Torry Unsgaard

Alder: 76
  RSS

Om Torry

Torry Unsgaard vokste opp på Lista i Farsund kommune. Han tok eksamen som sivilingeniør, bygg, ved Norges tekniske høyskole (NTH) i 1969.

Han er gift med Hildur og har to barn og fire barnebarn.

Torry har vært ansatt på NTH (nå NTNU), tilsammen ca 3 år som vitenskaplig assistent, instituttingeniør og overingeniør(vikar for dosent). Har vært ansatt i Trondheim kommune i ca 40 år og jobbet mest på byplankontoret, hovedsakelig med veg- og trafikksaker.

Han er medlem av Kristelig Folkeparti og har vært bystyremedlem i Trondheim i 8 år og møtt i Sør-Trøndelag Fylkesting. Var i 1985-87 deltidspolitiker (2/5 stilling) og leder for plan- og næringsstyrene i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Torry har vært pensjonist fra 1.1.2012.

Følgere

Hva ville Jesus gjort?

Publisert rundt 2 måneder siden

«Ville Jesus stemt for meir innvandring til Noreg?» spør Torgeir Tønnesen i et innlegg her på verdidebatt.no . I innlegget kommer han med en bredside mot liberal innvandringspolitikk, men uten å komme med noen ord fra Jesus om dette. Jeg synes han bør lese hva Jesus selv sier f. eks. ved å lese Matt. 25: 34-46. For øvrig finner han mye om innvandring og flyktninger på denne adressen:  https://www.be.no/innvandrere-og-flyktninger  Den kjente fortellingen om den barmhjertige samaritan sier også mye om Jesu holdning til fremmede folkeslag.

Tønnesens argumentasjon for å «hjelpe i nærområdene» støtter jeg fullt ut. Heldigvis har vi fortsatt et KrF i regjering som bidrar til å holde bevilgningene til slik bistand på et anstendig nivå. Hans argumentasjon mot å bruke penger på innvandrere tror jeg imidlertid er svakt fundert. Norske kvinner føder i dag bare ca.1,6 barn i gjennomsnitt. Skal vi beholde et stabilt folketall på lengre sikt trenger vi derfor tilflytting. Allerede i dag har vi behov for betydelig arbeidsinnvandring for å tilfredsstille norsk næringsliv. Jeg tror at det er bra å bruke av våre oljepenger for å unngå en kostbar forgubbing og mangel på arbeidskraft på lengre sikt.

Selvsagt må det være balanse mellom innvandring og integrering. Da Høyre og FrP satt alene i regjering gikk det litt over stokk og stein med veldig stor asyltilstrømning i en periode. Nå synes det å være bedre kontroll med dette. Kvoteflyktninger prioriteres. Dette er flyktninger som har mest behov for beskyttelse, blant annet på grunn at forfølgelse, ofte på religiøst grunnlag.

Gå til innlegget

Kontantstøtten igjen

Publisert 3 måneder siden

Unge Høyres nestleder anbefaler høyresiden å skrote kontantstøtten.

Unge Høyres nestleder anbefaler høyresiden å skrote kontantstøtten, som han kaller «den gammeldagse, sløsete ordningen». I et innlegg på verdidebatt beskriver han kontantstøtten som en ordning der man «betaler folk til å ikke delta i samfunnet» og kaller det «pengene man kaster etter folk».

Dette stemmer da slett ikke. Å passe en ettåring er en viktig og krevende jobb. Dersom en kommunal barnehage skal gjøre jobben kostet det 237 510 kroner/år, hvorav over 80 prosent ble dekket over offentlige budsjetter, ifølge Telemarkforsknings utredning fra 2014.  Dersom man i stedet velger en privat ordning med kontantstøtte, kostet det 82.500. Etter dagens kostnader vil en privat løsning med kontantstøtte innebære ca tredjeparten av prisen.

Siden pass av ettåringer er en så viktig jobb, er det ikke penger som er det viktigste, men kvalitet. Foreldrene er de nærmeste til å vurdere hva som er best for sin ettåring. Når mange foreldre velger kontantstøtte, er begrunnelsen at dette er best for deres barn. En brå overgang fra egenpass til heldags barnehage, kan være tøff for mange ettåringer. Forskning viser at de utsettes for betydelig stress, og vi vet foreløpig lite om de langsiktige helsemessige virkningene av dette.

Ordningen med kontantstøtte har nå fungert i over 20 år, med skiftende regjeringer, både rødgrønne og blå. Ordningen gir betydelige besparelser på offentlige budsjetter, og mange foreldre mener at det er til deres barns beste.

Gå til innlegget

Bryter statsråden loven?

Publisert 7 måneder siden

Ropstad bryter offentlighetsloven

«Ropstad bryter offentlighetsloven» er hovedoppslaget på førstesiden i Vårt Land 7. august. Men er ikke han i pappapermisjon? Hvilke offentlighetslover kan han bryte der? Ved nærmere ettersyn ser jeg at det dreier seg om en påstand fra en professor emeritus, som riktignok har en lang juskarriere bak seg. Etter grundig lesning av flere sider avisstoff, ser jeg at det dreier seg om statssekretærens redigering av Ropstads facebook-side.

Vi er kjent med at politikere i stadig større omfang bruker sosiale medier som f. eks. facebook i sitt politiske arbeid. Da har jeg stor forståelse for at de vil unngå at politiske motstandere bruker ens facebook-side for å fremme sine hjertesaker. Det var dette som hadde skjedd i denne saken.

Vårt Land er godt kjent med at det kan være vanskelig å redigere politisk stoff. Avisen hadde selv et populært debattforum, verdidebatt.no. Her ble kommentarer slettet, og deltagere i forumet ble utestengt. Avisen fant etter hvert ut at redigeringen av dette forumet var så krevende at de sluttet å ta inn kommentarer. Nå er det bare innlegg som tas inn. Verdidebatt.no er dermed blitt en nettavis og ikke et debattforum, og dermed langt mindre brukt.

Jeg mener at en avis som Vårt Land må ta seg vel i vare for ikke å spre «falskt vitnesbyrd om sin neste». Dette burde også gjelde overskrifter. Dersom det er tvil om sannhetsgehalten i den overskriften en vil benytte, kan man bruke dette velkjente tegnet: ?. Vi skal huske på at mange lesere bare leser overskrifter. Disse bør ikke sitte igjen med en falsk oppfatning av virkeligheten, slik det i ovennevnte sak blir. Partilederens facebook-side er partipolitikk, ikke offentlig saksbehandling. Dermed er slik redigering fullt lovlig. Se på Vårt Lands praksis i saken om verdidebatt.no og kommentar fra Norsk Redaktørforening, ved Arne Jensen, som skiller mellom partipolitikk og offentlig saksbehandling.


Gå til innlegget

Hvorfor en gang til?

Publisert 8 måneder siden

KrF har avklart sitt forhold til regjeringsamarbeid.

Vårt Land anbefaler i sin lederartikkel 25.6.20 KrF og V «å avklare sitt forhold til regjeringssamarbeid med Frp i god tid før valget».

Men dette har da KrF allerede gjort på en svært så grundig måte. Før siste stortingsvalg vedtok partiet, ved dets landsstyre, følgende formulering:

«KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.

1. KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017. KrFs deltagelse i regjering vil avhenge av valgresultatet, styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.

2. KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med Frp ikke aktuelt.

3. Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.»

Da partiet fikk mulighet til å oppfylle sitt mål i punkt 1 ovenfor om å komme i regjering, fikk partiet et svært vanskelig valg. Det ble ikke mulig å komme i regjering uten å bryte med siste setning i punkt 2. Etter en svært så grundig, åpen og demokratisk prosess, valgte de likevel med knapt flertall å gjøre dette. Tiden etterpå viste at det var riktig det som sto i siste setning i punkt 2. De politiske forskjellene var så store at regjeringssamarbeidet med Frp ble kortvarig. Det sørget Frp selv for. Dermed fikk KrF den regjering de ønsket.

Hvorfor skal partiet da gjenta en prosess som kostet både krefter og medlemmer?  Partiet bør gå til valg med mål om å beholde dagens regjering, og ikke spekulere i andre alternativer.

Gå til innlegget

Kirkevalget

Publisert over 1 år siden

Det bør være samme regler for alle listene ved valg av leke medlemmer til bispedømmerådene.

Kirkevalget

Det foregår en omfattende debatt om valget av leke medlemmer til bispedømmerådet. Dette er et viktig valg,  siden de valgte medlemmene også blir deltagere på kirkemøtet.

Det er et demokratisk problem at bare 12,7 % av kirkemedlemmene stemmer. Det kan være flere grunner til at folk ikke stemmer.

Den viktigste grunnen er vel at flertallet ikke har så stor interesse av det som foregår i kirken, og at de derfor ikke vil bruke tid på å vurdere hvordan de skal stemme. Det er en rasjonell grunn som jeg ikke skal bruke mer tid på å kommentere.

En annen grunn kan være at noen ikke stemmer fordi de finner det komplisert å finne ut hvem de skal stemme på, herunder også hvilken liste de skal bruke, og om de skal endre på lista ved å gi personlige stemmer. De kjenner kanskje ikke personene det gjelder,  og vet derfor lite om hva disse står for. Dette er et alvorlig demokratisk problem. De som har laget reglene for kirkevalget har ikke gjort dette lett for folk. Valgreglene finner du her:

 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-04-16-584

De omfatter 29 tettskrevne sider i et språk som ikke alltid er like enkelt.

Folk flest har imidlertid stemt ved valg til Storting, kommunestyre og fylkesting, så de fleste kjenner reglene ved disse valgene.

Ved valget til bispedømmerådet har man for to av listene (åpen folkekirke og bønnelista), vanlige regler som på kommunevalg,  der de øverste kandidatene gjerne er kumulert slik at de får stemmetillegg, og det gis mulighet for å gi stemmetillegg ved å sette kryss ved de personene man foretrekker. Det som for meg virker både udemokratisk og uheldig, er at man har følgende særregel for den tredje lista, nominasjonskomiteens liste: ”Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst fem prosent av listens stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer.” Denne regelen står under §7-9 punkt 3 b i dokumentet som er nevnt ovenfor. Dette må være noe helt nytt i norsk demokratisk historie, og er etter min oppfatning uheldig fordi det blir enda vanskeligere for velgeren å se hvilke personer han stemmer på.

Man bør, etter min mening, ha samme valgregler for de ulike listene. Den nevnte regelen (§7-9 punkt 3b) oppfatter jeg som et handicap for nominasjonskomiteens liste, fordi velgeren får mindre mulighet til å påvirke rekkefølgen av kandidatene og dermed mindre innflytelse på personvalget. Det er sjelden at samme person får ekstrastemme av 5% av denne listens velgere.  De fleste leverer rene stemmesedler. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere