Une Bratberg

Alder: 57
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

Kortidshukommelse

Publisert nesten 3 år siden

Det kan bli mer enn riper i lakken for Saudi-Arabias kronprins.

Forretningsfolk prøvde å skjule navnelappene bak slips og jakkeslag. «Ingen kommentar», «en kinkig situasjon», «jeg gjør ikke presse nå» var svarene fra investorer og forretningsfolk av ymse slag mens de drakk kiwi-juice og minglet på Ritz-Carlton. ­Stedet er Riyadh, Saudi-Arabias ­hovedstad og den tre dager lange konferansen, kalt Davos in the desert, etter sigende kronprins Mohammed bin Salmans hjerte-­barn.

Selv om mange avlyste sin tur i protest på drapet av den regime-­kritiske journalisten Jamal Khashoggi, var rundt 3.000 ­likevel samlet i den saudiske hovedstaden. Tirsdag dukket også kronprinsen uanmeldt opp og fikk stående applaus.

Hjerteligheten i klappsalvene kan nok diskuteres, men bildene­ av en smilende kronprins er en grell kontrast til detaljer fra ­likvideringen av Khashoggi på konsulatet i Istanbul.

Bin Salman har vært en ­stigende stjerne. Kronprinsen er landets de facto leder, og hans mål har vært å modernisere og reformere det religiøst fundamentalistiske regimet. Donald Trump har satset sterkt på ham. Men drapet på konsulatet har endret alt. Kronprinsen står tilsynelatende igjen med blod på hendene og risikerer å tape ­arverekkefølgen.

Penga rår. Alle er sjokkert, men hva er det som kan trumfe økonomiske interesser over krav om menneskerettigheter? Eller er det nettopp økonomiske sanksjoner som er nøkkelen? USAs president Donald Trump var i det minste ærlig da han sa han ikke ville risikere en våpenavtale med Saudi-Arabia verdt nesten 930 milliarder kroner.

– Å skrote en avtale ødelegger mer for oss enn for dem, mente Trump.

Uansett viser denne situasjonen at politisk press på toppnivå er avgjørende. Vi vet ikke hvilke konsekvenser, om noen, likvideringen av Khashoggi vil få for Saudi-Arabia. Men dersom den går i glemmeboken like raskt som kronprisen håper, har også andre medansvar. Dette gjelder også for lille Norge, som har et oljefond som investerer i Saudi-Arabia. Selv om våre muskler ikke er like store som for eksempel Tyskland, som søndag varslet foreløpig full stans i landets våpeneksport.

Å fordømme likvideringen av journalisten Jamal Khashoggi er enkelt. Å følge opp er mer krevende, for det er ikke slik at man ikke allerede vet hvilke brudd på menneskerettighetene landet bedriver. Amnesty International har lenge krevd handling overfor Saudi-Arabia. Hvis ikke, mener de, er man medansvarlig og ­bidrar til å legitimere forholdene i diktaturet.

Storpolitikk. Storbritannia, Frankrike og Tyskland krever at Saudi-Arabia legger fram troverdige fakta om hva som egentlig skjedde med den regimekritiske journalisten. Samtidig har tausheten vært talende fra Russland og Kina, land med lignende historie når det gjelder knebling av regimekritikere. De går stille i dørene og kommenterer sjelden hva andre land finner på.

I går sa Irans president Hassan Rouhani at drapet ikke ville vært mulig uten støtte fra USA. President Donald Trump har vært vinglete fra starten:Først trodde han på Saudi-Arabias versjon av drapet på Khashoggi. I takt med nye opplysninger, har han endret oppfatning. Tirsdag betegnet Trump drapet som «en total fiasko». Det ble elendig utført, og forsøket på å dekke over var et av de verste i historien, sa han. Men han går fremdeles god for at kronprins Mohammed bin Salman var uvitende. Mange stiller seg ytterst skeptiske til dette, kronprinsen kontrollerer tross alt forsvaret og sikkerhetsapparatet i landet.

I fullt dagslys. De kraftige, internasjonale reaksjonene på drapet av den 59 år gamle journalisten, har ført Saudi-Arabia ut i en krise de ikke hadde forutsett. Akkurat det er et talende bilde av et regime som tror de kan gjøre hva de vil uten konsekvenser – og gjør det. Et politisk motivert drap har skjedd nærmest i fullt dagslys og rett foran øynene på tyrkiske myndigheter. Drapsmenn har spasert gjennom sikkerhetskontrollen med visaene i orden.

Det er nonchalant og kalkulert på samme tid. En hel verden følger med på et diktatur hvis forkastelige metoder blir kringkastet og eksponert i detalj. Kronprinsen skal ha brukt milliardbeløp på PR for å myke opp sitt image som en reformvillig mann. Denne skandalen har revet ned det skjøre imaget han hadde.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 25.oktober.

Gå til innlegget

Vaksineresistens

Publisert nesten 3 år siden

Ingen vil skade barna sine. Mange lar likevel være å vaksinere dem. Hvordan overbevise dem om at de tar feil?

Vil du vite hvor mange vi er? Bare se på antall uvaksinerte barn, så ser du hvor mange vi er.

Anna Pettinarolli er med i den største antivaksine-organisasjonen i Italia. Pettinarolli forklarer stolt til avisa The Independent hvor mye bevegelsen har vokst. Andre grøsser av samme statistikk.

Hva er det som skjer? I et
 Europa hvor meslinger nærmest har vært utryddet, måtte Verdens helseorganisasjon tidligere i år advare, og innstendig oppfordre foreldre til å vaksinere barna sine.

Skremmende

Dette er nemlig fakta i Europa i 2018: Fra å være en nær utryddet sykdom, ser vi nå en dramatisk økning i antall som er smittet av meslinger. Hele 41.000 tilfeller ble registrert fra januar til juni i år. Det er det høyeste tallet på årevis. I 2017 var antallet smittede for hele året 24.000. Dette igjen var en firedobling fra 2016. Sju land registrerte over 1.000 tilfeller i første halvår i år.

Verdens Helseorganisasjon anslår at vaksiner redder mellom to og tre millioner liv hvert år. Likevel velger foreldre å ikke gi barna denne beskyttelsen. Det kollektive ansvaret vi har for hverandre, ser også ut til å forvitre.

For noen mennesker kan av ulike grunner ikke bli vaksinert. Barn som går på cellegift, for
eksempel. De blir ekstra utsatt for smitte hvis stadig flere friske heller ikke gjør det. Befolkningen regnes som trygg når mer enn 90 prosent er immune. Flokkimmunitet kalles det. Hvis flere friske lar være å vaksinere seg, øker risikoen for spredning.

Les mer: Filosofisk førstehjelp mot kunnskapsmotstand 

Fakta-resistens. 

Det er ingen grunn til å tro at italienske
 Anna Pettinarolleri vil barna sine vondt. Heller ikke franske Elodie Maillard, som VG snakket med sist helg, selv om hun heller vil at sønnen får meslinger, enn å vaksinere ham. I Frankrike mener fire av ti at ikke er trygt å vaksinere barna sine, selv om alle vet hvor smittsom sykdommen er.

Hvordan få vaksinemotstandere til å snu?

Stolte på legen. 

Tidligere stolte 
folk på legen når hen sa vaksiner var det beste for deg. Nå finnes det så mange andre kilder å gå til, og på nett kan usannheter, misforståelser og myter ha evig liv.

Skepsis ser ut til å smitte like lett som meslinger.

Les mer: Hvorfor er skepsisen stor i Steiner-miljøet

Det hjelper heller ikke å hamre på med fakta, eller skremme­bilder. Det kan gjøre motstanden sterkere. En undersøkelse fra Universitetet i Edinburgh viste at fakta-informasjon rett og slett hadde motsatt effekt: Jo mer
fakta, jo mer mistroisk, og jo sterkere ble troen på at vaksiner er farlige. Et av problemene, mener forskere, er at for å tilbakevise en myte, må man også gjenta myten. Da blir myten bare forsterket, i stedet for å bli tilbakevist.

Glemmer fort. 

En annen studie viste at folk rett og slett ikke husket hva som var falsk informasjon og hva som var fakta, bare tre dager etter at de fikk det servert. Vi glemmer fort, og vi husker like gjerne myten som fakta.

Enda verre: Jo mer de ble 
advart mot en påstand som falsk, jo mer trodde de på at den var rett.

Denne gåten gjør seg ikke gjeldende bare om vaksiner, men om hvordan vi mennesker behandler informasjonen vi får. Vi leter etter svar, men ofte leter vi der vi vet vi får bekreftet det vi allerede mener eller tror. Den kjente ekkokammer-effekten gjør seg i høyeste grad gjeldende også når det er snakk om å vaksinere 
barna.

På gjerdet. 

Noen undersøkelser viser imidlertid at kombinasjonen av følelser og fakta har effekt. Dette gjelder særlig blant de som sitter på gjerdet, altså de som er skeptiske, men ikke
fanatiske motstandere. Her kan det ha en effekt å samtidig appellere til følelsene – ved for eksempel å vise bilder av smittede barn – og dokumentere med fakta. Denne gruppa kan bli overbevist hvis de får vite risikoen og kan endre mening, mener psykologen Cornelia Betsch, som forsker på hvorfor folk sier ja eller nei til vaksiner.

Polarisert. 

Debatten om vaksiner er full av følelser, faktafeil, konspirasjonsteorier og fake news. Midt i dette står foreldre med oppriktig bekymring for barna sine.

Vaksiner blir politikk, og i land som Italia, Frankrike og USA flørter populistene med vaksinemotstanderne, og «står sammen» med dem i skepsisen mot «eliten» og mistillit til vitenskap. Populistregjeringen i Italia skrotet en ny lov fra den forrige regjeringen om at barn måtte ha ti obligatoriske vaksiner for å
begynne i barnehage og skole. Dette var en sak under valgkampen. Marine Le Pen i Frankrike har uttrykt skepsis mot tvungen vaksinering, og stilt spørsmål ved hvor sikre vaksinene er. Donald Trump har også tvitret historier om barn som blir pumpet fulle av vaksiner og får autisme.

Påstanden om autisme stammer fra Andrew Wakefield i 1998. Den er tilbakevist gang på gang, og Wakefields forskning har ingen kredibilitet. Likevel blir 20 år gamle usannheter gjentatt jevnlig. Det bare viser hvor viktig det er å fortsette å avlive mytene. Ikke for å påvirke vaksinemotstanderne, men de som sitter på gjerdet. For hvis vi ikke gjør det igjen og igjen, er det vaksinemotstanderne som vinner.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave, 5. oktober

Bilde: Demonstrasjon i Roma mot obligatorisk vaksine

Gå til innlegget

Taktfast marsj mot høyre

Publisert nesten 3 år siden

– Kan du sangen «Wind of change», spør journalisten fra Dresden.


På toppen av avishuset til Sächsische Zeitung i Dresden har du utsikt over hele byen.
– Det beste stedet å tenke, sier journalisten Ulrich Wolf.
Det er september i fjor, og et par uker til det tyske valget. Fra taket ser vi Frauenkirche midt i byen, som et symbol på ødeleggelse og gjenoppbyggelse. Kirka og byen ble lagt i ruiner i februar 1945, da allierte slapp 850 bomber over Dresden på tre døgn. Kirka ble bygget opp igjen, stein for stein, slik den en gang var, men arbeidet startet ikke før Tyskland ble gjenforent i 1990.
Dresden er også byen hvor den sterkt anti-islamske bevegelsen Pegida startet. 14. oktober er det fire år siden de demonstrerte for første gang. Ulrich Wolf glemmer verken lyden eller følelsen av tusenvis av svarte støvler marsjere på brolagte, vakre gater hver mandag. Siden har han fulgt bevegelsen tett, det gjør han fremdeles.
Wolf mener den hatefulle retorikken til Pegida forgiftet Dresden, den var aggressiv, mørk og uten empati.

«Mørke engler».

– I begynnelsen ropte de ikke, bare lyttet til talene. Det var skremmende. Som en protest av mørke engler, sa han da vi møtte ham i september i fjor. 
Da lå Alternativ for Tyskland (AfD), det høyrepopulistiske, innvandringskritiske partiet godt an på meningsmålingene, særlig i det tidligere Øst-Tyskland. Det endte med et brakvalg, hvor de fikk 12 prosent av stemmene, og ble Tysklands tredje største parti. For første gang siden krigen var et høyrepopulistisk parti representert i den tyske Forbundsdagen. AfD ble stiftet for bare fem år siden, opprinnelig som et eurokritisk parti. Men det utviklet seg raskt til å bli et parti som stilte seg svært kritisk til innvandring og islam.
For journalisten Ulrich Wolf var framveksten av Pegida et eksempel på det han mener er mangelen på en normal, demokratisk diskusjon i det tidligere Øst-Tyskland. I dag, etter et år som har vært mildt sagt kronglete for forbundskansler Angela Merkel, er han ikke mer optimistisk. Selv om Pegida har mistet oppslutning, demonstrerer de som er igjen fremdeles hver mandag i Dresdens gater. 2-3.000, anslår Ulrich Wolf. Han mener det øker igjen nå. Byen er delstatshovedstaden i Sachsen, hvor AfD ble det største partiet, med hele 27 prosent av stemmene.

LES OGSÅ: Høyspent om tysk asyl

Nazi-hilsen.

Samtidig som Angela Merkel sliter, øker AfDs oppslutning. Den seneste målingen bekrefter trenden: AfD går mest fram og er nå det nest største partiet med 18 prosent. Merkels koalisjon mellom Kristeligdemokratene (CDU) og søsterpartiet CSU i Bayern, får 27 prosent. Det er to prosentpoeng ned fra forrige måling.
Dette skjer bare en liten måned etter at tyskere flest fikk gysninger av de voldsomme demonstrasjonene i Chemnitz. De ble utløst av drapet på en 35 år gammel tysk mann i slutten av august. Tre asylsøkere ble siktet i saken. Folk har blitt banka opp, vitner sier det var regelrett jakt på utlendinger. Nazi-hilsener og slagord som «for hver døde tysker - en død utlending» sjokkerte og skremte ikke bare Tyskland. Ytre høyre-grupper og tusenvis av lokale innbyggere deltok.
Chemnitz, tidligere Karl-Marx-stadt ligger også i Sachsen. AfDs høye oppslutning her kan forklares med er at østtyskerne føler de tilsidesatt og at lite har skjedd økonomisk 30 år etter­ murens fall. Øst-Tyskland sliter fortsatt med store økonomiske problemer etter gjenforeningen.

LES OGSÅ: Verdens mest gudløse sted

Dreier mot høyre.

Er Chemnitz-opptøyene et vendepunkt og en ytterligere dreining mot høyre for partiet? Mye tyder på det. AfDs Björn Höcke gikk nemlig side ved side med lederskikkelser fra Pegida i demonstrasjonen. Det skal være første gang Pegida og AfD offisielt gikk sammen. Avisa Der Spiegel kommenterte det slik: «AfD har alltid hatt et problem med å skille seg fra de høyreekstreme. Etter Chemnitz kan de likevel ikke gjemme seg lengre, partiet stiller seg bak nynazister.»
Problemet er ikke et høyrepopulistisk parti, men alt det fører med seg. For når AfD er i flytsonen, påvirker det andre partier, på ulike måter. Holdninger som tidligere ble sett på som høyreradikale, blir mainstream-høyre. Debatten og debattklimaet endres, fordi andre partier enn AfD på et vis adopterer narrativet til høyrepopulistene, og er med det med på å helle bensin på fryktbålet.

LES MER: Nasjonalistenes kvinnekort

Vinden blåser.

– Kan du sangen «Wind of change» med The Scorpions, sier journalisten Ulrich Wolf når vi spør hva han tenker, ett år etter valget.
Alle østtyskere kan den, forteller han.
Sangen er fra 1990. Den ble et symbol på murens fall og nye tider. Men nå har vinden snudd, og det stormer igjen. Men denne gangen blåser det mot høyre.

Illustrasjon: Øyvind Hovland

Gå til innlegget

Høyt spill om sannheten

Publisert nesten 3 år siden

Tvilen rundt Donald Trumps forslag til ny høyesterettsdommer blir sterkere.

Mandag kveld sitter Brett Kavanaugh og kona Ashley Estes Kavanaugh i studioet til TV-kanalen FOX News og svarer på intime spørsmål. For en ukes tid siden så veien til et livslangt verv og sterk innflytelse som ny høyesterettsdommer rimelig enkel ut for den konservative 52-åringen Kavanaugh, og for president Donald Trump, som har nominert ham.

Nå er situasjonen annerledes.

«Førpremiere». 

Amerikanske medier omtalte intervjuet på den Trump-vennlige FOX-kanalen som en «førpremiere» på forklaringen 53-åringen vil gi når han stiller til høring i Senatets justiskomité i dag. Ifølge jussekspert Russell Wheeler er det høyst uvanlig, kanskje første gang, at en kandidat stiller til et intervju – før en eventuell utnevnelse – slik som Kavanaugh og kona gjorde.

Til høringen kommer også psykologiprofessoren Christine Blasey Ford. Hun har anklaget Kavanaugh for voldtektsforsøk på en fest på 1980-tallet. Hun var 15 år, han 17. Han skal ha holdt hånden over munnen hennes, så ingen skulle høre at hun skrek. En venn av Kavanaugh var også til stede, og alle var fulle. Begge gikk på videregående skole i Maryland. Groteske anklager, sier kandidaten.

Senere har en annen kvinne, Deborah Ramirez, hevdet overfor The New Yorker at Kavanaugh presset penisen sin opp i ansiktet hennes på en universitetsfest for over 30 år siden.

– Den andre kvinnen har ingenting. Hun var full, helt ødelagt, sier Trump om 
påstandene.

I går kveld norsk tid kom anklager fra en tredje kvinne. Julie Swetnick (55) sa  at Kavanaugh har oppført seg aggressivt og befølt jenter uten samtykke på fester på begynnelsen av 1980-tallet. 

LES MER: Hvorfor le? Trump har jo helt rett

Skyttergrav. 

Anklagene har havnet i partipolitikkens dype skyttergraver. Det er ikke rart. Denne saken er kompleks, og sannsynligvis uløselig. Utnevnelser til amerikansk høyesterett er i utgangspunktet partipolitikk. Dommerne sitter på livstid, og ved å få sine kandidater inn, kan president Trump sette sitt stempel på amerikansk politikk mange år etter at han er ferdig som president. Den politiske makten i embetet er stor.

Dette står Senatet overfor: Hvordan skal de forholde seg til en voldtektsanklage og at den som anklages kategorisk avviser det som ren løgn?

De mørke skyene som har bygd seg opp over Kavanaugh må få konsekvenser. New York Times skriver på lederplass at dersom nominasjonen blir tvunget fram uten videre etterforskning, bare vil øke tvilen i befolkningen om kandidatens ærlighet og karakter.  

LES MER: Høyredreining for framtida

Ikke guttestreker.

Det er ord mot ord, før høringen går i gang torsdag ettermiddag norsk tid. Men anklagene Ford kommer med, må tas på alvor. De kan og skal ikke avvises som «guttestreker», som noen politikere sa i begynnelsen. Flere republikanske senatorer har også kalt beskyldningene for bakvaskelser og bedt om at avstemningen gjennomføres uansett etter dagens høring. Donald Trump har skrevet på Twitter at demokratene spiller et spill i sin onde plan for å ødelegge «dette fine mennesket», og at de «ler i kulissene». Og at Amerika må «be for Brett Kavanaugh og familien.» Men også at han er åpen for å trekke nominasjonen dersom overgrepsanklagene overbeviser. – Hvis jeg trodde han var skyldig i noe sånt som dette, ja, helt klart. Jeg vil følge med. Jeg vil se det, sa Trump.


#Metoo

Komiteen som skal forhøre henne, består bare av menn, og har innsett hvor lett det kan tippe gal vei. Derfor vil de ha en utenforstående kvinnelig jurist til å stille spørsmålene. Et panel med eldre, hvite menn som sår tvil om hennes troverdighet, gir ubehagelige assosiasjoner til da juristen Anita Hill måtte forklare seg på direktesendt TV, om seksuell trakassering fra Clarence Thomas. Han ble likevel høyesterettsdommer, med knappest mulig flertall. Obamas senere visepresident, den godt likte og joviale Joe Biden, har i ettertid sagt at han burde be Hill om unnskyldning for hvordan han oppførte seg under høringen. Dette vil de for all del unngå skal skje i dag. Det vil være en for stor politisk kostnad i #metoo-tidsalderen, hvor toleransen med rette har blitt lavere for holdninger som Anita Hill ble til del.

Den republikanske senatoren fra Alaska, Lisa Murkowski, er en av flere republikanske politikere som ikke kjøper at dette skal være et «demokratisk komplott». Hun var en av de kritiske røstene til Kavanaugh i utgangspunktet, og har gjort det klart at hun er dypt bekymret for anklagene.

Hvem har rett? 

Hvem snakker sant? Skal det du gjorde som 17-åring, uansett hvor alvorlig, forfølge deg gjennom hele livet? Er det grunn god nok for ikke å bli høyesterettsdommer? Hvorfor sto ikke Ford fram med anklagene tidligere, og hvorfor anmeldte hun ikke saken for 35 år siden? Dette er spørsmål som blir heftig debattert i amerikanske medier. Men, som mange har påpekt, ingen har rett til å bli høyesterettsdommer.  

Christine Blasey Ford fortalte ingen om det som skal ha skjedd, før i terapi i 2012. Hun har sagt det har preget og forandret henne. Hun husker ikke detaljer, og Trump har sagt at hvis det hadde vært noe sannhet i dette, hadde foreldrene eller hun anmeldt det for lenge 
siden.

Bli hørt.

Men vi har lest mange nok historier og forskning som forteller at det slett ikke er tilfelle. Tvert i mot.

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at  Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave torsdag 27.september 2018. 

(Oppdatert med en tredje kvine som anklager Kavanaugh, og Trumps reaksjon under en pressekonferanse onsdag kveld. Brett Kavanaugh og Christine Blasey Ford skal etter planen stille i høring i justiskomiteen i Senatet, fra kl. 16 norsk tid 27/9/18) 

Bilde: Fra TV-intervjuet på FOX, mandag kveld

Gå til innlegget

Høyredreining for framtida

Publisert nesten 3 år siden

Utnevnelsen til høyesterett vil prege amerikansk politikk i tiår framover.

Kvinner kledd i drakter fra TV-serien Handmaids Tale demonstrerte stille utenfor lokalene der høringen om USAs neste høyesterettsdommer startet på tirsdag. Serien er basert på boka til Margret Atwood om et fremtidig USA der kristne fundamentalister har overtatt etter en borgerkrig.

Inne i salen var det høylydte protester og avbrytelser, men det vil ikke hindre at Brett ­Kavanaugh (53) blir ny dommer etter Anthony Kennedy, som ble pensjonist i juli. Med Kavanaugh trygt plassert i USAs høyeste domstol, er målet om konservativ dominans nådd. Da ser vi en høyredreining som er historisk.

Splittende. 

Abortsak og høyesterettsdommere. For Donald Trumps kjernevelgere var dette de viktigste grunnene til å velge ham som president. For dem – som for motstanderne – er det to sider av samme sak. Under valgkampen i 2016 var det abortloven som gikk igjen da tilhengere skulle forklare sin støtte til Trump. Dårlig oppførsel kunne de fint leve med, bare han tok de rette valgene på de aller viktigste spørsmålene. «Han burde vaske­ munnen sin med såpe, oppførselen hans er motbydelig. Men abort er det siste menneske­rettighetsspørsmålet. Trump har kommet med en liste over hvilke høyesterettsdommere han vil utnevne. Han kommer til å utnevne ja-til-livet-dommere. Det er viktig for meg», sa presten Mike Pearson til Vårt Land før valget.

Kavanaugh blir trolig godkjent av Sentatet, og med det har Trump levert velgerne to konservative høyesterettsdommere. For i fjor vår tok den konservative juristen Neil Gorsuch sete i høyesterett.

Etter utnevnelsen av Gorsuch hadde domstolen fire liberale og fire konservative. Den ­niende, Anthony Kennedy, ble utnevnt av Ronald Reagan i 1980. Han var regnet som en moderat konservativ, ofte på vippen, og har stemt med de liberale i flere­ prinsipielle saker. Trump vil erstatte ham med konservative 
Kavanaugh.

Roe vs Wade. 

Det var i 1973 at høyesteretts flertall slo fast at det er grunnlovsstridig å nekte kvinner abort, fordi de vurderte at retten til abort er en følge av retten til privatliv («right of privacy», 14. grunnlovstillegg). Dette er kjent som Roe versus Wade. Saken har vært debattert i alle år etter, og er den viktigste saken for USAs kristne høyreside. Jerry Falwell Junior satte ord på det de hvite, evangelikale velgerne mente – over 80 prosent av dem stemte på Trump: «Som kristne kan vi ikke tillate at høyesterett skal fylles med liberale dommere som vil forandre Amerika og true vår frihet».

Donald Trump har holdt det han lovet. Han har hele tida visst at høyesterettsdommere er et nøkkelspørsmål for konservative velgere.

Begge sider. 

Det er like viktig for demokratene som for republikanerne hvem som sitter i USAs høyeste domstol, som siden 1803 har hatt som oppgave å vurdere om føderale og delstatlige lover er i tråd med landets grunnlov. Lovteksten er ganske kort og generell, og må tolkes. Derfor har dommernes grunnsyn politisk og verdimessig mye å si.

Og siden de sitter på livstid, kan president Trump sette sitt stempel på amerikansk politikk også mange år etter at han er ferdig som statssjef. For eksempel abortsaken. Selv om ikke hele Roe vs Wade blir snudd om, frykter motstanderne at høyesterett, med et konservativt flertall, vil være med på å innskrenke loven ved avgjørelser som uthuler og svekker rettighetene. Den samme­ bekymringen gjelder retten for homofile å gifte seg, som høyesterett vedtok i 2015. Da stemte forøvrig avgåtte Anthony Kennedy sammen med den liberale fløyen.

Les mer om abortlov og USA her

Bush, ikke Gore. 

Eksempler på at avgjørelser får varig og viktig betydning er da det ikke var mulig å avgjøre hvem som vant i Florida i presidentvalget i 2000. Etter en måned med fintelling, sa høyesterett, med én stemmes overvekt, at fintellingen skulle stoppe og at George W. Bush og ikke Al Gore skulle bli USAs president.

En annen viktig sak er at Kennedy var tungen på vektskålen da høyesterett liberaliserte reglene for donasjoner til valgkamper. Det ble tillatt for organisasjoner, fagforeninger og bedrifter å pumpe penger inn i politiske saker, så lenge­ det var penger som kom i form av donasjoner og gaver.

Les mer: Norma McCorvey var Jane Roe. Så ble hun abortmotstander.

Arv. 

President Donald Trump er ivrig å sette sitt stempel på USAs rettsvesen. I skyggen av striden om setene i høyesterett har Trump også plassert mange konservative dommere i lavere domstoler. Hvem som dømmer i disse har svært stor betydning i amerikansk politikk og folk flest. De færreste stridssaker havner i høyesterett.

Trumps dommere skal prege USA lenge etter at den 45. presidenten har flyttet av Det hvite hus.

(Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papiravis 7. september)

Her er interessant lesestoff om The Federalist Society, som har jobbet i 35 år for konservativt flertall i amerikansk høyesterett, her og her.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere