Truls Liland

Alder: 48
  RSS

Om Truls

Avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Følgere

Verdiorientering i næringslivet

Publisert nesten 9 år siden

Representerer det økte fokuset på sosial ansvarlighet, bærekraftig utvikling og verdier i næringslivet noe nytt, eller er det en måte å gå tilbake til måten handel og verdiskaping var ment å skje på?

Vi har de siste årene sett en utvikling hvor bedrifter i økende grad fokuserer på områder som samfunnsansvar, etikk, verdier og miljø. Flere og flere virksomheter ser viktigheten av sosial ansvarlighet og bærekraftig utvikling. Noen tar dette faktisk så alvorlig at de etablerer verdibaserte selskaper som har et tydelig verdisett og engasjerer seg i å være pådrivere for en positiv samfunnsutvikling.

Denne utviklingen er selvsagt gledelig og gir god grunn til optimisme. Ser vi imidlertid historisk på det, representerer ikke dette noe nytt. Det er en lang tradisjon for etisk forretningsførsel som går helt tilbake til de første sivilisasjonene vi kjenner. Den gammel-babylonske Hammurabis lovbok (Codex Hammurabi), som kan dateres til ca. 1700 f. Kr., samt lovene i Det gamle testamentet, som de ti bud, ca. 1500 f. Kr., regulerer blant annet at handel skal skje etter etiske prinsipper som likhet og rettferdighet. Innen den filosofiske tradisjonen påpekte toneangivende tenkere som Aristoteles, spesielt i boken ”Politikk”, og Platon, primært i ”Staten”, viktigheten at dyder som rettferdighet, sannhet og ærlighet for politiske ledere og for handelsstanden. Man så med andre ord tidlig betydningen av at samfunnets verdiskaping og handel mellom mennesker skjedde på en etisk forsvarlig måte og basert på tillit partene i mellom.

Imidlertid har det åpenbart vært en renessanse innenfor dette området de siste årene, noe som blant annet har gitt seg utslag i at begreper som samfunnsansvar, etisk/rettferdig handel (fair trade), miljømerking av produkter og sosialt entreprenørskap har fått økt fokus. Dessuten er det laget en egen stortingsmelding, Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009), som trekker opp Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Videre er det utarbeidet en internasjonal ISO-standard for dette og bransjeorganisasjonen Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gav i 2011 ut publikasjonen Penger forplikter, som beskriver viktigheten av samfunnsansvar for finansbransjen i Norge.

Utviklingen vi ser i dag med bedrifter som tar et større samfunnsansvar og fremveksten av verdiorienterte virksomheter har med andre ord dype røtter og har en trygg forankring i sunne og praktiske prinsipper for forretningsdrift. Du kan lese mer om dette på vår blogg www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Visste du at vi ved å ta verdibaserte forbrukervalg kan bruke vår kjøpekraft til å gjøre verden til et bedre sted?

Flere toneangivende forfattere og eksperter innen forbrukeratferd, som Patricia Adurdene og Philip Kotler, hevder at forbrukere i økende grad tar sine valg basert på verdier. Det er dermed ikke nok for leverandører å kun tilby varer eller tjenester med en bestemt kvalitet til en konkurransedyktig pris. Faktisk er det slik at flere og flere kunder nå i tillegg spør etter for eksempel hvilken miljøprofil leverandørene har, hvilke etiske prinsipper de lever etter og hvilke verdier de står for.

Eksempler på slike leverandører er Smile Clothing, som gir bort en skoleuniform til et barn som trenger det for hvert klesplagg de selger, og Stormberg, som har strenge miljøkrav til sine underleverandører og ansetter mennesker som har slitt med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Det at forbrukere tar slike verdibaserte valg representerer på mange måteren meget interessant trend som gir kommersielle selskaper mange muligheter til å skape en bedre verden. Sett fra forbrukernes side, gir dette dem ”forbrukermakt” til å velge aktører som også jobber for oppnå sosiale mål og dermed bidrar til å gjøre verden til et litt bedre sted.

En annen viktig trend vi har sett utvikle seg de siste årene er den betydelige veksten i salget av etiske produkter og tjenester. Mange av disse har en eller annen form for etisk merking eller sertifisering som viser at de har tilfredsstilt noen forhåndsdefinerte etiske krav gjennom hele eller deler av produksjonsprosessen. En av dem mest kjente begrepene her er ”Fair Trade” eller ”Rettferdig handel”. I 2009 ble det omsatt varer for omtrent 300 millioner kroner her i landet som var merket ”Fair Trade” via merkeordningen Max Havelaar. Dette er selvsagt bare en liten andel av det totale forbruket på ca. 1.000 milliarder kroner i husholdninger samme år, men det er viktig å presisere at det er en økning på 20% sammenlignet med året før. Ser vi på Storbritannia, som er et foregangsland på dette området, ble det samme år omsatt slike varer for over 800 millioner britiske pund.

En undersøkelse gjennomført av Synovate på oppdrag av Initiativ for Etisk Handel (IEH) i 2011 viste at så mange som 72% av norske forbrukere er villig til å betale mer for produkter som er fremstilt på en etisk forsvarlig måte. Dette tyder på at det er et behov i markedet for denne typen produkter. Imidlertid sier ikke dette noe om hvor mye mer forbrukerne er villige til å betale for dette og hvor sannsynlig det er at de faktisk vil kjøpe etiske produkter.

Det er også gjort andre undersøkelser som måler noe av det samme, vi skal se nærmere på en som er gjort i bank- og finansmarkedet. I FNOs årlige undersøkelse Finansbarometeret for 2012 ble respondentene blant annet spurt: ”Er du villig til å betale en høyere pris eller akseptere lavere avkastning på dine spareprodukter for at et selskap innen bank og forsikring skal ta samfunnsansvar?” Her svarer over en fjerdedel ja (28%) og dette nivået har holdt seg stabilt de siste årene.

Basert på tallene over er det mye som tyder på at det er en økende betalingsvilje for etisk fremstilte produkter og rom flere aktører som kan tilby dette. Som forbrukere kan vi faktisk være med å gjøre verden til et bedre sted ved å etterspørre og velge rettferdige produkter. Les mer om dette på bloggen www.verdibanken.no/blogg.

Hvorfor ikke la 2012 bli et år hvor vi blir mer bevisst på dette?

Gå til innlegget

Har bedrifter et ansvar for å bidra til en mer bærekraftig og sosialt ansvarlig samfunnsutvikling og, i så tilfelle, er dette fremtidens virksomheter?

Det har de siste årene vokst frem en klarere forståelse av bedrifters samfunnsansvar. Denne bygger på at virksomheter tar en større og mer utvidet rolle i samfunnsutviklingen og dermed et større ansvar enn å skape arbeidsplasser og bidra med skatteinntekter til staten. Hensikten med forretningsvirksomhet vil dermed faktisk inkludere at man bidrar til en bedre verden, i tillegg til at man driver lønnsomt.

Debatten rundt dette har fått betydelig mer vind i seilene etter finanskrisen og den påfølgende uroen i de finansielle markedene. Toneangivende tenkere og akademikere som Michael E. Porter, professor på Harvard Business School, og Philip Kotler, professor i markedsføring ved Northwestern University, har tatt til orde for et slikt utvidet samfunnsansvar. Michael Porter hevder, blant annet i artikkelen Creating Shared Value i Harvard Business Review, skrevet sammen med Mark Kramer, at bedrifter ofte har tenkt for smalt da man har ment at verdiskapning kun gjelder økonomiske resultater for selskapet og dets aksjonærer. De tar til orde for en utvidet forståelse av begrepet som inkluderer at det skapes merverdi for samfunnet og ved at reelle behov i markedet blir møtt. De bruker betegnelsen Creating Shared Value (CSV) om dette, som innebærer en mer helhetlig og fellesskapsbasert verdiskaping, og argumenterer for at det er en videreføring av den tradisjonelle forståelsen av samfunnsansvar eller Corporate Social Responsibility (CSR).

Phillip Kotler, Hermawan Kartajaya og Iwan Setiawan påpeker i boken Markedsføring 3.0 at det ikke er tilstrekkelig at bedrifter donerer penger til gode formål som en del av sin sosiale profil. De påpeker at kunder nå forventer at bedrifter i større grad skal fungere som katalysatorer for sosiokulturell utvikling og forandring og at man dermed bidrar til positiv samfunnsendring. På denne måten kan samfunnsansvar eller samfunnsengasjement sees på som en verdiskapende aktivitet og ikke bare en kostnadsdriver. Dette perspektivet, og de underliggende trendene det representerer, kan ses på som en potensiell kreativ destruksjon (Joseph Schumpeter) hvor innovasjon og nyskaping til en viss grad ”ødelegger” det eksisterende og er med å skape noe nytt. Spesielt hvis vi ser det i sammenheng med de endringer som kan følge av den kraftige uroen i de finansielle markedene og den økonomiske krisen vi har sett de siste årene. Hvis dette er en riktig betraktning, vil næringslivets rolle kunne endre seg fundamentalt i tiden som kommer.

Det er imidlertid ikke alle som er enige i dette synet og dermed retter kritikk mot ideen om at bedrifter skal involvere seg aktivt i samfunnsutviklingen. Noe av denne kritikken bygger på tenkningen til økonomen og nobelprisvinneren Milton Friedman som blant annet er uttrykt i hans kjente artikkel ”The Social Responsibility of Business is to Increase Its Profits” i The New York Times Magazine 13. september 1970. Han hevder her at en bedrifts samfunnsansvar kun er profittmaksimering, da dette gir skatteinntekter til staten og skaper arbeidsplasser i lokalmiljøet. Dette er på mange måter det klassiske, og i stor grad det godt innarbeidede, synet på en bedrift.

De som hevder dette vil nok i stor grad si at samfunnsansvar ofte kun blir kakepynt eller et salgs utstillingsvindu mot omverdenen, og kanskje også et slags skalkeskjul, mens det bedriften egentlig er opptatt av, er kun å tjene penger. Caroline D. Ditlev-Simonsen sier i et intervju i Ukeavisen Ledelse 8. april 2011, basert på undersøkelser hun nylig har gjort blant norske og internasjonale bedrifter i forbindelse med sin doktorgrad, at mange ser ut til å involvere seg i samfunnsansvar av hensyn til omdømme og merkevare, ikke fordi de vil forandre verden til det bedre. Det synes med andre ord å være en lang vei å gå før alle de gode intensjonene med samfunnsansvar er oppfylt i praksis.

Selv om det er mange aspekter ved dette og det er sterkt beklagelig at så viktige temaer som samfunnsansvar og sosial ansvarlighet ikke tas alvorlig nok fra næringslivet, er det samtidig gledelig at det finnes gode eksempler på det motsatte. I artikkelen 10 Companies With Social Responsibility at the Core i det anerkjente fagtidsskriftet Advertising Age trekkes det frem ti selskaper som har samfunnsansvar som en viktig del av sin forretningsidé. For disse virksomhetene er sosialt ansvar mer enn kakepynt og noe man snakker om i festtaler. Tre av eksemplene som blir brukt i artikkelen er Whole Foods, Toms Shoes og Burt's Bees som alle viser at det er mulig å kombinere sunn, bærekraftig og lønnsom drift med en forretningsmodell som bygger på å bidra til en bedre verden.

Vi vil snakke mer om sosialt ansvarlige selskaper og hvordan dette kan endre næringslivets samfunnsrolle på bloggen www.verdibanken.no/blogg i tiden fremover, blant annet ved å fortelle mer om virksomheter som lever dette ut i praksis. Følg med for å holde deg oppdatert om, og får en større forståelse for, dette viktige temaet. I mellomtiden kan du kan lese deg opp på lignende tematikk i bloggposter som Verdiorienterte virksomheter, Verdiorienterte virksomheter utgjør en forskjell og Altruistisk kapitalisme.

 

Gå til innlegget

I stedet for å kritisere sosiale entreprenører eller forsøke å så tvil om deres motiver, som noen gjør, burde vi applaudere deres innsats, støtte dem og la oss inspirere til å skape en bedre verden selv.

Det er gledelig at sosialt entreprenørskap har fått økt fokus den siste tiden og at denne høyst interessante og viktige næringslivstrenden vi har sett vokse frem de siste 10-15 årene blir oppdaget av flere. Vi er faktisk vitne til en global bevegelse hvor sosiale entreprenører mobiliserer til innsats for å skape en bedre verden!

Det er definitivt en voksende trend at det blir startet kommersielle selskaper som har en høyere hensikt enn kun å gi størst mulig avkastning til aksjonærene sine. Disse selskapene er faktisk mer opptatt av sosiale mål og har et brennende ønske om å skape en bedre verden. For å få til dette, må de selvsagt drive godt og gå med overskudd.

Det vi snakker om her dreier seg derfor ikke om å starte en virksomhet, tjene så mye penger som mulig og så senere gi bort en andel av dette til gode formål. Vi snakker heller ikke om rike mennesker som donerer midler for å bøte på sin dårlige samvittighet eller mennesker med skjulte motiver som prøver å fremstå som velgjørere, men som egentlig har en annen agenda. Det vi snakker om er dette: mennesker som har et genuint ønske om å bidra til at verden skal bli et bedre sted og som ønsker å bruke sine evner, gaver og sin erfaring til å starte bærekraftige, verdiorienterte virksomheter som bidrar til akkurat dette.

Hans Nielsen Hauge er godt historisk eksempel på en sosial entreprenør som startet mange virksomheter, men det finnes også etter hvert mange moderne eksempler. En av dem er selskapet Toms Shoes, som gir bort et par sko for hvert par de selger. Selskapet ble startet av amerikaneren Blake Mycoskie etter at han hadde vært på en tur til Argentina i 2006. Han så at sko til barn er viktig både for å forhindre sykdom og for å hjelpe dem til å få utdannelse, da sko ofte er en betingelse for å få en skoleuniform og dermed for å kunne gå på skole. Senere har de utvidet sortimentet og selger nå også solbriller, hvor det for hvert par som blir solgt går en sum til en person som trenger en øyeoperasjon. Dessuten doneres det et sett med skolebøker til barn som trenger det for hvert eksemplar som selges av Mycoskies bok ”Start Something that Matters”. Et annet eksempel er Birgitte og Bo Brekke og virksomheten Sally Ann, som er Frelsesarmeens ”initiativ for handel som fremmer håp”. Her er produktene laget i utviklingsland og alle arbeidere gis en rettferdig kompensasjon og hjelp til bedre livskvalitet. De produktene man kjøper fra Sally Ann kan man være trygge på at er fremstilt på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dessuten er man med og hjelper mennesker til å komme ut av fattigdom, prostitusjon og andre uverdige forhold og inn i et verdig og oppreist liv. Et tredje eksempel er selskapet jeg representerer, Verdibanken, som ble grunnlagt av Sigmund Thorsell i 2003. Vi jobber for å være en bank for de som gjør noe for andre, med et tydelig verdigrunnlag, som finansierer gode og samfunnsbyggende prosjekter.

Vi ser her at det er ønsket om å skape en bedre verden som er drivkraften for disse selskapene og de er startet av sosiale entreprenører som brenner for dette. Det blir derfor helt galt å snakke om sosialt entreprenørskap, slik noen gjør, som en ”trend for rikinger”, en måte å skaffe seg makt på eller en metode hvor en ”kjøper seg god samvittighet”. Faktisk blir disse selskapene ofte startet uten en rik investor i ryggen. Idealisme, pågangsmot og en visjon om å skape en bedre verden er alt de har. Men det er også alt de trenger! Dessuten er det ofte slik at sosialt orienterte investorer faktisk er motivert av det samme som disse sosiale entreprenørene. Internasjonale aktører som Ashoka og The Schwab Foundation har finansiert slike entreprenører i mange tiår og har dermed bidratt til en bedre verden.

I stedet for å kritisere sosiale entreprenører eller forsøke å så tvil om deres motiver, burde vi applaudere deres innsats, støtte dem og la oss inspirere til å skape en bedre verden selv. Et betimelig spørsmål vi alle kan stille oss er derfor dette: Hva gjør jeg, stort eller smått, for at denne verden skal bli et litt bedre sted? Hvis vi alle bidrar her, på vår måte, vil vi faktisk kunne være med å skape en bedre og mer rettferdig verden.

Du kan blant annet følge utviklingen av denne spennende trenden videre på www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere