Une Bratberg

Alder: 57
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

Det amerikanske sjokket

Publisert over 4 år siden

Hillary Clinton undervurderte kraften hos frustrerte, hvite velgere.

USAs 45. president heter Donald Trump. Et historisk valg. Tirsdag kveld trodde de fleste at Clinton hadde seieren inne, men stat etter stat gikk til Trump. Clinton-tilhengere gråt, Trump-tilhengere jublet og ropte «Lock her up».

 

Primalskrik. – Dette er et primalskrik, sa en kommentator på den amerikanske TV-kanalen CNN i morgentimene onsdag.

– Han var mitt 18.-valg, sa en trumptilhenger i New Hampshire for et par uker siden. Hun sto utenfor et Clintonmøte og viftet med flagg der det sto «Make America great again». Selv med Trump så langt ned på hennes liste over hvem som bør lede landet, var Clinton aldri et alternativ for henne.

Opprør. Hun er et eksempel på alle de som aldri tidligere har vært engasjert i valg, men denne gangen var annerledes. Det er mer enn presidentvalg, det er en bevegelse, et folkelig opprør i et polarisert land. Det var gjennomgangstonen blant Trump-tilhengere i New Hampshire.

Det var også det Donald Trump selv understreket i sin første tale: – Vi var ikke bare en kampanje, men en bevegelse bestående av flere millioner hardtarbeidende kvinner og menn som ønsker en bedre framtid.

Vi vet ennå ikke om det er et lavt Clinton-oppmøte eller høyt Trump-oppmøte til stemmeurnene som har vært med på å tippe velgerne over på den republikanske siden.

Sinne og misnøye fikk folk til stemmelokalene, velgere som ellers kanskje ikke hadde stemt. De som er fortvilet over utsiktene til at deres barn vil få det økonomisk vanskeligere enn de selv har hatt det. De som tidligere hadde en jobb og klarte seg, som nå har minst to jobber og har det likevel økonomisk verre enn før.

Eliten. Den hvite arbeiderklassen er en stor velgergruppe, og den gruppen har ikke Hillary Clinton nådd. Noen vil si at hun ikke har tatt deres faktiske opprør mot det bestående alvorlig nok. Det straffet seg.

– Vi trenger en som ikke er fra Washington, en businessmann som kan fortelle oss hva som skjer. Vi har blitt dyttet for langt, nå må vi dytte tilbake, og få makta ned på delstatsnivå, sa en annen Trump-tilhenger i New Hampshire. For ham er Donald Trump folkets stemme, og ikke del av den arrogante eliten som ikke forstår seg på hva amerikanerne flest går gjennom.

Boomerang. Det er lett å være etterpåklok, og innse at man ikke forsto kraften i opprøret mot Washington. At alle de begeistrede velgerne som møtte opp på Trumps mange valgmøter, også møtte opp i stemmelokalene. Flere overraskede kommentatorer i natt snakket om de «gjemte velgerne»: De som ikke har sagt i meningsmålinger at de vil stemme på Trump, men gjort det likevel. Også boomerangeffekten i sluttspurten: At Hillary Clinton hadde kjendiser på scenen, Michelle og Barack Obama var med hele veien, at det bare understreket at hun er «establishment».

Velgerne ville ha noen som er annerledes. Det har de fått.

Gå til innlegget

Kvinnekortet

Publisert over 4 år siden

Hillary Clinton kaller Donald Trump en bølle. Skrur til i sluttspurten.


Hillary Clinton kaller Donald Trump en bølle. Skrur til i sluttspurten.
Kvinners rettigheter og likeverd. Dette, sammen med gjentagende, harde slag mot Donald Trumps kvinnesyn, og oppfordringer direkte til kvinner om ikke å stemme på ham, ser ut til å være hovedstrategien for Clinton-leiren den korte tiden som er igjen før valget. De trenger å få Trump på defensiven igjen etter de siste meningsmålingene som viste en oppslutning på 48 prosent til Trump, mot 47 til Clinton. Dette var etter at FBIs funn av nye eposter.

President Barack Obama var tydelig da han snakket til velgere i Columbus, Ohio. Han appellerte direkte til mannlige velgerne og ba dem tenke over om de vurderte Clinton annerledes fordi hun er kvinne.

Innspurt
De som har meldt seg på en av epostlistene til Clinton-kampanjen, har fulle innbokser nå. Flere ganger daglig sender Clinton ut «personlige brev»: Kjære Une, vi trenger din hjelp. Dette er meg, som personlig spør deg om å dedikere hvert, ledige øyeblikk (...). Michelle Obama er mer medfølende i en epost: «Une, Jeg vet dette har vært en lang og vanskelig valgkamp. Men du må høre på meg: Dette er ikke tiden for å ta det rolig. Det er sånn man taper valg.»

I går var Clinton i Arizona, dit skulle også visepresidentkandidatene Mike Pence og Tim Kaine. Trump hadde tre stopp i Florida. Sønnen Eric er også ute for å sanke stemmer for far. Senator Elizabeth Warren og Bill Clinton holder på for Hillary.
Så liten tid, så mange stemmer å sanke.

Hamrer løs
Avisa New York Times påpeker at selv om alle vet valget kan bli historisk med USAs første, kvinnelige president, så har ikke det poenget vært framme veldig ofte på Clintons egen kampanjerute. Det har endret seg. Clinton understreker kvinnerettigheter sterkere, oftere og i lengre nå i innspurten. Hun hamrer løs på Trumps kvinnesyn. Tirsdag ble for eksempel Alicia Machado, den mye omtalte tidligere Miss Universe trukket fram igjen da hun introduserte Clinton på et valgmøte i Florida. Machado er en av dem som har fått høre kommentarer fra Donald Trump, blant annet om kroppsvekt.

Nasty Woman
«Se hva han gjør. Han kaller kvinner stygge, motbydelige, «nasty», hele tiden. Han kaller kvinner griser, vurderer kroppene deres på en skal fra 1 til ti.»

«Jeg vil at alle jenter i Amerika skal vite at dere er verdifulle. Ikke la noen si noe annet. Og jeg vil se til alle dere unge gutter der ute, vis respekt. Det viser at du er en ekte mann.»

Dette er eksempler som Hillary bruker for hva det er verdt, selv om de er sagt og brukt mange ganger før. Clinton-kampanjen kom med en ny tv-reklame tirsdag, der de viser klipp av Trump, som snakker om kvinner på nedlatende måter. Den skal vises i åtte utvalgte stater, blant annet republikanske Arizona.

Selv om hun kan bli den første, kvinnelige presidenten, har hun strevd med å få majoriteten av kvinnene over på sin side. Men da Donald Trump-opptaket om hva han som kjendis kunne og ville gjøre med kvinner ble kjent, økte kvinneoppslutningen om Clinton. Det var gruppen gifte, hvite kvinner som vanligvis stemmer republikansk som sto for den økningen.

Utvikling
Hvordan kvinner stemmer i amerikanske valg er selvsagt ikke ensartet, men interessant. Og viktig for kandidatene. Ikke alle grupper omfavner demokratene. Afro-amerikanske kvinner stemmer mer demokratisk enn afro-amerikanske menn. Hvite kvinner har tradisjonelt stemt stemmer republikansk, men også der er endring på gang: Gruppen «ugifte» og «college-utdannede» øker, og denne gruppen kvinner stemmer ikke republikansk. Gruppa hvite, ugifte kvinner utgjør nesten er tredjedel av kvinnelige stemmeberettigede i USA, og selvsagt en viktig gruppe å ha på sin side.
FØRST PUBLISERT I VÅR TLAND 5.11.2016

Gå til innlegget

Kropps-paradokset

Publisert nesten 5 år siden

Vi ser nakne kropper i mediene hver dag. Men de nakne kroppene har aldri vært mer like enn nå.

En amerikansk familie, som nylig var på besøk i Oslo, lurte på hva de skulle se mens de var her. Vigelandsparken var et selvsagt og naturlig forslag fra verten.

Litt for naturlig, viste det seg. Å besøke Sinnataggen og de ­andre nakne kroppene i stein, var helt uaktuelt. Nettopp fordi de var nakne.

Dobbelt. Med jevne mellomrom kommer det rapporter (ofte fra USA) om mødre som har blitt nektet å amme på offentlige steder. Folk blir støtt av det. Lenge ble bilder av ammende kvinner sensurert av Facebook og Insta­gram, fordi brystvortene var synlige.

Samtidig har realitystjernen Kim Kardashian 75,4 millioner følgere på sin Instagram-konto, hvor eksponering av hennes mer eller mindre påkledde kropp er sentral.

Sensur. For å unngå å bli ­sensurert på sosiale medier, kom en argentinsk kreftorganisasjon med en kreativ idé da de ville vise en opplysningsfilm om hvordan du skal sjekke deg for brystkreft: De brukte en mann som modell.

– Bilder og film av kvinnebryst, særlig brystvorter, blir ofte sensurert på ulike sosiale medier.­ Selv om filmen skal vise kvinner hvordan de kan undersøke seg selv for å redusere sjansen for brystkreft. Men vi fant bryster som ikke blir sensurert: Henry sine, skrev organisasjonen.

Det gikk fint. Filmen ble ikke sensurert.

I dusjen. Vi ser nakenhet overalt, parallelt med at stadig flere ungdomsskoleelever velger å droppe fellesdusjen etter gym­timen. Noen dusjer med under­tøy på. Juni Hausken skrev masteroppgave om temaet, og intervjuet elever og lærere i en 10. klasse. Hun fant blant anne­t at det var skammen over egen kropp og ubehaget ved å skifte tøy og være nakne foran med­elever, som er årsaken til at ­enkelte elever ikke dusjer.

Samtidig viser tall fra Medie­tilsynets rapport «Barn og ­medier 2016» at rundt en av ti barn mellom 12 og 16 år sier de har sendt nakenbilder av seg selv i løpet av det siste året. Eksperter­ ­mener denne «trenden» har skutt i været, særlig gjennom billed­delingstjenesten Snapchat.

Ungdom vil ikke vise seg ­nakne for hverandre i dusjen etter gymtimen, men de sender nakenbilder av seg selv på nett.

Tabu. Det er ikke bare å kreve­ at folk skal få et sunnere og mer avslappet forhold til egen (og andres) kropp. Vår oppfatning av oss selv og andre, hvordan vi skal se ut, er mer retusjert enn naturlig. Fritt ord-leder Knut Olav Åmås, har «naturlig nakenhet» på sin liste over de ti største tabuene i dag.

– Nakenhet som ikke er erotisert eller seksualisert, men som har en funksjon (for eksempel å bli ren). Det er en paradoksal kontrast mellom all nakenheten i mediene og skrekken for den i vårt alminnelige liv.

Keiserens nye klær. For cirka ti år siden, var to Vårt Land-journalister på reportasjetur til Sør-Sverige. De beskrev en gammel badetradisjon, med badehus og nakenbading. Noen lesere reagerte. Bilder av nakne damer i avisen skulle de ha seg frabedt, selv om det skulle en god del fantasi til for å se detaljer i bildene. En skrev: «Siden Herren kledde på Adam og Eva, så er det påkledde standarden, og det nakne tilhører bare ektefellen. Alt annet krenker bluferdigheten.»

Nakenhet er blitt en uniform. Det er overalt, og kroppene framstår helt like. Å ikke ville besøke Frognerparken fordi alle skulpturene er nakne, er et godt bilde på en bluferdighet som har sporet av.

Når du ser nakne kropper overalt i mediene, er det et para­doks at nettopp en naken gutt i stein blir for mye av det gode.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2. JULI 2016

Gå til innlegget

Pionerens pris

Publisert nesten 5 år siden

Når noen går foran, øker det spillerommet for andre. Men det koster.

Moren min er ikke spesielt religiøs. Hun var likevel ikke i tvil om hva hun skulle gjøre den 19. mars 1961. 19-åringen ville til Vang kirke for å se ordineringen av Ingrid Bjerkås, Den norske kirkes første kvinnelige prest. En historisk hendelse.

Åpnet kirkedøren. Ingrid Bjerkås slo kirkedøren opp for kvinner i presteyrket. Ved å stå ved sitt kall og sin overbevisning, åpnet hun rommet for andre.

I dagens hovedsak forteller vi om kvinnelige, religiøse pionerer. Vi har møtt Sherin Khankan, Nordens første kvinnelige imam. Hun vil gi generasjonen under seg det alternativet hun selv ikke fant.

– Jeg har fått to stigma, det ene fordi jeg står frem som en tydelig muslimsk stemme, og det andre fordi jeg stemples som kontroversiell, sier Khankan til Vårt Land.

Overmodent. Amerikanske Amina Wadud er en av de fremste muslimske feministene­, og absolutt en pionér. Da hun ­besøkte Norge i fjor høst, var hun tydelig på at tiden er overmoden for 
at også kvinner begynner å 
tolke islamske tekster og blir imamer.

Franske Delphine Horveilleur sier det å være rabbiner og kvinne ofte føles som å være et ­uidentifiserbart flyvende objekt.

Mye tyder på at de er en del av en prosess som mange pionerer er en del av: Først er de uglesett, så blir de godtatt og til slutt en del av normalen.

Merkelapper. Merkelappene disse kvinnene og andre som bryter grunn i egne rekker må tåle, er blant annet at de blir ­omtalt som radikale, blir latterliggjort og møter mye motstand. De møter hets, blir oversett ­eller glemt. De betaler så godt som alltid en pris, og får sjelden anerkjennelse før i ettertid, mens de kan oppfattes som ekstreme i sin samtid.

Kanskje er det også et trekk ved dem at de tåler ting andre ikke ville klart. De er så opptatt av sitt kall, at de er villige til å betale den prisen, både for seg selv og sine nærmeste. Professor og Bjerkås-biograf Aud Valborg Tønnesen sier at et fellestrekk for de kvinnelige kirkepionerene var at de våget å stå alene, være upopulære og evnet å legge ting bak seg.

– Å holde ut slike kamper, ­krever en stor tro på at dette er viktig. Ikke bare for seg selv, men også for andre, sier hun til Vårt Land.

Kontroversielt. Utvikling og framskritt er avhengig av at noen går foran, og bryter grenser. Det er ikke mer enn 55 år siden at tanken på en kvinnelig prest i Norge var så kontroversiell at ­biskop Kristian Schjeldrup sa dette under innsettelsen: «Du vil møte meget kritikk, uvilje og bevisst motstand og avvisning».

Det ble hun, blant annet gjennom en uttalelse fra seks av landets biskoper om at dette var i strid med alt kirken sto for. De fant det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamentets grunnholdning. Og: «Det avviser kvinners adgang til hyrde og læreembete og begrunner dette prinsipielt med å henvise både til Guds skaperordning og til Herrens eget bud».

I dag er Ingrid Bjerkås sitt liv og virke plassert der det hører hjemme: Som en banebrytende del av nyere norsk kirkehistorie.

Samtidig er motstanden mot kvinnelige prester så godt som ikke-eksisterende. Både kirkens og folkets holdning har endret seg. Hvem kan i dag tenke seg Den norske kirke uten kvinner som prester og biskoper? Fra å være noe spesielt og uvanlig, er det i dag en selvfølge.

Frampek. Vi sier ikke lenger­ «kvinnelig prest». Vi sier «prest». I alle fall bør vi det. Sett med ­dagens øyne, vil noe annet være rart.

Morgendagens øyne vil se helt andre ting. Og hvis vi går 55 år fram i tid, vil det nok også dukke opp saker der vi tenker: Hva i all verden?

De som går foran, lar andre følge etter i kjølvannet. Rommet blir større, mulighetene også. Delfin Horveilleur, den franske rabbineren, peker på noe viktig: Hvis man ikke gir kvinner plass, gir man heller ikke plass til andre stemmer. «De andre» kan være mange: Homofile, ­etniske grupper, andre religioner og 
ikke-religiøse eller det sivile samfunn.

– Men det handler like mye om å åpne opp for variasjon internt i sitt eget miljø, sier hun.

Etter Bjerkås-ordinasjonen 
for 55 år siden, kunne man 
ikke lenger si at kvinner ikke kunne bli prester. Rommet var åpnet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.6.2016

Gå til innlegget

En tid for alt

Publisert over 7 år siden

Nesten 100 timer står til vår disposisjon hver uke – til å handle. Hva mer kan vi ønske?

I et leserinnlegg trykket i en lokalavis for noen år siden, klagde en mann over naboen som klippet plenen i kirketiden. Selv var han ateist, men det fikk da være måte på.

Selv om debattinnlegg om naboen er en pussig form for kommunikasjon, forteller denne historien at stille søndager ikke handler om tro, men ønsket om at søndagen ikke skal være som andre dager.

Den nye regjeringen har søndagsåpne butikker som en av sine fanesaker. Også butikker over 100 kvadratmeter – den såkalte Brustad-bua – skal få åpne dørene på den syvende dagen i uken.

Ro og verdighet. I loven om helligdag og helligdagsfred heter det blant annet: «For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.» Og at det fra kl 00 til kl 24 «… skal være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm».

Overtreder du dette, kan du faktisk straffes med bøter.

Det var nok larmen han tenkte på, naboen. Lyden av elektriske hekkesakser og hvinende flymo-klippere kan få enhver til å pugge helligdagsloven og ta en telefon til politiet. Men har søndag som kollektiv hviledag utspilt sin rolle? Befolkningens livsrytme, hverdag og arbeidstid er i dag helt annerledes enn før. Vi krever effektivitet, fleksibilitet og tilgjengelighet. Flere vil handle når det passer dem. Lørdag er stress for de med ukurant arbeidstid. Mange yrkesgrupper jobber vakter i helgene. Brustad-buer og gartnerier er åpne. Kommuner kan søke fylkesmannen om å få ha åpent på steder der turister står for størsteparten av butikkenes inntekter – såkalt turiststedstatus. Lukkeloven er altså allerede ganske uthulet. Og sannelig tvitret ikke Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk følgende: «Jeg klarer ikke hisse meg opp over søndagsåpne butikker».

Forflatning. I går kommenterte Erik Lunde, leder i Oslo KrF dette på Vårt Lands debattsider. Han skrev at selv om de færreste av oss hisser seg opp over en allerede utvannet regel, mener han søndagsåpent representerer en forflatning: «Forslaget tar ikke innover seg at nær sagt alle kulturer har sett behovet for en dag som er annerledes. En dag hvor man pauser og hviler. En dag hvor man stopper opp.»

Spørsmålet er om vi faktisk gjør det – bruker søndagen til å hvile. Og hva er vår tids hvile? Hans Ivar Stordal har skrevet om det han kaller den nye hviledagen – at generasjonen som alltid er tilkoblet, gjenoppdager hviledagens betydning. Avbrekk og pause har betydd ulike ting for mennesker til ulike tider. I dag er det svært få som reagerer på om klesvasken henger ute til tørk på en søndag.

Tirsdag hele uken. – Jeg kjøper ikke dobbelt så mye smør bare fordi butikken holder åpent hele uka, sa Håkon Ødegaard, næringspolitisk sjef i dagligvarekjeden Coop til NRK. Han frykter tøffere tider, flere utgifter, heller enn større inntekter. De store kjedene er delt i synet på søndagsåpent, men Ødegaard mener ingen kan la være å holde åpent dersom en lovendring kommer. Til det er konkurransen mellom matvarekjedene for stor.

I en måling utført for Vårt Land i august, svarte et knapt flertall mot søndagsåpne butikker. Tilhengerne bodde hovedsak i byer med over 50.000 innbyggere. 

Trine Lise Sundnes, leder i fagforeningen Handel og Kontor mente de borgerlige skyver forbrukerne foran seg i en ideologisk kamp. Og blå politikere mener det samme om motstanderne av syvdagers shopping.

– Smak litt på ordet søndagsmiddag. Det har en helt annen status enn tirsdagsmiddag, ikke sant, sa Sundnes til avisen.

Det har hun helt rett i. Søndagsmiddag gir løfter om samvær, familie, fri, tid. Ordet gir ikke løfter om å dra på Elkjøp for å kjøpe ny støvsuger.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land, 11.oktober 2013.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere