Tor Øyvind Westbye

Alder: 37
  RSS

Om Tor Øyvind

Lektor i historie og samfunnsfag. Gift, fire barn. Bor i Våler i Østfold.

Følgere

Ideologidebatt i KrF.

Publisert over 10 år siden

Kommentar til Elisabeth Løland og Aud Kvalbeins ordskifte

Vårt Land og de påfølgende innlegg i debatten blant annet på Benjamin Bj, Andas blogg bærer preg av den grunnleggende uenigheten om hva som skal være det ideologiske grunnlaget for KrFs politikk. Det som får Elisabeth Løland til å steile er Aud Kvalbeins anklager om at KrFU er preget av 68-ideologi. Det er som Elisabeth sier en en meningsløs anklage å komme med overfor en gruppe ungdomspolitikere som neppe føler særlig mye fellesskap med de mange av de tradisjonelle 68-kampsakene. Særlig når vi tenker på hvor konservative KrFU er i forhold til abortsaken så faller denne påstanden på sin egen urimelighet.

Aud Kvalbein gjør seg til en representant for en sjikt i KrF som ikke har noen vilje til å jobbe systematisk og ideologisk med den kristendemokratiske ideologi. Heller vil hun forbeholde seg retten til å hente politikk direkte fra et 2000 år gammelt religiøst skrift og moralisere på bakgrunn av det hun mener å kunne lese ut fra den.  Aud Kvalbein er den fremste representant for de som ønsker å være moralpoliti i KrF og i Oslo generelt. Hennes utgangspunkt i forhold til støtten til sex-kjøpsloven var ikke på noen måte ideologisk fundert på feministiske idealer og andre gyldige (om en diskutable)samfunnsetiske betraktninger. Til gjengjeld var en full av en tankegang omkring straff for syndig levesett basert på bibelske lovregler og moralisme. Det er resultatet av manglende ideologisk fundamentering.

KrFU har hatt en mye større grad av ideologisk bevissthet, og dette har gitt seg utslag i motstand mot blant annet bekjennelsesparagrafen. Når man forsøker å bygge et parti på en kristendemokratisk ideologi fremfor moralisme fra bedehusland, får man en rekke konsekvenser som for mange fra bibelbeltet og der omkring vil fremstå som liberalisme. Det betyr ikke at KrFU har en liberal politikk, men det er nødvendigvis slik at en mer konsekvent og ideologisk linje vil komme i motsetningsforhold til en KrF-partikultur preget av fordommer og moralisme. Men denne ideologiske opprydningen i den lavkirkelige fordomsfulle og moralistiske underskogen i partiet tar alt for lang tid, og møter massiv motstand. Det var på bakgrunn av dette at jeg selv betakket meg for videre engasjement i partiet. Idealistiske og ideologisk bevisste kristne kan finne langt bedre partiorganisasjoner å engasjere seg i enn KrF og KrFU. Miljøpartiet de Grønne er for mange, og vil bli for stadig flere, et svært interessant parti for unge kristne. Dere er i hvert fall hjertelig velkomne!

Gå til innlegget

Okkult symbolbruk i populærmusikk.

Publisert nesten 11 år siden

Hvorfor er det slik at en rekke okkulte symboler til stadighet dukker opp i musikkvideoer til en rekke amerikanske artister? Og hvilken rolle spiller frimureriet inn mot okkulte symboler i de samme videoene? Does the Devil have all the good music?

Det er mange som over lang tid har snakket om djeveldyrkning og ukristelige tekster i særlig amerikansk populærmusikk. Jeg husker da jeg gikk på videregående på Kvitsund Gymnas så kom det omreisende anti-rock predikanter som fortalte om hvordan djevelen sto bak rocken og rap-musikken og om hvordan visse rytmer gikk i utakt med hjerterytmen og dermed var av det onde (det er i hvert fall det jeg husker av de møtene). Dette førte til at mange unge kristne brente, knuste eller i det minste gav bort store deler av musikksamlingen sin. Og ikke bare på Kvitsund, langt ifra, i mange kristne ungdomsmiljøer gikk man hårdhent til verks på musikksamlingene etter å hørt disse moderne svovelpredikantene. Mange har siden vært bitre over at de ble «forledet» og sørger nå over tapet av mange titalls plater som de kvittet seg med. Dette var min generasjons «ikonklasme». Jeg har i ettertid, som dengang, avfeid disse anti-rock predikantene som skrullinger eller i det minste gått ut i fra at de har overdrevet grovt. Jeg brente ingen plater og har hørt på det meste fra gospel til hardcore. Og selv i dag er jeg så tenker jeg at det finnes masse bra rock og pop som ikke har noen annen agenda enn å skape god musikk, og som på ingen måte er forledet av djevelen. Men denne holdningen må kanskje revurderes etter rekke oppdagelser av symbolbruk i musikkvideoer.

Speaking of the devil, jeg må bare innskyte at dette innlegget er skrevet i en nokså ortodoks kristen kontekst. Jeg er en døpt kristen som tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, og som også tror at det finnes en ond åndsmakt ledet av den falne engel Lucifer. Han regjerer ikke fra et helvete under jorden, men er en ånd som eksisterer og utøver sin destruktive og forledende påvirkning i denne verden og som på dommedag skal endelig beseires av Kristus og dømmes til evig fortapelse. Er du med så langt?

I så fall er du sikkert også kjent med en del av den sombolbruken som knyttes til denne onde makt. Geitehode med horn, opp-ned pentagrammer, tallene 666 og fallen engel er de meste kjente symbolene på den onde. Ikke bare kjære barn har mange navn; Satan, Belzebuub, Baal, Djevelen og Lucifer er begrep som brukes omhverandre. Håndsignalet der man holder pekefinger og lillefinger strake som horn mens de andre fingre knyttes er et okkult symbol på den onde som av mange unge (også kristne) oppfattes som et ufarlig og «tøft» signal som man bruker særlig på rocke-konserter. Disse overtydelige og umistakelige symboler og navn finner vi som gjengangere i en rekke tekster og videoer i dagens populærmusikk. Bare se Lady Gagas «Paparazzi» video (http://www.dailymotion.com/video/x9rui9_lady-gaga-paparazzi_music ), eller Kanye West sin Power (http://www.dailymotion.com/video/xeb84j_kanye-west-power_music ). Legg merke til geitehodene og andre behornede skapninger. Se også i hvert fall begynnelsen på den halvtimeslange videoen «Runaway» (http://www.dailymotion.com/video/xfdzy1_kanye-west-runaway_music ) som ble sluppet til Kanyes siste album. Der får man se hvordan Kanye tar en fallen engel (en kvinnelig Lucifer) til kjæreste (Jeg tar ikke ansvar for noe innhold i disse videoene.)

For å kunne virkelig oppfatte hvor gjennomsyret enkelte artisters materiale er av okkult symbolikk, må vi også ser på et annet sjikt av symbolbruk. For hvorfor er det slik at frimurer-symolikk til stadighet dukker opp i disse artistenes videoer? Hvilken rolle spiller det hemmelige brorskapet i amerikansk populærmusikk? For det kan ikke være tilfeldigheter at sentral frimurer-symolikk som sjakkrutede gulv, de to søylene Boaz og Jachin, passer og vinkelhaken og ikke minst det altseende øye (alene eller i tilknytning til den uferdige pyramide) til stadighet dukker opp i musikkvideoer? Her ser dere en del av symbolene på ett brett: (http://franceshunter.files.wordpress.com/2010/02/masonictracingboard.jpg)

Lady Gaga har gjort det altseende øyet til sitt varemerke. I videoene kan man legge merke til at hun påtrengende ofte dekker til ett øye slik at bare det ene synes. Øyenene (øyet) er også ofte sminket på en spesiel måte slik at det blir mer likt det ene øyet i en trekant. Øyet i en trekant er et symbol mange frimurere sikkert vil påstå symboliserer den treenige Gud. Men det er nå engang slik at dette ikke er symbol kirken selv bruker. Heller kan det knyttes til den Egyptiske døds-guden Osiris, en egyptisk avatar av djevelen. Innenfor annen populærkultur som Tolkiens Ringenes Herre er det alt-seende øye også et symbol på den onde Sauron.

Hvis man setter seg ned og ser en del av videoene til de mest populære amerikanske artistene, så ser vi en underlig sammenblanding av bukkehoder og andre sataniske symboler med okkult symbolisme fra frimurernes verden. Den okkulte symbolismen er nærmest blitt påtrengende tydelig, og man skal være rimelig bevisstløs om man går glipp av den. Hvilken rolle frimureriet spiller i forhold til den Luciferianske symbolikken er et stort ubesvart spørsmål for meg. Så kan jo spørsmålet gå videre til verdidebattantene: Ser vi den okkulte symbolikken i populærkulturen, og hva betyr det?

Gå til innlegget

KrF i Bergen svikter de fattige.

Publisert nesten 11 år siden

Byrådet av KrF, Høyre og FrP ønsker å kutte i overføringene til varige trygdede. Samtidig har det blitt kuttet i eiendomsskatten. KrF i Bergen er tydeligvis komfortable med å ta fra de fattige og gi til de rike.

Kristelig Folkeparti i Bergen sitter i byråd sammen med Høyre og FrP. Sammen utgjør disse partiene et flertall i bystyret, men dette flertallet er avhengig av KrFs deltakelse. På den måten blir KrF i Bergen dobbelt ansvarlig for hva bystyret foretar seg, ettersom de når som helst kan nedlegge ”veto” i hvilken som helst sak, ved å trekke seg fra samarbeidet og heller samarbeide med venstresiden. KrF i Bergen er dog ikke et sentrumsparti, men snarere et slags ”kristen-Høyre”. De ønsker ikke å måtte samarbeide med Ap og SV, og ser ut til å trives godt i kompaniskap med Høyre og FrP. Det er i denne konteksten følgende problemstilling må forstås.

Nå har vi en situasjon i Bergen der byråden for helse og integrering, Christine B. Mayer ønsker å fjerne den såkalte 80 % regelen for varige trygdede. Den går ut på at trygdemottakerne skal sitte igjen med minst 80 % av inntekten etter at boutgifter er betalt. Byrådspartiene FrP, Høyre og KrF vil fjerne denne støtteordningen og dermed kutte i de månedlige inntektene til fattige i Bergen med omkring 4000 kr i måneden. Det virker ikke som om KrF i Bergen har stusset særlig over dette. Det er i det hele ingen reaksjoner å spore fra den leiren at dette er en beslutning de er motstandere av. Men dette henger ikke på greip med partiet KrFs holdninger til fattigdom. Tvert i mot har KrF i på nasjonalt plan lagt opp til at fattigdomsbekjempelse skal være en fanesak. Det har visst ikke KrFerne i partiets vugge fått med seg. Her er det kutt i eiendomsskatten som gjelder. De som allerede er de rikeste og som ofte i liten grad betaler vanlig skatt, de skal også slippe å betale eiendomsskatt på villaene sine. Nå har jeg hørt at det sies at KrF i Bergen ønsker en rettferdig eiendomsskatt, men hva hjelper det når en stemme til KrF i Bergen er en stemme for fortsatt samarbeid med Høyre og FrP og ditto løfter og ytterligere redusert eiendomsskatt?

KrF sitter med nøkkelen i denne saken og bærer dermed også ansvaret. Det er allerede mange som har fått redusert levestandard og dårligere råd med KrF i byrådet i Bergen, blant annet så kuttes det også i bevilgningene til utekontaktens arbeid i forhold til prostiterte som er utsatt for menneskehandel. Sviket blir større når 80 % regelen nå faller bort. KrF svikter sin egen fanesak, sine idealer og bryter sine valgløfter.

Miljøpartiet de Grønne i Bergen vil ha en rettferdig beskatning på eiendom som i tillegg til å sikre viktige inntekter til kommunen, sørger for at de som er ressurssterke og kanskje ikke betaler så mye annen skatt bidrar til fellesskapet. Vi vil aldri ta fra de fattige for kunne forsvare skattekutt fra de rike slik byrådet gjør nå. Tvert i mot vil vi sikre alle med lav inntekt om de så er varig trygdede, sosialhjelpmottakere eller minstepensjonister en garantert minsteinntekt, en såkalt samfunnslønn som skal gi verdighet og forutsigbarhet til alle med dårlig råd.

 

Tor Øyvind Westbye

Leder i Miljøpartiet de Grønne i Bergen

Tidligere leder i Bergen og Hordaland KrFU

 

Gå til innlegget

Hallvard N. Jørgensen stilte på facebook mandag 13.09.10 følgende spørsmål: "Bør vi fordele elevar i ulike klassar basert på evne/interesse/motivasjon, slik at elevane blir undervist i lag med dei som er på deira evnenivå? Eller bør alle elevar plasserast i same klasse uavhengig av desse kategoriane, men berre på grunnlag av geografisk område?"


Dette er en veldig spennende debatt. Jeg har i høst begynt på pedagogikkutdanning så dette er veldig relevant for meg. Så langt i utdanninga har vi vært innom retten til tilrettelagt undervisning, og særskilt tilrettelagt undervisning. Det som kom frem der, er at tilrettelagt undervisning for de sterkeste elevene blir nedprioritert i forhold til de svakeste elevene. Tiltak om særskilt tilrettelagt undervisning (at det settes inn ekstra lærerressurser for enkelte elever med spesielle behov) tildeles aldri de spesielt sterke elevene, og er heller ikke tiltenkt dem. Tankegangen er at de sterkeste elevene klarer seg uansett og at man må sette inn ressursene hos elevene som sliter. Dette mener jeg er problematisk av flere grunner.

1. Retten til tilrettelagt undervisning slik den er formulert i utdanningslovens §1-3, er tiltenkt både svake og sterke elever. Foreningen lykkelige barn http://www.lykkeligebarn.no/index.htm har fått presisert fra departementet at det er slik loven skal tolkes. Derimot brytes denne loven konsekvent over hele landet når det kommer til rettighetene til de sterke elevene.

2. Elever med særskilt høy IQ, (innenfor 2% percentilen) vil ha problemer med å kommunisere godt med elever med gjennomsnittlig og ikke minst IQ under gjennomsnittet. Det er åpenbart viktig for dem å øve på dette, men disse vanskene må tas hensyn til. Å bruke begrepet "sterke" elever blir dermed også misvisende, ettersom begavede elever på grunn av manglende kommunikasjon med andre elever kan bli oppfattet som dumme, og også oppfatte seg selv som dumme. Det hindrer læring.

3. Samfunnet går glipp av potensialet som finnes i disse elevene. Det er ingen grunn til å tro at det er lengre mellom mennesker med høy IQ i Norge enn f.eks. USA, men det er lengre mellom de voksne geniene i Norge. USA er også overrepresentert i forhold til antall nobelprismottakere i forhold til befolkningen. Dette er negativt ettersom geniers bidrag til vitenskapen gjøre enorme forskjeller i fremskritt for nasjonen som helhet. I Norge er den ideologiske holdningen om man ikke skal tro man er noe (janteloven) og likhetsidealet er med på å kvele potensialet til de smarteste. De får ikke de utfordringene de trenger, og kan komme inn i dårlige sirkler der de ikke lærer seg å jobbe med skole, ettersom de skjønner ting greit uten å lese så mye. Tilrettelagt undervisning vil kunne bøte på dette.

Parallelt med dette har vi debatten omkring frafall i videregående skole. I brennpunkts dokumentar om saken, kom det frem at elever kan komme inn på videregående skole i Norge uten engang å mestre å lese og skrive. Da får de videregående skolene en håpløs oppgave med å få disse elevene igjennom utdanningen. Dette skyldes spør du meg en kombinasjon av dårlig kvalitet på tilrettelagt undervisning samt at den kommer inn for sent, og mangelen på muligheten til å gå klassetrinn om igjen. Det er ingen fornuft i at en elev som ikke mestrer å lese skal sitte i en alminnelig klasse og følge norskundervisning i niende klasse.

Ideelt sett burde man hatt prøver på slutten av hvert år som testet om elevene har fått med seg det som kreves fra undervisningen det året for å kunne gå videre til neste klasse trinn. Disse prøvene burde være for vært enkelt fag, slik at elever som var sterke i f.eks. matte kunne tatt neste års prøve i tillegg og dermed hoppet over et trinn hvis de hadde evnene til det. I diskusjonsfag som samfunnsfag og religion burde man kunne tatt prøvene muntlig for elever som slet med lese og skrivevansker, men som samtidig hadde et mentalt utviklingsnivå som gjorde at de ikke hadde vansker med å følge undervisningen sammen med resten av klassen. De som ikke klarte prøvene fikk gå året om igjen, men denne gangen med ekstra tiltak om tilrettelagt undervisning. De som ikke klarte prøven året etter heller burde blitt tatt ut i spesialklasser, heller enn å stadig ta det samme året med stadig yngre medelever. Hadde man innført denne løsningen hadde man fått en fleksibilitet og noen mekanismer i forhold til å følge elevenes utvikling som hadde gjort det lettere å få på plass riktige tiltak i form av tilrettelagt undervisning.

Gå til innlegget

Er Anfindsen rasist?

Publisert rundt 11 år siden

Ole Jørgen Anfindsen har i kommentarfeltet til «Framandfrykt, islamofobi, rasisme» (skrevet av Per Steinar Runde http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread75219/ ) utfordret meg til å lese hans innlegg om rasisme (http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat18/thread56031/ ) og deretter svare på om jeg så fremdeles vil holde fast med å definere hans holdninger og synspunkt som rasisme. Betingelsen kan synes å være at jeg ikke bruker en bestemt definisjon av rasisme: «Og jeg minner altså om at en definisjon som ganske enkelt påstår at det å hevde at det finnes forskjeller mellom raser, automatisk er rasisme, er en tåpelig og ubrukelig definisjon». Andre betingelser ligger også til grunn, nemlig at definisjonene av rasisme må være fornuftige.

I utgangspunktet er jeg skeptisk til å gå inn i en debatt med folk som har synspunkter og holdninger man som oftest finner hos høyreekstreme miljøer. Men Anfindsen synes for meg å opptre saklig og ryddig, og ønsker en debatt omkring de begreper han stadig opplever å bli stemplet med. Det kan jeg være med på.

Jeg kan også være med på at en definisjon av rasisme som går kun på det å ha en oppfatning av at det finnes forskjeller mellom raser er mangelfull. Det må også finnes en tanke om at noen raser (ens egen) er høyerestående enn andre raser for at man med god grunn skal kunne bruke begrepet rasisme.

Store Norske Leksikons definisjon av rasisme er som følger:

«rasisme, oppfatning eller sett av holdninger som bygger på forestillingen om at mennesket kan deles inn i distinkte «raser» og at disse kan rangeres som høyerestående eller laverestående på grunnlag av antatte sammenhenger mellom stiliserte biologiske og mentale eller kulturelle egenskaper». (http://www.snl.no/rasisme)

FNs definisjon av rasediskriminering kan vi lese i FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (norsk oversettelse1)

«Artikkel 1

  1. I denne konvensjon betyr uttrykket ”rasediskriminering” enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelse av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv.»

(http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/nouer/2002/nou-2002-12/29.html?id=145447 )

Gjør man seg til talsmann for rasediskriminering som passer inn i denne definisjonen er man rasist.

Jeg skjønner godt at det er ubehagelig å bli kalt for rasist, og likeså hvorfor Anfindsen søker å skape nye definisjoner av ordet, slik at det han selv står for ikke skal bli rammet av begrepet. Anfindsens selvdefinerte kriterier for å kunne bruke begrepet er som følger:

«Jeg innrømmer at rasediskusjonen er vanskelig, og jeg står selvsagt til rette for alt jeg har skrevet om emnet. Men dersom utsagn eller påstander skal kunne stemples som rasisme, må det kunne påvises minst ett av følgende momenter:

* (a) feilaktige opplysninger,
* (b) fortielse av relevant informasjon, eller
* (c) hatefulle, nedlatende, hånlige eller på andre måter krenkende ord og uttrykk.

Rasismestempling uten basis i noen av disse punktene, er ikke annet enn en anklage om at man har vært innom ubehagelige sannheter eller tabubelagte emner. Slikt blir det ikke mye intellektuell svung av».

Det som ligger under her er at Anfindsen selv ikke synes han oppfyller noen av disse momentene i sine uttalelser.

Jeg er ingen biolog, men slik jeg forstår Stone Norske Leksikons artikkel om rasisme, så er ikke raser et nyttig begrep innen moderne genetikk.

«Innen moderne genetikk opererer man ikke med distinkte menneskeraser, men med glidende overganger mellom menneskegrupper, se mennesket (forskjeller mellom menneskegrupper); man har ikke kunnet påvise arvelige psykiske forskjeller mellom menneskegrupper».

Dermed så faller Andfinsens holdninger inn under rasismebegrepet selv etter hans egendefinerte kriterier for når begrepet kan brukes (moment a).

Man kan også si at han fortier relevant informasjon (moment b) ettersom den lille variasjonen som noen mener å ha påvist mellom folkegruppers IQ (jeg vil ikke bruke begrepet raser) kan forklares av ytre forhold, som f.eks. tilgangen til riktig kosthold og utdanning og god helse. Forskjeller på slike betingelser kan føre til forskjeller på gjennomsnittsverdier hos ulike grupper. Denne variasjonen vil likevel være ubetydelig, ettersom den indre variasjonen i gruppen vil være så mye større. For å si det samme på en annen måte: Forskjellene i IQ mellom individer i en gruppe vil være så stor, at en marginal forskjell i gjennomsnittsverdier mellom ulike grupper bli ubetydelig i forhold.

Som en liten digresjon kan det tenkes at de som er ressurssterke nok til å flykte fra krigsherjede områder og klarer å komme seg helt opp til Norge vil utgjøre en veldig liten andel av det totale antall flyktninger, og siden det er rimelig smart å reise til Norge i forhold til levestandard og andre forhold, kan det tenkes at de som kommer hit er de smarteste i sin gruppe. Det er dermed sannsynlig at gjennomsnitts IQ-verdien hos de som klarer å komme seg hit er større enn gjennomsnitts IQ-verdien hos nordmenn. Det setter i såfall hele Anfindsens resonnement på hodet.

Nå har jeg ikke lest alle Anfindsens innlegg, eller hørt noen av hans foredrag, så jeg kan ikke si at han nødvendigvis oppfyller sitt c-moment også. Men jeg vil nok tro at mange vil fort føle seg krenket av en retorikk omkring forskjeller i intelligens mellom ulike «raser» og at dette må få betydning for innvandringsdebatten.

For å oppsummere faller Andfindsens holdninger inn under allmenne definisjoner av rasisme som jeg absolutt synes er fornuftige (det var et kriterium), og ikke minst så oppfyller de Anfindsens egne kriterier for når begrepet rasisme bør brukes.

Jeg ser også at Anfindsen utfordrer meg til å forklare hvorfor jeg synes de definisjonene jeg selv tar frem er fornuftige. I utgangspunktet synes jeg det er fornuftig å forholde seg til de definisjoner som man finner i leksikon. Jeg har også stor respekt for FNs arbeid, og når de bestemmer seg for definisjoner, så bygger de på en felles forståelse av begreper på tvers av en rekke deltakerland. Et sted går åpenbart grensen for rasisme. Noen holdninger og synspunkt vil ikke høre hjemme i den definisjonen, mens andre gjør det. Jeg kan ikke annet enn å konkludere med at slik jeg oppfatter Anfindsen og hans synspunkter, så kan man bruke begrepet rasisme om disse.

Selv synes jeg det er meningsløst å ta utgangspukt i IQ-forskjeller som grunnlag for å skape en bedre innvandring og integreringings politikk. Om slike forskjeller eksisterer, vil de være ubetydelige i forhold til andre forskjeller mellom oss og innvandrere som kan skape utfordringer for integreringen, nemlig religiøse, kulturelle og ikke minst språkforskjeller. Anfindsens agenda fremstår for meg dermed som en total avsporing som kun får oppmerksomhet fordi det lefles med «farlige» og «forbudte» holdninger. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere