Une Bratberg

Alder: 57
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

Hjemme alene

Publisert nesten 3 år siden

Storbritannia rømmer hjemmefra, Ungarn arrangerer fest, og Italia bruker penger de ikke har. Hvem skal holde styr på søskenflokken når mor forlater dem?

I juni var verdensledere samlet til G7-møte i Canada­. Særlig ett bilde fikk stor oppmerksomhet. Det viser­ Tysklands forbundskansler Angela­ Merkel med armene plantet i bordet, myndig og bestemt, mot Donald Trump. Han sitter i en stol, med armene i kors, og ser trassig ut.

«Mor Europa» snakker til den «ustyrlige sønnen» som egentlig skal være sjefen i familien. Slik kommenterte Erna Solbergs tidligere statssekretær Sigbjørn Aanes bildet til VG.

Tryggheten.  Bildet var sendt ut av tyske myndigheter. Japan, USA, Frankrike, Italia og Canada viser alle en annen side av samme sit-
uasjon: Donald Trump i diskusjon med de andre statslederne.

Angela Merkel blir fremdeles framstilt slik: Som den som irettesetter, tar ansvar, er trygg og setter skapet på plass. Da er det ikke rart at man er bekymret for hvordan det skal gå, når mor forlater skuta.

Det er ikke akkurat en harmonisk barneflokk Mor Europa­ etter hvert slipper fra seg. Innvandring, EUs langtidsbudsjett, euroens fremtid og Brexit splitter. Internt i Europa vokser motsetningene, hvor anti-liberale og nasjonalist-
iske partier vinner støtte, særlig i øst. Balansen forrykkes, det politiske sentrum svekkes, og tiden for de store folke-
partiene ser ut til å være forbi – i hvert fall foreløpig.

Marine Le Pen, leder av det høyrepopulistiske Nasjonal samling (tidligere nasjonal Front) oppsummerte sitt ståsted slik før det franske valget i 2017: – Det finnes ikke lenger en høyre­ eller venstre fløy. Nå er bare globaliseringstilhengere eller patrioter.­

Styre selv. I dette har Angela Merkel vært en samlende kraft, og mange frykter at Europa blir mindre stabilt med et svakere lederskap. Tyskland-ekspert Ingrid Brekke trekker fram hennes brobyggerrolle mellom øst og vest, som kanskje ikke har vært så synlig.

Angela Merkel bodde i Øst-Tyskland fram til muren falt – da var hun 35 år. Hun vet hvordan totalitær tankegang fungerer, hun forstår landene i øst. Når hun møter Putin, kan hun snakke med ham på russisk. Hun har vært en stabil kraft, mye på grunn av hvor lenge hun har vært på makttoppen. Hun kjenner alle, vært involvert i alt, er flink til å megle og har vært opptatt av også å ha kontakt med de små landene.

Egoisme. – Europeiske land må bekjempe nasjonal «ego-
isme» og forstå at solidaritet krever kompromisser, sa Merkel i en tale i EU-parlamentet nettopp.

Men ikke alle er med på å kompromisse. De vil styre skuta selv, men samtidig få økonomisk hjelp fra Brussel. Det er en av EUs hodepiner, at enkelte medlemsland rett og slett ikke er enige i unionens grunnleggende verdier, om rettsstat og maktfordeling eller bistand og beskyttelse av minoriteter.

Yasha Mounk mener Angela Merkel har sviktet i sin barneoppdragelse. Hun har ikke vært tydelig nok. Han er en av verdens ledende eksperter på demokratier i krise og har skrevet boka The people vs democracy. Merkel gjorde ikke nok for å demme opp for populismens framgang i Europa­, mener han. Hun kunne ha presset hardere på for EU-sanksjoner mot land som Ungarn­ for lenge siden, mener han.

Opprør. Tidligere har EU truet både Polen og Ungarn med straff for at de gjennomfører omstridte domstolsreformer. Italia risikerer trekk i ukelønna etter at populistregjeringen tidligere i uka nektet å bøye seg for EUs krav i striden om statsbudsjettet for 2019. Italia vil innfri dyre valgløfter, som borgerlønn og lavere skatt.

EU-kommisjonen mener på sin side at underskuddet er så stort at landet ikke vil klare å betale ned på sin voldsomme statsgjeld, som allerede er på mer enn det dobbelte av det som er tillatt i eurosonen. Italia trues med skyhøye bøter.

Ut av redet. Selv om Angela Merkel helst hadde sett at ingen noen sinne forlot redet, var hun likevel fornøyd med Storbritannia i går, forholdene tatt i betraktning.

– Jeg er veldig glad for at forslaget er på plass etter lange – og ikke alltid like enkle forhandlinger, sa hun om utkastet til brexit-
avtalen, selv om Theresa May møter svært tøff motstand på hjemmebane.

Merkel går av som leder av Kristendemokratene (CDU) i desember­, etter dårlige delstatsvalg i Bayern og i Hessen, og fortsetter som forbundskansler til neste valg.  Hun har styrt Europas største økonomi i 13 år, og vært den ubestridte Mor Europa.

Nå skal hun snart skal la ungene­ styre videre selv.

Gå til innlegget

Så gjør vi så når til kirken vi går

Publisert nesten 3 år siden

Soknebarn krangler med hverandre om rase, immigrasjon og våpenlover. I et splittet USA har også kirka blitt en arena for politiske kamper.

«Hvordan skal vi oppføre oss i kirka i vanskelige tider?»

Spørsmålet stilles i den uavhengige nettavisen Patheos. I morgen er det første gudstjeneste siden valget. I et splittet land er det ikke bare lett å møte hverandre. Ikke engang i kirka, skriver avisen.

For professor og pastor Leah D. Schade har det gått så langt at hun så seg nødt til å skrive råd om hvilke holdninger som bør legges igjen i våpenhuset.


Krangler. – Jeg hører så mange historier om sognebarn som krangler med hverandre og presten eller pastoren om hvor de står i abortdebatten, om rase, immigrasjon og våpenlover. Denne spenningen gjør det vanskelig å stå sammen, skriver Schade, og gir følgende tips i mellomvalgets etterdønninger:

Ikke hovér hvis «din› side har vunnet. Vær forsiktig med å kreve at folk skal stå sammen, gå videre, eller forenes. Det, mener Schade, kan være ufølsomt for de som har opplevd hatprat. Det er lov å ta en pause. Du trenger ikke gå på møte eller gudstjeneste på søndag, skriver hun i en 9-punkts liste over hvordan oppføre seg.

At også kirka har blitt et åsted for politiske kamper, er et sterkt bilde på hvordan splittelsen viser seg i dagliglivet.

Milepæl. Hvordan ulike religiøse grupper stemte i denne ukas mellomvalg, kan gi noen signaler mot den neste, viktige politiske milepælen i USA: Presidentvalget i 2020. Folk flytter seg, selv om det skjer sakte. De unge velgerne kan rykke balansen. De er mindre religiøse enn foreldregenerasjonen.

I 2016 var dessuten den største velgergruppen såkalte «nones», ikke-religiøse. Ved valget denne uka stemte sju av ti av dem demokratisk.

Jødiske stemmer. Den største forflytningen av religiøse stemmer i dette valget, var blant de jødiske velgerne. Hele 79 prosent stemte demokratisk.

I hvilken grad synagogeskytingen i Pittsburgh spilte inn, er usikkert, men da Trump kom til synagogen for å uttrykke sin medfølelse, protesterte rundt tusen mennesker i gatene rundt synagogen. Hatkriminalitet mot jøder og jødiske institusjoner økte med nesten 60 prosent i fjor.

Eldre. Ikke overraskende stilte den kristne, hvite høyresida opp i valglokalene og stemte republikansk. Donald Trumps kjernevelgere støtter ham uansett, og han har fra dag én gitt dem valuta for stemmene. Det er ikke rart, denne gruppa utgjør en stødig, konstant fjerdedel av velgerbasen.

Denne gjengen tar den sittende administrasjonen vare på. Men det er små tegn på at noe er i gjære. Hele 81 prosent av dem stemte på Donald Trump i 2016. I mellomvalget var det en svak nedgang. Nå stemte bare 75 prosent av de evangelikale kristne på republikanske kandidater.

Fremdeles er det et overveldende høyt tall, men én faktor til må tas med i denne sammenhengen: Antallet evangelikale kristne i USA totalt går ned. De blir stadig eldre. Og noen, særlig yngre, forlater menighetene sine, desillusjonerte over ikke å lenger føle seg hjemme under den evangelikale paraplyen. Unge, evangelikale kristne har også et mer liberalt syn på likekjønnet ekteskap og immigrasjon og er mer opptatt av miljøsaken enn foreldrene.

Verdisaker. Noen av dem ble med i Vote Common Good – en organisasjon for evangelikale og andre som ikke støtter Trump og det republikanske parti. Lederen, pastor Doug Pagitt, kaller seg selv en progressiv evangelikal.

– Mange av oss har brutt med den gamle, partipolitiske refleksen og stemt på folk som vil jobbe til det beste for alle, og ikke Trumps umoralske politikk, har han sagt.

Pagitt og hans folk frir til evangelikale velgere som mener at omsorg for fattige og flyktninger, likestilling og andre sosiale saker har kommet helt i skyggen av abortsaken og motstand mot likekjønnet ekteskap.

Mye kan skje de kommende to årene. Men vil man være med å påvirke og endre politikken, har alle har noe å lære av hvite, evangelikale velgere: De møter nemlig opp på valgdagen. De gjør borgerplikten sin, står i kø og stemmer når det er valg, i langt større grad enn andre.

Gå til innlegget

Send potetene, glem politikken

Publisert nesten 3 år siden

Politisk uenighet kan ødelegge familiemiddagen.

For to år siden, et par uker før presidentvalget, snakket jeg med en mann i Salem, New Hampshire. Han hadde møtt opp på det lille rådhuset i byen for å forhåndsstemme. Han var bekymret – uansett hva utfallet skulle bli. For noe var i ferd med å skje. Søndagsmiddagene og familieselskapene hadde forandret seg. Nå endte de gjerne i krangel, på grunn av politikk.

Innførte regler

Verre har det blitt. De siste to årene sier stadig flere at det er «stressende og frustrerende» å diskutere politikk med noen de er uenige med. Det viser tall fra Pew Research Center rett før mellomvalget. To amerikanere Vårt Land møtte i oktober i år, som begge stemmer på demokratene, fortalte at de hadde laget regler innad i familiene og venneflokkene. For å bevare vennskap hadde de blitt enige om å styre unna særlig ett tema når de møttes: Donald Trump.

Og snart er det Thanksgiving, amerikanernes størst og viktigste familiehøytid. Denne dagen drar folk hjem til familiene sine. Men fra 2016 ble de ikke hjemme like lenge. Tidsbruken ble tolket som et mål på splittelse.

Kort middag

Ved hjelp av mobildata fra ti millioner telefoner fant to forskere ut at Thanksgiving-feiringen ble kutta ned med 20-30 minutter. Republikanske velgere dro tidligere hjem fra demokratiske familier enn omvendt. De så også at kalkunmiddagen varte kortere i områder med mange politiske reklamer.

For det er ikke nytt at politikk splitter familier og bryter gamle vennskapsbånd. Tips som «Slik takler du middag med din Trump-støttende onkel» eller: «Slik takler du sosialist-nevøen» var like gode forbrukersaker som «Slik blir kalkunen saftigst.»

Personlig

Det er ikke så rart som det høres ut. Den dype kløften som har definert amerikansk politikk de siste par årene, bringer politikken til middagsbordet. Det har blitt personlig – noe som jo egentlig er positivt. Men når splittelsen blir for sterk, klare man ikke lenger å snakke sammen.

Dette mellomvalget, som tar temperaturen på USA, er beskrevet som det mest polariserende noen sinne. Valget har vært en slags folkeavstemning for eller i mot Trump, og presidenten har brukt sterke ord om motstanderne, som radikale sosialister, at de vil slippe mordere inn i landet. En valgkampvideo fra Trumps stab ble trukket - til og med av Fox News, som er mer Trump-vennlig enn andre TV-stasjoner.

Umoderne

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse forsvinner med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i Representantens hus, og dermed tar makt fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp.

Han kan skylde på, som en hver annen president i samme posisjon også ville gjort, at demokratene er bremseklosser som hindrer gjennomføringen av republikansk politikk. Dessuten: At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger.

Positivt

Men Kongressen har blitt mer mangfoldig, og det er positivt, uansett hvilket parti du støtter. Det blir flere kvinner totalt, blant dem de to første muslimske kvinnene og de to første kvinnene fra urbefolkningen. Alle fire er blant de nye demokratene i Representantenes hus.

I Colorado flytter Jared Polis inn i guvernørboligen med ektemann og to barn, som den første homofile guvernøren i USA. Selv om Stacey Abrams tapte i Georgia,  og ikke ble USAs første svarte kvinnelige guvernør, er det så viktig at politikerne som representerer folket, gjenspeiler folket. Når du lytter til folk som har en helt annen bakgrunn enn deg selv, utvides horisontene.

Da er det større håp om at man kan sende potetene og snakke politikk samtidig.

(Denne kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave 8.november 2018)

Gå til innlegget

Valget i USA: Kan øke splittelsen

Publisert nesten 3 år siden

Mellomvalget var en folkeavstemning for eller mot Donald Trump. Resultatet kan gå begge veier.

Huset ble demokratisk, men det kan bare øke splittelsen i et allerede delt land. Resultatene er på det meste klare, selv om det tar tid. USA strekker seg over seks tidssoner, så det aller siste valglokalet stengte i delstaten Arizona i dag tidlig klokka seks, norsk tid. Men det blir slik meningsmålingene viste på forhånd: Demokratene overtar kontrollen over Representantenes hus, mens republikanerne beholder flertallet i Senatet.

Tempen.

Mellomvalget tar temperaturen på USA. Selv om det er for et «lokalvalg» å regne, følger en hel verden med på hvem som får de ulike posisjonene. Det er blant annet fordi det tar temperaturen på hvordan politisk retorikk utvikler seg. Den har vært svært polariserende, for å si det forsiktig. Trump har brukt sterke ord om motstanderne, som radikale sosialister. Han har også sagt at karavanen som er på vei mot USA, vil føre til at mordere kommer inn i landet og vil drepe menn, kvinner og barn – dersom demokratene skulle vinne. En valgkampvideo fra Trumps stab ble trukket - til og med av Fox News, som er mer Trump-vennlig enn andre TV-stasjoner.


Bremsekloss.

Det er ingen grunn til å tro at ord som polarisering og splittelse blir avleggs med det første. For selv om demokratene tok tilbake flertallet i representantens hus, og dermed tar innflytelse fra Donald Trump og republikanerne, kan presidenten faktisk dra nytte av nederlaget framover. Nå er neste mål presidentvalget i 2020, og da er det to år med partipolitisk kamp. Han kan skylde på demokratene som bremseklosser for å få gjennomført politikken han ønsker.

At presidentens parti også øker sitt flertall i Senatet i et mellomvalg, er heller ikke vanlig. I de 21 mellomvalgene som har vært holdt siden 1934, har den sittende presidentens parti økt flertallet i et mellomvalg kun fem ganger. Da er det ikke rart at Trump selv twitret: «Fantastisk suksess.» Så fortsatte han med å sitere fra andre: «Det er Trump-magien. Hos denne fyren tyter magien ut av ørene.»

Mildere?

Nancy Pelosi, som trolig tar over som leder for Representantenes hus, har sagt at hun ønsker en mer forsonende tone med republikanerne. – Vi har hatt nok splittelse. Det amerikanske folket vil ha fred, og de vil ha resultater, sa hun.

Rett før valget sa også Donald Trump i et intervju at han ønsket en mildere tone.

Det gjenstår å se hvor lenge det varer.

(8/11: Denne kommentaren ble utvidet og oppdatert til Vårt Lands papirutgave 8/11. Den nye versjonen ligger også på Verdidebatt.)

Gå til innlegget

Lede i delt land

Publisert nesten 3 år siden

Det er i vanskelige tider at et lands øverste leder skal mane til samhold og styrke. Men Donald Trump gjør igjen det motsatte.

USAs president har ikke ansvaret for at Robert Bowers drepte elleve mennesker i Tree of Life-synagogen på sabbaten.
Men han har ansvar for hva han sier og hvordan han møter folket når en tragedie som dette skjer. Men i stedet for å være samlende, bærer Trump ved til bålet og fyrer opp under et allerede delt land.
Det er ikke uventet, det er kjernen i Trumps politiske tankegods: Splitte, ikke samle.
Da kommer også kritikken – at han har skylda for at atmosfæren i den politiske debatten er giftig.

Rørbombene

Og kritikken kommer ikke bare fra motstandere, også republikanere har bedt ham dempe seg etter en uke preget av hatkriminalitet i USA. Fredag ble en mann arrestert etter å ha sendt minst 13 rørbomber i posten til høyprofilerte demokrater og kritikere av Donald Trump. Den første rørbomben ble funnet i postkassen utenfor boligen til den jødiske milliardæren og politiske aktivisten George Soros. Andre som har fått tilsendt bomber er Hillary Clinton, Barack Obama, CIA-sjef John Brennan og filmstjernen Robert De Niro.
Torsdag ble to afro-amerikanere skutt og drept på et supermarked i Kentucky. Tilsynelatende av en mann som rett før hadde prøvd å komme seg inn i First Baptist Church, en menighet som hovedsaklig er afroamerikansk.

Verste angrep. 

Lørdag morgen skjer det dødeligste angrepet på jøder i amerikansk historie. Samtidig økte hatkriminalitet mot jøder og jødiske institusjoner med nesten 60 prosent i fjor. Det er den største registrerte økningen på ett år siden menneskerettsorganisasjonen Anti-Defamation League (ADL) begynte å føre statistikk for dette for nesten tre tiår siden.
– Dette er symptomet. Årsaken er et klima der hvite nasjonalister og hatgrupper ikke lenger holdes nede, men tør å vise ansikt, skriver kommentatoren Karen Tumulty i Washington Post.

Dette er tøffe ord, men det er viktig ikke å glatte over og glemme at det man sier kan ha en effekt man selv ikke innser rekkevidden av. Da hvite nasjonalister og nynazister marsjerte i Charlottesville i fjor, var det også med slagord som «jøder skal ikke erstatte oss».
Da Donald Trump presterte å si at «mange parter» og «flere sider» hadde ansvar for volden under demonstrasjonene, viser nettopp at han ikke evnet å opptre som en statsmann.
Selv om Donald Trump ikke er antisemitt eller rasist, er det antisemitter og rasister som støtter ham. Det må ha han ta med i beregningen når han prøver å gjøre hele den amerikanske høyresida fornøyd, og når han driver kampanje før de viktige mellomvalgene om en ukes tid.

Pauseknapp

Det prøvde han på et valgkampmøte lørdag kveld, noen timer etter masseskytingen. Da var han selvsagt tydelig i sin fordømmelse av synagogeangrepet. Trump sa også at han ville «tone det hele ned litt», og da mente han valgkampanje-retorikken.
Men han klarte ikke å sette på pauseknappen særlig lenge. I stedet kalte han Tom Steyer, en av de som fikk en rørbombe i posten, en «snublende gærning». Mangemillionæren mener at Trump og det republikanske partiet har skapt en atmosfære av «politisk vold». Så har Trump fortsatt på Twitter, nær sagt som vanlig, å angripe pressen. «Sinnet i landet vårt er delvis på grunn av uriktige og også uredelig rapportering i nyhetene. The Fake News Media, den sanne fienden av folket må stoppe den åpne fiendtligheten og rapporter ærlig. Det vil gjøre mye for å blåse ut flammen.»  

Landsfader? 

Dette viser hvor lite villig han er til å være samlende «landsfader» når en tragedie som dette skjer.
Men det skjer ikke i et vakuum. Mange eksperter i USA trekker fram at konspirasjonsteorier som går i hop med antisemittisme og hvit makt, nå beveger seg i andre, mer etablerte fora, enn tidligere. Bisarre påstander om blant annet jøder har flyttet seg fra ytterkantene til det etablerte. George Soros blir stadig trukket fram. Presidenten selv antydet at kvinnene som stanset Jeff Flake i en pause under debatten om høyesterettsdommer Jeff Kavanaugh, var «betalt av Soros og andre».
Polariseringen gir seg også uttrykk i at de som ikke er med oss, er mot oss. At kritikere blir sett på som fiender eller forrædere. Da gir man ikke næring til forståelse for andres synspunkter. Alle har et ansvar for hva de sier og hvordan de sier det. De som sitter aller øverst har det aller største ansvaret.

På trykk i Vårt Lands papirutgave tirsdag 30/10/18

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere