Tove S. J Magnussen

Alder: 63
  RSS

Om Tove S. J

Bor i Lørenskog. Er fra Rakkestad. Har hund, tre voksne barn og et barnebarn. Er helseperson med langtidsutdanning i opr.sykepleie(vitenskap). Skribent siden 80- tallet.

Følgere

Når samfunnet blir en krigssone

Publisert rundt 3 år siden

Jeg forundres over politikere som fremmer forslag om rusmidler og setter dem opp mot hverandre. Jeg har tre "barn" som har jobbet i kriminalomsorgen/hjemmesykepleien, med mennesker med funksjonsutfordringer og i næringslivet. Denne erfaringskompetansen kommer alltid godt med når man skal ut i egne kompetansejobber senere.

Hvis man forskånes fra verden, blir man bortskjemt og egenrådig. Man mangler ydmykhet. "Diskusjonen om narkotika og alkohol er som å spørre om man vil drepes i hodet eller hjertet, utbrød minsten. Man dør etterhvert uansett".

De har kunnskaper som mange bruker hele livet på å skaffe seg. Innenfor murene sliter ungdommen med begge deler. Hjernen er i utvikling,  og giften fra stoffene, pillene og dopen lager feilstruturering i hjernen som kan vedvare hele livet. Samtidig vet man at bruk av rusmidler kan skyldes underliggende psykiske tilstander som ikke er diagnostisert og behandlet.

Skolen er en arena for læring. Å røyke en plante hører friskt og sunt ut, men når det tar av kan det gjøre familien til en krigssone.

Jeg kom fra et hjem der Jesus var viktigere enn djevelen. Ordene vi brukte inneholdt ikke trusler og besværgelser, men takknemmelighet og glede. Visst hadde man diskusjoner-til å bli klokere av. Det var eldre som hysjet ned tonen og fant ut det rette, ikke hvem som hadde rett. Klemmen var aldri langt unna.

Ord er mektige. Det har jeg forstått senere i livet. Forbannelsene haglet og fanden var nærmere enn Gud selv. Ikke rart man opplever verden som truende og fientlig. Krigsretorikk skaper krig. Rusmidler skaper krig.

Kjærlighet skaper fred. Så enkelt, og så komplisert. Jeg har jobbet med spinnville mennesker. Angsten kan være pågående synlig. Stress og uro gjør mye med kroppene og sinnet. Selvmordet føles befriende. Å hente ned folk som kjører berg og dalbane ufrivillig, er et krevende og livsviktig prosjekt. Det står om livet. Verdiene er smuldret bort og følelsen av tomhet er slående. Mamma hvor er du? "Jeg trenger deg". Nå !. En kosestund i regresjon hjelper på motet. Du har ikke sviktet meg allikevel. Å føre noen nær hverandre igjen er en befriende følelse- om enn for en stakket stund. Livet går videre for alle involverte. Noen veier skilles for godt. Man er vokst fra hverandre.

Krigshisserne må roe seg betraktelig ned. Tonen må justeres. Bare de som går på rusmidler, eskalerer tonen i frustrasjoner over at andre stjeler deres "gleder". Å være moden og lede verden krever at man styrer seg.

Bibelen sier; "Den som styrer sitt sinn er bedre enn en som inntar en hel by".

Gå til innlegget

Catfished?

Publisert rundt 3 år siden

Svindel på nett krever store omkostninger både for økonomien og kjærligheten. Sparemidler gjennom årrekker kan være borte med noen tastetrykk. Det kan være mange ofre i svindelen, og hjernevaskingen blir total. Noen har et løssluppent forhold til sine midler. De har kort i baklommen. Andre blir blendet av bilder av vakre mennesker som de knytter seg til.

Mange glemmer at kriminelle stadig fisker etter nye kunder som de kan svindle. Moralen er at rikdom gjør mennesker naive. De søker etter kjærlighet og finner organiserte svindlere. Når familien rammes av spillegalskap, har de et navn på fisken. Selskapene vet godt at dette er vanedannende. Casino-ansatte har den høyeste frekvensen med skilsmisser av alle.

Mannens verden er fortsatt sex, drugs and rock and roll. Det besettende livet er vanskelig å erstatte med verdier.

Hver år brukes millioner at timer på nett som ikke gir noe tilbake. Pårørende mister sin samtalepartner-de forsvinner i sin egen fantasiverden- og våkner brått når virkeligheten slår inn over dem.

Det er ikke forebyggende helse vi snakker om. Det er regresjon til en annen tid. 70 tallet med sine glansdager i pornobransjen.

Alt var ikke bra den gangen heller. Menneskene søkte ut og fram- gjerne uten den andre, vekk fra kjøkkenbenken og neurosene. Samholdet løste seg opp og barna tok støyten. Mange klarte å finne ut av det sammen, men mange mistet tilliten for alltid.

Det eneste vi har igjen er pornosidene, rusen og etterhvert volden man utsettes for. Sexkjøp er hverdagen for mange. Halliken lurer på gatehjørnet.

Menneskehandel foregår på mange måter. Kriminelle lever av å stjele andre sin identitet og svindle for store pengesummer. De som er ofrene på bildet kan miste kontrollen over livet, bli truet og ødelagt. Hjemmesitterne sløser bort alle midler på falske historier om glamorøse liv.

Kriminelle nettverk er så pågående at de smarteste gir etter. 

Menn over 60, single kvinner med barn, velutdannede intelektuelle. De sparer ingen. Man forlater en trofast kvinne gjennom livet for å gamble med sin fyrrige "nettdate". Alt er over i løpet av kort tid. Kanskje det må til for å røske opp i røttene deres,- hvis de overlever. Selvmord er ikke en uvanlig utgang etter svindel (avhengighet) og trakassering.

Man mister seg selv.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Pillenes pris

Publisert rundt 3 år siden

Sykepleien mars, 2018, retter seg mot overforbruk av angst og sovemedisiner, misbruk og avhengighet. Gjennom hele den tiden jeg har vært i helsevesenet er varsling på grunn av en eller annen sak, pasient, leder eller ansatt vært en utfordring. Man blir ikke trodd eller hørt, eller det fornektes. Man blir en trussel mot et system.

Sykepleietjenesten har like mye ansvar for å melde fra feil, mangler og overgrep som alle andre. Det som skjer er merkelig tafatt. Man blir en trussel og en sviker, ikke en fagperson som gjør sin plikt og tar ansvar for menneskenes helse.

Man får merkelapper som streber, flink eller direkte trusler eller avskjed på grått papir.

Hva er dette? Maktmisbruk, kameraderi og servilitet.

Jeg har flere ganger meldt fra om viktige saker som gjelder helsehjelp, men det blir latterliggjort, hånet, uglesett eller satt på en pidestall.

Jeg er lei for at det som sies via lovverk, etikk og faglige retningslinjer bare er floskler når det kommer til alvor.

Hver år dør mennesker av misbruk, bivirkninger og varsler som ignoreres.

Hvor lenge skal dette pågå?

Nå er det ny runde med informasjon. Hva skal vi med den når man ikke kan gå videre for å hjelpe de som trenger det?

Jeg blir oppgitt over dette systemet.

Man sier og skriver en ting, men mener og gjør noe helt annet. 

Alle vet hva jeg snakker om.

Gå til innlegget

Kulter på arbeidsplassen

Publisert rundt 3 år siden

Harvey Weinstein er et eksempel på hvordan voldelige kultmiljøer tar overhånd og setter dagsorden på en arbeidsplass. Uten styring blir mannen en predator, som forgriper seg på alle hans møter. Når han får motstand og uvilje, tyr han til far og ektefellerollen, penger eller maipulerende gråting.

En liten fyr i en stor kropp. "Du vil ikke ha meg fordi jeg er feit". Ingen midler skal være ubrukt i kampen mot å være allmektig.

Når de ikke oppnår det de er ute etter, tar de avstand ved å si; Det var ikke meningen å såre eller min hensikt å krenke noen.

Nei, for det er faktisk straffbare handlinger. Som leder må man trå varsomt i gresset. Jobben innebærer aldri uakseptabel atferd mot sine ansatte,

Overgrep er en vane-et mønster. Det gjelder hele mennesket, ikke deler av det. De som ble ofre beskrev det som deprimerende å være en del av.   

Arbeidslivet skal være høykultur. Relasjonsbygging blir ikke verdatt fordi det ofte handler om kameraderi, svindel, servilitet og goder.

Man har noe på den andre, og truslene hagler. De overkjører mens du ikke forstår conceptet. Noen gjemte seg på WC for å slippe unna, og fikk tankene på stell. Frykt er vanlig, og jobben henger alltid i en tynn tråd. Å si noe feil er utilgivelig. Du har sparken !

Dette er rendyrket mafiastil. Man ties til døde. Fortsatt snakker mange ikke om det som skjedde av frykt for represalier.

Vi må bort fra dette tyrannniet som dyrkes frem av en falsk og uren "Gud".

 

Gå til innlegget

En dag som stikker seg ut

Publisert rundt 3 år siden

Familietraume er et vanskelig tema. Noen våkner til en dag der alt skal forandres og ingen ting bli som før. Livene kastes rundt, verdier, tradisjoner og tro står på spill og jobben henger i en tynn tråd. I arbeidslivet og deres interesseorganisasjoner har man klare retningslinjer for kriser, katastrofer og konflikter.

I hjemmet er det andre regler som gjelder. Ulykkestilretteleggende faktorer spiller alltid en stor rolle i et traume. Når den rammer familien vet ingen hva som skjer for det ligger uten for alle sin fatteevne. Å dra kompetansen fra arbeidslivet inn i familien kan være til stor hjelp.

Årsaken til at familiemedlemmer kan spille hasard med andre sin helse ligger i denne kjernen av sedelighet, vold og overgrep. 

De som kjenner hemmeligheten holder stand og lar en ta støyten. Ofte innebærer slike hendelser stor skyld, raseri og sykdom. Man gjenopplever skader som holder en nede. Man vender seg mot "tysteren", men tar gjerne i mot godene som følger med konsekvensene av åpenhet.

Noen ruser seg, begår selvmord eller blir deprimert. Forebyggende tiltak i et samfunn skal forhindre og beskytte mot traumer. Det krever kunnskap og sunne holdninger.

Overgrep kontrollerer hele mennesket. Hvis man ikke gir slipp vil man miste verdifull tid på noe som ikke lar seg styre. Ved å tre tilbake, søke nye veier vil en katastrofe mildne etterhvert. Man kommer fra en høyenergiavdeling til en ny avdeling, med tilfriskede mennesker, for å bruke metaforer fra helsevesenet.

I kriminalomsorgen møter traumatiserte, voldtatte kvinner som sitter på dom for rusmisbruk, biltyveri eller andre straffbare forhold sine forvaringsdømte overgripere, mordere og sedelighetsfrbrytere. 50 % av de som er innsatt er offer for sedelighet og overgrep i barndomsårene. Nå "treffes de igjen" i en annen sammenheng, bevoktet.

Det går en rød tråd gjennom samfunnet. Man kjøper sex av prostituerte, mens halliker tar deres fortjeneste og menneskesmuglere sørger for et kummerlig liv.  

Alt dette kan foregå i lukkede miljøer. Man er forsiktig og bli ikke tatt.

Hele familier kan holdes nede i generasjoner av slike hendelser-hvis ingen bryter kontrakten og sliter seg løs. Det er ingen skam å søke hjelp. Det er helt nødvendig.

Rus og vold gir kalde, følelseavflatede mennesker (hat og fientlighet). Tryggheten gir tapt for avhengighet. Ingen smerter er større enn avhengigheten.

Når samfunnet blir sykt er det mange ulykkestilretteleggende faktorer som jobber sammen.

Kommunikasjon er en viktig del. Hver helg brukes ressurser i politiet, natteravner og legevakter på rus. Sosial omgang skal ikke kontrollerers av rusmidler. Vi må ta styringen selv. Hvordan skal barna lære seg livet, hvis de ikke får verktøy?

Ingen vet konsekvensene av rus før de er fanget. Hvis forebyggende tiltak ikke skal bidra vil nasjonen lide overlast på sikt. Ryggene tåler ikke tyngden.

Hjernen kan skades av traumer, men det motsatte kan skje. Man blir en bedre utgave av seg selv. Å hvile i hverandre er noe barna setter stor pris på.

Vold og overgrep blir ikke borte selv om sorgen og sinnet forsvinner. De får bare ikke feste seg til kroppen mer.  

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere