Peter Eide Walseth

Alder: 35
  RSS

Om Peter Eide

Fylkesvaraordfører og gruppleder for KrF i Nordland.

Følgere

Ystebøs hersketeknikker

Publisert over 10 år siden

Når jeg leste Bjarte Ystebøs innlegg og Simones´ opprinnelige leder om TV Visjon Norge så lurte jeg på om jeg befant meg på samme planet som Ystbø. Simones leder kan ikke oppfattes om noe annet enn mild kritikk av OASE og deres vurdering av å ha Hanevold som programleder for TV-sendingene av OASE-stevnet.

Jeg fatter ikke hvorfor Ystebø ikke evner å diskutere sak, men må angripe andre menneskers motiver. Er man uenig med Ystebø, er man opptatt av å sikre egne privilegier, som pressestøtten. Han går lite inn i debatten Simones reiser, men angriper Vårt Land som et medie som ikke har egne meninger, men som gjør alt for å sikre seg pressestøtte. Det er lavmål å argumentere på en slik måte.

Ystebø er en markant personlighet. Han bør endre sin tone. Norge IDAG, TV Visjon Norge, Kristenfolket.no og andre prosjekter må tåle kritikk, uten at de som kommer med denne kritikken anklages for forfølgelse av kristne, mangel på integritet og vikarierende argumenter.

Det skulle bare mangle!

Gå til innlegget

Totalitær hijabdebatt

Publisert nesten 11 år siden

Dette er et innlegg fra bloggen min som du finner her.

Stadig flere krefter tar til orde for å kaste hijaben ut av skolen, og for å begrense muligheten til å uttrykke tro, identitet og tilhørighet i det offentlige rom. Det skuffer meg. Hvor liberalt er samfunnet vårt når vi skal forby ting vi ikke liker?

I Frankrike er det 4 millioner muslimer. 367 av dem, eller ca 0,009 % dekker til ansiktet sitt med burka/niqab. I Norge hvor vi har 100.000 muslimer, vil det bety at man kan telle dem på to hender. Men deler av SV og deler av AP vil forby Hijab enten på skolen eller i det offentlige rom. Frp vil forby både hijab, kors og bibel, og foreslo det i Stortinget. SV fulgte opp ved å kreve et “mest mulig sekulære fellesarenaer”.

Med forbud skal minoriteter integreres i Norge hvis SV og Frp får viljen sin. Avvikende klesdrakt i skolen vil de til livs. Skoleuniform kan vurderes, og religiøse skoler utreder Kristin Halvorsen hvordan hun kan stoppe. Landsmøtet hennes trengte ingen utredning; de ville gå rett på et forbud der også.

Regjeringen har allerede strammet inn friskolenes og trossamfunnenes mulighet til å ansette personale som mener og lever slik de mener det er rett. SVs fylkesleder i Oslo, Per Østvold, har uttalt til Vårt Land at han vil tvinge Kirken til å vie homofile. Og regjeringen tvang Kirkens nye biskop til Trondheim – stikk i strid med Kirkens ønsker og behov.

Felles for disse sakene er forakt for religion og trossamfunnenes autonomi. Kirker og trossamfunn er selvstendige organismer som har egne mål, men regjeringen overstyrer disse, for å påtvinge dem meninger og ordninger de selv ikke ønsker. Det kan være på plass å minne på hva Menneskerettighetene sier i artikkel 18:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

Det står ikke at troende skal rette seg etter Arbeiderpartiets politikk. De skal få frihet. Frihet til å tilbe som de vil, utrykke sin tro i det offentlige rom og at trossamfunnene skal beskyttes.

Gå til innlegget

Aborttallene må ned

Publisert rundt 11 år siden

Dette er første del av en bloggserie om menneskeverd som jeg har på bloggen min. Serien kan du følge her.

Hver eneste dag aborteres det over 40 fostre i Norge. Medisinsk fødselsregister som fører statistikk over antallet svangerskapsavbrudd kan vise at tallene har vært forholdsvis stabile siden abortloven ble innført, selv om man ser en økning de siste årene. Svein Tore Marthinsen spør på sin blogg i Aftenposten: "Nesten 500 000 fostre har i løpet av disse årene ikke fått lov til å leve opp. Det er en by på størrelse med Oslo. Eller er det feil å tenke slik?" 

Abortloven ble vedtatt for 32 år siden, og er lite debattert. Likevel ser det ut til å være et tabuområde med sterkt motstridende indigrienser. På den ene siden ser de fleste beslutningstakere ut til å vurdere retten til selvbestemt abort som selvfølgelig og uproblematisk. Samtidig ønsker man å få aborttallene ned. Denne regjeringen, og regjeringene før den, har alle hatt en målsetning om å få ned aborttallene. Men hvorfor skulle det være et politisk mål å få ned aborttallene dersom det er uproblematisk med aborter?

Livet starter ved befruktningen, det er et biologisk faktum. Spørsmålet er når livet skal få rett på beskyttelse. I Norge er grensen 12. uker, men med unntaksbestemmelser. Det er en fullstendig tilfeldig satt grense. Det finnes ingen medisinske begrunnelser for å sette denne grensen. Den ble til, mer eller mindre tilfeldig.

Jeg er motstander av abort. Jeg kan ikke se at et foster med et eget nervesystem, med egne gener, med egne opplevelser av smerte og med et eget bankende hjerte fra 21. dag i svangerskapet er en del av mors kropp. Det er et liv som vokser i mors kropp, men det er et eget individ. Og dersom det ikke er det, så kan jeg ikke forstå at fosteret skal ha krav på rettvern før fødselen.

Det springende punktet i abortdebatten er hvor vidt fosteret er et eget individ med egne rettigheter, eller en del av mors kropp, og derfor uten rettigheter. Jeg anser fosteret for å være et eget individ.

Men nå er jo en gang abortloven vedtatt, og den er kommet for å bli. Er det da noe vi kan gjøre for å senke aborttallene, og hvorfor bør det i så fall gjøres? For det første bør det gjøres for å spare liv. Det er den viktigste grunnen. Men også av hensyn til kvinnene som er involverte bør vi forsøke å forebygge aborter.

Kvinner som gjennomgår provoserte aborter har større risiko for psykiske lidelser. Det er kanskje ikke så rart siden det for mange må være et usedvanlig vanskelig valg å ta. Disse kvinnene kunne kanskje vært spart dette?

Det er alltid en risiko for å bli steril eller for at andre komplikasjoner kan oppstå ved abort. Bivirkninger har man ved all behandling.

Hva kan man gjøre for å forebygge aborter? De fleste aborter skjer i aldersgruppen 20-24 år. Det kan skyldes mange ting, som at man ikke ønsker barn der og da, manglende bruk av preventiver og økonomiske rammebetingelser. Det bør vi kunne gjøre noe med som samfunn.

Et forsøk i Hamar og Tromsø viste at aborttallene for denne aldersgruppen ble halvert ved tilgang på gratis prevensjon. Det bør gjennomføres i hele landet.

Kåre Willoch har fremmet et godt KrF-forslag om at kvinner som ikke har tjent seg opp rett til fødselspermisjon må få økt sin engangsstøtte som i dag bare er på 35.000,- Det er ikke rart at mange ikke føler seg i stand til å ta i mot et barn med slike rammebetingelser. Det må det gjøres noe med.

Gå til innlegget

Religionsfiendtlig regjering

Publisert rundt 11 år siden

Denne bloggen er tidligere publisert på min blogg. Den finner du her.

Jonas Gahr Støre sier i dag at Arbeiderpartiet ikke kan styre unda vanskelige debatter som hijhab-debatten. Det gjør ikke regjeringen. Tvert i mot fremstår den som stadig mer religionsfiendtlig.

I Frankrike er det 4 millioner muslimer. 367 av dem, eller ca 0,009 % dekker til ansiktet sitt med burka/niqab. I Norge hvor vi har 100.000 muslimer, vil det bety at man kan telle dem på to hender. Men deler av SV og deler av AP vil forby Hijab enten på skolen eller i det offentlige rom. Frp vil forby både hijab, kors og bibel.

Med forbud skal minoriteter integreres i Norge hvis SV får viljen sin. Avvikende klesdrakt i skolen vil kunnskapsministeren til livs. Og religiøse skoler utreder hun nå hvordan hun kan stoppe. Landsmøtet hennes trengte ingen utredning; de ville gå rett på et forbud der også.

Regjeringen har allerede strammet inn friskolenes og trossamfunnenes mulighet til å ansette personale som mener og lever slik de mener det er rett. SVs påtroppende fylkesleder i Oslo, Per Østvold, har uttalt til Vårt Land at han vil tvinge Kirken til å vie homofile. Og Senterpartiet ønsker å tvinge Kirkens nye biskop til Trondheim – stikk i strid med Kirkens ønsker og behov.

Felles for disse sakene er regjeringens forakt for religion. Kirker og trossamfunn er selvstendige organismer som har egne mål, men regjeringen overstyrer disse, for å påtvinge dem meninger og ordninger de selv ikke ønsker. Det kan være på plass å minne på hva Menneskerettighetene sier i artikkel 18:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”

Det står ikke at troende skal rette seg etter Arbeiderpartiets politikk. De skal få frihet. Frihet til å tilbe som de vil, utrykke sin tro i det offentlige rom og at trossamfunnene skal beskyttes.

Gå til innlegget

Symbolpolitikk hjelper ikke ofrene

Publisert rundt 11 år siden

Frps Sylvi Listhaug tar i VG til orde for at man skal henge opp plakater med voldtektsforbrytere i Oslo, fordi hun ikke føler seg trygg der. Det kan jeg godt forstå at mange kvinner ikke gjør, men dette forslaget hjelper ikke et eneste offer. Det er andre løsninger som må til.

Frp sitter med makten i et byråd som stadig er ute og ønsker en så liberal skjenkepolitikk som mulig. Det er skremmende. Statistikken viser at vold og overgrep skjer oftere i situasjoner der gjerningsmann er beruset. Dersom Fremskrittspartiet var så opptatte av ofrene, burde de revurdere sin egen alkoholpolitikk. Noe av det beste regjeringen har gjort er å gå inn for å innskrenke skjenketidene – det støtter jeg fullt ut. Frps løsning med fri flyt av alkohol på byen, og vin og sprit ved siden av melken i butikken vil skape flere volds-offre, uten at det ser ut til å bekymre byråd Listhaug nevneverdig.

90 % av alle overgrep anmeldes ikke. Og av de overgrepene som anmeldes er det alt for få som oppklares og fører til domfellelse. Det må det gjøres noe med. Regjeringen har ikke sikret at Oslo, som har mye kriminalitet med forgreininger til resten av landet, får de ressursene de trenger. En spesialenhet for overgreppsaker som kunne konsentrere ressurser og kompetanse rettet mot slike saker burde etableres i Oslo.

Ellers er gatebelysning viktig, det samme er voldtektsmottak og undervisning i skolen. De fleste overgrepene blir utført av en bekjent/venn av offeret. Derfor er vi avhengige av holdningsendringer, sterkt politi og fokus på oppfølging av sakene – vi trenger ikke Frps symbolpolitikk.

Jeg ønsker ikke et samfunn hvor jeg ser bilde av noen på en plakat, for så å mistenke alle jeg treffer som kanskje likner på vedkommende for å være overgrepsmann. Et samfunn med mer mistenkeliggjøring løser ingen ting – ei heller for ofrene.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere