Tove S. J Magnussen

Alder: 63
  RSS

Om Tove S. J

Bor i Lørenskog. Er fra Rakkestad. Har hund, tre voksne barn og et barnebarn. Er helseperson med langtidsutdanning i opr.sykepleie(vitenskap). Skribent siden 80- tallet.

Følgere

Toxoplasmose effekten

Publisert over 3 år siden

Senskader etter krig, vold og trakassering er godt dokumentert de siste 60 årene. De psykiske senskadene ga angst og rusmisbruk. De fysiske skadene var åpenbare eller indirekte; Hodepine, nakkestivhet, uro, magetrøbbel og mer diffuse smertelidelser. Vitner kan fortelle selv.

Når en katt forgifter hjernen til en mus, slik at musa etterhvert får et ønske om at katten skal spise henne, snakker man om en toxoplasmose effekt.

Overføringsverdien til menneskene viser seg i overgrepssituasjonen der predator har samme egenskaper som katten.

Hvis man skal forebygge helse, er det viktig å bruke all dokumentasjon fra etterkrigsårene til å gi bedre hjelp til ofre i vår tid.

Vold og trakassering har alltid eksistert. Man elsker ikke Gud, men seg selv.

Hvis man skal komme til bunns i umoden atferd og endre samfunnet, må man forstå hva som skjer i hjernen på de som forgriper seg.

Fortsatt er det slik at de som jobber med mennesker må ha noe å leve for- ikke bare av.  Den primitive tankegangen at penger gir lykke er forkastet.

Når man vanker i ulike miljøer på grunn av jobb og oppgaver, eller en aktiv fritid, vil man komme bort i forskjellige opplevelser.

I typiske mannsmiljøer kan ukulturern dreie seg mye om tullprat, grenser til mobbing, dårlig kvinnesyn og maktmisbruk. Å snakke om Jesus i denne sammenhengen blir som å banne i kirken.

Sjøførskoler, trafikketater, vegvesenet, drosjemiljøer, politiske råd, brannvern, kriminalomsorg, rettsapparatet. Alle er utsatt for den type atferd. Sannheten kommer frem avhengig av åpenheten på arbeidsplassene. Å miste jobben/pensjonen er en viktig straffemetode som gir frykt. De fleste har ikke bare seg selv å tenke på.

Når det kommer frem at endringer og vedtak fører til trusler, må man se nærmere på metoden og konsekvensene på sikt.

I skolen er det faglige miljøet prestisjen. Dannelsen er mindre vektlagt. På den måten kan unger med personlighetsforstyrrelser og skader ture mer frem uten å bli sett. De gjør sin vilje.  

I voksen alder kan dette barnet blir en trakasserer som presser  unge elever til å gjøre ting som de ikke vil eller tenker er bra. På en motorsykkel, på en scene i et dansedrama eller et sted der kølla sitter støpt. Å styre med den som kartleser gjør andre forvirret og svake. De settes ut, i stedet for å oppnå mestring. Kvinnesynet kommer til syne. "Du er mitt redskap og leketøy i dag".

Det er mitt valg.

Konsekvensene kan bli store når man forstår at det faktisk er straffbart i 2017. Man kan miste jobben og pensjonen, få bøter, bli fengslet og få sin straff. 

Ofrene sliter med sykdom og skader resten av livet, hvis de overlever, orker og leve videre. 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Nye tider

Publisert over 3 år siden

Master ble et nytt begrep rundt 2000. Det skulle skumme fløten av hovedfaget, og samordne seg med resten av Europa. Doktorgraden ble en forlengelse av mastergraden. Nivået ble det samme som tidligere, med andre benevnelser.

Vitenskapen var patriarkatisk som nå, men verre. I disse dager kommer isfjellet til syne som overgrep, trakassering og maktmisbruk. I 2005 fikk politiet og helseministeren(Gabrielsen) de første signalene, bekymringsmeldingene og dokumentasjonen fra meg på alt det som ikke tålte dagens lys i helsevesenet.

Den etiske standarden uteble, og resultatene var overgrep og trakassering. Midt i denne møljen skulle pasientene får sin behandling og pleie. Å være pasientenes advokat i sykerommet er en vesentlig del av sykepleien.

I 2009 fikk Helsetilsynet, Sykepleieforbundet og politiet i Oslo dokumentasjon og anmeldelse om uverdige arbeidsforhold, trakassering og malpraksis. Stedet ble senere, etter 2 år, stengt.

I ettertid vet man alt om forholdene i helsevesenet som har kommer frem f.eks ved OUS. Pengebruk, maktmisbruk og utarming av ansatte.

Listen er lang som et vondt år.

Hva skal man gjøre for å overvinne slike maktsystemer? Si ifra.

Å tilpasse seg endringer er vanskelig. Overganger skal ikke være voldelig, men faglig begrunnet og gjennomført.

Vi må aldri glemme at den svake part er pasientene. Vi skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Når det rammer oss, må vi si ifra.  Det har mange gjort offentlig gjennom #taushetsplikt/metoo.

Ingen kan tenke seg at en god barndom kan ødelegges i arbeidslivet. Det kan skje. Å skudsle bort arbeidslivet og sykepleien med maktovergrep og dårlig praksis, er ikke lov.

Sykepleien trengte stabile medarbeidere og ledere da de rekrutterte fra øverste hylle i starten på  det 19. år hundret. Det gjør de fortsatt.

Gode karakterer er ikke ensbetydende med høy etisk standard.

Nå har vi en lang prosess foran oss med å gjenopprette helsevesenet og andre vesen.

Jeg har vært i gang lenge.

 

 

  

Gå til innlegget

#metoo

Publisert over 3 år siden

Jeg har kjøpt garn i dag, og ville egentlig strikke litt i kveld. Så lenge jeg har jobbet i spesialisthelsetjenesten har vi hatt mobbing, sex trakassering og overgrep på dagsorden. I starten litt famlende, men etter hvert systematisk. Jeg har møtt utfordringen som sykepleier, tillitsvalgt og leder.

Jeg må la strikketøyet vike. Dette er et alvorlig tema som må belyses godt for resten av samfunnet. Makt og misbruk henger nøye sammen, og partiarkatet må vekk. Mange av de store vitenskapsmennene, banet vei for instrumentalismen og medikaliseringen. Kvantitativ forskning var det gjeveste i alt for mange år.

Substansen, relasjonen ble feiet over, gjemt og glemt. "F..." Kniven stod i veggen. Det var krise på stue 7. Han skrek så høyt at alle hørte etter. Press, tidsnød og dyp konsentrasjon kan lett fremkalle redsel.

Man underkommuniserer, mumler i skjegget under munnbindet og det skjer misforståelser på grunn av uklar tale.

Vi tåler mye for at pasientene skal ha det beste. Kjeft, sinne, redsel og nærmest hatefulle skrik. hvis man skværer opp senere. "Unnskyld, det gikk visst over stokk og stein. Jeg følte meg litt usikker i den situasjonen".

Søker trøst i en spesialsykepleiers hånd, i pausen, mellom blødningene. Jo vi støttet opp, trøstet og tørket svette, ga drikke, mat og you name it; Fersk bakst på pauserommet. Lønnen fikk vi vel i himmelen.

Sinne var ikke vår metode for kommunikasjon. Det gjorde pasientene redde, utrygge og usikre. FORKLARINGER måtte til. "Det er litt vanskelig akkurat nå". Ikke alle hadde full narkose, vet du. De hørte og så alt.

Utrolig spydig, den kommentaren. Hvor kom den fra? "Er DU professor", sa hun og gjorde fornedrende bevegelser med hånden.

"Han er nok forelsket ", siden han sier så mye pent om deg". Det er kanskje fordi han har fått fast hjelp etter å ha 21 mennesker innom disse ukene og periodene, og de kommer og går, svarte jeg." Han liker det, å få kontinuitet i pleien". "At noen kjenner ham og hans tilstand og kan følge opp behandlingene".

Respekt og verdighet er limet mellom menneskene. Få ressurser, lav kompetanse og press og negativt stress i arbeidsmiljøet gir dårlig helse, dårlig stemning, farefulle situasjoner og sykemeldinger.

Ledere har en viktig rolle i og vite hvilke faktorer som forårsaker ukulturer. Lukkede miljøer dyrker mistenksomhet og foretar overgrep for å bane seg vei mot toppene.

Når jeg står frem med mine erfaringer, kunnskaper og kompetanse er det fordi de sårbare, som ikke kan samle seg, løfte frem eller endre sakene, eller uttrykke det på grunn av redselen for å miste hjelpen de har. Luen i hånden holdes fast. Den eier de selv.

Når vi tenker at vi eier andre mennesker slik at vi kan ture frem mens de må innfinne seg i offer-rollen, er det FEIL

Ingen har rett til å eie andre.

Kampanjen #metoo gjelder på alle nivåer. Å miste jobben er overkommelig. Å miste hjelpen kan være dødelig på sikt.

Vi må gripe an menneskene på en god måte slik at livet blir verdifullt i seg selv.

Straff er en god mulighet ved overgrep, men forebyggende tiltak må også være standard. 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Fastlegens ansvar i forbindelse med misbruk

Publisert over 3 år siden

Hvert år skjer det mange innleggelser i sykehus grunnet rusmisbruk. Den fleste har en primærlege som kan indentifisere behovet. Når man ikke tar tak i et misbruk setter man sine egne faglige/emosjonelle (angst) behov foran pasienten sine.

Misbruk av alkohol og andre rusmidler koster samfunnet som helhet store summer hvert år. Det påfører lidelse i familielivet, skader på fostre og fullbårne barn og  sykdom på sikt.

Den som ruser seg har ikke rusen som mål. De holder bare abstinensene unna. At noen tjener godt på slike salg er også en vesentlig faktor for å forhindre behandling. Allierte styrker holder sammen, og interessen for konsekvensene er ikke så stor.

Man snakker for døve ører. Hjernen til en misbruker havner på et annet nivå. Musklene lystrer ikke, man får blackout og psykoser mens man kjører bil.

Ikke rart man langer ut mot sidemannen når en korrigering er på sin plass. Etter hvert blir atferden umulig å håndtere. Det går fryktelig galt.

Maktesløshet er et viktig begrep i en misbruker historie. Hvem sier at du ikke kan kjøre bil så lenge du misbruker rus men ikke forteller det åpent?

Det blir opp til den nærmeste å ta kampen på livet løs.

Når hjernen er av og på som en maskin kan alt skje. Det er greit å skylde på utenforliggende årsaker som sykdom og medikamenter, mens den egentlige årsaken er rusmisbruk.

En standart regime fra primærlegen bør alltid være utredning om rus. I steder kjører man pasienten i sirkelgang mellom diverse kostbare institusjoner. Forskningen skal initieres, men blir på feil grunnlag. Statistikken blir gal. Premissene stemmer ikke med virkeligheten.

Her kommer pårørende inn som en viktig faktor? Vil man sanke kvalifiserte meninger, så bør man henvende seg dit. De lever i dette kaoset hver dag. Har man rus i nær familie er sjansen for arvelighet alltid til stede. Hvis man vil bryte dette mønstret må man gjøre en bedre innsats. Samfunnet er ikke tjent med misbruk av noe slag.

Forebyggende helse er korrigerende. Jeg forstår at ikke alle liker å få sine svakheter proklamert. Institusjoner merkedsfører seg med et stort hjerte og god hjelp, men det koster skjorta. Når man gjør misbruk til en æressak, så vil mange betakke seg. Økonomien må kontrolleres nøye for at fremtiden skal sikres. Misbruk skapes lekkasje i alle ender, og den som setter halen på eselet blir syndebukken.

Forbruket synker på laveste nivå fordi misbruket tapper økonomien.

Hvorfor skal dette gå upåaktet hen?

Når det er flere som har sugerøret ned i kassen, blir serviliteten påfallende. Humla suser mens årene går.

Rusmisbruk i alle former er ulovlig atferd. Hvis man ikke ser utfordringen for samfunnet som helhet er man ikke skikket for oppgavene fremover.  

Myndigheten må regulere samfunnet slik at forebyggende helse kommer i fokus. Det har de plikt til og ansvaret for å initiere.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Alkoholmisbruk

Publisert over 3 år siden

er blitt en stor trussel for samfunnet vårt. I tillegg har vi store utfordringer med andre rusmidler. I idretten har det kommet frem uttalelser som tyder på misbruk, ved blant annet fornektelse, bortforklaringer, tilbakevisning til tidligere år og manglende ansvarsfølelse, en typisk alkoholpsykotisk atferd.

Når arbeidsplassen fortærer mye alkohol skjer det noe med hjernen som ikke hjemmet kan erstatte. Den lekker.

Å ha ansvar for familiens ve og vel er en kronisk katastrofe. Næringsstoffene som man trenger for en god dag varer ikke evig. Mens f.eks B. 12 vitaminen lagres i lang tid i kroppen, kan den lignende folsyren ( syntetisk-folinsyren) bare lagres i 3-6 mnd. 

Maten vi spiser skal innehold en viss mengde av forskjellige varianter. Belgfrukter, brød, fermentert mat, grønnsaker og lever gir kroppen  folsyre.

Den bidrar til celledelingen.

Det er ingen spøk å innføre alkohol på arbeidsplassen. Det medfører kunnskaper som ikke -medsinsk personell mangler.

Når familien reagerer har det gått langt. De er tålmodig selv om de ser alle tegn. Den som lider vil sjelden ha hjelp. De blir agressive, voldelig og syke i rusens kjølevann. Angsten herjer og abstinensen siger inn.

Hvis man tenker at dette gir god arbeidsmoral neste dag, er man gått i en felle. Å stable alkoholmisbrukere på bena etter et raid, unner man ingen. De ber ikke om hjelp, de vil bare fortsette sin lærte, hjelpeløse tilstand.

Unnvikende, løgnaktig og ingen unnskyldning der i gården. Man sløves ned og legger seg til store deler av døgnet, men søvnen uteblir.

Arbeidet adler mannen.

Sukker er viktig, men ikke som alkohol, mineralvann eller snop.

Tenk deg en person som drikker en six pack/en flaske vin/brennevin/ hver uke hele året. Det blir økonomisk ruin hvis ikke andre forsaker sitt liv. 

Det er ikke en menneskerett å misbruke alkohol.

Stadig jobber politi og helsvesen med alkoholrelaterte utfordringer. Dag, natt, og helger. Den ene avløser den andre.  Rus er gjengangeren i helsevesenet. Depresjon er en utløsende faktor. Hønen og egget. 

Jeg tenker at arbeidslivet ikke skal leke med døden. Promille rundt 4 er dødelig. Man slutter og puste. Hjertefrekvensen reduseres. Hjernedelene snakker ikke med hverandre for alkoholen skaper kaos.

I sykepleien er man svært opptatt av forebyggende helsearbeid. Alkohol i arbeidslivet er ikke bra. 

Vi må få en holdningsendring blant ledere og andre som snobber seg.    

  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere