Truls Liland

Alder: 48
  RSS

Om Truls

Avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Følgere

Typisk norsk å gjøre noe for andre?

Publisert nesten 9 år siden

Visste du at frivillige og ideelle organisasjoner i Norge skaper verdier for nesten 100 milliarder kroner årlig, at vårt nasjonalord er ”dugnad” og at vi ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig og ideell innsats?

Verdien av ideelt og frivillig arbeid kan være vanskelig å måle eksakt i kroner og øre. Det at man viser omsorg for andre, hjelper en venn i nød eller gleder andre med et musikkstykke fanges ikke nødvendigvis opp i et regnskap. Imidlertid er det veldig interessant at Statistisk Sentralbyrå (SSB) forsøker å måle effekten av den ideelle verdiskapningen i Norge, se deres ”Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner”. Her ser vi blant annet at ideelle og frivillige organisasjoner skaper verdier for nesten 100 milliarder kroner årlig. Dette viser noe av betydningen frivillig og ideell innsats, som på mange måter handler om å gjøre noe for andre, har for landet vårt. I tillegg bidrar denne fantastiske innsatsen til et varmere samfunn og dermed en bedre verden.

I rapporten Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 dokumenterer forskerne Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind ved Norsk institutt for samfunnsforskning at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder frivillig og ideelt arbeid. Dette er positivt og bekrefter på mange måter resultatene rapporten om frivillig sektor i Norge 1997 - 2004.

Den førstnevnte rapporten viser imidlertid også at andelen av Norges befolkning (mellom 16 og 79 år) som er involvert i frivillig arbeid har gått litt ned fra 2004. Dessuten er det en viss skjevfordeling i befolkningen, hvor noen er aktivt involvert i frivillig arbeid, mens andre ikke er aktive i det hele tatt. Uansett holder den totale frivillige innsatsen seg stabil, med imponerende 200 millioner timer i året.

Vi ser også at nye former for frivillighet, som frivillighet uten medlemskap og virtuell frivillighet (frivillighet på nett) vokser frem og begynner å ta over for noen av de mer tradisjonelle formene. De nye formene for frivillighet, spesielt de som er knyttet til nettverksamfunn, er godt beskrevet i rapporten Nettverkssamfunn og frivillig organisering (http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2008). Det at nye former for frivillighet, og metoder for hvordan utøve den, dukker opp er veldig positivt og viser at det er en positiv dynamikk på dette området. Den grunnleggende tanken om å gjøre noe for andre ser imidlertid fortsatt ut til å være en viktig motivasjon for innsatsen.

Dette er en del av vår kultur og nasjonale arv som vi har god grunn til å være stolte over. Samtidig er det opp til oss om dette vil være noe som preger samfunnet vårt også i fremtiden. Så her er det bare å brette opp ermene og gjøre seg klar til (frivillig) innsats! Og det som er så flott er at når vi gjør dette, er vi både med å påvirke til en positiv samfunnsutvikling og vi vil oppleve gleden av å gjøre noe for andre. Så her får vi både i pose og sekk!

Les mer om dette og lignende temaer på www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Giverglede og livskvalitet

Publisert nesten 9 år siden

Er det slik at vi faktisk kan bli gladere og mer lykkelige av å gi?

I artikkelen ”Raushet er gull” i Vårt Land 20. juli, belyses noen interessante aspekter ved nordmenns giverglede. Det pekes på flere positive utviklingstrekk, blant annet at flere av oss nå gir fast til veldedige organisasjoner og at totale veldedige gaver i 2010 hadde økt til 3 milliarder kroner. Men vi ser også at Norge fortsatt ligger langt bak land som USA, Storbritannia og Australia når det gjelder gavmildhet. Viktigheten av å gi og dele med andre ble også trukket frem og at vi som et rikt land bør se på dette som en forpliktelse og en mulighet til å hjelpe andre. Det er både viktig og gledelig at disse temaene blir belyst. Dersom vi endrer vår livsstil slik at den i større grad preges av å gi, er dette åpenbart positivt for mennesker rundt oss. Men et annet aspekt, som jeg ønsker å se nærmere på her, er at det faktisk kan berike vårt eget liv også. La oss derfor se nærmere på sammenhengen mellom giverglede og livskvalitet!

Ordet ”giverglede” indikerer at det er en sammenheng mellom det å gi og det å oppleve glede. I dagligtale blir nok ordet mest brukt i sammenhenger hvor folk for eksempel gir til en god sak fordi de opplever dette som meningsfullt og givende, ikke fordi de føler de må gjøre det. Giverglede beskriver derfor holdningen eller opplevelsen vår ved å gi. Men har vi dekning for å si at vi faktisk kan bli gladere eller lykkeligere av å gi?

Selv om det kanskje er mest nærliggende å tenke på penger når vi snakker om giverglede, bør vi ikke begrense det til dette. Vi kan vel så gjerne oppleve giverglede når vi gir tid, gaver, oppmerksomhet og komplimenter til andre. Det handler derfor om å gi noe til andre i utvidet forstand. Spørsmålet blir uansett det samme: skjer det noe med oss når vi gir til eller gjør noe for andre? Forskning synes faktisk å indikere at dette er tilfelle. Den amerikanske professoren Stephen Post viser til mange undersøkelser på dette området i sin bok Why Good Things Happen to Good People. Her viser han at det å gjøre godt, blant annet ved å vise omsorg og gi til andre, ikke bare bidrar til økt livskvalitet, men faktisk også et lengre og mer lykkelig liv.

Dette fremstår som et aldri så lite paradoks: ved å ikke fokusere på meg selv, men på andre, kan jeg faktisk oppleve at min egen livskvalitet øker. Altså, ved at jeg handler uegennyttig eller altruistisk, kan jeg ”risikere” at mitt eget liv blir bedre, blant annet gjennom en bedre mental helse! Dette synes å være et veldig annerledes budskap enn det vi ofte blir fortalt i vårt samfunn dag, hvor fokuset synes å være at vi blir lykkeligere jo mer vi får eller jo mer vi fokuserer på våre egne behov. Selv om det rent intuitiv synes å være noe i dette, ser vi av resultatene i undersøkelsene over at det ikke gir oss det komplette bildet. Det er bra å ta vare på seg selv, men kanskje fokuset for mange av oss med fordel kunne rettes mer mot andre.

Fenomenet vi har beskrevet over kan forklares på flere måter. Noen vil si at det handler om at vi høster det vi sår, det vil si at vi ved å gjøre gode ting mot andre vil oppleve at andre gjør gode ting mot oss. Kanskje de til og med forklarer det med en slags ”smil til verden, så smiler verden til deg” variant. Andre vil kanskje si at det å gi eller gjøre noe for andre er noe vi gjør for å bøte på vår dårlige samvittighet. Med andre ord, en tro på at det at vi gjør som er godt, vil på en eller annen måte oppveie for det vi har gjort som ikke er godt. Atter andre igjen kan mene at dette kun handler om at vi er opplært til å tro at det å gi til eller gjøre for andre er det riktige å gjøre og at det er derfor vi opplever positive effekter ved dette. Men kanskje forklaringen er så enkel at det faktisk er både tilfredsstillende og meningsfullt å oppleve at vi kan bety noe for andre mennesker ved å gi eller gjøre noe for dem.

Hva betyr så dette i praksis? Er det noe vi kan gjøre for å komme i gang med en livsstil som preges mer av å gi? Her er noen tips vi kan vurdere for å komme i gang: Jobbe som frivillig for en ideell organisasjon, gjøre tjenester for andre uten å forvente å få noe igjen, gi penger til en god sak og glede andre mennesker ved å gi dem noen oppmuntrende ord og kanskje et aldri så lite smil!

Gå til innlegget

Moderne filantropi

Publisert nesten 9 år siden

Er fremveksten av sosiale medier, økt fokus på å bidra til å skape en bedre verden og bruken av forretningsmessige prinsipper i ferd med å endre måten vi driver veldedig arbeid på?

Filantropi betyr bokstavelig talt menneskekjærlighet, eller det å være en menneskevenn, og beskriver ofte innsats som blir gjort for å fremme andres beste, uten å fokusere på egen økonomisk vinning. En filantrop har tradisjonelt vært beskrivelsen av en formuende person som donerer penger til gode formål. To av de mest kjente filantropene fra den industrielle tidsalder er John D. Rockefeller og Andrew Carnegie.

På mange måter ser vi i dag en ny generasjon filantroper og en ny type filantropi vokse frem. Tidligere fokuserte en kanskje mest på å donere penger, i dag donerer man like gjerne tid, kompetanse og andre typer ressurser, som teknologi, til gode formål. Videre ser man i økende grad på filantropiske virksomheter som sosiale investeringer og ikke bare en engangsgave man gir til en organisasjon eller et prosjekt. Flere av disse nye filantropene bruker sin erfaring fra næringslivet og er derfor meget resultatorienterte. Resultatene de ser etter er imidlertid ikke primært av finansiell, men heller sosial, art. De er med andre ord opptatt av å løse samfunnsmessige eller sosiale problemer på en langsiktig og bærekraftig måte. En snakker gjerne om dem som starter nye virksomheter, innen denne kategorien, som sosiale entreprenører.

To spennende eksempler på moderne filantropi er Nerd Aid og Ushahidi.

Førstnevnte er et prosjekt hvor en programmerer i en norsk IT-bedrift ble berørt av historiene i media om sultkatastrofen på Afrikas Horn sommeren 2011. Han startet en innsamlingsaksjon via Røde Kors sine nettsider og brukte sosiale medier til å mobilisere ”likesinnede”, det vi si mennesker som er opptatt av, og jobber med IT, derav navnet Nerd Aid. Bruken av ny teknologi og kommunikasjon tilrettelagt for målgruppen, gav mange kreative innspill og på under en måned hadde de klart å samle inn 1 million kroner. Du kan lese mer om prosjektet i artikkelen ”Twitret en million til Afrika” på www.aftenposten.no.

Det andre eksempelet, Ushahidi, er en organisasjon som bygger sin virksomhet rundt sitt nettside. Siden ble lansert i forbindelse med opptøyene som fulgte i kjølvannet av valget i Kenya i 2008. Ushahidi betyr vitne på swahili. På nettsiden kunne øyenvitner rapportere det de så direkte via mobiltelefoner eller datamaskiner som var/er koblet opp mot Internett, samt legge ut alt fra tekst, bilder og video som dokumentasjon. Ved bruk av interaktive kart og såkalt crowdsourcing-teknologi fikk man samlet og publisert informasjonen slik at alle som ønsket kunne følge med på hva som faktisk skjedde på ”bakkeplan”. Nasjonale medier virket ikke særlig interessert i å rapportere disse tingene og det var derfor mange som gikk til Ushahidis nettside for å holde seg oppdatert. I forbindelse med jordskjelvet på Haiti i 2010 ble den samme teknologien gjenbrukt med stor suksess. Det aller meste av infrastruktur var blitt ødelagt av jordskjelvet, men takket være denne teknologien kunne man utføre nødhjelpsarbeidet effektivt. Dette fordi man visste nøyaktig hvor ofrene befant seg og hvordan situasjonen var i området. Det hadde blitt lagt ut bilder og skrevet om dette på Ushahidis nettside av mennesker som selv var tilstede.

Utviklingen innen filantropi, som vi har sett kort på over, stiller oss overfor noen spennende muligheter. Som privatpersoner kan vi, i tillegg til å donere penger, se etter aktører som tilbyr oss å kunne bidra med vår tid, våre evner, gaver og kompetanse, samt andre ressurser vi har tilgang til. Gjennom dette kan vi være med på å skape en bedre verden, i samarbeid med aktører som løser sosiale problemer på kreative, innovative og bærekraftige måter. For veldedige organisasjoner gir dette flere muligheter til å engasjere mennesker og det åpner opp for spennende nye arbeidsformer, metoder og samarbeidskonstellasjoner. Her er det bare å la kreativiteten slippe løs og se etter muligheter for å utgjøre en forskjell for andre!

Les mer om dette og lignende temaer på www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Vi trenger flere ildsjeler!

Publisert nesten 9 år siden

Hva skal til for å gjøre verden til et bedre sted? En ildsjel som brenner for noe er en god start!

Forandring skjer vanligvis ikke fordi en komité bestemmer seg for det eller fordi man setter seg ned og diskuterer saken. Dette kan være starten på en forandrings-prosess, men er ikke nok for at det faktisk skal bli en endring. Statlige initiativ er også vel og bra og kan bidra positivt, men for å skape endring trengs det en ildsjel som brenner for saken. Forener flere ildsjeler sine krefter er effekten ennå større og vi vil snart se at status quo utfordres og at endringen er på vei.

Det er nok mange av oss som gjerne ønsker seg en bedre og mer rettferdig verden med en bedre fordeling av godene, mindre fattigdom og en mer bærekraftig utvikling. Men noen mennesker gjør noe med slike utfordringer og bidrar på forskjellige måter til å skape en bedre verden. Vi kaller dem gjerne ildsjeler. Historien er full av slike ildsjeler og noe av det som kjennetegner dem er at de bringer forandring og slik skaper positiv verdi i livet til andre mennesker. Mange av disse ville vi i dag kalt sosiale entreprenører.

Fredrikke Marie Qvam (1843 -1938) var definitivt en ildsjel og en sosial entreprenør. Hun var drivkraften bak etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i 1896 og jobbet for å få bedre sanitetsutstyr og helsemateriell for hæren. Organisasjonen satte i gang flere viktige prosjekter, som for eksempel sykepleierutdanning og helsestasjoner.

Legpredikanten og entreprenøren Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er et annet eksempel. Han bidro til etableringen av en rekke handels- og industrivirksomheter over hele landet. Dessuten var han Norges bestselgende forfatter og skrev til sammen 17 bøker, med et opplag på mellom 200.000 og 250.000. Den bevegelsen han startet skapte en enorm tørst etter kunnskap. På mange måter ble interessen og lysten til å lese og til skolegang i stor grad forsterket ved at Hauges egne bøker kom i omløp.

Martin Luther King Jr., Mahatma Gandhi og William Wilberforce er også gode eksempler på dette. De var villige til å ofre alt for det de kjempet for og klarte å skape en mer rettferdig verden, blant annet ved at de fikk avskaffet lover som støttet opp under rasistisk adferd og slavehandel.

I litt mindre målestokk finnes det mange hverdagshelter, eller ildsjeler om du vil, som på forskjellige måter bidrar til positiv forandring i sine omgivelser. De er ikke motivert av penger, men har et brennende ønske om å utgjøre en forskjell for andre mennesker og gjøre verden til et bedre sted. Ildsjeler brenner for noe og er genuint opptatt av å gjøre noe for andre. Men vi trenger flere for å bringe positiv forandring og skape et bedre samfunn! Er du en av dem?

Les mer om dette og lignende temaer på www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Gjør noe for andre!

Publisert nesten 9 år siden

Hvordan ville samfunnet vårt sett ut hvis det å gjøre noe for andre var viktigere for oss enn rendyrking av egne interesser?

Verdibevisste mennesker har opp gjennom historien vært opptatt av å gjøre noe for andre. Faktisk er det slik at mange av våre viktige samfunnsinstitusjoner ble startet av mennesker som hadde et slikt engasjement. De har gjennom dette bidratt til et bedre og varmere samfunn, og deres brennende sosiale engasjement har ofte resultert i positive samfunnsendringer. Hvordan hadde ting sett ut hvis flere av oss ble inspirert til en større innsats på dette området? Hva hadde skjedd med våre familier, lokalsamfunn, byer og til slutt, med landet vårt hvis vi alle var mer fokusert på å gjøre noe godt for andre?

Det er selvsagt viktig at vi ivaretar våre egne interesser og behov og sånn sett tar vare på oss selv. Imidlertid er det nok slik at for de fleste av oss er vi godt dekket og ivaretatt på dette området. Samtidig er det ”nød nok til alle” og mange behov som skal dekkes om vi ser oss rundt både i Norge og verden forøvrig. Det skulle derfor være rikelig med muligheter for å gjøre noe for andre. Dessuten er det faktisk også mange studier som viser at det å hjelpe andre fører til større lykke, bedre helse og rett og slett et bedre liv. Dette poengteres i den interessante artikkelen Do Good, Feel Good som kan leses på www.msn.com der det blant annet henvises til forskning gjort av den amerikanske professoren Caroline Schwartz. Å gjøre noe for andre kan gi oss mange sunne, berikende og meningsfulle opplevelser. Det er med andre ord mye livsvisdom i det gamle ordtaket: ”Den største glede du kan ha er å gjøre andre glad.” Det å rette blikket litt bort fra oss selv og se hva vi kan gjøre for andre, er faktisk bra for oss og det å bety noe for andre er noe vi rett og slett kan risikere å bli glade av!

I et samfunn hvor vi lenge har blitt fortalt at det er i materielle goder og ved å fokusere på oss selv vi vil finne sann lykke og glede, er tiden kommet for å søke tilbake til våre røtter. Da vil vi finne at dugnad er Norges nasjonalord, at vi har ligget på verdenstoppen når det gjelder deltakelse i ideelt og frivillig arbeid og at vi har lange og stolte tradisjoner når det gjelder humanitær og bistandsrelatert innsats i verden. I vår bloggpost Typisk norsk å gjøre noe for andre? kan du lese mer om dette. Du vil også finne mer relevant informasjon om lignende temaer på vår blogg www.verdibanken.no/blogg.

Tenk om flere av oss tok tak i dette og faktisk begynte å spørre oss selv: ”Hva godt kan jeg gjøre for andre i dag?” - og så handlet deretter. Hva hvis mange av oss gjorde det? Hvordan ville samfunnet vårt sett ut da? Ville vi sett en revolusjon av godhet og nestekjærlighet? Kunne vi opplevd en sterk reduksjon i antall mennesker som opplever ensomhet, sliter med depresjon og plages av et dårlig selvbilde? Det er bare en måte å finne ut av dette på! 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere