Tove S. J Magnussen

Alder: 63
  RSS

Om Tove S. J

Bor i Lørenskog. Er fra Rakkestad. Har hund, tre voksne barn og et barnebarn. Er helseperson med langtidsutdanning i opr.sykepleie(vitenskap). Skribent siden 80- tallet.

Følgere

Annerledeshet

Publisert over 9 år siden

Hvorfor er kvinner så redd for makt? Er det fordi de tenker begrepet innn i en patriarkalsk sammenheng? Å makte og være et ekte menneske, er ikke alle forunt.

Språk er makt til å endre verden og til å gi slipp på kategoriseringer som begrenser snarere enn å gi muligheter.

Mange som kommer fra fjerne land sliter med frykt og fremmedgjøring. Språket kan skape distanse mellom mennesker.

Verden er endret fra Anne B Ragde sin barndom, der mors kjærlighet lå i skurekluten eller fra "tyskertøsene" som vokste opp i skam og synd.

Vi er ikke kommet så langt allikevel. Gamle sår blir revet opp når man snakker om slike opplevelser.

I dag er kvinner leger, professorer, høyskolelektorer og alt de ønsker seg og drømte om, men sårbarheten går aldri over.

Vi har gått fra vaskekluten, fra enslig mor rollen, fra nazivelder i andre land til topp karriere.

Skal vi aldri gripe sjansen til å få grep om vår egen sårbarhet?

Hvorfor skal vi ta grep om sårbarheten?

Det er viktig fordi man ellers ikke anerkjenner andre sin annerledeshet og sårbarhet. Man blir dømmende, hard og tøff.

I dag står det og lese i Sykepleien, 9, at en sykepleier må arbeide 8-10 år for å ta igjen hjelpepleiere med 10 års ansiennitet ( eks; I Vågen kommune har 10 % av sykepleiere lavere lønn enn hjelpepleiere).  

Det er ikke slik at sykepleiere ikke unner andre lønn som fortjent.

Å veilede studenter, hjelpepleiere og pasienter er en viktig del av hverdagen i den kliniske virkelighet.

Å bidra til å få alle innenfor i avdelingen er også en viktig oppgave for sykepleietjenesten.

Mange leger, fysioterapeuter, ergortarapeuter, ernæringsfysiologer og annet personell kan oppleve seg utenfor.

Sykepleietjenesten fletter sammen yrkesgruppene på en måte som gjør at  alle føler seg som et stort team, der dette fungerer godt.

Når det ikke fungerer oppstår mange feil. Pasientene opplever rot og kaos, hierarki, kategorisering og fremmedgjøring.

Å teoretisere dillemmaer som oppstår i samfunnet og i helsevesenet bidrar til å sette fokus på annerledesheten som vi alle bærer med oss.

I klinikken kritiserre man de som ikke arbeider "hands on".

I undervisningsmiljøene kritiserer man de som ikke forholder seg nok til teorien  og sykepleienes grunnlag.

Jeg skriver mellom barken og veden. Å være den som oppdager de som ikke har rent mel i posen, er ikke hyggelig.

Man blir uglesett og skjøvet ut i det ytterste mørket for aldri å komme tilbake igjen.

Hva skulle man gjort hvis man ikke maktet  presset?

Gått under jorden, blitt syk, begått selvmord eller begjært rettsak?

Det finnes ingen systemer for de som makter presset.

De er bare der som en påminnelse om at alle er annerledes.

Å være annerledes er å tørre å være seg selv fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

Mvh Tove-Signora Magnussen

Gå til innlegget

Tro som livskvalitet

Publisert over 9 år siden

Mange tenker at troen er på vei ut av landet. Det har vi selv ansvaret for å hindre. i den offentlige debatten savner man trosspørsmål. Hvor blir de av?

Det flerfargede fellesskapet er modent for verdier som man kan samles om. Synet på menneske som grunnleggende verdig, må ikke bli borte.

Vi tenker at tiggeren lever et uverdig liv. Jeg gir til tiggere fordi det oppstår noe i møtet mellom mennesker, et håp og tro på at noen vil se og hjelpe.

Man vet ikke hvorfor andre tigger. Det kan være et midlertidig problem.

Terrorangrepet har fått oss til å forstå at personer kan hindres i sin atferd hvis man bare søker hjelp raskt .

Når katastrofen skjer er det som regel mange ting som svikter.

En morder er et menneske, som i kraft av sin personlighet har drept en eller mange mennesker. Det må de stå til ansvar for.

Alle har plikt til å si ifra og  hjelpe når de ser at andre mennesker går feil.

Mange har en tendens til å tenke at man nok trengte en nesestyver eller to uten å sette seg inn i hva saken egentlig gjelder.

Dumdristighet og naivitet kan koste.

Vi trenger ikke de fordummende debattene om Islam som er gått ut på dato for lenge siden. Vi trenger felles verdier i politikken. Det er nå eller aldri toget går.

Vi må lytte til de unge. De skal bære samfunnet fremover.  

Vi må ikke glemme at å dele samfunnet inn i klasse og alder reduserer mennesket snarere enn opphøyer det.

Vi har fortsatt mye å lære om hverandre. Da må vi ikke frykte de sjansene vi får.

Tove-Signora Magnussen

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere