bøker, aviser, blader og høre på musikk. Den er liten nok til å ta med overalt og bruker lite strøm. 

Berørt. I løpet av det nærmeste tiåret er det stor sannsynlighet for at du vil sitte med en berøringsskjerm i hendene.

Mobiltelefonen har plass ved fjernkontrollen og brakt internettet opp i TV-kroken. Det gjør at flere bruker mobilen til å surfe direkte på nettet.

Apple Iphones genistrek er hvordan mobilen tar i bruke teknologi og dataprogrammer vi allerede kjenner. Elektroniske kart og satelittnavigasjon gjør mobilen til en veiviser. Musikkprogrammet Itunes gjør det enkelt å kjøpe og høre musikk. På verdensbasis har 100 millioner personer lagt igjen kredittkortinformasjon i Itunes. Kundene er på plass, de trenger bare en kanal.

Når du kjøper en Iphone kjøper du også tilgang på et enormt innholdstilbud. Apps, eller programmer som kan lastes ned er blitt stor butikk. Iphone og Apple er veiviser i mobilverdenens mikroøkonomi, der hver sms eller dataoverføring gir penger i kassen til en rekke aktører. I 2008 ble det sendt 4,8 billioner sms´er - slikt blir det penger av. Det finnes tusenvis av programmer, både for sjel, kropp og legeme. 

Smelter. Berøringskjermer er brukervennlige. Datamusa er på vei ut. Spillkontroller byttes ut med kamera. Talestyring er en mulighet for å styre datamaskinen. Dette vil gjøre datateknologien mer tilgjengelig for flere.

Iphone har brutt grenser. Kanskje en berøringsskjerm fra Apple vil røske litt i papiret til avisene og smelte sammen alle medier i en kanal. Bare Steve Jobs har svar.

 

Gå til innlegget

Pakkeleken

Publisert nesten 12 år siden

Husker du hva du fikk til jul i fjor? Ikke jeg heller.

Ifølge julegavebarometeret til TNS-Gallup var fire av ti på julehandel allerede i november. Forrige uke var 75 prosent av oss på pakkejakt. Pakkeleken har vært i gang lenge. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at vi svir av 43,8 milliarder i desember, 9245 kroner pr. person. Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH) mener vi bruker 11,9 milliarder kroner av dette, eller 2500 kroner pr. nordmann til julegaver og julefest.

Julepakkejakt er en krevende sport. Antallet kriterier som skal innfris er lengre enn ungenes ønskeliste. Her er noen:

  • Bak julepapiret skal det helst befinne seg noe som gir hakeslepp når papiret slites av på julaften.
  • Det skal være noe mottakeren ikke har fra før av. Den bør ikke være for dyr, men samtidig ikke for billig.
  • Dem du setter mest pris på skal helst få finere presanger enn dem du ikke har så nært forhold til.
  • Gaven til mor kan være praktisk, men bør helst være personlig. Fedre kan få noe som gir et lite spark bak. Tenåringer krever gaver som styrker deres sosiale status.
  • De minste vil ha gaver de har sett på barne-TV.
  • En grunnregel er at gaven skal ha designerpreg og helst være miljøvennlig.

Juleminner. Med fare for å skuffe mange julegavegivere våger jeg å avsløre at det er svært få julegaver som har brent seg fast i mine juleminner.

Jeg kommer fra en stor familie. Trolig har jeg mottatt 10 15 julegaver hver jul. Til sammen 5 600 pakker som jeg tror kan ha inneholdt ullsokker, spill, underbukser, lekebiler, kjøkkenutstyr, skjorter, frimerker, ski, kjelker og akebrett m.m.
Men det er ytterst få jeg virkelig husker.
En gang fikk jeg en globus av en gammel tante. Problemet var bare at jeg ikke forsto hvorfor jeg trengte den. Globusen husker jeg fordi jeg hadde dårlig samvittighet.
Jeg kan også huske en fin trekjelke - mest fordi den hadde så dårlig glid.
Foreldrene mine gravde dypt i pengepungen en jul. Vi fikk et Märklin togsett   en runding skinner, lokomotiv og tre vogner   en himmelsk gave til guttene i familien.
Ellers er det ganske tomt fra de første 25 årene av mitt liv.

Mannegaver. Kanskje er dette noe vi menn sliter mest med. Ifølge tall og myter er det mannfolkene som sliter mest med å kjøpe gavene, vi kjøper færrest og dyrest gaver. Det er vi som står på Statoil på julaften og leter febrilsk etter julegaven vi glemte. 
Med egne barn dukker sterke julegaveminner opp. Jeg husker forgylte håndavtrykk i gips, pakket i rødt silkepapir. Ikke akkurat PH-design   men klattet sammen med god hjelp fra barnehagetantene. En sinnatagg av en vattkuleengel fløy også inn i hjertet mitt.

Gaverespekt. Trolig legger vi for mye i julegavene våre. Både av penger og innsats. Vi lar oss kjøpe av reklamens budskap om hvor viktig det er å finne den rette gaven.
For all del, jeg har stor respekt for dem som legger sjel og flid i å gjøre gode valg og har lure tanker bak innsatsen sin. De får god respons og dype bukk for det.
Men kanskje det kan være en trøst at pakkene ikke betyr så mye for oss i det lange løp. Den dagen vi er klare til å pakkes inn for siste gang, er det   så langt jeg vet   ingen som tenker på hva slags julegaver du ga eller fikk.

Alt tyder på at de fleste av oss vil sitte igjen med minst en spikermatte og noe krims krams fra Nille (lavprisbutikkene er årets julevinnere}. Ingen får boka til Ari Behn. Mange får mini-PC, iPod og Playstation 3 Slim. De minste får Hinkelpinkel fra «Drømmehagen» og kan sove trygt i «Jul i svingen»-sengetøy   reklamefrie NRK har stor påvirkningskraft på norske barneforeldres kjøpsvalg.

Aqua Velva. Hvis vi river av julepapiret så er jo den beste julegaven å få mulighet til å være sammen med dem vi setter pris på. Det er alle enig i. Og det er nettopp det de som ikke har den muligheten, sier de savner mest.
Men jeg kommer til å takke like oppriktig og ekte for gavene som faren min gjorde, da han fikk slips og Aqua Velva 15. året på rad. Det lover jeg.

 

Gå til innlegget

Fiasko eller ny start?

Publisert nesten 12 år siden

Reaksjonene på erklæringen som ble resultatet av klimatoppmøtet i  
København spenner fra «ynkelig fiasko» til «begynnelsen på en ny æra».  
Dette ble avtalt:

  • At man må begrense den globale oppvarmingen til 2 grader over førindustrielt nivå.
  • En finansieringsmodell for klimatiltak som skal gi fattige land 100  milliarder dollar i støtte i året innen 2020.
  • En vag skisse av et system for hvordan utslippsreduksjoner skal  overvåkes og verifiseres. Dette skal skje på en måte som sikrer  respekt for «nasjonal suverenitet».
  • Flere punkter som var med i tidligere utkast av dokumentet, er  fjernet, deriblant målet om et kutt i utslippene av klimagasser fra  1990 til 2050 på 50 prosent globalt og 80 prosent i industrilandene.  
  • Målet om at en juridisk bindende avtale skal bli vedtatt i løpet av  
  • 2010, er også fjernet.
  • Teksten har et tillegg med to tomme sider hvor landenes utslippsmål for 2020 skal føres inn innen 1. februar neste år.

Synes du klimatoppmøtet i København ligner mest på fiasko eller en god  
start for bedre klimaavtaler senere?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere