Torry Unsgaard

Alder: 76
  RSS

Om Torry

Torry Unsgaard vokste opp på Lista i Farsund kommune. Han tok eksamen som sivilingeniør, bygg, ved Norges tekniske høyskole (NTH) i 1969.

Han er gift med Hildur og har to barn og fire barnebarn.

Torry har vært ansatt på NTH (nå NTNU), tilsammen ca 3 år som vitenskaplig assistent, instituttingeniør og overingeniør(vikar for dosent). Har vært ansatt i Trondheim kommune i ca 40 år og jobbet mest på byplankontoret, hovedsakelig med veg- og trafikksaker.

Han er medlem av Kristelig Folkeparti og har vært bystyremedlem i Trondheim i 8 år og møtt i Sør-Trøndelag Fylkesting. Var i 1985-87 deltidspolitiker (2/5 stilling) og leder for plan- og næringsstyrene i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Torry har vært pensjonist fra 1.1.2012.

Følgere

Ja, takk begge deler!

Publisert rundt 3 år siden

Vi holder papiravisene til både Vårt Land og Dagen.  Med noe ulik vinkling gir de sammen en god oversikt over det som skjer i norsk kristenliv. Og takk for det. 

Gå til kommentaren

Stortingsvalget i 2021:

Publisert rundt 3 år siden
Roald Øye – gå til den siterte teksten.
Med Kr.f. ute av Stortinget i neste stortingsperiode må kristenfolket samle seg om Partiet de kristne ved neste korsvei. Partiet bør få en sjanse  til å etablere seg stille og rolig slik Kr.f. gjorde det i 1930-årene. Da ble partiet dømt nord og ned.

”Det er vanskelig å spå, især om fremtiden”, heter det. Særlig vanskelig må det være å spå om KrFs valgresultat ved Stortingsvalget i 2021. Mye kan skje før den tid.

KrF har hatt varierende oppslutning i sin mer enn 85-årige historie. Det har vært mange harde diskusjoner, både om politikk og strategi. Folk har meldt seg ut og folk har meldt seg inn på grunn av begge deler. Likevel har partiet bestått som en norsk variant av den store kristendemokratiske bevegelse. Partiet har hatt avgjørende innflytelse i viktige saker for landet. Jeg nevner EU-EØS-sak, kristen opplæring i skolen, kontantstøtte etc. KrF har ikke fått til så mye som vi skulle ønske, fordi partiet aldri har vært noe stort parti. Særlig i de siste årene har partiet blitt redusert. En årsak til dette er splittelse blant kristenfolket.

Nye kristelige partier på høyresiden er blitt etablert. Jeg nevner: Samlingspartiet Ny Fremtid stilte lister i alle fylker ved Stortingsvalget i 1993 og fikk 0,3 % av stemmene. Kristent Konservativt parti fikk da 0,1% av stemmene. I 1997 stilte Samlingspartiet Ny Fremtid lister i
bare to fylker. Ved dette valget fikk KrF 13,7% av stemmene, det beste resultat noen gang.  I 1998 ble Samlingspartiet Ny Fremtid slått sammen med Kristent Konservativt Parti under navnet Kristent Samlingsparti. I Stortingsvalgene fra 2001 og videre til og med 2013 stilte dette partiet opp. På det meste fikk Kristent Samlingsparti 0,3 % av stemmene. I 2015 vedtok partiledelsen å legge ned virksomheten i partiet og oppfordre medlemmene til å gå inn i Partiet De Kristne. Dette partiet fikk ved Stortingsvalget i 2013 0,6 % av stemmene. Ved valget i 2017 ble oppslutningen halvert. De fikk 0.3% av stemmene.  Det er langt til sperregrensen på 4 %.

Denne historiske gjennomgangen viser at kristne høyrepartier ikke greier å samle stemmer nok til å komme på Stortinget. Det er ikke noe som tyder på at mulighetene for dette blir større i nærmeste fremtid.  Dersom vi etter 2021 fortsatt ønsker å ha et parti på Stortinget som har sitt verdigrunnlag ”hentet fra Bibelen”, er det bare Kristelig Folkeparti vi må stemme på; et parti som ”har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret”, for å ta med to sitater fra partiets program.

Hva jeg mener om KrFs valg av strategi, som er hovedtemaet i denne tråden, kan du lese her:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11740177-krf-og-regjeringssamarbeid?side=1#svar-11740224

Gå til kommentaren

Takk!

Publisert rundt 3 år siden

Takk til Simen Bondevik for et godt innlegg.

I likhet med Bondevik anbefaler jeg at partiet fortsetter i dagens posisjon. I Stortinget må man stemme i henhold til partiets program og sin egen overbevisning, selv om dette skulle føre til at regjeringen faller. Om så skulle være tilfelle, vil det være riktig å følge opp løftet fra før siste stortingsvalg; nemlig å søke etablert en sentrum/høyreregjering der ikke Frp er med. Dersom det ikke lykkes, vil en regjering med Ap være et aktuelt alternativ. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, må partiet der og da måtte vurdere om de skal gå inn i en slik regjering, eller fortsette som et frittstående opposisjonsparti.

Hvis det ikke blir noen regjeringskrise før neste stortingsvalg, behøver ikke partiet foreta noe valg, verken å gå inn i dagens regjering eller søke samarbeid med venstresiden. Før stortingsvalget i 2021 vil partiet måtte vurdere hvilket regjeringsalternativ partiet anbefaler etter dette valget. Da mener jeg det er nok å anbefale at ”KrF vil arbeide for en regjering i 2021 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre.”Det er et utdrag av det som ble vedtatt av landsstyret 5. nov 2016.

Bakgrunnen for denne anbefalingen er at KrF, etter min oppfatning, hører hjemme i sentrum av det politiske landskapet, ikke verken på høyre- eller venstresiden. Vi er ikke tjent med en utvikling der fokus i valgkampen kun dreier seg om det blir borgerlig eller sosialistisk, Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. I så fall utvikler vi oss mot et to-partisystem også i Norge, og det er ikke ønskelig. Erfaringer fra USA og Storbritannia viser det.

Gå til kommentaren

Rimelig løsning.

Publisert rundt 3 år siden
Frode Søvde – gå til den siterte teksten.
Kontantstøtten er et billig løsning sett opp mot alle alternativene for samfunnet.

Takk for gode innlegg og gode kommentarer. For å utdype punktet ovenfor kan jeg nevne følgende: 

Å passe en ettåring er en viktig og krevende jobb. Foreldre som gjør dette selv, får 7500 kr i måneden i opptil 11 måneder, til sammen 82500 kr i året. Dersom en kommunal barnehage skal gjøre jobben, koster det 237 510 kr/år (Telemarksforskning 2014), hvorav over 80% dekkes over offentlige budsjetter. Ordningen med kontantstøtte gir derfor betydelige besparelser og redusert press på barnehagene.

Gå til kommentaren

Høyresuget.

Publisert rundt 3 år siden
Arne Danielsen – gå til den siterte teksten.

Kjære Torry Unsgaard, Hvilket borgerskap mener du? Hvilke partier har «borgerskapet», slik du definerer det, som sin målgruppe og sine velgere?

Begrepet borgerlig i politikken har naturligvis ingenting med overklasse å gjøre.

Takk for interessant debatt om ordet borgerlig. Det var vel jeg som var med å starte den med å si at ”KrF har lenge reservert seg mot å bli kalt et borgerlig parti”. Bakgrunnen for dette skulle gå fram av følgende:

Vårt største leksikon for tiden, Wikipedia, sier dette om den politiske betydningen av ordet borgerlig:

”Til tross for at begrepet borgerlig ofte benyttes i den politiske debatt, er det ikke entydig definert. Holdningen til borgerlighet avhenger som oftest av øynene som ser, det vil si av synspunktene til den som uttaler seg om hva borgerlig politikk er. I det norske språket er det i alle fall to forskjellige betydninger. I det franske språket, som i opphavsspråket, er disse to betydningene skilt ved hjelp av to forskjellige ord: Den ene betydningen er samfunnsmedlem, på fransk citoyen/citoyenne. Ordet uttrykker det å være borger i en by eller å være statsborger i et land. Den andre betydningen er knyttet til visse sosiale lag og en viss politisk orientering for middelklassen, på fransk bourgeois (bursjo'a)/bourgeoise. Således er borgerlig som politisk begrep nærmest blitt synonymt med en politisk tilknytning til høyresiden i Norge.”

Jeg, og sikkert også mange andre KrF-ere, har funnet at den siste av de to definisjonene ovenfor har mest med politikk å gjøre. Vi har derfor funnet at borgerlig har tilknytning til høyresiden i Norge og har bakgrunn i ordet ”bursjoasi”. I Gyldendals fremmedordbok står det følgende om bursjoasiet: ”Borgerstand, borgerskap; den besittende middelklasse i byene, i motsetning til aristokratiet, jordeiere og kroppsarbeidere, nå særlig i motsetning til arbeiderklassen.” ”Bursjoa er en som hører til bursjoasiet; spissborger.” Vi har ment at KrF ikke bør knytte seg til ”bursjoasiet”, men være mer opptatt av interessene til de store gruppene som står svakest.

For øvrig er KrF ifølge sitt program et kristendemokratisk parti, og bygger sin politikk på kristendemokratisk ideologi. Denne ideologien er en av de store politiske bevegelser blant annet i Europa, og i Sør- og Mellom-Amerika.

Jeg skjønner du, Arne. D. Danielsen, som høyremann, ønsker å suge flest mulig partier inn i en borgerlige regjering, og få flest mulig av (stats)borgerne” i landet til å stemme borgerlig, helst Høyre, konf. Høyresuget. Derfor passer den første betydningen av ordet best for deg. ”Alle er borgere og kan derfor stemme borgerlig”. Gjør som Flettfrid Andresen, stem Høyre!

 En annen politisk teknikk er å fremstille det som om vi bare har to retninger i politikken, høyresiden og venstresiden. På høyresiden dominerer Høyre og på venstresiden Arbeiderpartiet. Så enkel er imidlertid ikke verden. I mange viktige saker for Norge har Arbeiderpartiet og Høyre hatt felles standpunkt. Konferer EU-sak og miljøsaker som f. eks. forurensende gasskraftverk. Her har sentrum sammen med andre småpartier, vært i opposisjon til Høyre og Arbeiderpartiet. I den førstnevnte saken vant opposisjonen. I den andre vant H+AP. Ettertiden har vist at det ville vært best for Norge om sentrumspartiene hadde vunnet også i gasskraftsaken.

Sentrumspartiene i norsk politikk har fremdeles positiv påvirkningskraft. Noen ganger som deltagere i en regjering og andre ganger i opposisjon. Disse partiene representer ofte motkulturer med betydelig støtte i befolkningen. Selv om det akkurat nå kan virke vanskelig å få etablert en ren sentrumsregjering, kan de bidra slik at ikke fløypartier som SV, Rødt og Frp får for stor makt. Sentrumspartiene kan forhåpentligvis også bidra slik at vi i framtida får sentrum/høyre- eller sentrum/venstre regjeringer i stedet for rødgrønne eller blåblå.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere