Tove S. J Magnussen

Alder: 63
  RSS

Om Tove S. J

Bor i Lørenskog. Er fra Rakkestad. Har hund, tre voksne barn og et barnebarn. Er helseperson med langtidsutdanning i opr.sykepleie(vitenskap). Skribent siden 80- tallet.

Følgere

Nikotin og alkohol

Publisert nesten 4 år siden

Kreftforeningen går i rette med tobakk-industrien. Røking tar livet av mange hundre hvert år. Alkoholen nevnes aldri i nikotinens omgangskrets. Den tar også livet av mange hundre hvert år. Siden miljøproblemer også spiller inn har vi multiple årsaker.

Når man trekker pusten gjennom nesen eller munnen puster man inn gasser, bl.a oksygen. Cellene trenger den for å gjøre maten om til energi. Avfallsgassen fra cellene (karbondioskyd) kvitter man seg med når man puster. Oksygenet fraktes gjennom luftrøret via bronkiene i lungene De forgrener seg til enda mindre deler. I enden av grenene sitter millioner av små luftsekker. De fylles med luft. Oksygen fra luften pipler gjennom luftsekkene og over i blodomløpet. Så fraktes oksygenet rundt i kroppen. Samtidig går karbondioksyd i motsatt retning.

Det skal ikke så høy IQ til for å forstå at nikotin og alkohol som tar plassen til luften og  bedøver blodomløpet har en ektrem negativ effekt over tid.  

Forskning har vist at nikotin ofte har en sammenheng med alkohol. Ja, takk begge deler. Det er kanskje ikke et utbredt hverdagsproblem, men festlige anledninger kan eskalere. Det vet forskningen mye om.

Ingen virker å være villig til å se sammenhengen mellom "pest og kolera" så lenge miljøet sliter. Å starte i det små gjør en stor Å.

Miljøtiltak er de mange bekker små.

Vi ser at sykkelen hentes frem, men mange innvandrer miljøer forstår ikke trafikksikkerhet. Hvor er sykkelhjelmen og bilsetet?

Å tenke over helsen må blir normalt. Alle vil ha risiko, ellers blir det kjedelig.

Mange mc førere er døde i år allerede. Det er også for mange ulykker på arbeidsplassene. Vi kan skjerpe oss betydelig for å reduserere helsebudsjettet og få bedre livskvalitet.

Mange psykiatriske institusjoner har rusavhengige pasienter (dobbel diagnose). Man må ikke glemme hønen og egget i saker om sikkerhet. Hvert år blir mange hundre ansatte skadet. Noen blir uføre der og da. Hvis nærhet er to mennesker som er sammen, så kan det være farlig med rette vedkommende.

Hvorfor skal man mobbe hverandre ut når alle mann til pumpene er beste løsning?

 

 

Gå til innlegget

Å bli fryst ut fra jobben (mobbing) kan være en påkjenning. Når det gjelder pasientens beste skal ingen metoder være uprøvd eller ugjort. At det ofte handler om forstokkede (uvitende) ledere som utøver sin makt, er verre å tåle. Det går via media.

Tålmodighet er en dyd, har vi lært. Å lytte til det syke i mennesker, krever tålmodighet og kunnskap. En god samtale får frem mange meninger. Holdningene gjenspeiler seg i handlingene. Hvorfor skal man godta og miste jobben på grunn av svakheter i systemet og uvitende ledere? Hvem tar ansvaret når slike saker oppstår?

Rettsaker koster samfunnet dyrt. Belastningen på den enkelte er ofte så stor at helsen ryker. Da får de viljen sin uansett. Politiske spill er en realitet. Det opplever man når strikken ryker. Ingen trer støttende til. Pasientene faller virkelig mellom to stoler. De må klare seg selv. Ansatte blir svartelistet og forstår at toget er gått. De kan ikke jobbe i slike undergravende systemer. Det blir feil. Sannheten ofres, og brikkene faller ikke på plass.  

Hvor ellers blir man straffet for å ytre seg mot et lederskap? Ikke på facebook eller andre sosiale arenaer Der går livet sin gang. Lønnen kommer hver mnd. om det så er en stønad fra NAV. Rettigheter har man selvfølgelig. Det sørger jusen for.

Ekstem, nei langt i fra, bare faglig klok, undrende og endringsvillig. Omsorg, empati (etikk) og faglig forsvarlighet. Vi kjenner begrepene i et helsemiljø.

Syke hjem, syke hus,-ja, kanskje er det et bedre uttrykk for ståa. Helse blir det ikke av å samle på brillehematomer. Hjerteskjærende eldre-som får straffen på sine siste reisedager. Hodet er det eneste vi virkelig trenger for å ha resten gående.

Risikosport?  

Hvorfor vil helsevesenet i media hele tiden? Kan de ikke gjøre det riktig første gangen?

 

 

Gå til innlegget

Når livet gjenskapes

Publisert nesten 4 år siden

Mange som har vært utsatt for overgripere får et nytt liv etter traumene. Ved hjelp av naturen, behandlere, Gud og venner finner de noe de aldri har hatt. En "hundreåring" har mye å gi, akkurat som et barn og en hund.

Ved å hjelpe andre mobiliserer man også egen styrke. Det krever mot å følge sitt hjerte. En fysisk skade er lettere å bevise enn en psykisk, men begge rammer kroppen på samme måte. Ingen tviler på et knivstikk eller et skuddsår. Sykehusbehandlingen redder livet der og da, men etterpå må man møte smerten. Å holde følelsene tilbake skjer gjerne på grunn av en sjokktilstand (beskyttelse). Etterpå kan følelsen av lettelse, "å gå på vannet" være aktiverende. Man mister dager mnd. og år i et overgrep. Sorgen kommer først, så tårene. Det er mye å ta igjen. Livet settes på vent. Venner og familie lever et hyggelig liv, mens "ofrene" kaver i mørket. Ved å sette en ny ramme på tilværelsen kan modning skje,- via læring.

Å møte den psykiske smerten koster mye anstrengelser. Trening er bare peanøtter i forhold. Samtidig blir de to gode følgesvenner frem mot et bedre liv.

Overmot kan være en annen dimensjon. Takknemmeligheten over å leve er stor. Noen får skyldfølelse.

Å være i seg selv når alt sprekker er viktig. Skaden river opp hele kroppen og det tar mye lenger tid å lege den enn man tenker rasjonelt. Å spille frisk kan slite på psyken. Man må også ønske en ny retning og handle. Isolasjon er en metode. Tilliten til mennesker kan bli sveket etter overgrep. Man må bygge nye relasjoner over tid. Da hjelper det å være alene med tankene-en stund.

Det kommer ingen heltemedaljer på de som ofrer helsen for overgripere, i jobb, i hjemmet eller andre steder. Tallene er satadig økende.

Det er livet sin gang. Kriger gjør menneskene avmektig, kontrollerer land og holder befolkningene nede. Det samme ønsker overgripere og terrorister.

Mange menn/kvinner møter veggen i krigsherjede land, som reportere, soldater eller befal. Post Traumatisk Stress Syndrom rammer mange som kommer tilbake, som ikke dør. Å tvinges ut i høyrisikosituasjoner gjør noe med kroppen. Den holder tilbake følelsene. Det må eksplodere til slutt. Ingen de- briefing kan erstatte virkeligheten i det som skjer. Tilbake går årene med bearbeiding, angst, mareritt, skrik og dårlig nattesøvn. Kroppen må være alene. Å bli et trøsteprosjekt er ingen forunt.  

Man lever med overgrepet resten av livet, men det styrer ikke tankene lenger.

Man må ha respekt for de metoder som gir livet mening; Gud, venner, familie, kjærester, trening, naturen, dyrene, litteraturen og jobben.

Hvem våger noe annet i en kald og kynisk verden?

 

 

 

Gå til innlegget

Kommune Norge

Publisert nesten 4 år siden

Jeg jobbet i kommunen under den forrige høyreregjeringen. De hadde en skremmende holdning til vold og overgrep. Man måtte akseptere og godta vold som uttrykksform. Jeg håper de har sett og opplevd litt flere sider av menneskelivet denne gang.

Vi kjempet for rettigheter for de med funksjonsutfordringer hver dag. Nedlatende holdninger til kompetanse og kunnskap var slående. Det går selvsagt utover de mest sårbare individene. Å komme inn en bank var ingen selvfølge for en med rullstol. Man lette ikke etter hindringen. Den var der allerede. Uloba forsvant til kommunen. Å leve med funksjonsutfordringer gir smerte, spasmer og dårlig matlyst. Trening, kunnskap, natur-opplevelser og god kommunikasjon kan forhindre ensomhet og livstretthet.

Vold er fortsatt en stor utfordring i kommunene. Det eksisterer ikke, i ders øyne. Når rusmidler og kriminalitet blir en del av hverdagen, får mange et usikkert løp. Angsten med utallige hjelpepersoner byttes ut med en medlever. Jobben sikres i stedet for stønader. Å være en aktiv deltaker i samfunnet gir en god helseopplevelse.  Passivitet skaper mye sykdom og lidelser. Sårbare personer trenger mer enn andre støtte og hjelp til å være en del av altet, så får vi andre trekke til side og bidra på andre måter.

Det finnes en plattform der alle kan være, uavhengig av hvem de er. Den heter samfunnet. Så blir den enkelte tjenestebedrift sin oppgave å serve denne plattformen med ulike tiltak rettet mot deres behov.

I dag lever mange som lovløse. Private mot staten-hva kan jeg få? Å være i regjering endrer holdningene. Man ansvarliggjøres. Hvem ønsker seg annet enn liv, helse og mat....

Korrupsjon setter standarden. Mange er villige til å ofre etikken for å tjene mer, å være med. På sikt undergraver det samfunnet. Da må de unge satse på sykepengene. Hvorfor ikke løfte de som har det tyngst-gi dem kortere dager for samme lønn? Gi dem et kompetanseprogram å følge?

 

Gå til innlegget

Nærhet

Publisert nesten 4 år siden

I sykepleieforskningen var det fra slutten av 70- tallet velkjente teorier om at nærhet i form av hudkontakt, mellom mor (far) og barn på prematuravdelingene, føde/barsel, barneavdelinger og høyenergiavdelinger (opr, intensiv, anestesi) var vesentlig for å skape og opprettholde liv. Jeg jobbet ved Aker sykehus, prematuravdelingen i 1979, og alle for tidlig fødte barn var utenfor kuvøsen på barmen hos sine mødre jevnlig. Den minste gutten veide 500 g.

At denne kunnskapen er forsvunnet finner jeg arrogant og overfladisk. Det gjelder med fortidlig fødte som andre at nærhet til foreldrene skaper trygghet, tillit, overlevelse og selvstendighet. Det er ikke noe som er oppdaget bare i Afrika.

Sykepleien har alltid hatt relasjonskompetanse som en viktig faktor for kvalitet og optimalisering. Hvis hver generasjon skal finne opp kruttet, blir det lite igjen til slutt.

Florence var en sykepleier under Krimkrigen som gikk fra seng til seng for å holde god kontakt med pasientene (soldatene). Uten hennes observasjonevne og rapportering hadde det neppe blitt tilstrekkelig  informasjon og statistikk for å behandle og forske frem tiltak til de forskjellige tilstandene eller fange opp endringer, som sepsis(infeksjoner).

Det er skrevet så mange bøker om nærhet at det er forunderlig at dette er nyheter i 2017.

Amming er den beste form for nærhet utenfor mors liv. Ingen benekter det. Vi kan lage så mange tilskudd som helst men den naturlige melken er best for å bygge et godt immunapparat. Bølgen av egentid og arbeid rett etter fødselen har tatt overhånd. Å føde et lite barn krever innsats. Det må merkes at man er blitt foreldre. Nikotin og alkohol er faktorer som også kan virke distanserende på mor/far/ barn relasjonen både før under og etter fødselen.

Under teknologiperioden virker det som om naturlig kunnskap er tabu. Hvem ville pleiet sine foreldre (nære) i hjemmet hvis de ikke forstod at det var den beste formen for sykepleie? Det er på høy tid å finne tibake til urtanken. Rimelig og god behandling.

Det virker som vi har kommet lenger i operasjonsavdelingene/dagkirurgien enn ellers i helsesystemet. Der har vi aldri tvilt på conceptet "nærhet" gjennom hele forløpet. Nærhet kan erstatte begrepet dagkirurgi.

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere