Une Bratberg

Alder: 57
  RSS

Om Une

Kommentator. se også: http://twitter.com/unebr

Følgere

Strammer til mot abort-råd

Publisert over 4 år siden

Donald Trump betaler tilbake til konservative, hvite kristne, som var med å sende ham til det hvite hus.

En av de første president­ordrene Donald Trump skrev under på da han kom til Det hvite hus, var ordren om å kutte støtte til hjelpeorganisasjoner som informerer om abort. Nå gjør myndighetene klart at gjeninnføringen av den såkalte «global gag rule» blir enda strengere enn pessimistene fryktet.

Reaksjonene er sterke. Dette vil få alvorlige konsekvenser for fattige kvinner, og for hjelpeorganisasjoner verden over.

Kneblet

Det betyr nå at all støtte fra USA skal omfattes av den såkalte kneblingsbestemmelsen. I klartekst forbyr denne bestemmelsen hjelpeorganisasjoner som får amerikansk pengestøtte å informere om abortrettigheter og familieplanlegging. Derav navnet kneblingsbestemmelse: Den rammer hjelpeorganisasjonenes ytringsfrihet.

Ifølge CARE vil det blant annet gå utover arbeidet for å sikre prevensjon og hindre uønskede svangerskap blant unge jenter i utviklingsland. Generalsekretær Gry Larsen mener Trump setter framskritt som er gjort tiår tilbake. – Siden 1990 har vi nesten halvert mødredødeligheten ved å øke tilgangen til helsetjenester for kvinner og jenter globalt, deriblant tilgang til prevensjonsmidler når det er ønsket, poengterer hun.

Kuttene vil, i tillegg til å ramme program for prevensjon og seksualopplysning, påvirke andre områder enn kvinners reproduktive rettigheter, blant annet arbeidet mot hiv og malaria, advarer organisasjonen Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, Fokus.

Malaria. 

Offentlige midler fra USA skal altså ikke gå til organisasjoner som nevner abort. Det spiller liten rolle om abortinformasjon utgjør minimalt av arbeidet til den aktuelle organisasjonen. Regelen rammer ikke «bare» hjelpeorganisasjoner som driver helseklinikker for kvinner og informasjon om reproduktiv helse, men rammer bredt. For eksempel vil organisasjoner som jobber med hiv og aids, malaria eller zica-viruset være nødt til å forsikre seg om at det ikke finnes noen referanser til abort noe sted.

Skattepenger. 

Regelen kan innebære restriksjoner på nærmere ni milliarder dollar i finansiering til globale helsetjenester, ikke 600 millioner dollar, som har vært tidligere anslag. Det tilsvarer to norske bistandsbudsjett. Tidligere i år har Trump-administrasjonen forøvrig også kuttet pengestøtten til «Office of global women’s issuses», som jobber for å promotere kvinners rettigheter og frigjøring i verden.

Ronald Reagan. 

I USA har det vært ulovlig å bruke offentlige midler til direkte å støtte aborter i andre land siden 1973. I 1984 innførte daværende president Ronald Reagan global gag rule som også gjorde det ulovlig å informere om abort – dersom man fremdeles ville ha pengestøtte. – USA anser ikke abort som en akseptabel metode for familieplanlegging, og vil ikke lenger bidra til de som gjør det, sto det blant annet den gang.

Regelen følger politiske skillelinjer. Bill Clinton opphevet den i 1993, George W. Bush fikk bestemmelsen tilbake i 2001. Barack Obama opphevet kneblingsregelen i 2009.

Og Donald Trump strammet til i 2017.

Konsekvenser. 

President Trump har sagt at amerikanske skattepenger ikke skal brukes for å støtte utenlandske organisasjoner som utfører eller aktivt oppfordrer til abort som en
familieplanleggingsmetode. Men i 2011 kom en undersøkelse fra Stanford University som viste at kneblingsregelen hadde ført til det motsatte av hva han ønsker: Aborttallene økte.

Tilhengerne av Trumps presidentordre anfører at summen USA vil bidra med, er den samme. Og at han med dette vil få en slutt på «å promotere abort gjennom våre skattekroner», som Marjorie Dannenfelser sa. Hun leder en anti-abortgruppe, og mener det er en sterk melding om denne administrasjonenes prioriteringer: «Respekt for alt menneskelig liv, inkludert sårbare, ufødte barn», sa hun.

Mange vil si at dette er en måte Donald Trump betaler tilbake til konservative, hvite kristne, som var med å sende ham til det
hvite hus.

Krevende. 

Det er sterke, etiske dilemmaer og konfliktlinjer i enhver abortdebatt. Det viste seg også da Kirkens Nødhjelp, etter lange og grundige diskusjoner, tok et standpunkt for utsatte kvinners rett til abort.

I februar sa generalsekretær Anne Marie Helland til Vårt Land: «Som det bistandspartiet KrF er, bør det kjempe for fattige kvinners rett til helhetlig reproduktiv helse, inkludert retten til trygg abort. »

Utrygge aborter fører allerede til at opp mot 47.000 kvinner dør hvert år. Sju millioner må få medisinsk behandling etter utrygge aborter, og mange blir skadet for livet.

I februar møttes 19 land på en giverkonferanse, for å forsøke å tette det økonomiske hullet som oppsto etter presidentordren i januar. Da ble det regnet til rundt 600 millioner dollar. Nå er det snakk om ni milliarder. Det kan bli vanskelige tider.

Gå til innlegget

Ytre høyre lever videre

Publisert over 4 år siden

Høyrepopulistene taper kampen om makt. Det betyr ikke at tilhengerne blir borte.

Selv om mange pustet ­lettet ut da det ble klart at Frankrikes neste ­president heter Emmanuel Macron, kommer vi ikke utenom at søndagens valg var det definitive gjennombruddet for ytre høyre i fransk politikk. Nesten 11 millioner franskmenn stemte på Marine Le Pen. Aldri før har Nasjonal Front sett en slik oppslutning i et nasjonalt valg.

Det betyr at hennes parti, Nasjonal Front (som nå skal få nytt navn), kan bli størst i parlamentsvalget i juni. Per nå er partiet det største på høyresiden i Frankrike.

Dominoeffekt? 

Etter Donald Trumps seier i USA og britenes sjokkerende Brexit, spådde – og fryktet – mange at bølgen ville fortsette å rulle innover andre europeiske land. Dominoeffekten har imidlertid uteblitt, dersom vi ser på hvem som faktisk vinner valgene. I parlamentsvalget i Nederland i mars mobiliserte velgerne mot den høyreekstreme Geert Wilders. Dette valget ble kalt en lakmustest for resten av Europa.

Men det betyr likevel ikke at ytre høyre er slått ut. De 11 millionene som stemte på Marine Le Pen søndag 7. mai våkner, fremdeles om morgenen og tenker det samme.  Geert Wilders, som blant annet ønsket å forby Koranen og stenge alle moskeer, vant heller ikke. ­Likevel stemte over 13 prosent av nederlenderne på ham. Høyre-
populistiske Alternativ for ­Tyskland (AfD) med Frauke Petry i spissen, er splittet og ­synker på meningsmålingene. Men oppslutningen for AfD steg i fjor til nesten 15 prosent en periode, og de gjorde det godt i flere delstatsvalg.

Minke avstanden

Emmanuel­ Macron og andre europeiske ledere må ta tak i de bakenforliggende årsakene. Det blir den nye presidentens største utfordring i Frankrike: Hvordan minske avstanden mellom taperne og vinnerne av globaliseringen? Harmonisering, lønnsforskjeller, konkurransen mellom høykostland og lavkostland innenfor unionen er legitime og reelle bekymringer i et klassedelt samfunn med høy arbeidsledighet. For mange er grunnleggende problemer ikke løst; mistillit til politikere, økende trussel om islamistisk terror og voldelig ekstremisme. Macron lovet i runde­ ord og vendinger, som ikke er uvanlig i seierstaler, «å ­bekjempe terrorisme, global oppvarming og jobbe for en bedre framtid for Frankrikes innbyggere.»

Nå posisjonerer Marine Le Pen seg før parlamentsvalget – og til neste presidentvalg, som er om fem år. Nasjonal Fronts politikk skal gjøres mer «spiselig». Hun vil gjøre den til en bred, populistisk bevegelse som kan bli en ny «politisk kraft», og fri til dem som frykter at innvandringen «undergraver den franske kulturen«, og at andre «tar jobbene» fra dem.

Vantro. 

Ekstreme synspunkter oppleves gjerne mindre ­ekstreme, bare tida går. Bare se hvordan omverdenen forholder seg til Donald Trumps utspill og handlinger. I starten kom reaksjonene uavbrutt, men litt over 100 dager inn i presidentperioden, noe sjeldnere. Nå skal det litt mer til enn en twitter-meding. Da Jean-­Marie Le Pen gikk videre til ­andre runde under presidentvalget i 2002 var det sjokk, vantro og full mobilisering. I år ville overraskelsen vært større om Marine Le Pen ikke gikk videre til andre valgomgang. Det forteller litt om hvor lett det er at det uvanlige blir vanlig.

Redefinere. 

Vi bør være obs på hvordan ytre høyre kan sette dagsorden, også uten direkte politisk innflytelse. De er likevel med å definere hva man diskuterer, hvorfor og ikke minst hvordan. Nederlandske Cas Mudde mener de høyre-radikale kan definere rammene for den politiske debatten.

Mudde regnes som en av verdens fremste eksperter på høyreekstremisme. Ifølge ham beveger vi oss sakte mot høyre, og redefinerer hele tiden dette høyre som sentrum.

– Holdninger som tidligere ble sett på som høyreradikale, blir nå sett på som mainstream-høyre. Faren kommer heller fra sentrums svakhet enn fra de høyreradikales styrke, sa han i et VG-intervju i mars.

Den franske forfatteren Édouard Louis sier i et intervju med Information, gjengitt i Klassekampen, sier noe av det samme. Han er aller mest redd for normaliseringen av høyrefløyen. 

– Det uhyggelige er at vi venner oss til det. Le Pen har klart å normalisere seg, sier han.

Det viste seg under valgkampene både i Nederland og Frankrike, at politikere tok i bruk ytre høyrepartienes retorikk, om enn i noe mildere form. Blant annet måtte statsminister Mark Rutte i Nederland tåle hard kritikk da han i januar publiserte et brev til befolkningen der han ba folk oppføre seg eller dra, noe som var et åpenbart frieri til de innvandringskritiske velgere.

(Les flere Vårt Land-saker fra Frankrike her og her. Reportasje fra Nederland her)

Bildet er fra Koblenz i Tyskland, da tyske Frauke Petry, franske Marine Le Pen og nederlandske Geert Wilders møttes i januar. (Foto: Michael Probst/AP)

Gå til innlegget

Stemme for eller mot?

Publisert over 4 år siden

Ultrakonservative katolikker vakler i valget mellom Emmanuel Macron og Marine Le Pen.

Andre valgomgang 7. mai regnes som en lett løp for sentrumskandidaten Emmanuel Macron. Men flere advarer om at seieren ikke må tas på forskudd, selv om han har fått støtte fra de fleste andre kandidatene som stilte opp i første runde. Budskapet er at alle må trå til og stemme Macron, selv om du ikke deler hans politiske synspunkter. Alt for å holde Nasjonal Fronts Marine Le 
Pen unna presidentpalasset i Paris.

Skuffet. 

Det skuffer mange at ytre venstre-leder Jean-Luc Mélenchon vegrer seg for å si det samme. Han kom på fjerdeplass i første runde, med over 19 prosent av stemmene, rundt syv millioner stemmer. 

– Dere trenger ikke at jeg forteller dere hvem dere skal stemme på. Jeg er ingen guru, har han sagt til sine velgere.

Han mener både den uavhengige sentrumskandidaten Macron og ytre høyre-lederen Le Pen kommer til å føre til ustabilitet og splittelse i Frankrike.

– Jeg kommer til å stemme. Man trenger ikke være spesielt bevandret for å gjette hva jeg kommer til å gjøre, men jeg kommer ikke til å si det.

Flere meningsmålinger i det siste viser at mange sier de vil stemme blankt. En måling viser at bare 35 prosent av velgerne til Jean-Luc Mélenchon vil støtte Macron. Det er en kalkulert risiko å tro at Macron har seieren i lomma, og la være å stemme.

Motstand. 

I den andre enden av den politiske skalaen finner vi den samme motstanden, men sett gjennom andre briller: Ikke alle konservative katolikker vil uten videre stemme på Emmanuel Macron. Derimot gir stadig flere konservative katolikker gir sin støtte til Nasjonal Front. I en meningsmåling fra januar sa en av fire praktiserende katolikker og 29 prosent ikke-praktiserende at de var tilbøyelige til å stemme på Le Pen, ifølge den franske avisa La Croix.

«Nei til Macron!» En av de som oppfordrer sine tilhengere til å ikke støtte En Marche!-grunnleggeren i andre runde, er La Manif Pour Tous-bevegelsen. Lederen, Ludovine de La Rochère, har blant annet uttalt at «Velgerne har tre muligheter på søndag. Noen vil stemme blankt, noen vil dra på fisketur, andre vil stemme på Marine Le Pen. Vi gir ingen instruksjoner.»

Tydeligere enn det kan det knapt sies.

La Manif pour Tous er kortform for manifestasjon (demonstrasjon for alle), og oppsto rundt 2012-13, da en rekke religiøse, konservative grupper organiserte seg for å kjempe mot lovforslag om likekjønnet ekteskap og homofiles rettigheter til å adoptere. Etter at protestbevegelsen tapte kampen mot regjeringen da loven om homofilt ekteskap ble vedtatt, besluttet de å etablere en mer generell politisk bevegelse, «Sens commun», som kunne føre kampen videre.

Tea party. 

For mange engasjerte, katolske kristne er kjønnsnøytrale ekteskap og familier med to fedre eller to mødre en helt klar fornektelse av hva samliv, ekteskap og familie skal være, forklarer Tom Holta Heide, som har bodd og jobbet i Frankrike i mer enn 30 år. Han forteller at bevegelsens nye kampsaker er motstand mot medisinsk, assistert befruktning og surrogati.

Der den amerikanske Tea Party-bevegelsen holdt seg utenfor det republikanske partiet, tror Sens Commun at jobben gjøres best som en bevegelse innenfor det konservative partiet Les 
Républicains.

Ultraliberal. 

Bevegelsen mener Macron er ultraliberal, og frykter han vil fortsette i nåværende president François Hollandes «anti-familiepolitikk». De legger vekt på familieverdier, men velger ut én bestemt tolkning av begrepet. Macrons holdninger til likekjønnet ekteskap, surrogati og assistert befruktning er så ille at Le Pen uansett er å foretrekke, selv om Nasjonal Front for eksempel vil ha slutt for på at man automatisk får familiegjenforening – som i høyeste grad handler om barn og familie. Man velger seg altså ut hvilke verdier og politikk som betyr mest for en, og stemmer ut fra det. Dette er selvsagt helt grunnleggende i et demokrati, å gå for det du synes er aller viktigst for deg. Men når én sak får all betydning, er det andre som går under radaren, som ikke regnes som like viktige. En vanlig kritikk er at de ofte tar bort oppmerksomheten fra felles interesser som økonomi, velferd, arbeidstakeres rettigheter og miljø. I USA er for eksempel synet på abort en typisk, såkalt wedge-issue: Når en enkeltsak får avgjørende betydning for hva du stemmer på.

(Les mer om USA og abortstrid her)

Paralyserte biskoper.

De franske biskopene har ifølge enkelte observatører nærmest vært paralyserte, og ikke klart å ta et oppgjør med Le Pen. Bispekollegiet har ingen felles anbefaling på hvem franskmenn bør stemme på, noe de har fått kritikk for. De har kommet med en generell uttalelse om medmenneskelige verdier, solidaritet og brorskap, for eksempel med flyktningene. Derimot har de uttalt seg klarere, en og en. – Ikke stem på frykt, hat, avvisning og løgn, sa en. – Dersom man finner begge kandidatene like ille, kan man la være, var anbefalingen fra en annen biskop.

Tom Holta Heide forteller at hans lokale prest kommenterte valget i indirekte formuleringer på søndagens messe. Han sammenlignet velgerne med Emmaus-vandrerne og at det nå gjaldt å ikke være urolige som dem, men «å ha tillit og velge lyset fremfor mørket.»

– De fleste av oss tolket det som et klart vink til å stemme Macron, men det ble naturligvis ikke sagt direkte, sier Heide.


Gå til innlegget

Macron i midten

Publisert over 4 år siden

Emmanuel Macron vil gjøre seg spiselig for de fleste.

Emmanuel Macron og Marine Le Pen skal kjempe mot hverandre fram til det blir avgjort hvem som blir Frankrikes neste president 7. mai. På hvert sitt vis er de begge på utsiden av det politiske etablissementet: Macron med sin bevegelse En Marche! uten et partiapparat i ryggen, og Le Pen som spiller på politikerforakt for hva det er verdt.

– Det er på tide å frigjøre det franske folk fra den arrogante eliten som vil styre dem, sa hun blant annet søndag kveld, da det ble klart at hun og Macron gikk videre til neste runde.

De store taperne. 

Det er liten tvil om hvem som ble de store taperne. For første gang i nyere fransk valghistorie var ikke representanter fra de tradisjonelle høyre- og venstrepartiene med til neste runde. Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon fikk kun 6,2 prosent av stemmene, noe som er et historisk dårlig resultat for partiet. François Fillon fra republikanerne klarte riktignok å hale kraftig innpå mot slutten, men det holdt ikke. Før han ble siktet for å ha betalt kone og barn flere millioner kroner fra offentlige penger for arbeid det ikke er bevist de har utført, var han favoritt til å vinne hele valget. Det blir nok mye gransking internt framover for å finne ut hva som gikk galt og hvordan det kunne skje.

Urolig. 

– Jeg ber om at Madame Le Pen ikke blir valgt. Alle lærerne er så urolige, sa Yva Biddiscombe til Vårt Land rett før valget. Hun jobber på en privat, katolsk skole i Aix-en-Provence sør i landet, og beskrev følelsen av hvor avgjørende det var å stemme denne gangen. Mange jeg møtte sa det samme, at poenget var å stemme mot Marine Le Pen, heller enn å stemme for noe man nødvendigvis mente var det beste for landet. Overalt ble det diskutert: Hva gjør du dersom Le Pen går videre? Hvem stemmer du på? I blomsterbutikken, kafeene, i frisørsalongen, på lærerværelsene.

Hvor mange som stemte taktisk for Macron søndag, er vanskelig å si, men læreren Yva Biddiscombe er et godt eksempel: Egentlig var François Fillon det opplagte valget for henne; en konservativ politiker som deler hennes katolske verdier. Hun var skuffet, men det viktigste var å bruke stemmen til å blokkere Le Pen. De fleste tapende kandidatene, blant dem François Fillon og Benoît Hamon, oppfordret sine støttespillere til å velge Macron i neste valgomgang.

Yngst

Emmanuel Macron trakk seg fra regjeringen i fjor. Da hadde han allerede meldt seg ut av sosialistpartiet og startet sin egen enmannsbevegelse En marche! . Nå håper Macron at denne bevegelsen skal starte et «nytt kapittel» i fransk politisk historie. Han har tidligere vært rådgiver for president François Hollande og var finansminister fra 2014, den yngste noensinne. Folk er spente på Macrons politikk, siden han er helt fersk og mangler et partiapparat i ryggen.

Han er pragmatisk og sier at han vil skape en ny form for politikk, ved å bryte ned barrierene mellom det tradisjonelle høyre og venstre. Han er tilhenger av liberale, økonomiske reformer og heller mer mot venstre i sosialpolitikken. Dermed er han spiselig for mange, og har profilert seg som en outsider som ikke tilhører noen side. Macron er en sosialliberal Europa-venn, og for en liberal innvandringspolitikk. Populisten Le Pen vil til sammenligning holde avstemning om EU-medlemskap og begrense innvandring til 10 000 i året.

Hjemmesitterne. 

Sannsynligheten for at Macron vinner over Le Pen 7. mai, er stor. Nasjonal Fronts tilhengere er svært lojale, men de kan ha nådd taket på antall mulige stemmer, hvis ikke de konservative Fillon-velgerne likevel går til Le Pen. Et annet usikkerhetsmoment er hjemmesitterne. Spørsmålet er hvor mange som gjør som 18-årige Romeo Biqué sa i Vårt Land lørdag: – Hvis ikke Melenchon vinner første runde, stemmer jeg ikke 7. mai.

Emmanuel Macron må bygge partiet i en rasende fart hvis En marche! skal klare å kapre flertall i valget til nasjonalforsamling som er i juni.

– Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at vi er i stand til å styre dette landet, sa han.

Det er tydelig at han har troa. Søndag kveld oppførte han seg som om han allerede var valg til Frankrikes nye president.

Gå til innlegget

Lettelse i Europa

Publisert over 4 år siden

Valget i Nederland har blitt kalt en lakmustest for valgene som kommer i Europa. De møtte opp i stort antall og snudde ryggen til Wilders´s ekstremisme.

Jesse Klavers (30) er tidenes yngste partileder i Nederland. Han styrte partiet Grønne Venstre til et historisk godt resultat under valget onsdag. Statsminister Mark Ruttes høyreliberale parti PVV ble størst, til stor lettelse for Europas ledere, som sukket av glede over at Geert Wilders ikke ble så stor som han hadde håpet på, og som mange fryktet.

Tydelig

– Stå opp for dine prinsipper. Vær ærlig. Vær for flyktninger, vær for Europa. Vi øker på meningsmålingene. Dette er beskjeden vi kan sende til Europa: Vi kan stoppe populismen.

Det er en av den unge lederens kraftfulle meldinger til tilhengerne sine noen uker før valget. Og det virket. Partiet fikk 14 plasser i nasjonalforsamlingen, 10 mer enn sist. Grønne Venstre er venstresidas klare vinner. Arbeiderpartiet gjorde et katastrofevalg, hvor de mistet hele 29 plasser.

Partiets gode valg kan ha flere mulige årsaker: Mobilisering mot høyrepopulisme og irritasjon over at andre blir påvirket av Wilders, er to av dem.

Ikke igjen

For Donald Trump og Brexit sitter fortsatt godt plantet i hukommelsen som eksempel på resultater få hadde forutsett på forhånd. En del av stemmene til Jesse Klavers må sees på som en konsekvens av at mange har tenkt at det samme ikke må skje i Nederland. Som nederlandske Savannah Koolen sa til Dagsavisen: – I USA fikk de Trump, her har de Wilders. Jeg tror det har vekket mange til å tenke at deres stemme teller.

Den tanken har mobilisert unge, velutdannede som er bekymret for hva som kunne skje dersom Geert Wilders fosset mer fram enn hva meningsmålingene antydet. Denne gangen var det ekstra viktig at de tok ansvar for sin egen stemme. Det holdt ikke å tro at folk stemmer som dem. De måtte møte opp selv. Valgdeltagelsen var forøvrig på 81 prosent.

Wilders-effekten

Grønne Venstres gode valg kan også tolkes som en motreaksjon på at de såkalte midtpartiene, de liberale, sosialdemokratene og kristendemokratene, sklir mot høyre i takt med at Wilders har vokst seg større.

– Det er en stor endring, disse partiene er mye mer kritiske til et flerkulturelt samfunn, islamsk innvandring og til EU, men de går ikke så langt at de sier man må kaste ut muslimer, forby islam eller forlate EU, forklarer NTNU-forsker Pieter de Wilde.

Også statsminister Mark Rutte måtte tåle hard kritikk da han i januar publiserte et brev til befolkningen. Der ba han folk oppføre seg eller dra. Brevet var et åpenbart frieri til de innvandringskritiske velgere.

Dermed kan Geert Wilders fornøyd si at det er en seier at han og partiet har påvirket nederlandsk politikk. Noe han også gjorde da han gratulerte Rutte med seieren.

Mer enn miljø

Noen har gitt Jesse Klaver tilnavnet Jessaiah, et tydelig tegn på populariteten, og særlig håpet om å være en motkraft til populistiske strømninger. På valgmøtene, som har samlet flere tusen, har han snakket om håp og endring, om empati, økonomisk likhet og å motvirke klimaendringer. Partiet ble stiftet for 25 år siden, og har alltid hatt en sosial dimensjon i partiprogrammet, mer enn «bare» miljøkamp.

Klavers far har marokkansk bakgrunn, moren indonesiske aner. Han blir stadig sammenlignet med Canadas statsminister Justin Trudeau, og er alltid høflig smilende, med ermene oppbrettet, klar til arbeid, som avisa The Guardian skriver.

Klaver er også klar til samarbeid, noe som forøvrig er en dyd av nødvendighet i Nederland. Men å kompromisse på prinsippene sine vil han ikke.

– Jeg vil forsikre oss om at vi bekjemper ulikhet. Men jeg kan tenke meg 50 ulike måter å gjøre det på, har han sagt.

Fremtiden

Selv om meningsmålingene for Geert Wilders gikk nedover før valget, var reaksjonene fra statsledere mer enn lettet: – Verdiene åpenhet, respekt for andre og tro på Europas framtid er eneste virkelige måten å møte de nasjonalistiske impulsene og isolasjonismen som ryster verden, sa for eksempel Frankrikes president François Hollande.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere