Walter Keim

Alder:
  RSS

Om Walter

I am a netizen who fights for freedom of information, freedom of speech and human rights.

Følgere

Pasientperspektiv på Fylkesmannens nøling

Publisert over 2 år siden

Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren

Det refereres til Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår":

"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring
Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren."

25.1.19 opplyser Seksjonssjef Gaute Skirbekk ved Fylkesmannen i Oslo og Viken ikke ville bøte på uretten men avventer svar på 2019/731 - Fylkesmannen i Rogaland - Lovfortolkning - Psykisk helsevernloven § 4-4 fjerde ledd – Tvangsmedisinering henvendelse til Helsedirektoratet. Det ble søkt innsyn i denne henvendelsen. Håper Fylkesmenn at medisinsk-faglige hensyn skal trumfe loven og dermed berge en ulovlig praksis?

De bindende folkerettslige forpliktelsene som de statlige myndigheter skal respektere (§92 Grunnloven) omfatter bl. a. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og torturkonvensjonen. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. sier i møte i "Human Rights Council" 4. Mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation." 5 FN komiteer (3) deriblant FNs komité mot tortur(TK), FNs menneskerettighetskomité (SP), FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), Europarådet sin kommissærMental Disability Advocacy Center(MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratetFFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Lovens krav for tvangsmedisinering og forholdet til tortur

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur). (se rapporter Forebyggingsenhet mot tortur). Departementet skriver videre: «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.» I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».” «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).

Konklusjon

Psykiatrien har sabotert reduksjon av tvang som det er tverrpolitisk enighet om i mer en 15 år. To strategier for reduksjon av tvang mislyktes. Korrekt registrering og rapportering av tvang f, eks. beltelegging er blitt sabotert i mer enn 10 år. Belteleggingsskandalen har avdekket at tvangspsykiatrien er en rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer som framtvang Stortingets behandling som er den alvorligste saken i denne stortingsperioden og dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Dette er uverdig pasientenes helsetjeneste. Sivilombudsmannen prøver å hjelpe Fylkesmannen på den riktige siden av loven. På denne bakgrunn er Fylkeslegens trenering av vurderingen å bøte på urett gjennom ulovlig tvangsmedisinering uforsvarlig. Hensynet til FN sine menneskerettigheter styrker Ombudsmannens bunnsolide argumentasjon.

Mvh

Walter Keim

Gå til innlegget

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist.”


FHIs rapport utkast nevner at det ikke finnes evidens for langtidsbehandling med antipsykotika. På basis av «solid dokumentert korttidseffekt» og «akseptert i fagmiljøet» blir det allikevel konsekvenser underkommunisert og gjømt bort under intetsigende formuleringer. FHIs trenger et løft for å unngå partsinnlegg. Eksterne fagfeller skulle ha gitt sine tilbakemeldinger innen 15. januar for å nå publisering 1. februar. Hva kveruleres det imot i de 4 månedene som har gått? Dette er ikke publisert i journalføringsystemet esinnyn.no ennå.

Langtidsbehandling med antipsykotika skal sees i kontekst av praksis og historien om medikamentell behandling og den ideologisk skarpe polemikk mot medisinfrie enheter. Hvilken sannsynlighet for symptomlette er dokumentert? Hvor mange pasienter blir medisinert på kort og på lang sikt? Fokus er på pasienteperspektiv dvs. recovery (tilfriskning).

Relevante studier som viser mindre kognitive evner og mindre hjernevolumet som følge av antipsykotika målt i kulminative doser ble utelukket i strid med oppdraget. Dette legitimerer den nåværende overmedisinering og skade på folkehelsen.

FHIs rapport trenger et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming og avklaring av relevante spørsmål for å ivareta folkehelsen. FHIs ledelse oppfordres derfor å gripe inn til fordel for reell kunnskapsoppsummering er relevant (recovery) og som tjerner pasienters helse.

Nevroleptika historie
Nevroleptika (antipsykotika) brukes nå som symptomlindring (1 av 6 pasienter, Leucht et al. 2009) og for å hindre «tilbakefall» for akutt psykose (1 av 11 pasienter Leucht et al. 2017) med evidens for effekt i begynnelsen av psykosen for et mindretall av pasienter. Allikevel får nesten alle nevroleptika i begynnelse og mer enn 2/3 del langtids.

Man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet («revolusjon i behandlingen» Jan Ivar Røssberg 2017) at både behandling uten antipsykotika og studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. Men John R Bola. 2005 argumenterer overbevisende for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering.

Open dialogue bruker 83% medisinfri behandling i et langtidsperspektiv sammenliknet med medisinering av 70% TIPS og 75% Svedberg et al. 2001 i nåværende praksis. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel. Dette setter spørsmål om medisinfri på kartet.

Disse veldig gode behandlingsresutatene er ikke så overraskende når det tas i betraktning at det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (Leucht et al 2012). Bjornestad, Larsen et al. 2017 (tilsammen 9 ledende norske psykiaterne) innrømmer at evidens for langtids vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...»

Følger medisineringspraksis den «solide dokumentasjonen?
FHI skriver om «solid dokumentert korttidseffekt» som «er så akseptert i fagmiljøet»?

Ifølge Leucht et al 2009 symptomlette et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Allikevel blir nesten alle medisinert. Forsvarere denne praksis henviser til «at man prøver ut potensiell virksom behandling og seponerer den for de pasientene som ikke har god effekt» Ifølge Leucht et al. 2012 hjelpes en av 3 med antipsykotika til å unngå «tilbakefall» for førstegangspsykose. For akutt psykose er det en bare av 11 pasienter som hjelpes. Det er bare Open dialogue med ca. 17% på antipsykotika på lang sikt som seponerer, standard behandling medisinerer mer enn 2/3 deler 70% TIPS og 75% Svedberg et al. 2001.

Åpenbart er dokumentert effekt størrelse ikke god nok til den nåværende overmedisinering som følger Jan Ivar Røssbergs kunnskapsresistente påstand for "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet" (Publisert forkortet: 13. mars 2017. Tidsskr Nor Legeforen 2017).

Tilfriskning (recovery)
Mens fagfolk er interessert å videreføre den nåværende medisinering mot symptomlette på tross av manglende evidens for langtidsbruk i 60 år har pasientene en interesse å bli frisk, dvs. recovery. Rapporten nevner «deltakelse i arbeidslivet, kognitiv fungering, livskvalitet» som utfall men ekskluderer alle referanser som tar opp recovery.

 


På bakgrunn av at evidens for langtidsmedisinering mangler og dokumentasjon av hjernesvinn og nedsatte kognitive evner er budskapet til praksis «Et annet resonnement går ut på at man ikke har noen grunn til å endre de kliniske retningslinjene eller praksis så lenge det ikke foreligger noen ny kunnskap» helseskadelig. Det er Folkehelseinstituttet uverdig og i strid med FHI formål.

Konklusjon
Rapporten bøyer seg for fagfolks ønske å fortsette langtidsmedisinering på tross av manglende evidens. Praksis av medisineringen og pasientenes krav at recovery perspektivet blir styrende ignoreres på grunn av strenge regler for ekskludering. Men svakheten med veldig lav effekt som blir enda mer svekket av at placebo-gruppen er i realtiten en seponeringsgruppe blir underkomunisert: Her er det ikke noe streng vitenskapelige krav.

Manglende evidens av langtidsbehandling med antipsykotika blir underkommunisert. Selv om hypersensitet og hjerneskrump er med underslås det i andre deler at «tilbakefall» kan være like mye seponerings- eller avvendingseffekt. Klinisk feilbedømmelse av at all tilbakekomst av psykotiske symptomer er sykdomsindusert er grunnen til opprettholdelsen av den nåværende overmedisinering. Her svikter FHI rapporten.

Angående antipykotika konkludere rapporten "Antipsykotika har en så solid dokumentert korttidseffekt og er så akseptert". Leucht et al 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og NNT=3 for tilbakefall. “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al., 2012, p. 27). Konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality". Det betyr at det er ingen evidens for langtidsbehandling. Dette er også konklusjon i «Relaterte prosjekter/publikasjoner» (Notat ISBN:978-82-8121-958-8.fra Kunnskapssenteret mai 2015) i prosjektplanen, men blir tatt hensyn til i realiteten. Inntil forskning foreligger er langtidsbehandling derfor uten kunnskapsgrunnlag, eksperimentell, uetisk og et sjansespill. Framfor å formidle respekt for kunnskap aksepteres fagfolk tilsidesettelse av manglende evidens. Det er dobbelmoral av fagfolk å polemisere med å overse evidens av medisinfri behandling når manglende evidens for langtidsbehandling aksepteres.

Her blir et nødvedig paradigmeskifte som kan firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredel motarbeidet til fordel for legitimering av den nåværende overmedisinering. Nesten alle blir medisinert «da vi ikke vet hvem som profitterer» selv om bare 1 av 6 pasienter får symptomlindring (Leucht et al 2009). For akutte psykoselidelser kommer Leucht et al 2017 at bare NNT: 1 av 11 pasienter får 50% reduksjon av symptomene.

Relevante studier som viser mindre kognitive evner og mindre hjernevolumet som følge av antipsykotika målt i kumulative doser ble utelukket. Dette legitimerer den nåværende overmedisinering og skade på folkehelsen.

Ledelsen av FHI oppfordres å sørge for et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming og integritet av FHI rapporter som er «Avdeling for kunnskapsoppsummering» verdig.

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigmeskifte: Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni
per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling,
menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html

http://wkeim.bplaced.net/files/FHI-langtidsmedisinering-uv.html


Referanser:

Dagens medisin 4.8.2016: «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (med alle lenker)
Dagens medisin 24.9.2017: «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (med alle lenker)
Legetidsskriftet mars 2017 om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (med alle lenker)
Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad, 21. mars 2017: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert (svar)
Paradigmeskifte: Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017:https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Dagens medisin 28.4.2018: Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/?
4.1.2018: Utkast «Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt»

 

Gå til innlegget

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist,”

FHI trenger et løft for å nå vitenskapelig objektivitet for å unngå partsinnlegg
FHIs rapport benekter evidens for medikamentfritt behandlingstilbud med manipulasjon av spørsmålsstillingen, og underkommuniserer og underslår forskning.

Medisinfri behandling skal sees i kontekst av historien om medikamentell behandling og den ideologisk skarpe polemikk mot medisinfrie enheter.

FHI skriver at Helsedirektoratet har bestilt to kunnskapsoppsummeringer om medisinfri. Men allerede spørsmålsstillingen ekskluderer på en utspekulert måte direkt evidens for medisinfri. I den undersøkelsen av sammenlikning av psykososial behandling med eller uten antipsykotika blir relevant forskning underslått. Rapportene underslår manglende evidens for langtidsmedsinering med antipsykotika og katastrofal dårlige behandlingsresultater med hensyn til recovery. Rapportene er et partsinnlegg som støtter polemikken mot medisinfri. FHI trenger et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming. FHIs ledelse oppfordres derfor å gripe inn til fordel for pasienters helse. Helsedirektoratet som har godtatt et forkjært forslag som FHI kom med oppfordres å se bort ifra FHIs partsinnlegg og heller støtte lojalt opp om den politiske føringen om pasientenes helsevesen og den underliggende forskning.

Nevroleptika historie
Nevroleptika (antipsykotika) brukes nå som symptomlindring (1 av 6 pasienter, Leucht et al. 2009)og for å hindre tilbakefall med evidens for effekt i begynnelsen av psykosen for et mindretall av pasienter. Allikevel får nesten alle nevroleptika.

Man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet («revolusjon i behandlingen» Jan Ivar Røssberg 2017) at både behandling uten antipsykotika og studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. Men John R Bola. 2005 argumenterer overbevisende for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering.

Open dialogue bruker 83% medisinfri behandling i et langtidsperspektiv sammenliknet med medisinering av 70% TIPS og 75% Svedberg et al. 2001 i nåværende praksis. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5). Dette setter medisinfri på kartet.

Disse veldig gode behandlingsresutatene er ikke så overraskende når det tas i betraktning at det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8[referanse 4 i prosjektplanen] og Leucht et al 2012). Bjornestad, Larsen et al. 2017 (9 ledende norske psykiaterne) innrømmer at evidens for langtids vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...»

Medisinfrie enheter
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. Da psykiatrien ikke fulgte opp ga Helse- og omsorgsdepartementet i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Psykiatriprofessorene Ole A. Andreassen ("sjansespill") og Professor Røssberg anser medisinfri tilbud som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell. Lykkepilleforsker-Malt,Stein E. Opjordsmoen Ilner («tilbakeskritt») og Tor K. Larsen ("gigantisk feilgrep") tilslutter seg kritikken.

Helsedirektoratet opplyser for å vurdere «behovet for revisjon av retningslinjen, trenger vi oppdaterte kunnskapsoppsummeringer. Folkehelseinstituttet har flere oppdrag knyttet til dette nå, og nylig publiserte de to av rapportene vi har bestilt.»

Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (1), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (2) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (3).Debatten var til dels ideologisk preget og professorene agerer kunnskapsresistent. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4), professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling.

Open dialogue behandler 83% av pasientene medisinfri i et langtidsperspektiv og oppnår at pasienter med diagnose schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer firedobles fra mindre enn 20 til 80%.(5). Åpner det døren til et paradigmeskifte? (6). Derfor ble NPF. TIPS, NORMENT UiO oppfordret å forske på disse gode behandlingsresultatene (5).

FHIs leter så forkjært at evidens for medisinfri blir neglisjert
Folkehelseinstituttet (FHI) har laget systematiske oversikter. Men man har ikke valgt å undersøke effekten av medisinfri behandling eller en sammenlikning mellom medikamentell og medikamentfri behandling. Valget falt å på « Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose» ISBN 978‐82‐8082‐868‐2. Dermed blir primært den allerede kjent effekten av antipsykotika dekket. Hvis studiene i tillegg til differansen opplyser om hver av delene så opplyses om effekten av fysisk aktivitet og effekten av antipsykostika oppå fysisk aktivitet. Resultatet ble «Vi fant ingen relevante studier. Vi vet derfor ikke om fysisk aktivitet med eller uten antipsykotika er mest effektivt.» Videre «En systematisk oversikt viser at regelmessige treningsprogrammer ser ut til å ha en positiv effekt både på mental og fysisk helse hos personer med schizofreni» (Gorczynski P, Faulkner, G 2010). Dette er ikke kommet med i sammendrag.

Heller ikke oversikten «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika for pasienter med aktiv psykose, en systematisk oversikt» ISBN 978‐82‐8082‐868‐2 undersøker effekten av psykososial behandling isolert eller mot antipsykotika. «Psykososial behandling ble sammenlignet med bruk av antipsykotika uten psykososial behandling» Dette kunne ha vist bedre symptomlette og recovery for medikamentfritt. Resultatet ble: «Etter gjennomgang av referanser og antatt relevante fulltekst artikler, fant vi ingen studier som hadde evaluert effekt av psykososial behandling uten bruk av antipsykotika sammenlignet med psykososial behandling der pasienter med aktiv psykose samtidig får antipsykotika.» Men konklusjonen «Effektene av antipsykotikafri behandling for personer med aktiv psykose er derfor usikker.» kan ikke avledes av rapporten. Det ble ikke forsøkt å finne studier som undersøkte bare effekten av psykososiale tiltak eller sammenlikninger mellom antipsykotika i den ene gruppen og psykososial behandling i kontrollgruppen. Det blir påstått: «I et systematisk litteratursøk (Fønhus 2016) med sortering gjennomført i 2016 fant vi mange systematiske oversikt om antipsykotikafrie tiltak i psykisk helsevern, men tiltakene var gitt i tillegg til, og ikke i stedet for, antipsykotika». Dette er feil. Det finnes sammenlikninger av den ene gruppen på psykososiale tiltak med den andre gruppen på antipsykotika.
Lehtinen et al. 2000 er med i literaturlisten og sammenlikner «Family Intervention ( 'need-specific Finnish model') vs Family Intervention plus Medications» (Quasi-Experimental. Mean Effect Size (r) = 0.16 in favour of family intervention only). Det er ikke gitt en grunn hvorfor denne studien er utelukket.

«Bola JR, Lehtinen K, Aaltonen J, Rakkolainen V, Syvalahti E, Lehtinen V. Predicting medication‐free treatment response in acute psychosis: cross‐validation from the Finnish Need‐Adapted Project. J Nerv Ment Dis 2006;194(10):732‐739.» blir utelukket pga. «Mange av pasientene i tiltaksgruppen fikk antipsykotika». Men denne artikkelen kunne veilede psykiatrien med å predikere utfall av antipsykotika fri behandling og dermed redusere overmedisineringen betydelig.

Hvem bestilte oversiktene?
FHI angir å ha mottatt «To oppddrag» og angir «Oppdragsgiver Helsedirektoratet» (27. februar 2017) som bestiller. Imidlertid får innsyn hos FHI og Helsedirektoratet bare fram FHIs anbudutarbeidet i møter uten møtereferater. «(Prosjektplanene) ble også vurdert av eksterne fagpesoner». Men realitetene bak dette røykteppe er at motstanderne av medisinfri behandling er årsaken til oversiktene. Det viser referansene 6 og 11 (prosjektplan). Jan Ivar Røssbergs merkelige refleksjoner om etikk (side 18) som er bygget på spekulasjoner og fornektelse av evidens for medisifri behandling og pasientenes selvbestemmelse er kommet med i rapporten.

Medisinfri kontra antipsykotika
Diskusjonen om medisinfri behandling har vært ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (3), Sami Timimi og Peter Gøtzsche pekte forgjeves på evidens for medisinfri behandling. Det har vært ideologipreget polemikk mot medisinfri behandling for noen få behandlingsplasser ("gigantisk feilgrep", "et eksperiment", sjansespill", en parodi: «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» med myten om antipsykostika som «revolusjon i behandlingen»). FHI er ikke vitenskapelig nøytral men argumenterer på sviktende grunnlag og støtter kritikken av dem som fornekter evidens for medisinfri behandling. FHI leverer et partsinnlegg gjennom valg av studiene, gjennomføring og tolkning.

Ifølge Leucht et al 2009 oppnåes 50% reduksjon eller mer av psykotiske symptomer for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Det er verd å legge merke til at placebo, pasientens ibuende evne for tilfrisking er mer effektiv dvs. nesten hver 4. pasient oppnår bedring. Allikevel blir nesten alle med schizofreni diagnose blir medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner(Waterreus et al., 2012). Det er etterhvert mange forskere som peker på lavere doser og medisinering ("Rethinking Antipsychotics": Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders) av færre pasienter med schizofreni diagnose som et forbedringspotensial. Spørsmål er da hvilket nivå er optimal og for å sette saken på spissen: hva skjer uten å gi medisiner?

Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling liten kjent. Her er 3 eksempler.

Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness.»

Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.

Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms): 1RCT, n=10, MD -8.50).»

Her er en lenke med flere enn en dusin studier om effekt av medisinfri behandling (7). Dette illustrerer Klingberg et al. 2010 sitt poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem.

WHO, mange staters strategier og opptrappingsplanen i Norge setter recovery som overordnet mål. Fra et pasientperspektiv er recovery (tilfriskning) sentral og Open dialogue sine gode behandlingsresultater attraktiv, dvs. at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5). Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? (8)

Konklusjonen
Effekten av fysisk aktivitet blir underkommunisert og er ikke med i sammendrag. Konklusjonen «Effektene av antipsykotikafri behandling for personer med aktiv psykose er derfor usikker.» er det ingen grunnlag for da spørsmålet ikke ble undersøkt. Lehtinen et al. 2000 dokumenterer at familie intervensjon gir bedre behandlingsresultater enn medisinering og familie intervensjon. Størrelsen av effekten er r=0.16 dvs. i samme størrelsesorden som symptomlindring ifølge Leucht 2009 (NNT=6). Dette er ekskludert uten begrunnelse. Her vises at den nåværende overmedisinering med antipsykotika har dårligere behandlingsresultater enn familieterapi som bruker mye mindre medisinering.

Angående antipykotika konkludere rapporten «Det er godt dokumentert at behandling med antipsykotika har effekt på symptomene ved psykoselidelser». Her angies Leucht et al 2012 som behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og NNT=3 for tilbakefall. “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al., 2012, p. 27). Konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality". Det betyr at det er ingen evidens for langtidsbehandling. Dette er også konklusjon i referanse 4 (Notat fra Kunnskapssenteret mai 2015) i prosjektplanen, men blir fortiet. Inntil forskning foreligger er langtidsbehandling derfor eksperimentell, uetisk og et sjansespill. Det er allerede dobbelmoral å kreve evidens fra medisinfri når manglende evidens for langtidsbehandling aksepteres.

Polemikken mot medisinfri behandling fornekter den dokumenterte evidens og ignorer at evidens for langtidsbehandling mangler. FHI rapporten legitimerer denne manipulasjon med feil spørsmålsstilling med underkommunikasjon og underslag av evidens for medisinfri behandling.

Her blir et paradigmeskifte som kan firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredel motarbeidet til fordel for legitimering av den nåværende overmedisinering (8). Nesten alle blir medisinert «da vi ikke vet hvem som profitterer» selv om bare 1 av 6 får symptomlindring (Leucht et al 2009).

Ledelsen av FHI oppfordres å sørge for et løft i objektiv vitenskapelig tilnærming av FHI rapporter.

Med vennlig hilsen

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigmeskifte: Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni
per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling,
menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
«(I)kke noen dokumentasjon på behandling uten bruk av medikamenter» blir brukt i polemikk mot medisinfri

Referanser:

Dagens medisin 4.8.2016: «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (med alle lenker)
Dagens medisin 24.9.2017: «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (med alle lenker)
Legetidsskriftet mars 2017 om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (med alle lenker)
Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad, 21. mars 2017: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert (svar)
Paradigmeskifte: Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017:https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Dagens medisin 28.4.2018: Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/? 

http://wkeim.bplaced.net/files/FHI-medisinfri.html

Gå til innlegget

Håp for medisinfri behandling?

Publisert rundt 3 år siden

Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel?

Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler?
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 ga Helse- og omsorgsdepartementet frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Ingen av helseforetakene klarte det innen fristen Men nå i 2018 har i alle helseregioner kommet tilbud på plass f. eks. Tromsø, Ahus, Lovisenberg DPS, Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus.

Det har fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (1), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (2) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (3). Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4), professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling.

Open dialogue behandler 83% av pasientene medisinfri i et langtidsperspektiv og oppnår at pasienter med diagnose schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer firedobles fra mindre enn 20 til 80%.(5). Åpner det døren til et paradigmeskifte? (6). Derfor ble NPF. TIPS, NORMENT UiO oppfordret å forske på disse gode behandlingsresultatene (5).

Det ble opprettet ca. 52 øremerka senger for medikamentfri behandling blant ca. 4000 heldøgnsplasser (SSB: Tabell 2) tilsammen i psykisk helsevern voksenpsykiatri og DPS, dvs. ca. 1 % av sengene er reservert for medisinfri. Hvorfor er da motstanden så stor?

Hvorfor er motstanderne av medisinfri behandling så lite interessert i gode behandlingsresultater og mottagelig for ny informasjon og fremskritt?

Jeg setter pris på at det følger forskning og evaluering med opprettelse av medikamentfritt behandlingstilbud.

Ifølge Leucht et al 2009 oppnåes 50% reduksjon eller mer av psykotiske symptomer for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Det er verd å legge merke til at placebo, pasientens ibuende evne for tilfrisking er mer effektiv dvs. nesten hver 4. pasient oppnår bedring. For akutt psykose er det ifølge Leucht et al. 2017 23& minus 14% lik 9%. Allikevel blir nesten alle med schizofreni diagnose medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Det er etterhvert mange forskere som peker på lavere doser og medisinering ("Rethinking Antipsychotics": Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders) av færre pasienter med schizofreni diagnose som et forbedringspotensial. Spørsmål er da hvilket nivå er optimal og for å sette saken på spissen: hva skjer uten å gi medisiner?

Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling liten kjent.

Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness.»

Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression:1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptoms): 1RCT, n=10, MD -8.50).»

Her er en lenke med flere slike studier om effekt av medisinfri behandling (7).

Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til Open dialogue sine gode behandlingsresultater, dvs. at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5).

Kan disse spektakulær gode behandlingsresultatene forklares med?:

24 timers responstid i akutte kriser?
Betingelsesløst aksept av pasientens resurser og person som apriori ekskluderer tvang og skaper et tillitsforhold bygget på respekt?
at 83% behandles medisinfritt i et langtidsperspektiv sammenliknet med mer enn 2/3 del medisinert med antipsykostika ifølge standard behandling (ca. 70% TIPS, 75% Svedberg et al 2001)?
alle blir hørt og avgjørelser gjøres transparent og i fellesskap?
eller andre prinsipper Open dialogue bruker?
Opprettelsen av medikamentfritt tilbud ønskes velkommen. Det åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse.

http://wkeim.bplaced.net/files/Medikamentfritt_behandlingstilbud.html

Gå til innlegget

Recovery brukes i flere betydninger og har fått øket oppmerksomhet og er nå blitt mainstream. WHOs Mental Health Action Plan 2013-2020 er med vektlegging på recovery. Både USA, Canada, New Zealand, Australia, UK og Irland bygger sine nasjonale strategier på recovery tankegangen.Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1).Open dialogue bruker ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery. (1)Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer.

Åpent brev til
NPF. TIPS, NORMENT UiO, Norsk senter for forskning på mentale lidelser 
Kopi: Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen ansvarlig for psykoseretningslinjene

Paradigmeskifte mot recovery: schizofrene per år reduseres til en tiendedel og mer og enn 80% recovery fram for 8,1 til 20% recovery

Nevroleptika brukes som symptomlindring og for å hindre tilbakefall med evidens i begynnelsen av psykosen. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Recovery tankegangen vinner stadig terreng og skal settes inn i en historisk kontekst. Hvorfor er det fremdeles motstand tross veldig gode behandlingsresultater av recovery-orientering som f. eks. Open dialogue? Hvordan kan det gjennomføres et paradigmeskifte i interesse av pasientenes helse og helsepersonell som ønsker at deres innsats skal gavne mange flere pasienter?

Recovery brukes i flere betydninger og har fått øket oppmerksomhet og er nå blitt mainstream. WHOs Mental Health Action Plan 2013-2020 er med vektlegging på recovery. Både USA, Canada, New Zealand, Australia, UK og Irland bygger sine nasjonale strategier på recovery tankegangen. Opptrappingplanen for psykisk helse nevner brukerens/pasientens «behov som utgangspunkt», å «mestre av eget liv», «vellykket tilbakeføring til arbeidslivet» og «å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner». HOD har signalisert å være positiv. Det er langt på vei et skifte av paradigma bort fra diagnoser og symptombehandling til at målet blir en bred tolkning av bedring/tilfriskning.

I Norge har bl. a. Bjornestad, Jone et al. 2017 og 9 andre forskere med "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users" tatt opp recovery perspektivet. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Sykehuset Innlandet tar i bruk recovery tankegangen. I samarbeid med NAPHA ble 2013 «Recoveryorienterte praksiser – en systematisk kunnskapssammenstilling» lansert. Illness management and recovery (IMR) er evidensbasert behandling med god effekt for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Medikamentfritt behandlingstilbud i Åsgard sykehus i Tromsø (UNN) synes å ha kommet langt.

Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1).

Open dialogue bruker ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery. (1)

Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8,1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer.

Hvorfor lærer ikke psykiatrien av Open dialogue?
Hvorfor vekker ikke Open dialogues spektakulær gode behandlingsresultater interesse? Hvorfor finnes det ikke forskning å finne ut hva resultatene skyldes?

Nevroleptika ansees som revolusjonerende
Nevroleptika (feilaktig kalt antipsychotika) ble ansett som stor framskritt i behandlingen. «“Antipsychotic drugs revolutionised the care of schizophrenia, changing it from an incurable condition which required institutionalisation to one that could be treated in the community, with the potential for independent living and recovery,” concludes Professor Lawrie», så sent som 24 februar 2011. NORMENT legger i sin forskning til grunn: «Antipsykotiske medisiner er effektive medikamenter ved schizofreni, og har de senere år også blitt tatt i bruk ved bipolar lidelse.»

Men i et recovery perspektiv viser det seg nå at behandlingsresultatene (8.1 til 20% recocery) er veldig dårlig på lang sikt (3). Psykiatrien synes å holde fast ved at de nåværende antipsykotika overmedisinering er effektiv med at schizofreni erklæres som en kronisk sykdom som krever livslang medisinering.

Hvorfor har psykiatrien klart å lure seg selv og andre?
En av tabbene er bekreftelsesfellen. Det ble lett etter bekreftelser og motstridende informasjon oversett. Veldig enkel er det å se ved feiltolkning at sykdommen kommer tilbake (tilbakefall) ved seponering av nevroleptoka: «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Dette gjelder også forskning: Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som var reelle placebo studier. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number nead to harm).

På tross av denne forskningsfeilen som belaster «placebo»-gruppen med avvenningsfølger er effektene liten:

Liten effekt i begynnelsen
Reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht et al 2009 for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. et for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Paulsrud utvalget fant samme effektene (1 av mellom 5 og 10 pasienter).

Leucht et al 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".

Ingen evidens for langtidseffekt
Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og sannsynlighet for evidensbasert positive effekter er streng tatt null.

Symptomlindring (1) og forebygging av tilbakefall (Leucht et al 2012) oppnås bare for et lite mindretall i begynnelsen, RCT evidens utover 3 år mangler helt og langtids bruk fører til mer enn ca. 40% reduksjon i recovery og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom (1). Allikevel har psykiatriprofessorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner (som utdanner psykiaterne) en realitetsfjern (2) og kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika bidrar til at "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Denne vrangforestilling hindrer at åpning for medikamentfri behandling (3,4) i retningslinjene for psykosebehandling blir brukt («eksperimentell, uetisk», Larsen: «gigantisk feilgrep», faglig uforsvarlig) og legitimerer ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations). Fylkeslegens praksis når det gjelder klager mot tvangsmedisinering er svekket av naiv uvitenskapelig tro på psykiaternes påstander og vrangforestillinger. Fylkeslegen legitimerer det ved å avslå 93% av klagene og framstår dermed som latterlig klageorgan (Ketil Lund). Sivilombudsmannen på peker i Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering: «Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt.». Egentlig «må tvangsmedisinering forbys» (Ketil Lund).

Erfaringsdata viser at recovery blir svekket på lang sikt
Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012), Harrow et al 2014 (1) langtidsstudie viser at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5%.

Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med nevroleptika (1).

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluder i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia”:

“Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.” (1)

Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant mer enn 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland (1): Dette viser fordelene ved å bruke ikke mye medisiner støttet av psykososial omsorg. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium). Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5 år (1). Dette tilsvarer omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom. Forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1).

Psykoseretningslinjene omtaler recovery. Leucht et al 2009 med symptomlette for 1 av 6 pasienter er med i referanselisten. Allikevel er angis at «50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre» på basis av studier fra 90-tallet og at placeboeffekten synes tilføyet.

Det har blitt stilt spørsmål om økt medikamentbruk av nevroleptika og antidepressiva og økt uføretrygd har en sammenheng: Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac (5).

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (6) .I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."

Det viser seg at recovery på lengre sikt var bedre før nevroleptika ble innført (7).

Fra et evidensbasert synsvinkel er den nåværende praksis av langtidsmedisinering eksperimentell, uetisk og feil. Erfaring og kohort-studier viser at langtids recovery svekkes alvorlig. Her berøres legenes prinsipp "first, do no harm." Det oppfordres til at overmedisineringspraksis avsluttes til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis som tar vare på recovery mulighetene, dvs. pasientenes helse (3).

Rindal, 11.12.2017
--
--
Walter Keim 
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com 
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://home.broadpark.no/~wkeim/files/pasienterfaringer.html

http://home.broadpark.no/~wkeim/files/recovery.html 

Referanser:

1. Dagens Medisin 24.9.17. ANTIPSYKOTISK MEDISIN: Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (dvs. ca. 40%) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/  
2. Dagens Medisin 4.8.16. Realitetsfjernt om medikamentfri behandling: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/ 
3. Medikamentfri behandling som avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis http://home.broadpark.no/~wkeim/files/antipsykotika.html  , http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_kunnskap.html 
4. Medisinfri behandling har helsemessige gevinster sammenlignet med nåværende langtids antipsykotika behandling som følger retningslinjene http://home.broadpark.no/~wkeim/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html 
5. Robert Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac: https://www.madinamerica.com/wp-content/uploads/2017/01/Causation-not-just-correlation-.pdf 
6. OVERDIAGNOSTIK OG OVERBEHANDLING I PSYKIATRIEN av PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2015/09/Diagnoser_kap-7.pdf 
7. Psyke.nu: Psykofarmaka. Värre långsiktiga resultat https://www.psyke.nu/vaerre-langsiktiga-resultat 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere