Øyvind Woie

Alder: 58
  RSS

Om Øyvind

Generalsekretær i KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Tidligere kommunikasjonssjef i Signo, har vært journalist og prosjektleder i Vårt Land fra 1996-2011. Har vært generalsekretær, redaksjonssejf og journalist i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte fra 1984-1998, og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste (vikariat 1 år) Engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Gift og far til fire.

Følgere

Klokt om helbredelse

Publisert over 10 år siden
Rolf Kjøde – gå til den siterte teksten.

Derfor trenger vi en sann og sunn bibelsk ærlighetsteologi. Den skal være frimodig på bønn for syke og glede seg over de gangene Gud gir oss glimt og tegn av det som skal råde i Guds framtid. Samtidig må den gi meg rom for å leve med hele mitt liv, også med de smerter som livet har, i et frimodig gudsforhold.

Du skriver klokt om helbredelse, Rolf. Ja til ærlighetsteologien - den åpner opp en hvelving der det er plass til alle uansett bakgrunn. I grunnbjelken i den ligger selve i nåden - at vi snakker våger og legger til rette for å snakke sant om oss selv og våre liv i møte med Gud og mennesker.

Dette skulle jeg ønske i større grad var en gjenkjennelig spydspiss i Impuls og Actas ungdomsarbeid. At man bygget fellesskap der alle ble sett og tatt vare på. Det finnes sikkert der. Men en at kjærligheten kom tydelig til syne ved at annerledesheten ble inkludert - der målet er å tenke mer på de andre enn sine egne behov - å være alles tjener.

I en ungdomskultur vil dette være sprengstoff fordi det går så på tvers av alt det de kommersielle kreftene står for. Det er ufattelig mange som sliter med kropps- og prestasjonsfiksering - i ærlighetsteologien ville dette prelle av - og det ble mulig å bygge relasjoner som var unike.

Det kan se ut til at det er en tendens til at det overnaturlige blir brukt på samme måte som musikken da vi var unge. Da skilte rockerytmene generasjonene - nå skiller ikke de lenger - og de unge lederne innfører helbredelse og soaking som eksotiske og spennende elementer i programmet.

Ut fra hva du skriver leser jeg at du som generalsekretær er skeptisk til det som har skjedd i Stavanger. Fra mitt ståsted kan det se ut som om ting har vært litt ute av kontroll.

Mange unge, populære ledere innen både Impuls og Get Foucused i Tønsberg har gått på Bethel School of Supernatural Ministry, Texas USA - en skole som har helt andre undervisningsplaner enn Staffeldstgate - det er ikke tvil om Redding er gatehelbredelsens viktigste mor. Vil Normisjon bruke ledere som har gått på denne skolen?

Vil helbredelseskursene blitt tatt av plakaten på Impuls fremover? Hva med soakingseminarene?  - ut fra de debattene som har vært om dette fenomenet er mange teologer skeptiske.

Lykke til videre med de gode tankene!

Gå til kommentaren

Acta innspill

Publisert over 10 år siden

Jeg har sett det. Kloke ord fra Rolf Kjøde. Det er viktige og gjøre en betenkning på dette. Vi lever i en tid der det overnaturlige løftes høyt. Kanskje mange ungdommer som ikke kjenner evangeliet ikke synes dette er så skummelt. Norge flyter over av overnatulige fenomener, vi har engler og energier i bøtter og spann rundt oss hver dag i media. Hvordan hjelpe unge til å skille klinten fra hveten? Og hva slags livserfaring og skjønn er de i stand til å utvise i møte med disse kreftene?

For en tid tilbake skrev jeg en artikkel om Joni Eareckson Tada. Jeg har lyst til å minne om henne. Hun er et typisk objekt for helbredere. Det er så mange som så gjerne skulle ønske at denne damen ble helbredet.

«17 år gammel ble amerikanske Joni Eareckson Tada alvorlig skadet i en stupeulykke. Hun ble lam fra nakken og mistet bevegeligheten i armene. I dag leder hun en verdensomspennende organisasjon som hjelper mennesker med ulike funksjonshemninger, så de får et bedre liv, både praktisk og åndelig. Joni er en slags rullestolens Mor Teresa, og har bidratt til hverdagslige mirakler i mange menneskers liv. Hvis noen hadde fortjent å bli helbredet, så er det Joni.

Men for ti år siden ble kroppen bare verre. Hun fikk store kroniske smerter. Å komme seg ut av senga tar opptil to timer. Hvorfor skulle ikke Gud helbrede denne kvinnen?

I sommer var hun klar med en ny bok, «A place of healing». Der skrev hun om sitt liv i smerter og om helbredelsesbønner som ikke fikk svar. Like etter fikk hun brystkreft.

Hvorfor griper ikke Gud inn? Tenk for et mirakel og vitnesbyrd det ville være om en kvinne som er høyt dekorert, kjent over hele verden og sitter i USAs råd for funksjonshemmede, fikk førligheten tilbake?

Synden. Joni kan svare selv. I et intervju med Time Magazine forteller hun om møtet med en mann som var overbevist om at Gud skulle helbrede henne.

- «Joni, er du sikker på at du ikke bærer på synd du ikke har bekjent», spurte han. Mannen hevdet faktisk at troen min ikke var god nok, sterk nok eller oppriktig nok. Jeg minnet ham om de som bar en lam mann til Jesus. Det var troen til vennene som gjorde inntrykk på Jesus. Så jeg sa til mannen at her ligger nok ikke presset på meg, men på deg.

I et intervju med Christianity Today utdyper hun det:

- Lidelse og smerte har med synden å gjøre, men hvis Gud ville kvitte seg med lidelsen, må han kvitte seg med synden, og det innebærer også at han ikke kan ha noe med syndere å gjøre heller. Men det ville gå helt på tvers av Guds frelsesplan og nåde.

Eareckson Tada synes trosforkynnelsen har en tendens til å fokusere for ensidig på det fysiske aspektet ved helbredelse.

- Jeg tror at jeg er blitt helbredet, men ikke på den måte som andre forventer, sier Joni og ber også kristne bruke kreftene på å legge til rette for at funksjonshemmede blir integrert og sett på som ressurser både i samfunnet og i kristne fellesskap.»

Det finnes mange som Joni, hennes arbeid handler i dag mye om å hjelp Afghanistan-veteraner som er skadet inn i kirker og menigheter.

Kronisk syke og folk som er funksjonshemmet kan kjenne på at det blir lettvint når det er for korte ben, øresus og halvdiagnoser som helbredes. De kan kjenne på at de ikke har nok verdi slik de er og at det er noe galt med deres tro siden Gud ikke reiser dem opp fra stolen eller åpner de blindes øyne. Hadde Norge vært så skjevbente som antallet føtter som er vokst ut så hadde forskere fra hele verdens strømmet til og betegnet det som en sensasjon.

Jeg synes Normisjon bør betenke om det er rett og møte de overnaturlige tendensene med mer overnaturlighet. Kanskje det hundretusener av unge finner i Taize med meditasjon, stillhet, lytting og lovsang kunne være vel så mye motkultur som soaking og helbredelser.

Kanskje det å utruste ungdomsfellesskap som elsker og inkluderer annerledeshet vil være et mye sterkere vitnesbyrd enn det å gjøre alle unormale normale?

 

 

Gå til kommentaren

Et svar som kanskje ikke tenner...

Publisert nesten 11 år siden

Jakob Anfindsen og andre har brukt såpass mye tid på å skrive om min anmeldelse av Trekant-serien at det bare skulle mangle om jeg ikke skulle svare. Men det blir et forsøk på svar, både til ham og flere, uten at jeg tror gemyttene roer seg nevneverdig.

Anfindsen hevder at Trekant er et realityprogram. Det er det ikke, i beste fall er det dokusåpe. Trekant mangler et grunnleggende og karakteristisk realityelement for å havne i den sjangeren - nemlig konkurransen. Ingen blir stemt ut her og ingen vinner en million fordi de er best i sex.
Hvis ungdommene har vunnet noe så er det en audition der nettopp disse tre ble valgt ut av de 250 som søkte på jobbene.
Det er riktig at ungdommene deler erfaringer fra sine sexliv, det skriver jeg også i min anmeldelse og jeg mener det er noe av programmets styrke. Ved å sette ord på egen seksulitet kan andre få hjelp til det samme. Jeg mener ungdommene reflekterer på en balansert og fin måte om hva de synes er bra eller ikke.
Dette skjer ikke i det vi tradisjonelt kaller realityprogrammer. F.eks i Paradise Hotel eller i Big Brother. Der baserer selve plottet seg på om deltakerne har sex eller ikke.
Om jeg skulle forsøke å putte Trekant inn i realitysjangeren er jeg så enkel at jeg ikke ser om det gjør noe fra eller til for programmet.

Ellers synes jeg Anfindsen tolker og overtolker meg og legger ord i munnen min som jeg ikke har sagt. Setninger deles på midten og analysen min karakteriseres som enkel. Mulig det, men når du trekker ut en halv setning og beskriver denne som en analyse gjør du meg dummere enn det jeg er.
Jeg konstaterer at ungdommene er imponerende åpne, verken mer eller mindre.
Jeg har ikke noe mantra om at vi trenger større åpenhet om seksualitet og at unge er for lite åpne. Hvor leser du det, mellom linjene?
Men jeg tror vi trenger en annerledes åpenhet. Jeg tror ikke unge er flinke til å snakke om sex fordi de lever i en seksualisert verden. Jeg tror det er en utfordring for dem, og særlig i kristen sammenheng, der vi ikke engang har et språk vi kan ta i bruk nå kjønnslig omgang skal brukes.  Jeg tror de trenger hjelp til å sette ord på egen seksualitet både innenfor og utenfor parforhold.

Og dette gjelder både blant ikke kristne og kristne.

Jeg synes du ironiserer unødvendig mye og trekker det temmelig langt når du går inn for å vise konskvensene av min "enkle analyse". Ja, jeg skulle faktisk ønske at man kunne snakket utvunget om pupper og lår på bedehuset, men selvfølgelig vil jeg ikke at vi skal snakke om navngitte pupper og lår. Det gjør jo heller ikke Trekant.

Det snakkes for lite om sex fra norske prekestoler, om seksualitet - og det finnes ekstremt lite materiell og veiledning og hente for ungdom. Seksualundervisningen på skolene er også dårlig. Folk kan akke og uffe seg over Trekant, men få gjør særlig mye for å komme med alternativer. Eller er målet for de som er imot å ikke snakke, at ingenting skal sies, som noen skriver: at dette er noe man skal finne ut av på egenhånd.

Det er sprik og uenighet om hva som er Bibelens klare mening. Jeg skulle ønske vi snart kunne spore oss inn på en dialog om hvordan vi helt konkret kan gi råd og veiledning til barn- , unge og voksne basert på et kristent verdigrunnlag.  Jeg har forståelse for at mange mener Trekant ikke egner seg, men Trekant kan være en døråpner for å bringe moralspørsmålene inn på banen.

Jeg tror ikke virkeligheten er slik for alle kristne som gifter seg at seksuallivet fungerer fra dag en og til døden skiller dem ad. Derfor er det behov for mer åpenhet. Og med det mener jeg selvfølgelig ikke at unge jenter skal eksponere seg på internett eller ungdom sitte hjemme og filme seg for å legge det ut på nett. Dette er jo heller ikke tema i Trekant. 

Samfunnet er seksualisert. Kroppspresset er høyt, både for jenter og gutter, både i relasjon til seksualitet og ikke. Tunge krefter innen reklamebransjen spiller kynisk på sex og kropp i sine reklamekampanjer. Spill og underholdningsbransjen likeså - det finnes spill til salgs i norske butikker hvor spillerne oppfordres til å drepe og voldta homofile. Ingen har ennå klart å overbevise meg om at Trekant forsterker dette sexpresset - jeg tror ikke NRK har en slik autoritet overfor dagens ungdom.
Samtidig kan jeg ikke nekte unge jenter som skriver til meg og forteller det motsatte. Jeg får også mailer om det motsatte, at dette er bra og en stemme som bidrar på en konstruktiv måte. 

Trekant har sine klare begrensninger, som jeg har skrevet oppfordres det hverken til å ha sex eller la være. Jeg mener likevel programlederne har en verdifull og åpen refleksjon rundt temaet. Ut fra et kristent moralsk ståsted er det klart at NRK kunne gått lengre og vært tydligere på ansvar og grenser. Om NRK vil erkjenne at det er deres oppdrag, tviler jeg på.

Gå til kommentaren

Overtenning?

Publisert nesten 11 år siden

Svar til Jarle Haugland, leder i Familier & Medier

Familie og Medier ønsker debatt og etisk refleksjon rundt sex og ungdom. Da må det være et paradoks at den store debatten i Norge først kommer ved at allmenkringkasteren NRK lager opplysningsprogram om ulike sexteknikker.
Jeg går ut fra at både du som leder, og organisasjonen, har fått flere anledninger enn på lenge til å fremme sitt syn gjennom en omfattende medidekning. Selv om det kanskje ikke var slik man ønsket å fremme budskapet.

Jeg vil hevde at dette viser nettopp styrken ved å vise et slikt program hos allmennkringkasteren NRK. Da løftes umiddelbart temaet inn i det offentlige rom, alle kan se det hvis de vil, på eksakt det samme tidspunktet, ingen blir utestengt, trollene sprekker, det er sannhetens øyeblikk og alle kan bringe sine meninger til torgs gjennom ytringsfriheten. Vi har, som jeg skrev, en enorm flom av stoff direkte inn barneværelset, for den saks skyld, via internett.

Jeg forstår ikke hvor du har det fra at jeg har gått til angrep på Familier og Mediers manglende åpenhet. Jeg vet jo at dere har jobbet med dette temaet over lengre tid og at dere gjør en viktig jobb med å påpeke uheldige sider ved eksponering av blant annet vold og sex i mediene.  

Du skriver: «Jeg mener det er svakt av Woie og Vårt Land å være så positiv til et program som i seg selv bidrar til svært lite etisk refleksjon om et tema som mange ungdommer kjemper med. Woie skriver i sin anmeldelse: "Det er ingen som sier at noe er rett eller galt. Fokuset er på at den enkelte må finne frem til sin egen seksualitet. Her kunne NRK vært mer nyansert, men Trekant handler ikke om moral – det handler om sex." »

Min anmeldelse tar for seg programmet Trekant. Jeg gir en vurdering av hvordan programmet er laget og hva det inneholder. Det jeg ser er at NRK har valgt å droppe moralen fordi de vil være tro mot sin ide; nemlig å lage et opplysningsprogram om seksualitet med tre «tidsvitner» fra 2010. Det ligger ingenting i disse formuleringen om jeg synes det er rett eller galt - jeg konstaterer at det er slik og påpeker flere ganger at det er problematisk for mennesker som har en annen moral og i møte med etiske kjøreregler. Om dette er tydelig nok eller godt nok poengtert, kan det være delte meninger om.

På den ene siden har Familie & Medier vært del av en aksjon som har hatt som mål å stanse et program. Aksjonen har spriket i alle retninger, fra en svært saklig og målrettet tone som Familier & Medier i hovedsak har stått for, til ekstreme ytringer, feilfakta og en graut av endetidsprofetier og bibelsitater. 
Samtidig tar dere nå, heldigvis, opp hansken og vil ta i bruk serien for å veilede unge. Du skriver: «Derfor kommer vi til å lage samtaleguider som kan brukes i etterkant, av foreldre, vennegjenger og andre som måtte ønske å se programmet. Dette handler ikke om at vi går god for serien og mener at den bør sendes, men et ønske om å være til stede i menneskers liv for å gi veiledning når NRK gir villedning.»
Dette tror jeg er et klokt valg og vil heie på det, men for mange kan det nok virke noe forvirrende og lite konsekvent. Var dere egentlig for eller i mot, eller er dere mer opptatt av å skaffe dere oppmerksomhet uavhengig av middelet? 

Jeg tror det er svært viktig at kristne mennesker er så virkelighetsnære som mulig. Da forstår folk hva vi snakker om og at vi faktisk er interessert i deres liv.  Dette handler i det store bildet om mye mer enn sex. I kirkelig sammenheng kalles det diakoni og  begrunnelsen finner vi i Jesu nestekjærlighetsbud og diakonien skal romme hele mennesket - fra seksualitet til ansvar for skaperverket.

Det er ikke en lett øvelse fordi det utfordrer våre egne holdninger og grenser. Men min og manges erfaring er at det skaper skaper et tillit og åpner rom hvor en kan bringe f.eks. seksualetikk og moral på banen. Hverken Vårt Land eller jeg har som ambisjon å kaste gode, gudegitter verdier ut med badevannet. Det er vanskelig å se hvor du leser dette ut av min anmeldelse.

Sex mellom to mennesker hører hjemme i ekteskapet. Parallelt med dette er seksualitet noe vi bærer med oss fra vugge til grav, om vi er i forhold eller ikke. Denne er ofte forsømt i kristen sammenheng. Grunnene er mange, det kan være tabu eller mangel på språk. Denne seksualiteten er ofte den aller vanskeligste og mest skjulte, samtidig som den angår de fleste av oss fordi vi kvernes gjennom en pubertet og lever under ulike livsforhold. Det handler om sex for enslige, onani, oralsex eller at små barn har seksuelle får seksuelle følelser for hverandre.

Noen bruker regler de mener det finnes grunnlag for i Bibelen, mange snakker ikke om det i det hele tatt. Vi kan gjerne håpe på at folk blir seksuelt aktive først når gifteringen er på, virkeligheten er ikke slik. Jeg tror faktisk at en åpenhet som Trekant legger opp til, på tross av sin tabloide form og manglende etiske veiledning, kan være med å hjelpe folk til å sette ord på og finne ut av sin egen seksualitet. Så må kirke og organisasjoner som Familier & Medier være livsnære og gode moralformidlere som våger å lytte og forsøke og forstå.

Gå til kommentaren

Vil ikke dusje sammen

Publisert rundt 11 år siden

Les artikkelen her på vl.no's "Helg-sider"

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere