Tove S. J Magnussen

Alder: 63
  RSS

Om Tove S. J

Bor i Lørenskog. Er fra Rakkestad. Har hund, tre voksne barn og et barnebarn. Er helseperson med langtidsutdanning i opr.sykepleie(vitenskap). Skribent siden 80- tallet.

Følgere

Hells Angels på fest

Publisert over 9 år siden

En organisasjon, som har MC som felles tema, samles, til fest, i Norge. Politiet får ansvaret for å kontrollere flyten av alkohol. "Vi har lagt opp til dialog", sier de. I Europa mistenkes HE for omfattende narkotikakriminalitet v.s.a alkoholbruk.

De uskrevne reglene for lukkede miljøer er som alkoholikerens taushet; Man diskuterer ikke problemer. Man gir ikke åpent uttrykk for følelser. Man kommuniserer ikke ærlig og direkte. Man tar ikke hensyn til at man er menneskelig og sårbar. Man tar ikke hensyn til at man trenger tid til å dekke egne behov.   

Alkohol oppleves som stemningsskapende, som økende på kreativiteten og som økende på nærværet, for noen.

Det som i virkeligheten skjer er at rusmiddelet tar kontroll på personligheten, omgivelsene og livet.

I slike sammenhenger blir alle, som prøver å opptre som profesjonelle, redusert til "nyttige idioter".

Om man ansettes på en avdeling eller patruljerer i gatene for å få oversikt i jungelen,  er opplevelsen den samme.

Lukkede miljøer har et språk. Det er lett å gjenkjenne. De opptrer som jaget og smittsomme.

Det er allikekevel bekymringsfullt, i et demokrati, at det foregår tilfeldig.

Det blir opp til politiet eller den enkelte avdelings fagansvarlig å reagere, rapportere og følge opp disse miljøene.

Anders Behring Breivik sin advokat sier at hans viktigste oppgave er å sørge for at hans klient får den behandlingen han har krav på i rettsystemet.

Hallo! Vi snakker om den verste, kriminelle massemorderen i norgeshistorien.

Jeg vil at borgerne skal gjenkjenne  helsevesenet som åpent, trygt og tillitsfullt, faglig forsvarlig og rusfritt. Jeg vil være et medium for å vekke sykepleietankene.

Man skal bygge helse, ikke bryte den ned.

Jeg kan oppskriften. Myndighetene må støtte opp om gode prosesser. Alt for mange ganger har jeg følt som politiet i samvær med HE.

Vi trenger ikke åndelige ghettoer i Norge, i 2011.

Vi må forsake noe for å utvikle oss på sikt. Hvis pasientene skal være vår ledestjerne, må vi matche med kunnskap, forskning, etikk og medmenneskelig omsorg i åpne læringsmiljøer.

Mvh Tove-Signora Magnussen

Gå til innlegget

Intellektualisering av kjærlighetssorg

Publisert over 9 år siden

Pietas og religio er noe annet enn selvforakt. Blir man slave av sine passive affekter, får det umoralske konsekvenser (Ethica,Spinoza).

En vennskapskrets er en nettverk der man gleder seg over andres gleder og får ugladhetsfølelse ved andres ugladhet.

En glede som fyller oss helt, kan det ikke bli for mye av. Jo sterkere en slik følelse er desto bedre.

Hat eller skadefryd, glede over andres uhell, sorg og uglede, er ikke i stand til å fylle oss helt (Arne Næss, 2010).

 

Hun møtte til avtalt tid. Den nyetablerte virksomheten var lettere kaotisk, uten at hun lot seg affisere av observasjonen. Hun hadde faglig tyngde, og var der for å hjelpe.

Utfordringene stod i kø, og det var bare å vise frem sine faglige muskler.

Garderobeforholdene hadde sett glanstiden, og var under enhver kritikk. Hun visste at pasientene trengte behandling og køen var lang. Det ville være full drift, og hun så ingen fare ved det.

Dagen ble avsluttet, og alle reiste hjem til sitt. Alle forholdsregler dekket dagdriften, håpet hun.

Det vill hun raskt finne ut.

Det skulle skrives historie, og mye satt allerede i veggene. Hun gledet seg til å møte nye kolleger og skape en god atmosfære i den gamle, ærverdige bygningen.

Hun fant ingen åpenbare hindringer. Alle virket hektiske, men det bekymret henne ikke.

Hun hilste på alle, en etter en, uten å bli presentert for noen. Stusset litt over det, men lot det komme situasjonen til gode.

Etterhvert etablerte hun rutiner, gjennomgikk driften fra A-Å, i nært samarbeid med de ansatte. Hun skaffet seg oversikten slik at detaljene kunne falle på plass. Induktiv-deduktiv. Deduktiv-induktiv. Prosess, samtaler, fokusgrupper, facilitator.

Hun var i møter, samtalte om forskningen, initierte tiltak i forståelse med andre lærde.

Faget var i fokus, kolleger skulle trives og pasientene helst være tilfreds/friskere etter behandlingen.

Høyt tempo, stille konsentrasjon og lavmælte samtaler utløste refleksjon og utvikling.

Muligheten for undersøkelser og tilbakemeldinger skulle avsløre feil og mangler og initiere forbedringstiltak.

Humanisme og felles forståelse skulle erstatte inhuman fanatisme. 

Det "private henne" møtte sin "Gud", personifisert i en hvit uniform. Hun holdt pusten og nøt synet.

Hun lot saftene strømme i årene igjen. Kjærlighetssorgen lå brakk og vekslet spor med volden som forårsaket det hele.

" Jeg skal drepe deg om jeg så skal sitte innesperret for resten av livet". Termen svirret i hodet.

Hun falt raskt på plass og gled ned på stolen på kontoret. Hun fremførte sitt budskap. De utvekslet erfaringer. Dette føltes godt og viktig.

Alt stemte, og den følelsen var ny. Hun ble gjengjeldt.

Hun visste at oppgaven ville bli tøff, men overkommelig. Hun takken innvendig for sjansen, jobben og kjente at det ville bety en forskjell.

" Det er lov å ha det bra selv om man sørger". Hun minte seg selv på ordlyden og gjentok den et par ganger.

Tiden raste avgårde. På jobben var hun ved godt mot. Hjemme var helvetet. Kontrastene var enorme.

Volden innhentet henne sakte men sikkert. Netter uten søvn, slag, og kolleger som tenkte sitt. Hun bekreftet deres antagelser. Kunne ikke skjule sannheten. Ville ikke. Den ble offentlig etterhvert. Venner og familie kom også til kort.

Arbeidet føltes godt. Svært, mange positive tilbakemeldinger, på avdelingens vegne, gjorde henne glad.

Hun gled ut av hans faglige armer. Ble innhentet av Jante. Da hun tok farvel den siste dagen, var hun kvitt kjærlighetssorgen, og kunne etablere sitt nye liv. Riktignok uten jobb, pose, men ikke sekk. 

Hun hadde tatt første, viktige skritt på veien mot et bedre liv hjemme. Avdelingen var svært oppegående. Hun gråt ikke da avskjeden kom. La bånd  på sine følelser for de andre. Hun visste at de visste.

Hva mer kunne hun forvente akkurat nå?

Mvh Tove-Signora Magnussen 

Gå til innlegget

Ingen er alene i retten

Publisert over 9 år siden

Antony Hawke (Aftenposten) sier at avhør og rettsak kan skade overlevende etter Utøya.

Inge B Hanssen skriver, Aftenposten, i dag, at utgangspunktet for psykologens bekymring er feil.

Politiet har gode løsninger for avhør og vitnebeskyttelse. Det foregår i mindre, godt kompetente settinger.

Kriminelle opplevelser fører til sterke, fysiske skader og psykisk ubehag. I utgangspunktet er man traumatisert.

I avhør er man alltid, uansett hvor mange andre som er tilstede, alene med seg selv og sine tanker.

Å vise omsorg, nærhet, omtanke og gi kontrollen til den som skal avhøres, er gode løsninger for en samtale.

Et avhør kan hjelpe en til å komme igjennom traumene på sikt. En rettsak kan også hjelpe en til å forstå det som har skjedd.

Å møte gjerningsmannen er hardt og krevende. Å møte en som overhodet ikke forstår den situasjonen de har skapt, føler anger eller viser tegn på skyldfølelse eller dårlig samvittighet eller ber om unnskyldning (tar ansvar) er alltid et nytt overgrep.

Hvis han i tillegg skryter, lyver, ser dem i øynene, håner, ler eller på andre måter holder ofrene for narr, er det nye overgrep.

Å huske noe man vil glemme for alltid, men som kroppen stadig minner en på, er vondt.

Det blir verre etterhvert.

Maten smaker vondt, ekstremitetene verker og vil ikke bære en. Magen skriker, brystkassen svulmer, øynene blokkeres med tårer og hulking, smilet stivner, musklene føles som stokker, pusten lammes, alt i kroppen er det totale kaos. Søvnen befrir noen timer. Man klamrer seg til substitutter for å overleve.

Noen skulle være der hele tiden, holde rundt dem og hviske ømme ord innimellom de vonde refleksjonene.

Det er ikke til å holde ut at noen kan gjøre andre så mye vondt.

De trenger virkelig pleie og beskyttelse hvis de skal komme helsemessig godt ut av denne situasjonen.

Takk til Hawke for en klok artikkel. Politiet gjør en utrolig god og viktig jobb hver dag.

Alle kan tenke nytt og forbedre seg.

Mvh Tove-Signora Magnussen

Gå til innlegget

Norge -et voldelig samfunn

Publisert over 9 år siden

I Sykepleien,8,2011 uttrykker leger bekymring for at helsereformen ikke fungerer.

Mitt standpunkt hittil har vært å vente med kritikken til den nye samhandlingsreformen er innført fra neste år.

I går ble jeg også usikker. Etter å ha hørt på et innslag med Carl Erik Næss, fra Ahus.

Der har de, som første sykehus, tatt i bruk et dataprogram for å dokumentere bevegelsene mellom helsepersonell i en operasjonsavdeling.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

I 1996 fikk daværende avd.spl. permisjon, fra sin stilling i 6 mnd. for å jobbe i prosjektet "Seksjonering i opr.avd."

Jeg overtok hennes stilling som, senere, ass.avd.sjef for alle 5 seksjonene.

Hun sluttet etter de 6. mnd og jeg fortsatte i min stilling. Jeg fikk hovedansvaret for å implementere prosjektet  i avdelingen.

I ekspedisjonen, der jeg arbeidet annen hver dag, anestesien ellers, i over tre år, kommer alle henvendelser til operasjonsavdelingen utenfra. Det er avdelingens hjerterom. Her fordeles alle pasienter til de forskjellige seksjonene.

På hver seksjon fikk en seksjonssykepleier medansvaret for alle pasienter og ansatte tilknyttet seksjonen.

De samarbeidet med meg i ekspedisjonen, i et lederteam, om fordeling og planlegging for å unngå flaskehalser og døtid. De hadde fast personale for min. tre mnd. med rullering på alle seksjoner. Leder hadde hovedansvaret for utstyret på seksjonen og 4 timer kontortid pr.uke. De hadde dagstilling. De andre arbeidet i turnus.

Hver dag kl. 14 hadde vi planleggingsmøte for neste dag. Hver uke var vi samlet til planlegging av neste ukes program.

Vi hadde datadokumentasjon og papirutgave.

En stue stod alltid klar for å ta i mot øyeblikkelig hjelp og katastrofer. Vi hadde personell tilgjengelig og noen som var forberedt på å bevege seg til andre stuer.

Prosjektet kom i gang fordi mange nok hadde undersøkt og dokumentert utfordringer med tregheten i systemet. Sammenhengen mellom knivtid, forberedelser, inn og ut av stuen tid. Man brukte innledningsrom for anestesi.

Det kvalitetssikret pasientbehandlingen, logistikken og samarbeidet med postene.

Det var allerede den gang mange utfordringer med ulike løsninger på ulike sykehus. Man ønsket en nasjonal standard.

Jeg samarbeidet med Aker om prosjektet" Fra Novise til ekspert" fra 1992.

Da staten overtok i 2001-2 var det nettopp for å sikre at man fikk nasjonale systemer for sykehusene.

Innholdet i en avdeling ble godt dokumentert. Vi implementerte sykepleievitenskapen også. Teorien skulle følge klinikken som en selvfølge; Martinsen, Nordtvedt, Kirkevold, Nord, Tranøy, Løgstrup, Kim, Nightingale, Hellevik, Buber, Skårderud, Foss og mange andre ble våre samarbeidspartnere. Det ble duket for PhD.studier.   

Brukermedvirkning og pasienttilfredshet skulle dekke pasientenes behov.

Det møtte mye motstand fra forskjellige hold.

Vårt svar var at det fungerte godt. Det opplevde vi alle. Medarbeidere ble tatt på alvor. Man diskuterte etikk og dilemmaer og innførte systematiske utviklingssamtaler. Man fikk gode tilbakemeldinger fra postene.

Det var mye sterkes rett, knuffing og romanser som ødela for oss som var opptatt av å opptre forsvarlig på jobb.

I det store ble det mer konkurranse, affeksjoner og primitive mønstre enn sykepleietjenesten fortjente. 

Jeg er nå i tvil, etter gårsdagens reportasje, hva jeg får igjen når jeg stemmer på et politisk parti. Hvilken innflytelse får politikken?

Det jeg så i går var ingen reform,  snarere en svært, bakstreversk avdeling, som strevde med det som var løst en gang, for alltid. Tenkte vi. 

Mange sluttet med meg, mer eller mindre frivillig, og kunnskapene om prosjektet likeså.

Sløsing med ressurser, bruk og kast holdninger, kos med misnøye og mobbekulturer hører ikke helsetjenesten til.

Mvh Tove-Signora Magnussen

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere