Tommy Andre B Bradahl

Alder: 31
  RSS

Om Tommy Andre

Hei
Nå er jeg ikke helt sikker på hva som er passelig for meg og skrive om meg selv som ville ha beskrevet mitt individ best for de få av dere som eventuelt måtte befinne dere her inne på profilen min og lese dette, annet enn og skrive det at generelt sett så pleier jeg og gi mine meninger til enhver situasjon det måtte passe seg, men at jeg da fortsatt forsøker og holde ett fullstendig åpent sinn angående andre sine individuelt forskjellige meninger. ikke alltid den flinkeste til det, men jeg prøver så godt jeg kan, så med det så må jeg nesten bare be dere som leser dette om og tilgi meg hvis jeg gjør meg til på en slikk måte at den respekten deres meninger fortjener ikke viser seg og være tilstede i det jeg eventuelt responderer på noen av innleggene deres. nå skal det også sies at jeg er helt ny innen denne type forum samt debattering i sin helhet, så er det mye jeg missforstår fra tid til annen så må jeg beklage for det.

Mvh
Tommy Andre B Bradahl

Følgere

Tja da var enn her igjen da.

Publisert over 5 år siden

Tid, Rom, univers og alt det intelligente eller dumme vi mennesker tror og vet!!!

Hei igjen til de som har lest fra mitt før og velkommen til de nye som stikker hodet innom for første gang. 

Så da var vi her igjen da. hvor skal enn starte og hvor skal man ende, to spørsmål som så ofte går hånd i hånd på samme måte som Religion og politikk av de fleste former og farger har gjort i mange tusen år.

"So lets begin" 
det er mange ting man i dag kan ta opp på et forum hvor man fort kan få litt oppmerksomhet sånn at man får vist meningene sine, både de små og de store. 
Største nå om dagen er vell innvandringspolitikk og religion i sin store helhet, å hvordan alt dette skal gå i norge, hvor vi nordmenn har vært en kristen stat i lange tider, en religion som oppsto i de områdene vi i dag tar inn flyktninger fra, noe som jeg personling ikke har noe problem med, trenger folk hjelp og vi er i stand til å hjelpe de mens vi er i stand til å hjelpe oss selv? så sier jeg kjør på.

Her derimot er det jeg har problem med, i den siste tiden som det har kommet flere og flere Muslimske flyktninger inn i lille norge, så er det flere og flere nordmenn som ar begynt og gå i kirken igjen, Ikke fordi de tror på eller vil be til guden de nå tilbringer tiden sin med, men for og vise at dette er et kristent land hvor ingen annen religion vil bli godtatt. og på en måte skal jeg være enig i og ikke godta noen andre religioner i norge, ikke fordi at jeg er kristen, heller langt der i fra, men nøyaktig fordi jeg ikke er religiøs, på noe som helt måte.
Så her sitter jeg og leser/ser på folk som går inn i kristendommen på ren og skjær trass for og prøve og bevise noe, i stedet for og stå rak i ryggen og si rett ut at "okay, helt greit at du kommer hit for og få et godt liv, Men behold Religionen din for deg selv, ikke prøv og tving religionen din på noen andre som ikke kommer til dere og spør selv" osv osv osv. 
Det er rett og slett ren og skjær idioti på et helt nytt, og i grunn nytt nivå av rasisme (fordi det er ikke bare fordi at de er muslime at folk går i protest på denne måten).

Jeg er av den tro at hvis du er religiøs av deg så skal du generelt sett holde religionen din for deg selv, den kan diskuteres om det så måtte være nødvendig, men jeg fant ut i veldig tidlig alder at dette her var noe tull for folk som ikke turte og spørre spørsmål de var redde for og få svar på, som f,eks hva skjer etter døden? svaret mitt vil som oftest(om ikke alltid) være at det ikke skjer noe mer, og det er mange som ser på meg og lurer på om jeg har det bra når jeg forteller dette til folk. Men så gir jeg en forklaring som det her.

Å leve i troen om at livet går videre i en eller annen form etter døden blir som og si at livet mitt og alt jeg selv velger og gjøre med det ikke har noe betydning, værken for meg eller for noen andre, ingen grunnlag for kjærlighet, ingen grunnlag for og gjøre alt jeg vil oppnå før jeg dør, generelt kjedelig og grå tilværelse hvor all skjønnhet og forståelse bare går tiden forbi i det vi drømmer oss bort i hvor vakker himmelriket en gang vil bli da vi får møte våre kjære vakre døde igjen. Beklager altså, men er dere seriøse? vil dere virkelig torturer dere selv og deres nermeste på denne måten? og få de til og tro at man aldri kan dø? at man aldri kan få fred og ro? 
Om vi tenker oss om litt så vet vi både hvor vi kommer i fra og hva hver vår individueller mening med livet vårt er.  Tid, Rom, univers og alt det intelligente eller dumme vi mennesker tror og vet er så mye mer enn noe så simpelt og stygt som troen på himmelen. Vi lever i et univers som er så stort at vi såvidt har fått utforsket vårt eget solsystem, vi har såvidt sett 5% av universet vi bor i. det er så uendelig stort for oss og hvor vi står teknologisk at om vi først skulle ha utforsket galaksen vi bor i så ville det tatt 100000 år og dra fra den ene enden til den andre i lysets hastighet (noe som er det raskeste vi vet om). vi er en enkelt rase på en enkelt planet. det er flere stjerner i nattehimmelen enn vi noen gang kunne ha trodd om vi hadde forholdt oss til religion. over 100millioner stjerner i vår galakse alene, så mange muligheter for liv ikke minst virkelig intelligent liv. resten av universet er så stort at om vi skulle prøvd og utforsket det hele så ville det i dag tatt oss 13,8 milliarder år og fly fra jorden til der universet startet. det er så uandelig stort og vakkert med så sykt mye muligheter for liv at det og tro at noe så simpelt å idiotisk som en eller flere guder kunne ha skapt det, at jeg får vondt i hodet av og tenke på hvor mange av oss som faktisk tror akkurat det. det er virkelig ingenting med religion som gir mening satt opp imot resten av universet og hvordan det er bygd opp. og det og si at vi vet så mye som 5% av universet er ikke helt riktig det heller det er mindre enn det igjen også. og sålangt finner vi bare flere og flere steder i universet der det er lys fra stjerner og galakser.

Faktummet er at i det store univers i lever i så er vi så ynkelige og små at vi like så godt ikke engang eksisterer. så hvorfor holde oss selv tilbake med religion og tro på gud? når det er så mye mer universet i sin helehet kan fortelle oss, ikke bare om oss selv men også om seg selv. Jeg ser ikke på unverset som noen gud eller intelligent entitet. langt der ifra. jeg ser på universet som et sted der det skjer masse rart men samtidig mye vakkert.

Vi har så mye og utforske, og så mange grunner til og samarbeide som en enkelt rase, både for kunskapen sin del og forståelsen sin del, at når man først tenker over hvor mye dumt vi mennesker gjør å tenker ovenfor hverandre og våre individuelle ideér, så virker religion som et barnslig og intetanende vesen som skapt for og holde mennesker dumme og ignorante. 

det er kanskje vanskelig for noen og spørre spørsmålene man kanskje er redd for å spørre. enten det er frykten for hvilket svar man kanskje kommer frem til eller aldri får vite, uansett så er det så mye mer her i livet enn hvilken religion som er rett/gal eller sånne generelle småting som gud.

Vet ikke hvor konstruktivt eller saklig noe av dette ble, eller om jeg klarte helt og holde meg til noe spessielt poeng. men i korte trekk så finnes det riktige og gale måter og håndtere ting på samtidig som det er viktig for ethvert menneske og faktisk sette sine helt egne tanker om virkeligheten av verdenen vi bor i. å er det så viktig hvem, hva eller hvor noen kommer fra?

Håper bildet jeg la til vises. det er da en illustrasjon av jorden i forhold til resten av universet. som vist av NASA. håper også det blir stort nok til og vises skikkelig. om ikke så klikk dere inn på linken under bildethttps://en.wikipedia.org/wiki/Supercluster#/media/File:Earth%27s_Location_in_the_Universe_(JPEG).jpg

Mvh
Tommy Andre Børresen Bradahl 

Gå til innlegget

Hva var nå sinnets spørsmål igjen monn tro?

Hei.

det viser seg at jeg etter litt selv-reflektering av hva som skjer i mitt hode, kanskje har en sterk reaksjon i forhold til argumenter for Gud og de filosofiske synspunktene bak dem. Og da med en nermest destruktivt baktanke. 

Men før jeg starter så må jeg nesten få sagt en enkel liten ting :) Temaet Filosofi ligger nå under Religion/Livssyn, dette ser jeg personlig på som ett problem i helheten av et forum av meninger. grunnen til dette er at filosofi kan holde seg til langt flere temaer enn bare de 2. fordi filosofi er så langt mer og verdifullt når det holder seg til alle punktene. enhver tanke innholder en viss form for filosofi, og burde derfor ha en helt egen kategori for seg selv, hvor men heller kan relatere ett filosofisk synspunkt til de andre kategoriene i form av temaer eller emner. riktig nok bare en liten tanke, og man kan alltids koble sammen flere områder innen filosofi og religiøse ting, men igjen en liten tanke for seg selv.


Så da får enn vell starte et sted å se hvor mann ender opp til slutt.

Det er riktig nok ikke ofte jeg benytter tiden min til og skrive egne innlegg, jeg vet rett og slett ikke helt hvor jeg skal begynne.
Så jeg tar derfor muligheten med og lese å respondere til andres innlegg og ser om kunnskapen min kan ta nytte av det folk tenker/mener/tror på.
Og det er mye å lese gjennom og tenke på, noe som er helt greit for min del.
Så med det så tenkte jeg at jeg skulle skrive ned en del spørsmål som jeg selv har for universet og besvare. tror mye av det (hvis ikke alt) jeg spør/tenker på er noe folk har tenkt på en eller flere ganger i løpet av livet sitt, og hvis ikke så kanskje de/dere gjør det nå.

Kommer nok også til og være mange utkast av dette innlegget før det blir lagt ut for diskusjon, samt flere ord skrevet enn jeg pleier og skrive i ett innlegg.

Så jeg håper det gir noen noe og tenke på. både positivt og negativt.


Gå til innlegget

Hvem og Hva ?

Publisert nesten 8 år siden

En liten tanke om hvem og hva gud er. P.S det kan godt hende det kommer noen litt sterkere ord enn det som er normalt og se av meg. Grunnen til dette er at jeg vil vite hva folk selv tror/ikke tror på/om "Gud" vennligst tilgi frekkheten min.

Hvem, hva og hvorfor Gud?

Er det ikke andre ting vi som mennesker kan legge håpet og troen vår i det 21 århundret?

Mvh
Tommy Andre Børresen Bradahl. 

Gå til innlegget

Tanker forandrer seg!!!

Publisert rundt 8 år siden

Filosofisk forståelse!!!

Tanker forandrer seg stadig vekk,Men en ting som fortsatt forundrer meg er menneskes menglende egenskap til og bare bruke sine egne tanker og forståelse utenom det vi har lest og referer til, og da til enhver diskusjon. Jeg er selvfølgelig like flink til dette jeg også, Men da bare når jeg anser dette som nødvendig.

Så da er spørsmålet mitt! hvorfor referere til en bok eller utsagn som har kommet ut av tankene til andre når en diskusjon angår filosofi? altså muligheten til og bruke sine egne tanker og forståelser til og forklare og forstå det rundt seg? 

Hvorfor Bruke bibelen og ting som står i den for og forklare noe vi da åpenbart ikke selv forstår? hvorfor ikke drøfte en tanke i egne tanker og da med de rundt oss uten at det skal måtte refereres til en tekst eller utsagn fra noe som nå er forhistorisk?

Når jeg ser på dagens samfunn så vil jeg si at en nokså logisk tanker er at menneske nå er forbi den tiden med tro/vanntro ovenfor det som kan bevises eller prøves i teoretisk sammenheng, vi er nyskjerrige vesner med kraftige muligheter for fremtiden vår, men vi henger oss opp i små ubetydelige ting som hvem har rett/ikke og hvorfor. og i noen sammenheng hvorfor det som er skrevet i stein og så over på papir for tusner av år siden fortsatt har noe mer bevis enn det våre egne tanker klarer og utgjøre en forståelse for.
Jeg forstår mye av livsfilosofien som er i bibelen (som et eksempel), Men det er en filosofi, ikke et vitenskapelig eller teoretisk innblikk i hva som faktisk er. spør du meg om jeg tror på Gud så er svaret nei, spør du meg om jeg tror på jesus og at han noen gang levde så er svaret fortsatt nei. Begrunnelsen min for det er rett og slett logikk hentet ut av egen forståelse og tanke omkring det faktummet at det ikke er noe bevis for noen av de, værken teoretisk eller fysisk bevis finnes på denne planeten vi lever på, men for all del, folk får tro hva de vil.

dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er noen gode ting og hente ut fra religiøse bøker, for det er det for all del, så hvis jeg har noen problemer med religiøse bøker, så er det i så fall hvor seriøst noen ser på de, og hvor liten egenskap mange (men langt ifra alle) av de som tror på det som står der har til og argumentere/diskutere uten og nevne minst 1 settning fra bøkene.

Helt ærlig så sliter jeg med og ta en person som bruker andres tanker som argument seriøst i noen som helst diskusjon. rett og slett fordi jeg allerede har hørt de fleste argumentene, enten via direkte diskusjoner eller via andre medier, og det er rett og slett ikke et eneste ett av de som setter spor i min tanker når de blir brukt. Jeg vil ikke ha en diskusjon om gud hvor den jeg diskuterer med begynner og referere til skriftene i en religiøs bok som om det skulle være fakta-relatert devis for om de har rett i hva de tror eller ikke. Jeg vil høre dems EGNE tanker om saken, om de har tvil i noe av det de har hørt eller lest, hva de eventuelt har problemer med og forstå osv, for og så få en ordentlig samtale som begge parter kan lære noe av uten og måtte gjenta det som er sagt/skrevet før.

Dvs at jeg igrunn krever det samme av andre som jeg forventer at de krever av meg.
En hjerne som klarer og gruble og tenke på egenhånd uten hjelp fra noe eller noen andre, og med det ha en egen filosofiske forståelse for livet og universet vi bor i.

håper ikke dette var for drøyt eller usaklig for de som muligensk kommer over og lese dette.

Mvh
Tommy Andre B Bradahl 

Gå til innlegget

Hallo

Publisert over 8 år siden

Vi er født, vi lever våre liv, og til slutt dør vi.

Dette er våre liv, hver dag siden den dagen vi der født,

vi bruker våre dager å streife rundt en liten flekk av space-støv kalt vår planet Jorden.

En liten ball av skitt, så liten i forhold til størrelsen på vår egen sol at det er ikke engang morsomt!

Så å tro det er et så stort univers der ute klar til å bli utforsket, og det eneste vår menneskelige rase synes i stand til, er å finne bedre og mer effektive måter å ødelegge oss selv som en rase.

Vi er født med spørsmål om liv og kjærlighet, vet vi medfølelse og forståelse for hverandres liv og problemene i de livene, ennå, virker det som dette er noe vi mennesker har vanskelig for å godta som vi blir stadig eldre.

Så vi er født sinnssyk og vi vokse til å bli den samme, en prosess som vi gjentar hver time av hver dag i våre liv, å aldri virkelig se skjønnheten som er rundt oss og inni oss, rett og slett fordi vi frykter den ene tingen at vi alle må møte på slutten, vår død.

De av oss som har akseptert vår ende i livet kan også se skjønnheten som kommer med døden. Vår største vrangforestilling i livet som mennesker er troen på den udødelige etterlivet av selve himmelen.

Ingen mennesker noensinne virkelig lever livene vi var ment å leve, å leve i fred med hverandre, og til slutt, for å dø i fred ...


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere