Tor Øyvind Westbye

Alder: 37
  RSS

Om Tor Øyvind

Lektor i historie og samfunnsfag. Gift, fire barn. Bor i Våler i Østfold.

Følgere

Publisert over 5 år siden

Det er vel knapt flere enn bibeltro kristne som har lukket sine sinn for logiske og historiske innvendinger som fortsatt tror på Ark-myten. Hva slags gudsbilde som formidles i beretningen er interessant. Det er i det hele svært problematisk. Når vi forteller om Noah og alle dyrene til våre barn, glemmer vi kanskje at barna kan henge seg opp i det mest dramatiske ved historien: nemlig at Gud dreper alle dyr og mennesker på jorden, fordi de ikke oppførte seg slik han hadde tenkt? 

Hva slags kristne er det som holder fast ved et slikt gudsbilde? Er det en Gud dere kan leve med? En folkemorder som drukner barn, kvinner og menn og alle deres husdyr som en kollektiv straff? Hva er det vi skal lære av det? Hvilken mening gir det å forkynne dette for barn?  

Gå til kommentaren

Svak analyse

Publisert over 5 år siden

Venstresiden i Israel forsvant, men Øye kan ikke forklare hvorfor. 

Det var ikke fredsavtalen som var årssaken til venstresidens kollaps. Fredsavtalen var selve høydepunktet for fredsbevegelsen i Israel. Kollapsjen skjedde etter at Ariel Sharon fremprovoserte den andre intifada, og som en følge av brutaliteten i opprøret og de mange sivile som ble drept. Den frykten som intifadaen førte med seg i den israelske befolkningen har ennå ikke sluppet taket, og sammen med kollapsen av Oslo-prosessen er dette den beste forklaringen på hvorfor venstresiden ligger med brukket rygg.

Øyes påstander om at Shimon Peres store hemmelige mål er å oppgi Eretz Israel er latterlig. Påstanden om at venstresiden fikk sin knekk med Sharon sin uttrekning fra Gaza like meningsløs. I 2005 var allerede fredsprosessen i en hengemyr og venstresiden på sotteseng. Uttrekningen fra Gaza var vel så mye en militærstrategisk avgjørelse som politisk. Kostnadene i militære personelltap var for store.  

Ensidigheten i historiefremstillingen er forstemmende og totalt blottet for nyanser. Skal man skrive om israelsk historie, bør man bestrebe seg etter et minimum av historisk redelighet. Forsøket på å fraskrive israelerne alt ansvar for fredsprosessens havari er historierevisjon av nedrigste sort. Den polemiske formen og stereotypiene burde avsløre for de fleste hva slags innlegg dette er, men for en vanlig leser kunne dette misforstås som en objektet fremstilling av historien. Det er synd, for dette kunne ikke vært et mer partisk narrativ. 

Gå til kommentaren

Flere feilslutninger fra Bastrup.

Publisert over 5 år siden

Bastrup hevder jeg gjengir ham ukorrekt. Javel? La oss se på sitatene. I det opprinnelige innlegget skrev Bastrup: 

"Ikke ærlig. Problemet med den sekulære kritikken er at den ikke er intellektuelt ærlig. Den etablerer et narrativ hvor noe utelates, og som utelates bevisst og med overlegg, fordi det tjener propagandaens formål. Den utelater det historien også handler om, og ved å gjøre det slutter man å tro på kritikkens edle motiver: At overalt hvor kristendom rykket frem, ble det etablert rettssamfunn, kort sagt sivilisasjon.

Dette er et faktum, det er ikke noe man kan tøyse vekk med ­dilettantiske alternativtolkninger. Mer enn dette også: Troen på én Gud var selve forutsetningen for å kunne hevde alle menneskers likeverd og rett og dermed også den ufravikelige forutsetning for at universelle rettsprinsipper­ kunne forsvares."

Jeg gjenga dette i kortform som: "Sivilisasjon og rettsstat kommer som en følge av kristendommen." Det mener jeg er en konsis gjengivelse av avsnittene over. I svar innlegget ditt sier du derimot: "Jeg har ikke noe sted påstått at sivilisasjon kom med kristendom." Jo, det er nettopp det du har. Det er selve poenget med det opprinnelige innlegget ditt. Du kom med påstanden som gjengitt overfor, og hovedpoenget med innlegget ditt var at sivilisasjon og rettstat kom som en følge av kristendommens utbredelse. At du modifiserer dette i ditt svar er fint, men det er ufint at du anklager med for å ikke gjengi deg korrekt. 

Det andre poenget er betimelig. Du presiserer at du mente totalitære ateister hadde et større iboende voldspotensiale. Det er en grei presisering. 

Deretter går du videre til å gjøre en hel rekke antagelser om meg som er nokså oppsiktsvekkende: "Men her står man overfor en kommunikasjonsmessig vegg, fordi en person uten et religiøst spirituelt liv nødvendigvis må stå helt fremmedgjort overfor disse spirituelle sidene ved et religiøst liv, og vil følgelig heller ikke gjenkjenne dette, verdsette det eller se dets betydning." 

Jeg har ikke tenkt til å legge ut om mitt religiøse spirituelle liv her, men jeg kan i hvert fall slå fast at Bastrup gjør en rekke feilslutninger også om meg, uten at jeg aner hva han baserer dem på. 

Til sist blir jeg anklaget for historieforvrengelse basert på eksempelet fra det jødiske opprøret 66-70 etter kristus. Jeg forstår at det kunne misforstås, men konteksten burde gjøre det klart hva jeg mente. 

Jeg skrev: "Det finnes uttallige eksempler på hvordan religiøs endetidstenkning har ledet til oppblomstring av vold og uro. En trenger ikke å dra lenger enn til Palestina i tiårene etter Jesus ble drept av romerne. Han var ikke den eneste messianske skikkelsen som vekket entusiasme og manet til motstand mot okkupasjon. Hans mer vellykkede etterfølgere fikk med seg store deler av den jødiske befolkningen på et opprør mot romerne som ledet til krig, folkemord og tempelets ødeleggelse i år 70."

I denne konteksten må "hans mer vellykkede etterfølgere" forstås som senere messianske skikkelser som manet til motstand mot okkupasjonen. Altså ikke kristne, men jødiske opprørere. 

Til sist ett nytt poeng:

- Vikingferdene opphørte med innføringen av kristendommen påstår du. Tja, mange vil mene at Sigurd Jorsalfares reise var den siste store vikingferden fra Norge, lenge etter at kristendommen var innført. 


 

 

Gå til kommentaren

All religion er ideologi.

Publisert over 5 år siden

Det ordrike innlegget til Bastrup har en flere feilslutninger og påstander som ikke holder mål. La meg ta for meg to av disse.

1. Sivilisasjon og rettsstat kommer som en følge av kristendommen. Som eksempel bruker han hedenske germanske stammers barbari som ble temmet i kristninga.

Påstanden er enkel å tilbakevise. Sivilisasjon og rettstat har vokst frem uavhengig av hverandre i en rekke regioner i en rekke epoker. De sumeriske kulturenes lovverk som mye av mosebøkenes lovtekster er bygget på er et eksempel. Den romerske sivilisasjonen er et annet. Begge sivilisasjoner vokste frem og dannet rettsstater upåvirket av yavhe-religionene. England ble kolonisert og kultivert av romerne 200 år før kristus. De bygget byer, offentlige bad, teater og forsvarsverker og skapte fred. Samtidig dyrket de hedenske guder.

Å fremstille kristninga i europa som en kamp mellom siviliserte kristne og barbariske hedninger blir dermed en fullstendig fordreining av Europeisk historie. Snarere kan man si at sivilisasjonen og rettstatens prinsipper allerede lå på plass i arven fra antikken, og at troen på Jesus ble innpasset i disse allerede eksisterende styringsprinsipper. Paven i Rom i middelalderen fungerte mer som en arvtaker etter den romerske keisermakten enn som en etterfølger etter en viss jødisk fisker.

Påstand nr. 2: Ateister har en iboende utålmodighet som slår ut i mer voldelige tendenser, ettersom den fullkomne verden må skapes med en gang. Dette står i kontrast med kristen tenkning som fremholder tålmodighet og forventningen om et evig liv som ideal.

Heller ikke denne påstanden holder mål. Det finnes uttallige eksempler på hvordan religiøs endetidstenkning har ledet til oppblomstring av vold og uro. En trenger ikke å dra lenger enn til Palestina i tiårene etter Jesus ble drept av romerne. Han var ikke den eneste messianske skikkelsen som vekket entusiasme og manet til motstand mot okkupasjon. Hans mer vellykkede etterfølgere fikk med seg store deler av den jødiske befolkningen på et opprør mot romerne som ledet til krig, folkemord og tempelets ødeleggelse i år 70. Dette opprøret var åpenbart religiøst betinget. Det var heller ikke særlig tålmodig av pave Urban II og andre senere paver å sende kristne styrker på korstog til Midtøsten for å erobre Jerusalem og byene i Levanten på 1000-tallet. Faktisk er det mange paralleller mellom hvordan romerne brutalt slo ned det jødiske opprøret i år 70, og hvordan korsfarerne inntok Jerusalem 1000 år senere.  

Det er mange feilslutninger i Bastrups innlegg. Å si at religion først blir farlig når den forfaller til ideologi er den største av disse feilslutningene. All religion ER ideologi. Det han kanskje mener er at det er farlig når tro blir ideologi. Det kan vi være enig i, men det er nettopp slik organisert og dogmatisert tro som er definisjonen på religion.

En religion er heller ikke en statisk ideologi som nødvendigvis må føre i den ene eller andre retningen. Det er ikke slik at en religion fremmer fred, mens en annen fremmer krig. Snarere er det slik at religioner som andre ideologier brukes av mennesker med ulike agendaer til å fremme sine mål. Pave Urban II brukte kristendommen som virkemiddel for å ildne opp folk til å innvadere og slakte ned mennesker i andre land. Pave Johannes Paul II brukte kristendommen til å fremme et budskap om fred og forbrødring mellom nasjonene. Jøden Jesus fra Nasaret brukte den messianske dyrkningen av egen person til å fremme et budskap om kjærlighet, tilgivelse og fred, mens jøden Eleazar ben Simon brukte den samme messianske bevegelse til å fremme opprør og voldelig motstand.  

Det er ikke ideologi og religion i seg selv som er problemet, men de ambisjoner og voldelige agendaer som maktmennesker tar med seg inn i ideologien/religionen. En religionskritikk som ser på religion som et problem i seg selv, er derfor alltid problematisk. I tråd med Jesu-tankegang, må vi dømme religionene i likhet med enhver ideologi på fruktene.

Gå til kommentaren

Not we, us

Publisert over 5 år siden

Bernie Sanders har hele tiden sagt at hans kampanje handler om noe større enn han selv. Hans viktigste kritikk av Barack Obama var at den sittende amerikanske presidenten ikke evnet å overføre entusiasmen og den folkelige oppslutningen fra sin 2008-valgkamp til en folkelig mobilisering for reell forandring i Washington. Oligarkene har mye makt, men fortsatt finnes det fri presse (hovedsakelig på internett) og selv om mange senatorer og kongressmedlemmer er kjøpt og betalt av pengeinteresser, er det forsatt mulig å støtte utfordrere. Bidragene til Sanders kampanje har vist at dersom folket mobiliserer er det mulig å fremme et kandidatur som går rett i strupen på wall-street, mainstream-media og parti-eliten. Dersom hans kampanjes strategier og appell kan videreføres til andre progressive kandidater kan denne bevegelsen sørge for å vippe republikanerne og elite-demokratene av pinnen både i senatet og kongressen. Og da ligger veien åpen for Sanders agenda. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere