Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

RE: OPA!

Publisert over 11 år siden

29.05.10 kl. 13:55 skrev Karl Kristian Larsson:

Jeg skal også dit! Tror jeg heier mest på Tyrkia og Hellas, men det er mange bra bidrag i år. Ikke like bra som i fjor, men nesten.

Da sees vi kanskje Karl Kristian - go Manga (tyrkia) og Giorgos Alkaios & Friends (Hellas) OPA OPA - eller som Ludvigsen ville sagt det: Oba, oba - danser som en snegle...

Gå til kommentaren

RE: Woi-woi..

Publisert over 11 år siden

29.05.10 kl. 12:08 skrev Per Søetorp:

Vårt Lands svar på Per Sundnes og Jostein Pedersen - forhåpentligvis uten sammenligning forøvrig? :-)

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/subcat29/thread59234/

He, he - de karene når jeg ikke engang til knærne - uten sammenligning forøvrig. Men noen må holde seg med børsen også - ikke alle VL-journalister kan være i katedralen.

Så diskusjonen din - mye engasjement der.

Har en sak i Vårt Land i dag om Eurovisjonseffekten - Hva får Norge tilbake for å svi av 210 mill på sirkuset.

woiwoi - høyt oppå fjellet

Gå til kommentaren

Tastefeil!

Publisert over 11 år siden

Hurra! Jeg blir lest og det av flinke lesere som passer på at alt går riktig for seg. Programmet som alle sier at de ikke ser, fanger lesernes oppmerksomhet. Gullberg har rett - en fot er 31,374 cm. Og høyden fra Norwegian er oppgitt til 500 fot. Flyvningen skjedde selvfølgelig ikke over Oslo sentrum, men i Oslofjorden. Og i følge Norwegian var den vellykket  - det vil med andre ord si at flyet fremdeles er flyvende ov verken kræsjet i Oslo Plaza eller Telenor Arena.

Og takk igjen for å bli minnet på at jeg hadde 1 i matte på videregående - det fortrenges stadig - men er bra og bli minnet på når jeg skal drive journalistisk tallmagi - dropp det, Woie, sier min gamle mattelærer fra Røyken Videregående.

Gå til kommentaren

Olavsarven?

Publisert over 11 år siden

To spor å lese:

Thor Bjarne Bore på Verdidebatt:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11770/

og Stiklestad Kultursenter:

http://www.stiklestad.no/historie/Helgenkongen/etterreformasjonen.html

Gå til kommentaren

RE: RE: RE: Gå derfor ut

Publisert over 11 år siden

20.03.10 kl. 08:54 skrev Hallgeir Reiten:

 Hei igjen.

Den konkrete saken du tar opp er det som sagt veldig mye å lære av. Jeg finner det også slik jeg skrev helt unatrulig at noen skal trenge seg på når et annet menneske er død.

Men jeg mener nok du gjør den klassiske feilen med å helle ut babyen med badevannet her. Den gamle diskusjonen med utenlandske eller norske ord har også lite å gjøre med saken. Vi kan godt forholde oss til termen skattejakt om du liker den bedre. Det handler rett og slett om å finne Guds skatter her på jorden - mennesker han elsker og har medlidenhet - og gi Guds kjærlighet videre tuil dem.

Det jeg opplever at du tenderer til, er at fordi vi har sett en uheldig sak må vi for all del ikke tilby noen syke forbønn. det blir helt feil for meg. Jeg synes innlegget Tor B. Bore skrev her på bloggen i går, var en fin nyanse. Ikke show. Ikke griskhet. Men å be for syke er faktisk også en del av oppdraget.

Jesus ble drevet av kjærlighet og medlidenhet - han er kjærlighet. Derfor er det du påpeker på denne siden svært viktig - helt avgjørende. Jeg unnskylder eller forsvarer ikke det som skjedde på sørlandet. Men Jesus oppfordret altså til "aktiv" - å gå ut med evangeliet.

Han forkynte selv evangeliet for andre. Det var jo ikke slik at skarene plutselig kom til ham for å bli helbredet heller. Han gikk ut selv, ba for syke og gav oss et eksempel. Det er aktiv, ikke passiv. Vi må anta at folk kom til ham for å bli helbredet for de de hadde hørt rykter om at Jesus ba for de syke og mange ble helbredet.

Det er også slik at Bibelen beskriver at Jesus flere ganger aktivt oppsøkte situasjoner hvor han helbredet. Tenk på synagogen hvor en mann med vissen hånd ble helbredet. Jesus pekte ham ut fra "scenen" og helbredet ham. Eller dammen med den lamme som hadde ligget der i mange år. Jesus tok intitiativet.

Så jeg mener jeg er på trygg bibelsk grunn når det gjelder å tilby syke forbønn. MÅTEN det gjøres på er helt avgjørende - der følger jeg deg fullt ut.

I Svein Magne Pedersens tilfelle i Ørsta så har media selvfølgelig blåst opp saken på verste vis.

Det er grunn til å merke seg at både områdeleder i Normisjon og lederen i Ørsta sogneråd har vært ute med positive kronikker i etterkant. Kirken var også stappfull av folk.

Mange tror på helbredelse. Det viser både interessen for Snåsa-mannen, den alternative bevegelsen og forbønn i kirkelig regi. Det er derfor ikke til å komme forbi at også mange ønsker at vi tilbyr forbønn for syke. Vi må gjerne gjøre det i kirken. Men det er altså slik at mange aldri ville finne på å komme dit og ikke har peiling på hva Jesus faktisk kan gjøre for dem.

Når det gjelder Bethel church, så har jeg aldri opplevd noen som er mer bevisst på nettopp kjærlighet, respekt og omsorg i sin forkynnelse og praksis. Hvis en ser litt nærmere på den menigheten, så er den slik jeg ser det en av de mest spennende på kloden akkurat nå.

Pastor Bill Johnson kommer til Oslo i april. Han skal tale på en konferanse regi av ReformNorge i samarbeid med menigheten Filadelfia i Oslo. Jeg vil sterkt anbefele alle å benytte sjansen til å høre ham. Mer info finner du her: www.filadelfia.no

Vi har alltid mye å lære, det er sikkert. Derfor er nok løsningen heller bedre undervisning og større bevisstgjøring enn ensidig kritikk og "kroken på døra". Etikette og visdom er er helt avgjørende for kristne menigheter, ikke minst de karismatiske.

19.03.10 kl. 17:51 skrev Øyvind Woie:
Er ikke misjonsbefalingen i like stor grad å invadere menneskers liv?

Jeg har vært med å banke på en god del dører i Jesu navn, og jeg angrer ikke på det. En går som sagt på en knivsegg, men folk kan jo si nei dersom de ikke er interessert?

Dette tilfellet er selvfølgelig helt i en særstilling, når det er snakk om død og sorg kreves det at en utviser stor varsomhet og respekt og verner om de som er berørt. Jeg synes det blir helt unaturlig å trenge seg på i en slik situasjon.

Men å be for syke eller gå på "treasure-hunting" det tror jeg både er bibelsk og bra. Jesus sendte jo ut disiplene for å helbrede, og over 40 % av aktivitetene som er beskrevet  vedrørende Jesu virke på jorden omhandler helbredelse.

Jeg tolker ikke misjonsbefalingen som en invasjonoppfordring i andres liv. Jeg tolker den sammen med det evangeliene forteller meg om hvordan jeg skal møte andre mennesker. Jeg kan ikke finne et eksempel på at Jesus kaster seg over vilt fremmede for å helbrede dem. Jesus møter mennesker med respekt, kjærlighet og omsorg. 

Når jeg leser det du skriver om «treasure hunting» - merkelig ord, har vi ikke noe norsk for dette - så forstår jeg jo at disse ungdommene foretar seg det de gjør siden du som leder faktisk oppfordrer dem til det og sier at dette er bibelsk og bra. Har du ingen tanker for de som blir utsatt for dette? Mener du det er det samme hvordan det går med dem etterpå? 

Hei Hallgeir!

Jeg synes du legger litt mye i min munn. Det er ikke bra, spesielt ikke i et offentlig forum som Verdidebatt. Men som journalist er jeg klar over at mine tekster risikeres å tolkes i retninger jeg ikke nødvendigis er enig i. Det kan hende jeg skriver dårlig og unøyaktig - det er jeg klar over.

Jeg kan ikke se hvor jeg har kastet ut noe med badevannet - jeg stiller noen kritiske spørsmål. Sunn kritisk sans tror jeg faktisk er en nådegave Gud har utrustet meg med.

Det som forundrer meg litt er hvor raskt du, Gunnar Lund og Frank Håvik er ute og gir mine spørsmål mer mening og innhold enn det jeg spør om.

Jeg tror Gud kan helbrede  - men jeg er skeptisk til praksisen - akkurat som Thor Bjarne Bore. Skepsisen er begrunnet i hvordan den som tilbyr helbredelsen møter enkeltmennesker både før, under helbredelses-seansen og ikke minst etter.

Det som har gjort meg skeptisk er at jeg har møtt så mange mennesker som har fått ødelagt troslivet sitt etter å ha opplevd at de ikke ble helbredet.

Disse sårene er det svært vanskelig å helbrede og de har ført til at mange har vendt ryggen til Gud.

Jeg driver ikke med ensidig kritikk eller vil har "kroken på døra" jeg er helt enig med deg i at her må det bedre undervisning til  - så begynn med det da, Reiten - men utfordringen da er jo hvem du skal lytte mest til - er det den svakeste som ikke ble helbredet eller den sterke som står midt i undrenes flom.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere