Torvid Høiland

Alder: 64
  RSS

Om Torvid

Født i Stavanger i 1957, flyttet til Nærbø i 2-årsalderen og vokste opp der.
Bor i dag på Bryne,
Lektor (matematiker) og overbevist ateist.
Har undervist i den videregående skolen i hele mitt yrkesaktive liv, bortsett fra 2 måneder som lærer i barneskolen og 1 år som matematikklærer ved Universitetet i Oslo,

Følgere

Hva er en sjel?

Publisert nesten 7 år siden

Der er åpenbart en fundamental forskjell mellom det vi i dagligtalen kaller "sjel" og det de religiøse taler om.

Jeg vet ikke hva en sjel (i religiøs betydning) er. Vi bruker ordet «sjel» i dagligtalen. Da betyr ordet vårt innerste vesen, våre tanker, følelser, vår personlighet. Men intet av dette kan eksistere uten kjemiske reaksjoner i hernen. Dette vet vi, siden kjemiske stoffer (lykkepiller, anti-depressiva) endrer våre følelser og sinnsstemning.

Det vi i dagligtalen omtaler som «sjelen» opphører altså å eksistere når vi dør.

Dagligtale-sjelen kan derfor ikke være det de religiøse taler om, for deres «sjel» lever jo videre etter døden, og den drar til himmelen (hvor nå enn den måtte befinne seg).

For meg fortoner både «sjelen» og «himmelen» seg som produkter av livlig fantasi og ønsketenkning. Men jeg kan naturligvis ta feil.

De religiøse som leser dette kan jo prøve å opplyse meg, for eksempel ved å svare på disse spørsmål:

1) Hva er «sjelen», i ordets religiøse betydning?

2) Har dyrene også sjel? Hvis ikke, når i evolusjonsprosessen oppstod sjelen?

3)  Har dere noen idé om hva «himmelen» er eller hvor den befinner seg?

Gå til innlegget

De ti verste sidene ved religion

Publisert nesten 7 år siden

Religionene er menneskehetens svøpe nummer en. De er resultat av menneskelig dårskap og utgjør en stor fare for verdensfreden og for de samfunn hvor de herjer.

Jeg har nedenfor prøvd å oppstille en liste over hva jeg antar er de ti verste resultatene av religion. Der er ikke vanntette skott mellom punktene på listen; de griper nok inn i hverandre. Og kanskje har jeg glemt noen så uheldige sider ved religion at de hadde fortjent å være med på ti-på-topp.

Punktene kommer i tilfeldig rekkefølge, så nummerereringen er ikke ment som noen rangering.

Jeg skriver religion, men det er nok i første rekke de tre abrahamittiske religionene jødedommen, islam og kristendommen jeg sikter til, og spesielt de to siste. Jødedommen har en bedre historie enn sine to barn.

 

1. Religion bygger på intellektuell uredelighet.

Alle som har diskutert med en religiøs person har sannsynligvis gjort samme erfaring. Mens redelige mennesker stiller med et åpent sinn, undersøker den logiske holdbarheten i de argumenter som blir presentert, og så trekker sine konklusjoner på bakgrunn av dette, har den religiøse det motsatte utgangspunkt. Han starter med «konklusjonen», og prøver å tråkle sammen noe som kan minne om et logisk resonnement hvor «konklusjonen» befinner seg som siste punkt i retorikken. De religiøse lager da underlige «logiske» lover som ingen – heller ikke de religiøse selv – ville funnet på å bruke i noen annen sammenheng. Et eksempel er et argument som man fra tid til annen hører fra evolusjonsbenekterne: Bibelen er bare skrevet én gang, mens vitenskapens sannheter stadig endres. Altså er Bibelen mest troverdig. Intet menneske ville vel hevde at Hitlers ideologi er et bedre grunnlag enn KrFs verdigrunnlag for politikk, og begrunne dette med at mens «Mein Kampf» bare ble skrevet én gang så blir KrFs valgprogram skrevet om igjen foran hvert valg. Nei, skrevet-bare-en-gang-argumentet er et av mange bekvemmelighetsargumenter som brukes, fordi man tror at det har noen overbevisningskraft. (At premissen for dette sludderet heller ikke er sann, er en sak for seg. For Bibelen utkommer jo stadig i nye «oversettelser». Guds eviggyldige ord må jo stadig endres i takt med tiden, for ellers kan det en vakker dag bli for pinlig å sitere denne guden.)

 

2. Man blir løgnaktig av religion.

Et trist eksempel på dette er evolusjonsbenekterne. Når et faktum ikke stemmer med troen, da hjelper det ikke hvor mange tonn beviser som fremlegges. Enkelte troende lukker ørene og lyver så det renner av dem. Religiøse er naturligvis ikke alene om å lyve. Også evolusjonsbenekternes åndelige slektninger holocaustbenekterne lyver, og bruker ganske lik taktikk. Men vi kjenner lusa på ganglaget.

 

3. Religion virker infantiliserende på de troende.

Denne observasjonen skulle det ikke være nødvendig å utdype nærmere. Det er nok å nevne dogmer som oppstandelse fra de døde, syndfloden, jomfrufødsel, etc.

 

4. Religion har en perverterende effekt på folk.

La oss tenke oss en persom som mumler noen latinske fraser over vaflene og innbiller seg at vaflene dermed forvandles til Alf Prøysens legeme, og som så spiser vaflene (som han altså tror nå er Prøysens legeme). Jeg tror ikke jeg er den eneste som ville stilt spørsmålet om vedkommende vaffelspiser ikke burde vært innlagt et eller annet sted. Det er jo ganske grotesk – ja, perverst – å spise noe man tror er et annet menneskes legeme. Men dette foregår i den katolske kirke. Det dreier seg da ikke om vafler, men om en liten kjeks – og det er ikke Prøysens legeme, men Jesu, man har i tankene, uten at det blir noe mindre grotesk og perverst av den grunn. Og det gjør jo ikke saken bedre at man i tillegg til å spise oblaten drikker fra et beger mange har drukket av før. Det gjør ikke saken bedre – det gjør den derimot mindre hygienisk.

Og tenk på den perverse helveteslæren som de konservative kristne bobler over med. De ser frem til å nyte synet av oss hedninger bli stekt i helvete.

Er jeg den eneste som aner antydningen av en sadistisk orgasme i svovelpredikantens tale om helvete?

 

5. Religioner er totalitære systemer.

De kristne (eller i alle fall de mest ytterliggående blant dem) vil bestemme hvilke filmer vi skal få lov til å se og hvilke bøker vi skal å lov til å lese. Vi husker hurlumheien omkring filmen «Life of Brian». Og det kan være på sin plass å minne om at der finnes en forening som kaller seg Kristelig kringkastingslag – en forening hvis hovedformål er å forsøke å sensurere media. Foreningen har riktignok nå skiftet navn, men ikke sensurlyst.

 

6. Religioner bygger på hat.

Religion er bygget opp rundt et imaginært, ondt monster. Han (monsteret) belønner sine utvalgte folk og hater og straffer (på det mest grusomme og perverse) de som ikke tilhører hans utvalgte folk. Dette hatet gjenspeiles gjerne hos de religiøse. Som for eksempel Fred Phelps og hans innavlede disipler, den evangelisk-lutherske Ku-Kux-Klan, for ikke å nevne den islamittiske terrorgruppen IS. Og de som kjenner litt kirkehistorie vil erindre Martin Luthers sykelige hat mot jødene.

 

7. Man blir intolerant av religion.

Jødene har lidd ufattelig mye i den kristne verden opp gjennom historien. Og nå har den islamske verden overtatt den stafettpinnen.

I våre dagers Norge er det i første rekke de homofile som blir forsøkt diskriminert av de religiøse. Der finnes ingen rasjonell grunn til at homofile ikke skal kunne få gifte seg. Likevel kjemper konservative kristne like imbitt mot den kjønnsnøytale ekteskapsloven som man i sin tid kjempet mot stemmerett for kvinner.

 

8. Religion bygger på hjernevask.

De religiøse innser betydningen av å begynne indoktrineringen tidlig. Man må starte før barnet begynner å forme selvstendige tanker. Man kan godt vente med å lære barnet å lese og skrive og regne, men religionen kan man ikke vente med. Det gjør ingen ting om barnet har begynt å tenke før det læres å lese, skrive og regne, men har det begynt å tenke før det presenteres for religionen, da får man et pedagogisk problem. En lære som kan forsvares intellektuelt vil man uproblematisk kunne forkynne for et tenkende menneske. Men en lære som er nonsens er ikke like salgbar. Hjernevasken gjør det mye mer krevende å bekjempe religionene.

 

9. Religion er uheldig for hele samfunnet og hele verden, også for de ikke-religiøse.

Når vitenskapen hemmes får det sine konsekvenser. Hvor mange tiår (ja muligens århundrer) som vitenskapen er blitt holdt tilbake på grunn av religion, er ikke godt å si. Og vitenskap omfatter også legevitenskap. Vi kjenner til hurlumheien omkring stamcelleforskning. I den islamske verden ligger forskningen langt nede. Hvilke medisiner kunne vi ikke hatt dersom alle forskere i hele verden fritt hadde fått lov til å drive medisinsk forskning?

En annen sak er at ondsinnede (eller forvirrede og ekstremt dårlig informerte) imamer har oppfordret muslimer til ikke å la sine barn vaksinere med medisiner utviklet i vesten, med de alvorlige konsekvenser dette har medført.

Og man kan til slutt minne om pavens onde påbud om at man ikke skal bruke kondom i det AIDS-infiserte Afrika.

 

10.  Religion medfører psykisk barnemishandling.

Å true et lite barn med helvete er en usigelig ond gjerning. Foreldre som gjør slikt burde ikke få beholde sine barn. Barna kunne i stedet bli adoptert bort til for eksempel homofile par.

Hvor mange barn har fått barndommen sin forvandlet til et mareritt av religiøse foreldre? Her er der nok store mørketall.

Vi vet i alle fall at en del homofile i konservative, kristne miljøer har begått selvmord på grunn av foreldrenes og omgivelsenes intoleranse. Dette alene burde være nok til at man burde prøve å avskaffe religionene.

 

 

Gå til innlegget

Hvorfor så megen respekt for religion?

Publisert rundt 7 år siden

Hvis en person hadde sagt noen latinske ord over cornflakesen og trodd at den dermed var blitt til Bjørnstjerne Bjørnsons legeme, da ville vi vel betraktet vedkommende latin-besverger som en kandidat for innleggelse til psykiatrisk behandling.  Men når latinske besvergelser antas å omdanne en kjeks til legemet til Jesus fra Nasaret, da kalles det katolsk nadverd.

Hva katolikkene tror om kjeksen, skal jeg ikke uttale meg om. Men Martin Luther mente at kjeksen faktisk ble omdannet til Jesu legeme – dvs den var både kjeks og Jesu legeme på én og samme tid, noe som jo ikke akkurat gjør det mer forstandig. Hvorfor skal vi ta ham med oblaten (kjeksen) mer alvorlig enn ham med cornflakesen?

Det er ikke så lett å svare på dette spørsmålet. Religiøse mennesker har jo mange andre rare forestillinger, som for eksempel forestillingen om et liv etter døden. Denne troen er nok et  utslag av infantil ønsketenkning. Likevel blir dette mer respektert enn tro på julenissen.

Grunnen til denne ufortjente respekten kommer nok først og fremst av at kristendommen tidligere har hatt stor makt, og at den fremdeles har en psykologisk makt over mange av oss. Kirken er i dagens Norge først og fremst en seremonimester. Man døpes, gifter seg og har begravelsesseremoni i kirken, men ellers setter man ikke sine ben der.

Hadde Arbeiderpartiet hatt baller, og ikke vært servile overfor de religiøse, hadde vi ikke hatt noe teologisk fakultet, og Menighets-«fakultetet» hadde måttet finansiere seg selv, ikke fått bruke den vitenskaplige betegnelsen fakultet, og studentene der hadde måttet finansiere studiene sine selv. Hvorfor skal våre felles skattepenger brukes på nonsens? Vi har intet astrologisk fakultet og intet vodoo-fakultet, og vi trenger intet teologisk fakultet. Teologi er jo ingen vitenskap. (Dog er enkelte deler av det teologiske fakultets virksomhet vitenskap, men disse delene hører naturlig hjemme i andre fakulteter.)

Man skal selvsagt respektere den enkelte religiøse, men ikke religionene. Der er ingen grunn til å ha større respekt for en religion enn for en ideologi. Ingen vil finne på å kalle noen intolerant fordi vedkommende sier at det Siv Jensen sier er tøv, eller at hennes ideologi er tøv. Det er derfor ikke noen grunn til å ha dårlig samvittighet for å si at religioner er tøv. La oss respektere de religiøse like mye, men ikke mer, enn de politikere vi er uenige med.

Det er når ideer kritiseres at verden går fremover. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere