Truls Liland

Alder: 48
  RSS

Om Truls

Avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Følgere

Vi kan skape en verdibasert forbrukerkultur!

Publisert nesten 9 år siden

Kan økt bevissthet om vårt forbruk og klare verdibaserte forbrukervalg bidra til en mer bærekraftig utvikling og gjøre verden til et bedre sted?

Temaet etisk forbruk og bærekraftig utvikling har vært debattert en del den siste tiden. Det har blant annet blitt fremhevet flere negative og uheldige sider ved vår forbrukerkultur. Analysene ser ut til å peke på overforbruk som et hovedproblem, mens grådighet, mangel på solidaritet med verdens fattige og dyrking av materialisme trekkes frem som viktige underliggende drivkrefter.

Hovedpoenget her er ikke å så tvil om de ovennevnte analysene, men å se på hva som skal til for å skape en forandring og gjennom dette bidra til en sunnere og mer positiv forbrukerkultur. I den sammenheng vil fokuset være på å stimulere og inspirere til en verdibasert forbrukerkultur og se hva vi kan gjøre for å skape denne. En verdibasert tilnærming vil her tilsi at vi tar våre forbrukervalg basert på et verdisett hvor det å gjøre noe for andre er viktigere enn et ensidig fokus på egne behov og ønsker. Denne tilnærmingen bygger på en tro om at vi kan utgjøre en forskjell med våre liv og våre valg og at vi individuelt og kollektivt har et forvalteransvar for jorda. Dette innebærer blant annet et forbruk som karakteriseres av at det er bærekraftig, sunt og balansert.

Vi kunne selvsagt valgt å fokusere på problemene og si at vår forbrukerkultur er preget av materialisme, overforbruk og grådighet og at dette stikker så dypt at en forandring neppe er mulig. Men dette ville ikke vært særlig konstruktivt. Velger vi å se på hvordan vi kan utgjøre en forskjell på dette området, kan vi både se på hva vi bør gjøre for å redusere vårt forbruk, og dermed frigjøre midler vi for eksempel kan donere til gode formål og hjelpe andre, og hvordan vi kan velge produkter og tjenester som gir oss en etisk merverdi og dermed bidrar til å skape en bedre verden. Sånn sett kan vi si at vi her velger å fokusere mer på å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Når det gjelder reduksjon av eget forbruk, kan dette gjøres på flere måter. Vi kan redusere vårt energiforbruk, velge miljøvennlige alternativ og finne løsninger som bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse. Når det gjelder det siste, har det vokst frem en meget spennende trend som blir kaltkollaborativt konsum eller samarbeidsbasert forbruk. Dette dreier seg om en type forbruk hvor man i stedet for å eie ting selv, heller baserer seg på å dele, låne, bytte eller leie slik at flere får glede av de ressursene man har til rådighet. For eksempel tilbyr leverandører som Zipcar, mot en medlemsavgift, sine kunder tilgang til en bil når de trenger den. Kundene får dermed mulighet til å bruke en bil uten å eie den. Reduksjon av eget forbruk kan selvsagt også skje på mange andre måter. Det viktige her er for hver enkelt av oss å se på vårt eget forbruk, kutte det som er unødvendig og lete etter bærekraftige og ressurseffektive metoder som for eksempel samarbeidsbasert forbruk.

En annen tilnærming som bidrar til en sunnere og mer bærekraftig forbrukerkultur er å aktivt velge verdiorienterte leverandører som på forskjellige måter skaper en bedre verden. Disse leverandørene tilbyr dermed en etisk merverdi hvor kundene kjøper et produkt eller tjeneste somfor eksempel har en positiv miljømessig effekt, er fremstilt på en etisk forsvarlig måte eller kommer fra en leverandør som donerer deler av omsetningen eller overskuddet til gode formål. Ved å velge produkter fra leverandører som for eksempel Toms Shoes, som donerer et par sko til et barn som trenger det for hvert par de selger, og Stormberg, som har en klar miljøprofil og en inkluderende ansattpolitikk, kan vi ta et verdimessig forbrukervalg og bidra til en bedre verden. 

Som vi ser er det fullt mulig for oss å utgjøre en forskjell og ta verdibaserte valg i vår rolle som forbrukere. Dermed kan vi også bidra til en sunnere og mer bærekraftig forbrukerkultur, som ikke er preget av grådighet, men av hvordan vi kan skape en bedre verden.

Gå til innlegget

En liten historie om godhet

Publisert nesten 9 år siden

Her har vi et godt eksempel på hvor viktig det er å vise omsorg og godhet mot sine kunder.

En historie som har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier denne sommeren handler om en ung mann, hans døende bestemor og en mellomleder som valgte å vise medmenneskelighet fremfor å holde seg til menyen.

Brandon Cook fra Wilton, New Hampshire i USA besøkte sin bestemor, som hadde kreft og ikke lenge igjen å leve, på sykehuset. Hun var ikke fornøyd med matserveringen på sykehuset og spesielt suppene syntes hun var ille og nærmest uspiselige. Mens de snakket sammen uttrykte hun et ønske om å få tak i en porsjon av sin favorittsuppe, servert av spisestedet Panera Bread. Sønnesønnen bestemte seg for å få tak i dette, men fant fort ut at den spesielle suppen han var ute etter kun ble servert på fredager. Han ringte likevel til den nærmeste Panera-restauranten og snakket med lederen der, Suzanne Fortier. Etter å ha forklart situasjonen, ble han lovet at de selvsagt kunne levere den etterspurte suppen. Da suppen ble levert, sendte de ansatte med en ekstra pakke kjeks. Som Brandon Cook selv sa på sin Facebook-side: ”For mange ville kanskje ikke dette vært så viktig, men for min bestemor betydde det at de gjorde dette for henne utrolig mye. Jeg ønsker å uttrykke min takknemlighet til Sue og de andre på Panera for at dere gjorde min bestemor glad. Tusen takk skal dere ha!”.

Brandons mor la senere ut historien på Panera sin Facebook-side og dette innlegget fikk på kort tid hundretusenvis av ”like” og tusenvis av kommentarer, blant annet fra andre kunder som hadde andre positive opplevelser med selskapet. Dette er selvsagt god reklame for Panera, men det er interessant at historien springer ut fra en ansatts genuine ønske om å gjøre noe godt for en trengende person, ikke en regissert markedskampanje.

Du kan lese historien på magasinet AdWeek sine nettsider og i denne bloggposten.

Det har i ettertid blitt spekulert i hvorfor denne historien har fått så mye publisitet og noen har pekt på at det muligens er fordi vi sjelden har slike opplevelser av godhet i møte med kommersielle virksomheter. Dersom dette er tilfelle, er det på høy tid med en forandring. Vi har tidligere i vår blogg snakket om temaer som verdiorienterte virksomheter, altruistisk kapitalisme og sosialt entreprenørskap og sett mange eksempler på selskaper som er i ferd med å snu denne trenden og som gjør godhet til en del av sin forretningsmodell. Dette er positivt, men vi trenger mange flere slike selskap som forener god og sunn drift med verdier og medmenneskelighet.   

Les mer om dette og lignende temaer på www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Børs og katedral

Publisert nesten 9 år siden

Er det mulig å kombinere et ideelt og et kommersielt perspektiv uten at det ene går på bekostning av det andre? Lar med andre ord børs og katedral seg forene?

Uttrykket børs og katedral brukes ofte når man beskriver problemstillinger som involverer det å drive en virksomhet med profitt samtidig som man forsøker å leve opp til andre idealer eller verdier. Det synes derfor som et passende uttrykk for verdiorienterte virksomheter. Spørsmålet er om disse to dimensjonene lar seg forene eller om vi må velge mellom dem. Med andre ord, kan vi få i pose og sekk eller er profitt og verdier/idealisme gjensidig utelukkende?

Vi har skrevet om slike aktører her tidligere. Aktører som Toms Shoes, Stormberg og Sally Ann som alle kombinerer profitt med en verdiorientert tilnærming på en flott måte. De er kommersielle virksomheter, men bidrar til en bedre verden ved å bekjempe fattigdom, inkludere arbeidstakere med en vanskelig bakgrunn og stimulere til bærekraftige og miljøvennlige løsninger. Dermed er de gode eksempler på en altruistisk form for kapitalisme, hvor selskaper klarer å kombinerer profitt med verdier. Ett av dem er Warby Parker, som er et selskap som produserer og selger designbriller. For hvert par de selger, gir de bort et nytt par til noen som trenger dem. Et annet eksempeler WeWood, som selger klokker laget av tremateriale og som planter et tre for hver klokke de selger. Igjen ser vi at profitt og verdiorientering, her med fokus på fattigdomsbekjempelse og miljøvern, går hånd i hånd.

Everything happy selger produkter til barn og er tuftet på den samme ideen om at for hvert produkt de selger, donerer de et tilsvarende produkt til et barn som har behov for det, men som ikke har råd til å kjøpe det selv. Hand in hand produserer og selger såpe som er laget på en bærekraftig måte og kun bruker naturlige ingredienser. De donerer et såpestykke for hvert de selger og søker gjennom dette å redusere dødeligheten som skyldes mangel på rent vann og mangelfull hygiene. Disse selskapene klarer også kombinasjonen vi har beskrevet over på en utmerket måte.

Vi ser dermed at børs og katedral, eller profitt og verdier, lar seg kombinere og integrere. I stedet for å stille dette opp mot hverandre burde vi heller se hvordan vi kan få til begge deler på en best mulig måte. Gjør vi det bidrar vi faktisk til en bedre verden. Det er dermed mulig å få til begge deler: børs og katedral.

Imidlertid er det viktig å påpeke at det kan dukke opp situasjoner hvor man må velge mellom å være tro mot sine verdier og det å tjene mest mulig penger. For en verdiorientert virksomhet er imidlertid dette et enkelt valg. Den vil alltid være tro mot sine verdier, selv om de på kort sikt kanskje taper penger på dette. Det som er verdt å merke seg i denne sammenheng er at slike selskap evner å ha to tanker i hodet samtidig. De driver virksomheten godt og har god inntjening samtidig som de har et positivt samfunnsengasjement og er drevet av et tydelig sett med verdier.

Det er kanskje på sin plass å si at dette skillet bygger på en gammeldags forståelse av at det eneste en bedrift skal være opptatt av er å tjene mest mulig penger og dermed fylle aksjonærenes lommer. Heldigvis er det mye som tyder på at denne tenkningen er på vei ut og at det er verdiorienterte virksomheter, og herunder verdibanker, som representerer morgendagens forretningsmodell: børs og katedral!

 

Gå til innlegget

Den nye deleøkonomien

Publisert nesten 9 år siden

Kan vi forvalte våre ressurser på en bedre måte ved å dele med andre?

Konseptet kollaborativt konsum (engelsk: Collaborative consumption) eller samarbeidsbasert forbruk har fått en del oppmerksomhet den siste tiden, blant annet gjennom artikkelen De vil heller bytte og leie enn å eie i Dagens Næringsliv og Bytteballetten i Aftenposten. Tanken her er at man i stedet for å eie ting hver for seg, heller baserer seg på å dele, låne, bytte eller leie slik at flere får glede av dem. Dette har utviklet seg til å bli en viktig forbrukertrend i flere land, kanskje spesielt USA og Danmark, men er i ferd med å utbre seg i flere andre land, også her i Norge. Utviklingen av denne trenden kan følges nærmere på nettsiden http://collaborativeconsumption.com/.

Faktisk er trenden kollaborativt konsum så viktig at det anerkjente tidsskriftet Time Magazine tror at dette er en av ti ideer som vil forandre verden. En av grunnene til dette er at den kan bidra til bedre ressursutnyttelse og dermed dempe noe av den negative effekten vårt høye forbruk har på miljøet. Aftenposten har også plukket opp dette og skrevet en god oppsummering av denne viktige forbrukertrenden, samt gir mange relevante eksempler i den ovennevnte artikkelen. Artikkelen understreker at for folk som er opptatt av samarbeidsbasert forbruk har forestillingen om å kjøpe og eie blitt ”erstattet av generøs og uselvisk deling med folk du ikke nødvendigvis kjenner.” Dette bidrar igjen til en mer effektiv ressursbruk og at flere får tilgang til, og gleden av å bruke, de ressursene vi besitter. Vi kan dermed både redde miljøet og berike andre ved å dele med dem!

I boka What's Mine Is Yours: How Collaborative Consumption is Changing the Way We Live beskriver forfatterne Rachel Botsman og Roo Rogers kollaborativt konsum som en ny, fremvoksende økonomisk modell. Den blir drevet frem av muliggjørende teknologi, som Internett og sosiale medier, økt kostnadsfokus blant mange forbrukere og en stadig økende miljøbevissthet. Boken trekker frem tre toneangivende modeller innen kollaborativt konsum. Den første modellen er produkt-/servicesystemer hvor man deler et produkt eller en tjeneste i stedet for å eie den. Eksempler her er Zipcar, hvor man mot en medlemsavgift har tilgang til en bil når man trenger den, i stedet for å kjøpe en selv, og Easybring, som er en tjeneste hvor brukere som ønsker å sende noe fra et sted til et annet settes sammen med brukere som skal dit. Den andre modellen er knyttet til markedsplasser hvor man har en felles interesse for en type produkter. Her blir kjøpere og selgere koblet sammen direkte. Etsy har gjort dette med en rekke produkter, som smykker, leker og klær, hvor selgerne ofte har laget produktene selv, mens Zopa kobler sammen mennesker som ønsker å låne ut penger med folk som om trenger et lån og lar disse selv definere lånerenten. Den tredje modellen består av markedsplasser der en kan selge, bytte eller gi bort produkter man ikke trenger lenger med andre som trenger dem og dermed unngår en at ting blir kastet eller bare blir liggende ubrukt. Freecycle og Ebay er eksempler på store internasjonale markedsplasser innenfor denne kategorien, men det finnes også mindre aktører som for eksempel har spesialisert seg på byttehandel.

Et meget viktig og interessant aspekt ved kollaborativt konsum, eller den nye deleøkonomien, er at den flytter fokuset bort fra rendyrking av egne interesser og et selvsentrert konsum. I stedet tenker man mer i retning av et fellesskapsbasert og bærekraftig forbruk, hvor det å dele og å tenke på fellesskapets beste er viktige ingredienser.

Til slutt: Det er selvsagt ikke noe galt med å eie ting eller være opptatt av egne interesser. Men verden ville nok blitt et bedre sted hvis vi hadde balansert dette mer opp mot det å dele med andre. Dessuten er det jo en glede å kunne bidra med sin tid, omsorg og sine ressurser til å gjøre noe for, og dele med, andre! Tenk hvordan verden ville sett ut hvis vi hver dag forsøkte å finne muligheter for å dele noe med andre uten å forvente å få noe tilbake!

Les mer om dette og lignende temaer på www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Altruisme og det gode liv

Publisert nesten 9 år siden

Er det slik at vi ved å få fokuset litt bort fra oss selv, og istedet rette det mot våre medmennesker, kan bidra til en bedre verden, både for oss selv og andre?

Altruisme er definert som en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre og er derfor det motsatte av egoisme. Den franske filosofen Auguste Comte, som også blir kalt sosiologiens grunnlegger, regnes som ordets opphavsmann.

Konseptet altruisme har blitt diskutert innen fagområder som filosofi og psykologi, men det har også stor betydning innenfor mange religioner og debatter om etisk tenkning og refleksjon. Mange vil nok intuitivt være enig i at det å sette andres beste i høysetet er prisverdig og at det reflekterer et positivt verdisett. Utfordringen ligger kanskje mer i å finne måter vi faktisk kan praktisere altruisme eller nestekjærlighet på i hverdagen. Noen eksempler kan forhåpentligvis inspirere oss til handling på dette området.

Mor Teresa tok tidlig i livet en beslutning om å tjene de fattige. Hun viet hele sitt voksne liv til å jobbe for foreldreløse barn og spedalske i Kolkata (tidligere Calcutta) i India og er dermed et strålende eksempel på altruisme. Da hun fikk Nobels Fredspris i 1979, mente hun at det å holde en bankett for henne var bortkastede penger og ville heller at pengene skulle gå til de fattige i India. I forbindelse med prisutdelingen ble hun spurt om det er noe vi alle kan gjøre for å bidra til fred. Hennes svar? ”Gå hjem og elsk din familie”.

William Booth, grunnleggeren av Frelsesarmeen, er også kjent for sitt sosiale engasjement og sin nestekjærlighet, spesielt for de svakest stilte gruppene i samfunnet. Han skulle ved en anledning sende ut et telegram for å inspirere ledere i den verdensomspennende bevegelsen han ledet. Det bestod av ett ord: ”Others!” – andre. Frelsesarmeen er den dag i dag kjent for det samme; å hjelpe andre, spesielt de fattige og utslåtte.

Den britiske politikeren og aktivisten William Wilberforce hadde et brennende ønske om å reformere det britiske samfunnet, slik at de fattige og underpriviligerte kunne leve meningsfulle og verdige liv. Han viet store deler av sitt voksne liv til jobbe for å avskaffe slaveriet i det britiske imperiet. Kampen kostet ham venner, helse og popularitet, men han var villig til å ofre dette for å oppnå den forandringen han søkte. Mot alle odds, etter flere tiår med hardt arbeid, fikk han se resultater av sin innsats da slaveriet ble avskaffet i det bristiske imperiet i 1834.

De fleste av oss vil nok mene at mer nestekjærlighet eller altruistisk innsats bidrar til en bedre verden. Og det flotte er at vi alle kan bidra til dette. Vi behøver ikke nødvendigvis gjøre det i like stor skala som eksemplene nevnt over, men på vår måte kan vi alle gjøre noe godt for andre! Mor Teresas råd om å elske våre nærmeste er et godt utgangspunkt. Men det er også andre praktiske ting vi kan gjøre. Vi kan for eksempel melde oss som frivillige for en ideell organisasjon, hjelpe venner og familie med praktiske gjøremål, donere penger til en god sak og sette oss ned og lytte til en venn som trenger omsorg og forståelse.

Kanskje noe av nøkkelen til å oppleve det gode liv ligger nettopp her. Når vi praktiserer altruisme, er vi både med på å gjøre noe godt for andre og vi får oppleve den fantastiske gleden og tilfredsstillelsen det err å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv. Du kan lese mer om dette på bloggen vår www.verdibanken.no/blogg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere