Trond Wathne Tveiten

Alder: 45
  RSS

Om Trond Wathne

Verdi liberal frihetskjemper som elsker det gode liv. Også aktiv blogger

Følgere

Stryk religionen

Publisert nesten 9 år siden

Heilt sikkert, for ein må vere både modig og sjølvstendig om ein flaggar opposisjonelle synspunkt om Midtausten eller homofili, der påverknaden gjennom media er svært massiv. Og mot er som kjent mangelvare. Bekjennelsesparagrafen er derimot mest ei intern sak, og ein relativ brei politisk allianse har røysta for noverande paragraf 2 i Grunnlova og gjeldande føremålsparagraf for skulen. Men i alle desse sakene er dissentarane i folket prosentvis fleire enn tilslutninga til KrF, så eit visst potensial for vekst burde partiet ha. Det er lettare å profilere seg ved å dyrke sin eigenart enn ved å likne mest muleg på alle andre.

Elles får eg vedgå at KrF gjekk fram på VL si meiningsmåling, omtalt i papiravisa i dag. Vi får vente og sjå kva trenden blir, her definert som summen av fleire målingar. I saka om asyl for barnefamiliar har elles KrF spelt på lag med media og på kort sikt kanskje tent på det, motsett av min teori. Dagens tabloide og visuelle mediebilde appellerer til kjensler og kortsiktig oppleving av å stå for det gode. I menneskerettsspørsmål går slikt rett inn hos ein del av KrF sitt veljargrunnlag, med forteljinga om den miskunnsame (= barmhjertige) samaritan som ideologisk basis. Få vil skulde Jens Stoltenberg for manglande evne til medkjensle, men som sosialøkonom evnar han også å sjå konsekvensar av enkeltvedtak. Og justisminister Grete Faremo har rett når ho understrekar behovet for likebehandling, også av asylsøkjarar.

Modig er en ting, men med det så er det ikke sagt at velgerene bryr seg nevneverdig. De fleste i dette landet har ingen problemmer med kvinner som elsker kvinner eller menn som elsker menn, å hvorvidt disse vil gifte seg med hvermadre. KRfere derimot får panikk og de få motstanderene de appelerer til får litt spalteplass hvis de bare er vulgære nok. Men det gir ikkke særlig velgere til krf eller andre mikropartier som ser dette som en kampsak. 

Å selv om midtøsten gir mye spalteplass så er det ikke sak som får vlgerene til å løpe til valglokalene utenom kanskje i små bygder i bilel belte. Bekjennesleparagrafen er en interns sak, men folk krf har til de grader blåst denne saken oppp og gitt det nroske folk inntrykk at den er mer viktig enn det den er. Når velgere ser denne krangelen så lurer de faktisk på om hvorvidt krf har noe som helst politikk. 

Jeg ser at det skal overlevers 13.000 underskrifter mot den såkalte avkristningen av grunnloven. Dette er ikke et særlig stort tall og da må man stille seg spørsmålet om hvorvidt dette er en vekst sak eller ikke. Personlig ser jeg endringende som positive og ville nok tatt den enda lenge. Å tro meg blandt oss liberale er slike endringer hjertelig velkommne og vi kan moblisere for vi også. 

Siste avsnitt kan jeg være delvis enig i. Husker selv hvordan klassekampen gjorde et stort nr ut av Venstre mistet velgere for noen uker siden grunnet flørting med frp. Dagens måling på 7,1 derimot har de ikke nevnt så overhodet. 

Fattigdom, sosial rettferd og miljø kombinert med det gode i kristendommen kan nok gi krf velgere.Bondevik klarte det i 97 og det ingen umulighet at krf skal klare det igjen. 

 

Gå til kommentaren

Stryk religionen

Publisert nesten 9 år siden

Heilt sikkert, for ein må vere både modig og sjølvstendig om ein flaggar opposisjonelle synspunkt om Midtausten eller homofili, der påverknaden gjennom media er svært massiv. Og mot er som kjent mangelvare. Bekjennelsesparagrafen er derimot mest ei intern sak, og ein relativ brei politisk allianse har røysta for noverande paragraf 2 i Grunnlova og gjeldande føremålsparagraf for skulen. Men i alle desse sakene er dissentarane i folket prosentvis fleire enn tilslutninga til KrF, så eit visst potensial for vekst burde partiet ha. Det er lettare å profilere seg ved å dyrke sin eigenart enn ved å likne mest muleg på alle andre.

Elles får eg vedgå at KrF gjekk fram på VL si meiningsmåling, omtalt i papiravisa i dag. Vi får vente og sjå kva trenden blir, her definert som summen av fleire målingar. I saka om asyl for barnefamiliar har elles KrF spelt på lag med media og på kort sikt kanskje tent på det, motsett av min teori. Dagens tabloide og visuelle mediebilde appellerer til kjensler og kortsiktig oppleving av å stå for det gode. I menneskerettsspørsmål går slikt rett inn hos ein del av KrF sitt veljargrunnlag, med forteljinga om den miskunnsame (= barmhjertige) samaritan som ideologisk basis. Få vil skulde Jens Stoltenberg for manglande evne til medkjensle, men som sosialøkonom evnar han også å sjå konsekvensar av enkeltvedtak. Og justisminister Grete Faremo har rett når ho understrekar behovet for likebehandling, også av asylsøkjarar.

Modig er en ting, men med det så er det ikke sagt at velgerene bryr seg nevneverdig. De fleste i dette landet har ingen problemmer med kvinner som elsker kvinner eller menn som elsker menn, å hvorvidt disse vil gifte seg med hvermadre. KRfere derimot får panikk og de få motstanderene de appelerer til får litt spalteplass hvis de bare er vulgære nok. Men det gir ikkke særlig velgere til krf eller andre mikropartier som ser dette som en kampsak. 

Å selv om midtøsten gir mye spalteplass så er det ikke sak som får vlgerene til å løpe til valglokalene utenom kanskje i små bygder i bilel belte. Bekjennesleparagrafen er en interns sak, men folk krf har til de grader blåst denne saken oppp og gitt det nroske folk inntrykk at den er mer viktig enn det den er. Når velgere ser denne krangelen så lurer de faktisk på om hvorvidt krf har noe som helst politikk. 

Jeg ser at det skal overlevers 13.000 underskrifter mot den såkalte avkristningen av grunnloven. Dette er ikke et særlig stort tall og da må man stille seg spørsmålet om hvorvidt dette er en vekst sak eller ikke. Personlig ser jeg endringende som positive og ville nok tatt den enda lenge. Å tro meg blandt oss liberale er slike endringer hjertelig velkommne og vi kan moblisere for vi også. 

Siste avsnitt kan jeg være delvis enig i. Husker selv hvordan klassekampen gjorde et stort nr ut av Venstre mistet velgere for noen uker siden grunnet flørting med frp. Dagens måling på 7,1 derimot har de ikke nevnt så overhodet. 

Fattigdom, sosial rettferd og miljø kombinert med det gode i kristendommen kan nok gi krf velgere.Bondevik klarte det i 97 og det ingen umulighet at krf skal klare det igjen. 

 

Gå til kommentaren

Sakene er ikke der?

Publisert nesten 9 år siden

Kan det være Israelspørsmålet, kristen formålsparagraf, bekjennesleparagraf og kamp mot homofiles rettigheter er noe som den norske befolkningen ikke bryr seg stort  om? 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden
Arild Holta – gå til den siterte teksten.

Jeg tror verken kristne eller andre har RETTIGHETER til lovfestet samliv.

Når man likevel skal ha det, så skader det jo ikke om forskjellige grupper med forskjellige idealer og begrunnelser for samliv har forskjellige lover. Homofile får ikke flere rettigheter av å ødelegge en lov for en annen gruppe og å overta og endre begreper fra den andre gruppen. De homofile kunne fått nøyaktig det samme uten å ta ekteskapsbegrepet fra den kristne kultur, og uten å ta en ekteskapslov fra den kristne kultur. De ønsket lovregulering av sitt samliv. for slikt behøver man ikke ta en lovregulering tilpasset en annen gruppe. Det er uintelligent, historieløst og undertrykkende.

Men hva er det egentlige homofile ødelegger for andre? Det å få de samme rettighetene som en gruppe er ikke dets amme som å ta noe ifra dem.

Ekteskapet er ikke noe som tilhører de kristne og de har heller ingen rett til å bestemme over begrepet. Hva med humanister? Kan ikke deres giftemål kalles ekteskap? Eller hinduister, muslimer jøder osv

Siste setning er under min verdighet å kommentere. Bare observerer at du ikke har endret deg stort.  

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden
Gunnar Opheim – gå til den siterte teksten.

Jada ateistene er tomme, det er greit og man kan si de mangler tro men det samme gjorde israelittene da de vandret iut fra Sinai. En ateist har sin tilitt (tro) på paradigmer bygd på antagelser, jeg kaller det tro.

om atister som en gruppe. Man kan ikke se på ateister som man ser på hinduister, muslimer og kristne.

Hvem som begynte er er egentlig ikke så viktig. Saken er at litt for mange kristne idag ønsker en sterk blanding av sin religion og politikk. Dette ødelegger friheten for mange av oss andre.  

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere