Tony Burner

Alder: 40
  RSS

Om Tony

Professor

Følgere

Debattdiskursen på nettet

Publisert over 9 år siden

Etter 22. juli har jeg blitt enda mer bevisst mitt samfunnsansvar - i betydninga å delta mer i debattfora hvor det dessverre er altfor få akademikere, og hvor man dessverre finner mange konspiratoriske, unyanserte og upresise uttalelser.

Akademikere på nett

Som akademikere flest har jeg hatt mine reservasjoner mot å delta i nettdebatter. Akademikere omgås stort sett sine egne. Imidlertid er det fare for at det blir for få intellektuelle stemmer i nettdebatter. Meninger får ikke den motstanden de bør få for å slipes, nyanseres og utvikles. Vi vet fra studier at personer med høyere utdanning er mindre fordomsfulle mot andre mennesker og har mer nyansert forståelse av verden rundt seg. Meningsbryting, kunnskap, kritisk refleksjon og kildekritikk er noen av bestanddelene i høyere utdanning. Jeg mener at dette gir akademikere et særskilt ansvar for å bruke noe av sin kunnskap til å argumentere i nettfora. Det må vi gjøre i tillegg til å formidle på konferanser og publisere i tidsskrifter som stort sett blir hørt og lest av våre egne.

Stadig flere debattfora på nettet har endret seg etter 22. juli. Flere steder er det nå et krav at man skriver sitt fulle navn og helst også bruker profilbilde. Noen steder må du akseptere nettforumets retningslinjer for å kunne registrere deg. Retningslinjene kan innebære at redaksjonen fjerner innlegg eller kommentarer som bryter med dem. En av de etiske retningslinjene på Dagsavisens debattforum Nye meninger er ”Skriv ikke innlegg eller formuleringer som er ærekrenkende, rasistiske, truende eller på annen måte bryter med norsk lov.” En av retningslinjene som går på debattskikk lyder slik: ”Unngå personkarakteristikker, trakassering og sjikane.” Det er klart at slike nettfora er mer tiltalende å delta i enn der hvor man møter på falske navn, for eksempel Aftenpostens kommentarfelt på debattinnlegg.

Innlegg og kommentarer på nettet er offentlig eiendom. Akkurat slik er det også med det som trykkes i avisenes papirutgaver. Derfor mener jeg at alle debattfora på nettet burde gjøre som Nye meninger og innføre retningslinjer, krav om fullt navn og bilde, og mulighet for å melde fra om uttalelser som bryter retningslinjene. Tekster som ikke tåler dagens lys på trykk bør heller ikke publiseres på nett. Terskelen for lettvinte synsinger uten noen form for belegg blir høyere. Debattene vil bli mer saklige, og muligens vil flere akademikere tørre å delta.

Et ansvar?

Likevel holder det ikke med slike forholdsregler. Hver og en av oss som debatterer på nettet har et ansvar for å opptre redelige, ikke tillegge andre meninger de ikke har, ikke synse i det vide og brede uten å kunne elaborere det som sies og argumentere kort og konsist med et presist språk. Noen debattanter jeg har møtt bagatalliserer dette, og skriver f.eks. at "innvandrere", "asylsøkere", "andre kulturer" - ja, samme hva vi kaller det - det er lett å se hvem som står bak problemene (!). Nei, det er aldeles ikke det samme hvilke begreper vi bruker. Språk er makt, definerer grenser og signaliserer mye. Husk at det eneste våpenet du har som nettdebattant er språket! Hva kan da være viktigere enn det?

Jeg synes det er svært bekymringsfullt at det opereres med begreper over en lav sko i nettdebatter. "Innvandrer", "islam", "etnisitet", "kultur" er noen av disse begrepene jeg snakker om, og som florerer i debattfora. Gjerne uten definisjoner eller nyanser. Man snakker om svært mange, ja muligens alle, når man bruker et begrep som "innvandrer". En religion som "islam" (dette århundrets hoggestubbe i Vesten?) er faktisk like mangslungent som andre religioner. Ingen menneske er representativ for noe som helst annet enn seg selv før de ev. selv sier at de representerer noe. Jeg ser stadig at debattanter tar personer som meg, med mørk hud, for å være det ene og det andre (f.eks. muslim) uten at jeg har sagt noe om det eller antydet noe som helst som skulle tilsi de karakteristikkene.

Er det noe vi bør ha lært etter 22. juli, så er det bl.a. at vi ikke trenger mer konspirasjonsteorier om islam og stereotypier om "flerkulturelle". Voldtektsdebatten har bidratt til at veldig mange har skrevet om temaet på nettet. Mange av de temaene har utvikla seg, mer eller mindre bevisst, til å handle om 10 % av Norges befolkning, "innvandrere". Utgangspunktet var vel at Oslopolitiet uttalte at samtlige 41 overfallsvoldtekter i perioden 2006-2008 er begått av "innvandrere", presisert til å ofte være asylsøkere fra traumatiske land. 41 personer blir til 500.000 personer i debattfora på nettet. Konspirasjonstilhengerne trekker selvsagt inn islam og mener alt skyldes religionen. Parallellene som trekkes og årsak-virkning-forholdene som fremsettes er så langt unna kritisk sans og kunnskap som man kan komme. Det settes likhetstegn mellom det ene og det andre uten noe som helst belegg, men ren og skjær synsing. Slikt ville da aldri kommet på trykk?

Ja, noen går så langt som å gi oss en ganske oppsiktsvekkende definisjon av begrepet "innvandrer": Mørkhudete menn (Anne Viken i hennes innlegg "Farlege Oslo"). Hun påstår også at "innvandrere [altså mørkhudede menn] plager kvinner". Når jeg peker på det problematiske i innlegget hennes, blir jeg plutselig beskyldt for å mene at forfatteren lyver om sine opplevelser og at jeg ikke ønsker at folk skal skrive om slike opplevelser! Veien er altså svært kort i nettfora til å tillegge motdebattanter meninger og holdninger de overhode ikke står inne for. Lesere som ønsker å vite mer om konteksten bes følge kommentartråden under innlegget.

Konklusjon: Nettvett

I tillegg til å følge nettforaenes retningslinjer bør vi alle ta ansvar for at vi ikke er med på å dyrke og videreutvikle konspirasjonsteorier (politikerne er ute etter oss, islam tar over Europa, vi lever i en udemokratisk stat o.l.) og stereotypier ("alle" eller "ingen" er slik og slik... bruk av svære og komplekse termer som "innvandrere", "muslimer", "homofile" som hevdes å ha de og de egenskapene). Husk at språket er det eneste redskapet du har her. Derfor kreves et høyt nivå, både i bruk av begreper, definisjonen av dem, og premissene og argumentasjonen. Det kan være nyttig å tenke over offentligheten av det du skriver. Ville du hatt det du skriver på trykk i en avis? Ville du latt din arbeidsgiver lese det du skriver?

Gå til innlegget

Allmennlærerens død

Publisert nesten 10 år siden

Med den nye grunnskolelærerutdanningen som ble innført høsten 2010 har Norge satt i gang aktiv dødshjelp til allmennlæreren. Det blir mer og mer fagspesialisering, samtidig som pedagogikken styrkes.

Allmennlæreren, et særnorskt fenomen, har gått ut på at læreren underviser på trinnene 1 til 10 i grunnskolen, sågar også i skolefag som vedkommende ikke har formell kompetanse i. Endelig tok vi det store skrittet med å bli kvitt allmennlæreren, og satse på faglæreren (eller grunnskolelæreren, som det nå skal hete). Dette skjedde for nøyaktig ett år siden. Selv om de første grunnskolelærerstudentene vil uteksamineres om tre år, selv om skolereformer tar tid å implementere, og selv om ordet allmennlærer mest sannsynlig kommer til å bli brukt en stund til, er det ingen tvil om at dette skiftet vil ha svært positive innvirkninger på både lærerutdanning og læreryrket.

Først og fremst vil det være et krav til læreren at vedkommende har formell kompetanse i faget sitt. Skulle ikke det bare mangle? Det er også et krav til spesialisering: Enten 1. til 7. trinn eller 5. til 10. trinn. Det er vel og bra, fordi de laveste trinnene har behov for en annen type tilnærming til undervisning og læring enn de høyere trinnene i grunnskolen.

På allmennlærerutdanningen har det tradisjonelt vært slik at noen fag er obligatoriske og andre valgfrie. I den nye grunnskolelærerutdanningen er det ingen obligatoriske skolefag for 5. til 10. trinn. Du velger fritt ut fra interesse (og tilgjengelighet på den institusjonen du skal studere). Jeg tenker at det bare skulle mangle at man får den valgfriheten når man skal fordype seg i skolefag som skal undervises i på de høyere trinnene i grunnskolen. Å tvinge lærerstudenten til å studere f.eks. matematikk når han/hun ikke skal bli matematikklærer, virker naturlig nok urimelig. For de lavere trinnene 1. til 7., er det noen obligatoriske skolefag, men færre enn før. Derfor tenker jeg at vi får mer engasjerte og motiverte studenter fremover, da de har større valgfrihet til å velge fag de er genuint interessert i. Jo mer interesse og motivasjon, jo dyktigere lærere.

På sikt tenker jeg at allmennlærerens død (og begravelse om noen år) kan ha positiv effekt på yrkesstoltheten og yrkesstatusen. Det er ikke vanskelig å forstå at fagspesialiserte lærere vil ha mer stolthet og trygghet i jobben sin (ingenting er verre enn faglig utrygghet for en lærer). Er vi heldige, vil denne stoltheten og tryggheten gi yrket økt status. Det vil rett og slett bli mer attraktivt å bli og å være lærer.

Gå til innlegget

Innvandringsdebatt og hverdagsrasisme

Publisert nesten 10 år siden

De fleste innvandringskritiske røstene sier lite eller ingenting om hvordan Norge skal være hvis de får det som de vil: Hvordan Norge skal forholde seg til resten av verden, til internasjonale konvensjoner, til solidaritet og medmenneskelighet.

Nylig skrev Ida Børresen, direktør i Utlendingsdirektoratet, en artikkel i Aftenposten med tittelen "Hvem skal stenges ute?". Den sier noe om hvor restriktiv innvandringspolitikk Norge allerede har, og mangelen på realisme og for så vidt kunnskap når enkelte hevder at vi bør ta imot færre innvandrere eller at noen innvandrere må kastes ut.

Hverdagsrasismen generelt, og i enkelte miljøer spesielt, er dessverre ikke så uvanlig som vi skulle håpe den var. Når hørte du sist noen karakterisere enkelte folkegrupper på en nedsettende måte, og til motsetning fremheve Norges eller Vestens folkegruppe som noe bedre? Jeg opplever det til stadighet.

Det er på tide at vi forstår viktigheten av å ikke sette enkelte folkegrupper i bås. Et eksempel jeg har som kan illustrere poenget er følgende: Jeg går daglig forbi en bar hvor jeg ser etniske nordmenn sitte og drikke øl. Veldig ofte de samme personene jeg ser der, og de gjør dette både på morgenen, dagen og ettermiddagen. Det vil være forkastelig av meg, på bakgrunn av denne opplevelsen, å hevde at "nordmenn liker ikke å bidra i samfunnet; de er trygdede og bruker statens penger på øl istedenfor å gjøre nytte for seg"! Slike stereotypiske framstillinger er dessverre ikke så uvanlig når det kommer til ikke-vestlige innvandrere i Norge (ingen nevnt, ingen glemt). Akkurat som denne gruppen av etniske nordmenn jeg har beskrevet ikke er representanter for nordmenn generelt, er ikke enkelte grupper av pakistanere eller somalere representanter for de med samme etniske bakgrunn (like lite er nordmenn terrorister bare fordi Breivik er etnisk nordmann).

Folkegruppetenkning er farlig. Folkegruppetenkning kombinert med frykt for det fremmede er enda farligere. Det har historien vist oss flere eksempler på. Innser vi det, er vi et skritt i riktig retning til å skape et mer inkluderende samfunn. Når man i tillegg setter seg inn i lovverk og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, ser man hvor godt innvandringspolitikken her til lands egentlig fungerer. For det er selvsagt bare vås når enkelte hevder at "vi må ta imot færre, for først må vi tenke på oss selv", "vi må ta imot færre, så de som allerede er her, kan bli integrert", "vi må kaste ut de som ikke følger norsk lov", "er de ikke fornøyde her, så kan de dra der de kommer fra" osv. Mangelen på kunnskap fører til slike fordommer og dessverre mer hverdagsrasisme. For innvandringsdebatten stopper ikke med nettopp det, som Børresen viser i innlegget sitt. Den ender ofte opp med at man er imot tilstrømming av enkelte folkegrupper (gjerne de som er mest ulik den norske), eller på temaet om integrering (som i noens hode er ensbetydende med assimilering).

Jeg ser frem til innvandringskritiske røster som (1) tar hensyn til lovverk og konvensjoner, og som (2) ikke diskriminerer enkelte folkegrupper. De bør ønskes velkommen :-)

Gå til innlegget

Post 22. juli 2011

Publisert nesten 10 år siden

Breivik bruker flere sider i "manifestet" sitt på å diskutere politisk korrekthet. Han er fullt klar over det han har gjort og påstår at handlingene var nødvendige. Er det noe som helst vi kan lære av dette?

Først og fremst vil jeg sende mine kjæreste tanker og dypeste medfølelser til de skadde og pårørende. Dette innlegget er et forsøk på å uttrykke mine tanker og refleksjoner rundt det som har skjedd og om det i det hele tatt er mulig å "lære noe" av det. Statsministeren sier helt riktig at terroren på Norge skal bli møtt med mer åpenhet, toleranse og demokrati. Men hva vil det si i det daglige livet? For deg og meg? Det er dette jeg håper å si noe om i det følgende.

Selv om "manifestet" til Breivik, med rette, har blitt karakterisert som en uhyrlig tekst, inneholder den likevel hans innerste tanker om samfunnet vårt. Selv om måten han ønsker å endre samfunnet på er avskyelig og hinsides de aller flestes villeste fantasier, ser vi stadig eksempler på at hans likesinnede uttaler seg på diverse internettsider. Man trenger å få uttalt seg og ikke legge lokk på sine meninger i redsel for andres reaksjoner.

Ifølge Breivik er 95 % av befolkningen hjernevasket til å være politisk korrekte. Dette sier han selvfølgelig fordi han vet at nesten alle er imot det han selv mener, men likevel bør vi tenke over om politisk korrekthet til tider har gått for langt i Norge? La oss si du er imot et flerkulturelt samfunn fordi du mener at kulturer bør isoleres hver for seg og ikke blandes sammen. Ja, det er veldig spesielt å mene det, men jeg kan ikke se at ideen strider mot menneskerettighetene eller Norges lover. Det er et heftig standpunkt å ta, og Breivik mente nok mye mer enn bare akkurat det, men eksemplet kan være illustrerende for politisk korrekthet som kanskje har gått for langt. Det må gå an å si at man er for et monokulturelt samfunn, og slippe å bli stemplet som rasist (det er du først hvis du mener at noen raser er underlegne andre raser). Og det trenger ikke å være noe så stort: La oss si du var på en ferietur i Nederland hvor du lovlig røykte hasj på en coffee shop. Du kommer hjem til Norge, drar på jobb og forteller dette til kollegene dine i lønsjpausen. Sannsynligheten for at du føler deg svært ukomfortabel med å si dette og føle en viss risiko for å bli sosialt ekskludert, er ikke akkurat liten. Spørsmålet er om det er sunt at så mange i et samfunn er "forventet" å mene mye av det samme om de samme tingene?

Breivik skriver i "manifestet" sitt at han faktisk har prøvd alle mulige demokratiske virkemidler for å få frem sitt budskap, men har ikke lyktes i samfunnet vårt. Ingen ønsker å ha hans meninger på trykk. Forståelig nok, siden de oppfordrer til vold og terror. Men uttalelsene hans er jo ikke så unike. Du finner dem på ulike nettsider. Hvordan blir disse uttalelsene i sosiale medier møtt? Ikke akkurat saklig, vil jeg påstå, men ikke så sjeldent enten med nedsettende ord/negative personkarakteristikker eller rett og slett tiet i hjel. Jeg mener slike holdninger bør argumenteres imot der hvor det er mulig. Enhver borger av et demokratisk samfunn bør føle et medansvar eller en plikt til å si fra og argumentere imot på en saklig måte - gjerne med spørsmål som får den andre til å måtte gå inn i seg selv og tenke enda en runde. Ikke bare i sosiale medier, men i enhver sosial sammenheng.

Så på den ene siden tenker jeg at et resultat av et åpnere samfunn, mer toleranse og mer demokrati, men ikke naivitet (for å sitere statsministeren), må være å tillate "politisk ukorrekte" meninger enda mer, og ta et felles ansvar for å si fra og argumentere imot meninger som f.eks. er i motsetning til menneskerettighetene og Norges lover.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere