Trond Danielsen

Alder: 57
  RSS

Om Trond

Bonde. Far til tre. Opptatt av det meste, men særlig livssyn, filosofi og samfunnspørsmål. Jada. Man kan skrive dikt i grønn kjeledress :-) Hvis jeg tar feil, og Gud finnes, så må jeg jo straffes. Men da håper jeg at det står i den store boka Dette mennesket har spredd mer glede enn sorg, mer latter enn gråt. Da skal jeg være fornøyd. Og ta min straff uten å kny

Følgere

Dikt i grønn kjeledress

Publisert over 11 år siden

Fikk en melding

Hei. Ser at det står i profilen din at du skriver dikt. Leste diktet ditt Hvorfor mine barn Gud. Men har du ikke snille dikt også?

Joda. Jeg har det. Dette skreiv jeg til min datter for mange år siden. Og hvis hun en dag står brud, da skal jeg lese det for henne.Ta det for hva det er. Ord som kommer direkte fra en sjel. Jeg vet at det er ikke for alle. Men har du bruk for det, så se på det i tunge stunder. Det gjør jeg.

Alle har vi daga vi aldri glømme.
Daga som lyse opp rækkan a år
Fine minna vi bruka tel å lege
tungsinn, slitasje og kvardagens sår

Mine daga e ganske mange
høytia, feria og då mora di svarte ja
Men ein dag e stærkar enn alle andre
Mange gratulert meg, men eg huska itje ka di sa

Den dagen fekk eg oplev det som itje kan læres
av familie, venna og itje på skola
Teng som det kan bærre erfares
Hvess daga e stjerne, va dein dagen sola

Det va dein dagen som va din første på jorda
Den første tia a di stund
Du vart vaska å stelt, og så vart du gjett meg
Du låg dær i arman mine så god å rund

Eg huska dine øya og ein knøtt a ein næse
og ei pittelita hain som la seg i mi
Eg huska dine rynka, di lokt og dine lyda
og det duvanes håret som ei vårfresk li

Hjærtet mett vaks og vart stort i brøstet
og auan fyltest sakte med vainn
E dæ itje rart at nåkka så lite
kan spein føten unna ein våksen mainn

Ofte går eg rundt og tænke i undring
på mirakle som skjedde då du kom tell oss
Eg må minnes dein dagen når du blir før våldsom
Når du slår dine brør, og prata som ein foss

Du fekk med ei bør som e tong å bær på
Med aspergers syndrom blei du ein a di sære
Eg sku ønsk du slapp så tong ei bør
Men ein pappa kan i allefaill hjælpe med å bære

Dæ vart dett tonge lass, ein ubotelig skade
Fru fortunas stokking med gena vart feil
sammspæll meillom folk e avnskelig å lære
Når aindre bræmsa, kjæm du med fuille seil

Du lære livets koda, om enn ganske sakte
sosiale koda, og menneskans sett spell
Det finnes så mange grøfta, du dætt i dem aile
Vi hala deg opp. Det vel det som ska tell

Eg veit du får stunda som e tong å leve
Eg veit at sjela di får mange arr
Eg veit at du kanskje må aleina vandre
når dine vænna går rundt som par

Ka livet vil gje deg, det veit eg itje
Men eg håpa førr deg at din vei blir lett
Itje like lætt som min, men ein du kan klare
Og du vil itje je deg, om eg kjenne deg rett

Men ein ballong tel di vekt kan eg gje deg
Næring som du må ha når ei rose e ein knopp
Kunnskapen om at, av kjærlighet vart du skapt
og tryggheita om at, i kjærlighet ska du vokse opp

Kjære Pernille. Bli no itje flau
Dæ e vanskelig å male bilda med ord
Dæ e bærre sånn at din pappa må dele
mange a tankan som i hain bor

Når du blir tennåring, så syns du sekkert at disse oran
e skreven a ein dust, og skreve førr saua
Men di e skreve med omtanke, og med et lite håp
om at ainer vil sjå deg med mine aua.

Pappa

Gå til innlegget

Lever fanatismen i Norge?

Publisert over 11 år siden

Lever fanatismen i Norge?

I den siste tiden så har jeg tenk mye på dette spørsmålet. Når de fleste av oss tenker på en fanatiker, så tenker vi på en person som sprenger seg selv i luften, og tar med seg flest mulig andre. Og da helst sivile, siden disse er lettere mål for slike angrep. Og slike angrep er vi heldigvis blitt forskånet for her til lands. Men er fanatisme mer enn det?

For å svare på det spørsmålet, så siterer jeg filosofen George Santayana. Han sa "En fanatiker er en person som fordobler innsatsen, når du har glemt målet." Kloke ord når man tenker litt på dem. Og kanskje man finner slike personer og grupper andre steder en bare i midtøsten. Det gjør nok det. Jeg skjønner godt at noen er motstander av abort. Men hvilke virkemidler skal man egentlig tillate seg for synet sitt? Så nettopp en reportasje fra USA. Det finnes jo lovlige abortklinikker der. Men de som jobber der må hele tiden leve med frykten for ekstreme abortgrupper. Disse gruppene sender bomber i posten, setter fyr på klinikker og truer både leger og pasienter. Målet var nok en gang å berge det de definerer som liv. Altså at abort er drap. Men hvorfor protesterer ikke de mot alle de menneskene som dør en tidlig død, fordi de ikke har penger til legebehandling? Altså så skal et barn fødes til et liv i fattigdom, men det er helt greit at det samme barnet dør tidlig fordi det ikke kan betale 3000$ pr. døgn på sykehus. For meg er det helt uforståelig.

Skyter fot inn at jeg selv ikke liker abort. Men at jeg også mener at det finnes mange gode grunner for at et foster skal slippe å utvikle seg til et menneske. Og at bare de som selv skal bære byrden, kan avgjøre hvilke byrder som blir for tungt å bære. Derfor er jeg tilhenger av selvbestemt abort. Er også klar over at noen bruker abort istedenfor prevensjon. Men jeg tror disse er svært få. Ikke minst med tanke på de store bivirkningene en slik massiv hormonbehandling gir. Og ikke minst de som må utføre aborten fysisk på sykehus. De finnes nok, men jeg kan ikke tenke meg at de er mange.

Så hvor går da grensen for hvilke virkemidler man kan bruke? I den sammenhengen er det nyttig å se på ytringsfriheten kontra personvern. Alle offentlige personer er mer utsatt for slike ting. Men det betyr ikke at de er rettsløse. Man kan ikke si hva som helst om en offentlig person heller. Man har ikke lov til å si "Stortingsrepresentant X er aktiv forkjemper for å høyne folkets moral, samtidig som han selv fråtser i web-porno" Å komme med et slikt utsagn, er ikke bare moralsk forkastelig, men også direkte mobbing. uansett sannhetsgehalt i utsagnet. Gjør for ordens skyld oppmerksom at dette var et helt hypotetisk eksempel, og ikke hinter til noe som helst. Hva man derimot kan gjøre, er å sette i tvil stortingsrepresentantens evnet til å fordømme andres moralverdier. Nå kan ikke jeg mange bibelsitater, men imponerer min mor med å komme med et. "La den uten synd, kaste den første stenen" (Vet ikke om det ble ordrett, men korriger meg gjerne)

Så til en konkret sak som har opptatt meg i det siste. For en tid tilbake ble et ektepar dømt for sjikane av personer som jobber i barnevernet. De ble dømt til å betale en bot på 15.000. Nå vet ikke jeg om disse godtok boten, men det er egentlig ikke så viktig. Poenget mitt er at de ble dømt for å bruke ulovlige virkemidler i en sak de brenner for. Formålet var nok en gang å jobber for at barnevernet skulle nedlegges. Men har etterhvert utviklet seg til å bli en personlig kamp mot noen av barnevernets ansatte. Nå var nok ikke disse så alt for flinke i jobben sin, for fylkesmannen ila kommunen en bot på 100.000 for sein saksgang. Og dette er også greit å argumentere mot. Men fra der til å sette opp plakater med vedkommendes navn og bilde, og å gi disse personene personlige karakterer som er tatt helt ut av sammenhengen, er i det minste en svært lite intelligent måte å føre sin sak på. Det er fanatisme, og da blir ingen argumenter for simple til å bruke. Mobbing blir altså et akseptabelt virkemiddel.

Jeg synes ærlig talt synd i mennesker som bruker slike virkemidler. For de skjønner ikke at de egentlig motarbeider den saken de brenner for. Jeg kjenner hverken disse menneskene eller de ansatte i barnevernet. Jeg kjenner heller ikke til i den aktuelle saken mellom disse partene, annet enn at det har vært en sak. Og jeg kan skjønne den personlige agresjonen mot disse ansatte. Det jeg ikke skjønner er hvordan dette kan brukes som argument mot hele systemet. Man kan like eller ikke like en partileder, men man må skjønne at et parti er mer enn lederen. Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste som jobber i barnevernet er omsorgsfulle mennesker. Mennesker som har valgt sitt yrke fordi de ønsker å hjelpe. Så når kampen føres på den måten, så taper alle parter. De ansatte i barnevernet, foreldre og ikke minst de barna som har behov for denne hjelpen. Jeg tror ikke noen av mine argumenter på noen måte når inn til de som driver denne hetskampanjen. Men den enkleste måten å ufarliggjøre en fanatiker på, er å fortelle til alle tenkende mennesker, som er åpne for flere sider av en sak. Demokratiet fungerer....heldigvis.

Gå til innlegget

Lever fanatismen i Norge?

Publisert over 11 år siden

Lever fanatismen i Norge?

I den siste tiden så har jeg tenk mye på dette spørsmålet. Når de fleste av oss tenker på en fanatiker, så tenker vi på en person som sprenger seg selv i luften, og tar med seg flest mulig andre. Og da helst sivile, siden disse er lettere mål for slike angrep. Og slike angrep er vi heldigvis blitt forskånet for her til lands. Men er fanatisme mer enn det?

For å svare på det spørsmålet, så siterer jeg filosofen George Santayana. Han sa "En fanatiker er en person som fordobler innsatsen, når du har glemt målet." Kloke ord når man tenker litt på dem. Og kanskje man finner slike personer og grupper andre steder en bare i midtøsten. Det gjør nok det. Jeg skjønner godt at noen er motstander av abort. Men hvilke virkemidler skal man egentlig tillate seg for synet sitt? Så nettopp en reportasje fra USA. Det finnes jo lovlige abortklinikker der. Men de som jobber der må hele tiden leve med frykten for ekstreme abortgrupper. Disse gruppene sender bomber i posten, setter fyr på klinikker og truer både leger og pasienter. Målet var nok en gang å berge det de definerer som liv. Altså at abort er drap. Men hvorfor protesterer ikke de mot alle de menneskene som dør en tidlig død, fordi de ikke har penger til legebehandling? Altså så skal et barn fødes til et liv i fattigdom, men det er helt greit at det samme barnet dør tidlig fordi det ikke kan betale 3000$ pr. døgn på sykehus. For meg er det helt uforståelig.

Skyter fot inn at jeg selv ikke liker abort. Men at jeg også mener at det finnes mange gode grunner for at et foster skal slippe å utvikle seg til et menneske. Og at bare de som selv skal bære byrden, kan avgjøre hvilke byrder som blir for tungt å bære. Derfor er jeg tilhenger av selvbestemt abort. Er også klar over at noen bruker abort istedenfor prevensjon. Men jeg tror disse er svært få. Ikke minst med tanke på de store bivirkningene en slik massiv hormonbehandling gir. Og ikke minst de som må utføre aborten fysisk på sykehus. De finnes nok, men jeg kan ikke tenke meg at de er mange.

Så hvor går da grensen for hvilke virkemidler man kan bruke? I den sammenhengen er det nyttig å se på ytringsfriheten kontra personvern. Alle offentlige personer er mer utsatt for slike ting. Men det betyr ikke at de er rettsløse. Man kan ikke si hva som helst om en offentlig person heller. Man har ikke lov til å si "Stortingsrepresentant X er aktiv forkjemper for å høyne folkets moral, samtidig som han selv fråtser i web-porno" Å komme med et slikt utsagn, er ikke bare moralsk forkastelig, men også direkte mobbing. uansett sannhetsgehalt i utsagnet. Gjør for ordens skyld oppmerksom at dette var et helt hypotetisk eksempel, og ikke hinter til noe som helst. Hva man derimot kan gjøre, er å sette i tvil stortingsrepresentantens evnet til å fordømme andres moralverdier. Nå kan ikke jeg mange bibelsitater, men imponerer min mor med å komme med et. "La den uten synd, kaste den første stenen" (Vet ikke om det ble ordrett, men korriger meg gjerne)

Så til en konkret sak som har opptatt meg i det siste. For en tid tilbake ble et ektepar dømt for sjikane av personer som jobber i barnevernet. De ble dømt til å betale en bot på 15.000. Nå vet ikke jeg om disse godtok boten, men det er egentlig ikke så viktig. Poenget mitt er at de ble dømt for å bruke ulovlige virkemidler i en sak de brenner for. Formålet var nok en gang å jobber for at barnevernet skulle nedlegges. Men har etterhvert utviklet seg til å bli en personlig kamp mot noen av barnevernets ansatte. Nå var nok ikke disse så alt for flinke i jobben sin, for fylkesmannen ila kommunen en bot på 100.000 for sein saksgang. Og dette er også greit å argumentere mot. Men fra der til å sette opp plakater med vedkommendes navn og bilde, og å gi disse personene personlige karakterer som er tatt helt ut av sammenhengen, er i det minste en svært lite intelligent måte å føre sin sak på. Det er fanatisme, og da blir ingen argumenter for simple til å bruke. Mobbing blir altså et akseptabelt virkemiddel.

Jeg synes ærlig talt synd i mennesker som bruker slike virkemidler. For de skjønner ikke at de egentlig motarbeider den saken de brenner for. Jeg kjenner hverken disse menneskene eller de ansatte i barnevernet. Jeg kjenner heller ikke til i den aktuelle saken mellom disse partene, annet enn at det har vært en sak. Og jeg kan skjønne den personlige agresjonen mot disse ansatte. Det jeg ikke skjønner er hvordan dette kan brukes som argument mot hele systemet. Man kan like eller ikke like en partileder, men man må skjønne at et parti er mer enn lederen. Jeg er ikke i tvil om at de aller fleste som jobber i barnevernet er omsorgsfulle mennesker. Mennesker som har valgt sitt yrke fordi de ønsker å hjelpe. Så når kampen føres på den måten, så taper alle parter. De ansatte i barnevernet, foreldre og ikke minst de barna som har behov for denne hjelpen. Jeg tror ikke noen av mine argumenter på noen måte når inn til de som driver denne hetskampanjen. Men den enkleste måten å ufarliggjøre en fanatiker på, er å fortelle til alle tenkende mennesker, som er åpne for flere sider av en sak. Demokratiet fungerer....heldigvis.

Gå til innlegget

Hvorfor mine barn Gud?

Publisert over 11 år siden

Dette diktet skreiv jeg for mange år siden. Men ennå har ingen gitt meg et svar på hvorfor. Jeg har selv funnet MINE svar, men jeg vil svært gjerne høre dine.

For ordens skyld. To av mine barn er fungsjonshemmede. Og den gangen diagnosene var ferske, så søkte jeg etter svar. Og nå, som noen år har gått, så er ikke sorgen borte, men den er blitt rundere i kantene. Lettere å leve med. Og så kan jeg jo glede meg over alle de tingene som har gått mye bedre enn man fryktet.

Noen sier at jeg skal straffes
Du skal lide for din gammle synd
Men om det er så, at det er jeg som har syndet
Hvorfor mine barn Gud?

Andre sier at det er helt tilfeldig
Ingen kan styre genetikkens spill
Men er det ikke slik at du har all makt?
Så hvorfor mine barn Gud?

Min tid på jorda kan slutte i morgen
Jeg vet jeg har gjort noe vondt å noe godt
Jeg skal ta det som kommer, og godta min dom
Men hvorfor mine barn Gud?

De ble født med en uskyld som alle barn har
De ble pålagt en byrde som ingen burde få
De ble fratatt en lykke som alle burde ha
Hvorfor ikke meg Gud?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere