Hege Storhaug

Alder: 59
  RSS

Om Hege

Utdannet journalist, og har jobbet med innvandring og integrering i 17 år. har skrevet en rekke bøker om temaene, sist "Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge" (2009). Er informasjonsleder i den politisk uavhengige tenketanken Human Rights Service, som har fokus på barn og kvinners menneskerettigheter i et integreringsperspektiv, og videreføring av et sekulært demokrati.

Følgere

I en ukultivert og ­usivilisert epoke vil den islam som er i kamp med friheten dominere. Det er dit vi er på vei.

Det burde være den ­største selvfølge at 
enhver frihetsorientert 
borger, ikke minst 
«eliten», stod opp mot den form for islam som har befestet makt i Norge og Europa. Dessverre er dette ikke en realitet, til tross for at vi lever midt i en sivilisasjonskamp mellom den humanis­tiske kritiske fornuften, og økende oppslutning om å underkaste seg forkvaklede islamske dogmer. Samtidig ser vi en folkevandring 
av historisk omfang inn i 
Europa fra den dysfunksjonelle islam­dominerte verden. Dette er ­grunnen til at folket har «stemt frem» boken Islam. Den 11. 
landeplage til en gedigen bestselger.

Folket er fornuften, og folket er med rette bekymret for frem­tiden. Ja, jeg skrev målrettet den sensasjonelle bestselgeren på nå 46.000 bøker til folket. Det er den vanlige mann og kvinne 
jeg identifiserer meg med og som kan utgjøre en forandring. 
«Eliten» har generelt vært faktaresistent i 30-40 år.

Da Arnulf Øverland raljerte mot kristendommen på 30-tallet 
(foredraget om «den tiende 
landeplage»), kunne han spankulere fritt på Karl Johan uten frykt for å bli overfalt eller drept. I vår tid er denne friheten tapt for dem som har stått i fremste rekke med kritikk av den harde lovreligionen som oppstod da 
Muhammed fikk makten i 
Medina i 622 etter å ha mislykkes 
som ren forkynner i Mekka.

Pensjonisten og tegneren Kurt Westergaard, Lars Hedegaard og Lars Vilks er alle utsatt for attentat i våre naboland — det kunne like gjerne endt med døden. De overlevde på tross av, og de lever nå begrensede liv omgitt av sikkerhets­regimer. Theo van Gogh, derimot, 
ble drept, strupeskåret i Amsterdam (2004). Jeg undrer meg: Hva blir fortsettelsen? Eller konkret: Hvem blir den neste?

Folk forstår at noe ikke ­stemmer med den islam som har fått makt og som dominerer mange sunni- og sjiamoskeer og -bevegelser i Norge. Det er en humørløs, hevngjerrig, hårsår, kvinneundertrykkende, jødehatende, maktsyk og intolerant islam.

Den fredsæle islam fra Mekka-
perioden, den rent spirituelle, 
utgjør ingen trussel. Det er den form for islam mine venner ­følger, og de er like frihetsorien­terte som kristenkulturelle meg og som troende kristne flest. De støtter oppunder likestilling, 
like­verd, religiøs frihet (som ­retten til å konvertere og falle 
fra) og ytringsfriheten. For ­debatten videre er det uhyre ­viktig å skille de muslimene som er våre ­venner, fra dem som har et mål om å presse lovreligionen fra Medina-tiden gradvis inn i samfunnslivet vårt.

Espen Ottosen mener det å påpeke faktiske forhold er å spre frykt (Vårt Land 30. januar). I min optikk minner 
dette om forsøk på herske­teknikken knebling. I en tid der vi har krefter på norsk jord (over hele landet i henhold til PST) som eksempelvis støtter den barbariske Islamske staten (IS), der vi har åpne jihadister (som ­Profetens Ummah), der vi har ­tusener av salafister som forherliger et shariastyrt samfunn, der vi gjennom flere tiår har hatt politikere som har ført en politikk uten verdimessig bærekraft, der vi har toneangivende medier og akademikere som har prøvd sitt beste for å retusjere virkeligheten, er det altså ett menneske som sprer frykt. Det kan være verdt å minne om at å peke på fakta og realisme var heller ikke «populært» blant sentrale deler av «eliten» på 30- og 70-tallet.

Men denne form for argu­mentasjon fra Ottosen og hans like, går ikke hjem hos folket. Problemene med islam i Europa 
er nå så åpenbare at man skal være virkelighets­fornekter av høy rang for å fortsette å tviholde på en konstruert idyll. Jeg har selv bivånet på nært hold ­områder i Europa som langt på vei er tapt for de nasjonale myndighetene og der islam i sin uskjønne versjon dominerer (Rosengård i Malmö, arrondissement i Marseille, bydelen Tower Hamlet i London). I et kvinne- og barneperspektiv vil jeg helst ikke vite hva som kan foregå bak ­dørene i slike områder. Det vi dog vet, er at det er ingen tegn til at utviklingen vil snu og reverseres. Tvert om, som jeg skriver i boken.

Ottosen er opptatt av ­demografi. Han kobler den ­muslimske befolkningen på fire prosent i Norge i dag til min ­sitering av Øverland: «Er vår tid forbi?» Deretter spør han om «integreringen» blir «bedre hvis nordmenn flest blir overbevist om at de ekstreme muslimene straks vil ha flertall i ­landet vårt».

Er det på dette nivået debatten skal legges? Har det slått Ottosen hvor mye utrygghet og støy så få har skapt i Norge og Europa? Har det slått ham at den folkevandringen vi så i fjor inn i Europa — dominert av unge muslimske menn, etter all sannsynlighet vil forsterke allerede eksisterende verdiproblem rundt islam?

Ser ikke Ottosen sammen­hengen mellom høy innvandring og økende integreringsproblem? Hvis svaret er nei, da står Ottosen sammen med en stadig mindre flokk politikere.

Den islam som har satt seg i veggene i de dominerende sunni- 
og sjiamoskeene, er en totalitær ideologi. Å ville begrense denne politiske ideologiens innflytelse 
har ingenting med å «avvikle religions­friheten for noen av innbyggerne i landet vårt». Ideologien er først og fremst politikk og juss, der det spirituelle er i bakgrunnen. Å begrense denne ideologien vil gi religionsfrihet til de frihetsorienterte muslimene som ønsker å leve i et verdslig demokrati. Resultatet blir også økt trygghet for jøder, «vantro», ikke-muslimske og seksuelle ­minoriteter.

Ja, jeg mener 
at politikerne aldri skulle latt totalitær islam få lov til å 
organiseres i moskeer under 
dekke av «religion», dertil ­sponset av offentlige kroner på linje med et fredsælt bedehus. Hva som foregår i slike moskeer, hva det jobbes for og mot, er i all sin uskjønnhet beskrevet av den ­tidligere danske imamen ­Ahmed Akkari.

Akkari var en sentral imam i en rekke danske sunni-moskeer, shariadommer i gettoer, og en hjerne bak den danske delegasjonen som var med på å ildne opp massene i Midtøsten under karikaturstriden i 2006. I boken 
Min afsked med islamismen. ­Muhammedkrisen, dobbelt­spillet og kampen mot Danmark, 
beskriver han totaliteten og ­avskyen for det liberale demokratiet i disse moskeene. Som han formulerer seg: «Alle de (muslimene) som levde integrert i Danmark uten å være bundet av Koranens og profetens mange regler, følte seg etter alt å dømme 
fremmedgjorte i disse miljøene 
og holdt seg vekk.» Tanke­vekkende fra en avhopperimam?

Ottosen er tydelig berørt av mine beskrivelser fra «tapte områder» 
i ­eksempelvis Sverige og Frank­rike. Han vil dog ikke at den ­dystre tilstanden i disse 
områdene skal kobles til islam, enten det gjelder kriminelle ­forhold eller sosiale og økonomiske problem.

Men hvorfor domineres slike områder så sterkt av personer fra den islamdominerte verden? Hvorfor befolker ikke hinduer, sikher og buddhister de «tapte områdene» eller lager sine egne slike områder? Hvorfor viser ­kriminalstatistikker på land­bakgrunn i andre europeiske land at personer fra den islamske verden topper — ikke eksempelvis kinesere og vietnamesere?

Kan det ha noe med islam å gjøre at bildet er likt i hele Vest-Europa? Kan det være en sammenheng med dysfunksjonaliteten i opprinnelseslandene? Kan det være en sammenheng med stammementaliteten som trives så godt der islam dominerer?

Som historiker Halvor Tjønn sier det: «Det som fins på muslimsk område, er stort sett territorium holdt sammen av brutale diktatur. Når diktatoren faller, da faller også området sammen.» For islam vektlegger det muslimske fellesskapet, ikke det norske eller det pakistanske. Å høre til klanen eller stammen er langt viktigere enn tilhørighet til en nasjonalstat.

Ser vi også ­resultatet av at islamske land ­
hektet seg selv av den teknologiske utviklingen før den ­industrielle revolusjonen i ­Vesten? Blind underkastelse forkastet den frie tanken? Kan vi i tillegg si det som det er: At islam også legitimerer voldsbruk mer enn noen annen religion, slik også forsker Tina Magaard har kommet frem til etter studier av religioners tekster?

Demografi vil spille en 
avgjørende rolle i årene som ligger foran oss etter som islam ikke er blitt humanisert på 1.400 år. (Noen vil kanskje fremdeles ta sjansen på at islam «plutselig» blir noe helt annet enn hva ­Muhammed predikerte ved makten?)

Derfor mener jeg at hvis 
ikke politikerne stopper den pågående folkevandringen fra ­islamske stater inn i Europa, vil vi om knapt en håndfull år vite hvor dette prosjektet ender: 
Islam vil få betydelig og kontinuerlig økende grep om Europa.

I Middelalderverket Konge­speilet fra 1200-tallet, der en konge taler til sønnen, ­prinsen, heter det:

«Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.»

Her ligger den realistiske ­
frykten: I en ukultivert og ­usivilisert epoke vil den islam som er i kamp med friheten 
dominere. Det er dit vi er på vei. Men det er vel ikke dette vi vil, enten vi er konservative kristne eller ikke-kristne som setter pris på det åpne, frie demokratiet?

Først publisert i Vårt Land 10.2.2016

LES MER: Lars Gule skriver at «Altfor mange lærde har kritikkverdige tolkninger av islam.»

LES MER: Basim Ghozlan skriver om «Storhaugs 'grundige' arbeid» 

LES MER: Basim Ghozlan spør «Islam.no er ikke Rabita-moskeen sin hjemmeside og administrasjonen i Rabita aldri har administrert siden. Så hvorfor fremstiller Hege Storhaug saken helt annerledes?»

LES MER: Erik Lunde skriver at «Hege Storhaug stigmatiserer muslimer»

Gå til innlegget

Det er noe masokistisk ved det hele

Publisert over 7 år siden

Espen Ottosen omtaler rosende demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo. Og han løfter frem Khomeinitilhengeren Faten Mahdi Al-Hussaini som talte på samme demonstrasjon.

Hvor mange ganger må man dokumentere ekstreme holdninger før kristenkonservative som Ottosen forstår hvilke krefter han løfter frem?

La oss dette i fallende rekke: Ottosen sier i Utsyn, gjengitt på verdidebatt.no, at ”flere tusen mennesker deltok” i IS-demonstrasjonen. Jeg bivånet den lite hyggelige seansen fra sidelinjen. Maksimalt 4 -5 000 deltok, minst halvparten var nordmenn/ikke-muslimer, den store majoriteten muslimer var kurdere og sjiamuslimer som massakreres av IS. Noe å rope hurra for? Et såkalt ”veiskille”? Hvor var den store massen sunnimuslimer, desidert den aller største muslimske gruppen i Norge (og verden)?

Ottosen løfter frem den medieskapte helten, sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini. Jeg kjenner jeg blir trøtt av det hele. Når faktiske dokumenterte forhold ikke når frem, hva skal man gjøre? Det er vel ikke annet å gjøre enn å repetere: Human Rights Service gjorde jobben medias fakkeltogjournalister ikke brød seg om å gjøre: vi så hijaben, vi vet hva den står for, og vi tenkte: hvem er denne 19-åringen? Google er et fantastisk verktøy, så vi fant raskt ut at Al-Hussaini er talsperson for Oslobaserte delen av internasjonale Stand 4 Hussain, og hun er aktiv i Iran-moskeen Tauheed. Hun er altså det mange definerer som en islamist. Nettopp derfor har hun i flere større intervju i toneangivende medier, uttrykt sin drøm om å leve i en islamsk stat (uten at hun har definert hva dette innebærer av lover og regler). Når man så vet at hun har underkastet seg Khomeinimoskeen og gruppen Stand 4 Islam, burde regnestykket være enkelt.

Men altså ikke for Ottosen.

Men ikke alle kan lures hele tiden. Magne Lindholm ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er ikke hvem som helst. Han er lektor og har hovedansvaret for undervisningen av journaliststudenter i presseetikk og medieteori. Lindholm gjorde som oss: han sjekket gruppen al-Hussaini er leder for i Oslo-avdelingen, Stand4Hussain, som formidler sitt budskap på sannislam.no. Lindholm ser derfor ikke ut til å oppleve hva media prøver å få oss til å tro: at demonstrasjonen 25.august var et vendepunkt. Dette ikke minst fordi al-Hussaini selv står frem som en fundamentalist:

Stand 4 Hussain forsvarer flerkoneri med en påstand om at det er flere kvinner enn menn. Flerkoneri er nødvendig for å tilfredsstille kvinnenes behov. Halv arverett er en fordel for kvinner, for de skal forsørges av mannen uansett. Demokrati er de mot. Det er i strid med islamsk styresett, for samfunnet skal styres etter religiøse lover. Utroskap straffes med døden. Det er visstnok ikke så farlig, for utroskap vil forsvinne i et islamsk samfunn der ”anledningen til seksuell opphisselse eller erotikk er strengt begrenset på offentlige steder”. Fram til fredag ettermiddag 29. august forsvarte organisasjonen å hogge hendene av tyver, men det ble endret i all hast da sida ble kjent i nettdebatten. Nå heter det at hender bare skal hogges i et samfunn styrt av islamsk lov, der det islamske styresettet garanterer tyven en brukbar levestandard. Det er unektelig originalt å hevde at avhogging av hender er en del av velferdsstaten.

Dette er ikke et skrekkbilde hentet fra en islamofob fantasi. Det er forklaringer lagt ut på nett av Faten Mahdi Al-Hussainis egen organisasjon. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen det politiske programmet. Forbildet er det brutale prestestyret i Iran.

Det er ingen grunn til å tvile på at Fatens engasjement var ekte. Men den hjemmesida hun har medansvar for, viser at demonstrasjonen var mer inspirert av borgerkrigen mellom sjia og sunni enn norske liberalere liker å tenke på.

Det blir vanskeligere for media å fortsette benektelsen, all den tid en fra deres egne rekker snakker dem midt imot. Men Ottosen fortsetter å spre myter og usannheter. Hvorfor? Hvilke motiv har han for å forherlige personer som definerer han som er kristen som et menneske med færre rettigheter og lavere verdi enn en ”sann” (sjia-) muslim?

Ottosen behandler hijab som et tøystykke, og velger å overse alle stemmer nasjonalt og internasjonalt som har forklart verdiformørkelsen hijab signaliserer. Det er og blir islamistenes fremste symbol i nå Europas gater.

At en konservativ kristen er så likeglad med krefter (islamisme) som vil (pent sagt) parkere kristendommen på historiens søppelhaug, er meg en gåte. Det er noe masokistisk ved det hele.

 

Gå til innlegget

Det er noe masokistisk ved det hele

Publisert over 7 år siden

Espen Ottosen omtaler rosende demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo. Og han løfter frem Khomeinitilhengeren Faten Mahdi Al-Hussaini som talte på samme demonstrasjon.

Hvor mange ganger må man dokumentere ekstreme holdninger før kristenkonservative som Ottosen forstår hvilke krefter han løfter frem?

La oss dette i fallende rekke: Ottosen sier i Utsyn, gjengitt på verdidebatt.no, at ”flere tusen mennesker deltok” i IS-demonstrasjonen. Jeg bivånet den lite hyggelige seansen fra sidelinjen. Maksimalt 4 -5 000 deltok, minst halvparten var nordmenn/ikke-muslimer, den store majoriteten muslimer var kurdere og sjiamuslimer som massakreres av IS. Noe å rope hurra for? Et såkalt ”veiskille”? Hvor var den store massen sunnimuslimer, desidert den aller største muslimske gruppen i Norge (og verden)?

Ottosen løfter frem den medieskapte helten, sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini. Jeg kjenner jeg blir trøtt av det hele. Når faktiske dokumenterte forhold ikke når frem, hva skal man gjøre? Det er vel ikke annet å gjøre enn å repetere: Human Rights Service gjorde jobben medias fakkeltogjournalister ikke brød seg om å gjøre: vi så hijaben, vi vet hva den står for, og vi tenkte: hvem er denne 19-åringen? Google er et fantastisk verktøy, så vi fant raskt ut at Al-Hussaini er talsperson for Oslobaserte delen av internasjonale Stand 4 Hussain, og hun er aktiv i Iran-moskeen Tauheed. Hun er altså det mange definerer som en islamist. Nettopp derfor har hun i flere større intervju i toneangivende medier, uttrykt sin drøm om å leve i en islamsk stat (uten at hun har definert hva dette innebærer av lover og regler). Når man så vet at hun har underkastet seg Khomeinimoskeen og gruppen Stand 4 Islam, burde regnestykket være enkelt.

Men altså ikke for Ottosen.

Men ikke alle kan lures hele tiden. Magne Lindholm ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er ikke hvem som helst. Han er lektor og har hovedansvaret for undervisningen av journaliststudenter i presseetikk og medieteori. Lindholm gjorde som oss: han sjekket gruppen al-Hussaini er leder for i Oslo-avdelingen, Stand4Hussain, som formidler sitt budskap på sannislam.no. Lindholm ser derfor ikke ut til å oppleve hva media prøver å få oss til å tro: at demonstrasjonen 25.august var et vendepunkt. Dette ikke minst fordi al-Hussaini selv står frem som en fundamentalist:

Stand 4 Hussain forsvarer flerkoneri med en påstand om at det er flere kvinner enn menn. Flerkoneri er nødvendig for å tilfredsstille kvinnenes behov. Halv arverett er en fordel for kvinner, for de skal forsørges av mannen uansett. Demokrati er de mot. Det er i strid med islamsk styresett, for samfunnet skal styres etter religiøse lover. Utroskap straffes med døden. Det er visstnok ikke så farlig, for utroskap vil forsvinne i et islamsk samfunn der ”anledningen til seksuell opphisselse eller erotikk er strengt begrenset på offentlige steder”. Fram til fredag ettermiddag 29. august forsvarte organisasjonen å hogge hendene av tyver, men det ble endret i all hast da sida ble kjent i nettdebatten. Nå heter det at hender bare skal hogges i et samfunn styrt av islamsk lov, der det islamske styresettet garanterer tyven en brukbar levestandard. Det er unektelig originalt å hevde at avhogging av hender er en del av velferdsstaten.

Dette er ikke et skrekkbilde hentet fra en islamofob fantasi. Det er forklaringer lagt ut på nett av Faten Mahdi Al-Hussainis egen organisasjon. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen det politiske programmet. Forbildet er det brutale prestestyret i Iran.

Det er ingen grunn til å tvile på at Fatens engasjement var ekte. Men den hjemmesida hun har medansvar for, viser at demonstrasjonen var mer inspirert av borgerkrigen mellom sjia og sunni enn norske liberalere liker å tenke på.

Det blir vanskeligere for media å fortsette benektelsen, all den tid en fra deres egne rekker snakker dem midt imot. Men Ottosen fortsetter å spre myter og usannheter. Hvorfor? Hvilke motiv har han for å forherlige personer som definerer han som er kristen som et menneske med færre rettigheter og lavere verdi enn en ”sann” (sjia-) muslim?

Ottosen behandler hijab som et tøystykke, og velger å overse alle stemmer nasjonalt og internasjonalt som har forklart verdiformørkelsen hijab signaliserer. Det er og blir islamistenes fremste symbol i nå Europas gater.

At en konservativ kristen er så likeglad med krefter (islamisme) som vil (pent sagt) parkere kristendommen på historiens søppelhaug, er meg en gåte. Det er noe masokistisk ved det hele.

Gå til innlegget

Snakker Kohn mot bedre vitende?

Publisert over 7 år siden

Ervin Kohn begår en svært nedrig øvelse når han påstår at jeg og Human Right Service driver en kamp mot muslimer.

Vi har beviselig jobbet mer enn noen annen gruppe for at muslimer, særlig jenter og kvinner, skal ha den samme friheten som alle andre i landet. Men, i motsetning til Kohn og Antirasistisk Senter, har vi forstått at det også fordrer kritikk av islams menneskefiendtlige aspekt.

Underslår. Kohn må ty til feilsitering for å prøve å underslå etablerte sannheter (Vårt Land 8. oktober). I mitt innlegg skrev jeg som sant er at den økende jødeforfølgelsen i Europa i all hovedsak skyldes økt andel muslimer (Vårt Land 4. oktober). 

Jeg snakket ikke om Norge, som Kohn gjør og dertil lager fantasifulle regnestykker på nordmenns mulige antisemittisme. Jeg snakket om Europa generelt. Men vi har en interessant Osloundersøkelse fra 2011, som viser at en av tre jødiske elever i 8.-10. klasse hetses på skolen, mot en av 20 muslimske elever. Dette kommenterte Kohn i Det Mosaiske Trossamfund slik til Dagen 8. juni 2011: «Over halvparten av elevene i Oslo-skolen er muslimer. De kommer fra samfunn hvor antisemittisme er utbredt. De legger ikke det fra seg ved grensa.»

Interessant at han nå som representant for Antirasistisk Senter sier noe helt annet?

(For ordens skyld: det er ikke over 50 prosent muslimer i Osloskolen, slik Kohn påstår.)

Skjøt. Må han minnes på hvem som skjøt mot synagogen i Oslo? At jødiske skoler i Amsterdam nå får beskyttelse av militærpoliti? Må han minnes en jødisk skole i København nylig ble utsatt for vandalisme? Eller hva med mordene i Toulouse og Brussel?

Det skjedde et brutalt overfall på en rabbiner på høylys dag i Berlin i 2012 med hans seks år gamle sønn som vitne. Husk det groteske drapet på den franske jøden Ilan Halimi etter 24 dagers tortur av en arabisk gjeng, som utløste sjokkstemning blant landets jøder. 7.000 jøder søkte samlet asyl i USA med denne begrunnelsen: «Økningen i antall antisemittiske handlinger begått av islamistiske fundamentalister». Situasjonen i Frankrike  er alarmerende.

Innhente. Kohn må til tidligere Øst-Europa for å klare å «motbevise» den entydige mengden fakta om hvem som i all hovedsak står bak den groteske utviklingen. Er det her Europas sjel er å finne?

Virkeligheten kommer nok dessverre til å innhente Kohn igjen. Det er ingen andre tegn i tiden enn at jødeforfølgelse og antisemittisme vil øke, hvis man er en ærlig realist og sann antirasist.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.10.2014

Gå til innlegget

Usmakelig journalistikk, Vårt Land?

Publisert over 7 år siden

Ei heller spørres samme Kohn om hvorfor han har et helt annet syn på realitetene nå som han er ansatt hos ARS enn han hadde før?

«Konfrontasjoner er lite egnet til å tegne et bilde av et menneskets trosliv», skriver Helge Simonnes 17. september.

Slik forsvarer han at en tilhenger av Khomeini-regimet ikke spørres om sin ganske umenneskelige tro, og heller lar vedkommende, Faten Mahdi Al-Hussaini, få lov til å sette etiketten «ekstrem» på meg som jobber for menneskerettigheter. Det er faktisk ganske ekstrem journalistikk, i min optikk.

Stemmer ikke. Simonnes fremholder at Vårt Land skriver kritisk om islam/islamisme. Jeg skal gi et siste eksempel på at dette ikke stemmer, men først litt bakgrunn:

Knapt noe bekymrer meg mer enn den økende jødeforfølgelsen i Europa. Allerede i 2003 prøvde EUs overvåkingssenter for rasisme og fremmedhat (EUMC) å putte en rapport i skuffen som viste realitetene: den økende jødeforfølgelsen knyttes i all hovedsak til muslimer, et ubehag påpekt av Harald Stanghelle i Aftenposten året etter.

Siden dette har det gått slag i slag med rapporter og virkelighetsbeskrivelser som viser nøyaktig samme mønster i det ene landet etter det andre i Europa, inkludert i Norge.
Benekte.

Mitt siste eksempel fra Vårt Land er dette: På tross av disse rapportene velger Vårt Land en optofobisk tilnærming, nå sist illustrert på nyhetsplass 23. september, med Antirasistisk senters (ARS) ekstremistekspert, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan som kilde, sammen med kollega Ervin Kohn ved samme senter. Kohn er mest kjent for sin posisjon som leder og forstander i Det Mosaiske Trossamfund.

Så hva er agendaen? Å benekte kategorisk den økende jødeforfølgelsen fra islams rekker. Det avvises bestemt med; det finnes ikke grunnlag for påstanden.

Kilder. Vårt Land viser ingen motforestillinger, og bruker ingen andre kilder. Ei heller spørres samme Kohn om hvorfor han har et helt annet syn på realitetene nå som han er ansatt hos ARS enn han hadde før? Er Kohn ideologisk kuppet og kneblet av Sultan/ARS?
Kan dette kalles usmakelig journalistikk?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.10.2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere