Tom Johansen

Alder: 10
  RSS

Om Tom

Følgere

Publisert over 9 år siden

Er forklaringen om tilfeldige mutasjoner tilstrekkelige til å forklare alle typer livsformer?

Dukker det opp ny forståelse og kunnskap er det bare å putte dette inn i teorien, oppdatere og forske videre.

Dette med sjiraffene kan vel være kombinasjon av seleksjonstyper? La oss si et eller flere av stamfedrene til sjiraffer ble født med en mutasjon som ga litt lengre hals. Det ga dem fortrinn ved føde og gjorde dem sterkere når de sloss om hunner. Sånn forsterkes genbassenget deres og mutasjoner har en større sjanse for å mutere for lengre hals fordi genet er fremtredene. Så spør man hvorfor hunner også har lang hals, men det kan være rekombinasjon og slett ikke uvanlig at trekk er like mellom kjønn. Og sånn går no dagan i et par millioner år…

Når man snakker om tilfeldige mutasjoner er det endel ting å huske på. Evolusjonsmekanismer som naturlig seleksjon og genetisk drift jobber med tilfeldige variasjoner generert ved mutasjon. Faktorer i miljø påvirker raten av mutasjon men ikke retningen av mutasjon. Kjemikalier kan øke mutasjonsraten, men vil ikke nødvendigvis forårsake mutasjon som gjør organismen resistant til de kjemikaliene. Det er i denne sammenheng mutasjoner er tilfeldige, om en mutasjon skjer eller ikke er urelatert til om den er nyttig eller ei.

Det kapitlet som omhandler mutasjoner i den boka jeg leser for tiden (Raven, Evert, Eichhorn, The Biology of Plants) bruker ikke ordet tilfeldig eller random. Spontane mutasjoner er nevnt, men det er fem hovedtyper av mutasjoner som forklares. De er: Punktmutasjon, Sletting, Posisjonseffekter, Inversjoner og Translokasjon og endring i kromosonantall. Når du hevder at "det er matematisk og statistisk umulig" lurer jeg på hvilken mutasjonstyper du har regnet på og f.eks. om det er mutasjoner i haploide eller diploide organismer du sikter til? Det er forskjeller her. I en predominant haploid organisme vil fenotypen assosiert med mutasjonen umiddelbart være eksponert for miljøet og seleksjonen av nyttige mutasjoner øker populasjon mens unyttige selekteres vekk kjapt. I en diploid organisme er situasjonen annerledes. Her kan mutasjoner, selv om de ikke er fordelaktig, bli værende i populasjonen og først i ettertid kan det muterte genet via seleksjon få en effekt. Noe forenklet sagt.

Mutasjoner i eukaryoter skjer spontant med en rate på omtrent 5x10'6 (opphøyd i minus 6) per locus per celledeling. Det er 1 mutant gen i en gitt locus per 200 000 celledelinger. Dette sammen med rekombinasjon mener man gir rikelig variasjon av den typen som er nødvendig for evolusjonær forandring gjennom naturlig seleksjon. Du viser til matematikk og statistikk som liksom umuligjør utfall, men jeg har ikke sett at du har spesifisert hvilke type mutasjoner eller organismer du baserer regnestykkene på.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden
Rune Holt – gå til den siterte teksten.

Er det å forstå

"Er det å forstå slike utrykk som er beviset og kravet for å kunne våge seg på en debatt om evolusjonsteorien syns dere ???"

- Det kommer an på hvordan du definerer debatt. Det kan være greit å kjenne noen begreper som brukes relatert til tema. Da er det lettere å forstå hva man snakker om og man kan søke på nett eller slå opp angjeldene. Begrepene og navnene er de som brukes av vitenskapsfolk hver eneste dag og de står i lærebøkene. Hvorfor skulle man ikke bruke dem? Hvis jeg skal lære deg å spille gitar forventer jeg at du godtar at en D dur akkord er akkurat det og ikke omskriver til Y dur som ikke finnes. Tonene har navn. C D E F G A H. De fraviker vi ikke.

"Her er også en grunn til å holde seg unna for kreasjonister i følge Tom  :"Hvis et forklarende prinsipp I følge sin natur ikke kan testes,er det utenfor vitenskapens sfære"

- Nå må du ikke ta dette i verste mening, det blir slitsomt i lengden. Det er ikke Tom, men amerikansk høyesterett som sier det siterte. Det er ikke dermed en grunn for å holde seg borte, det gir en definering at kreasjonisme ikke er vitenskap og begrunner hvorfor. Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har.

"Da kan jeg stille et spørsmål : Er vitenskapen i stand til å teste livets hemmelighet?"

- Det er umulig å teste noe som er hemmelig og er derfor ikke innenfor vitenskapens sfære. Spørsmålet har ikke relevans. Men en ny gjennomgang av Miller Urey eksperimentet for noen år sia viste at i det originale eksperimentet ble påvist langt over 20 aminosyrer mer enn de opprinnelige fem som ble fremlagt. Det øker sannsynligheten i abiogeneseteorien.

"Evolusjonsteorien forteller utviklingen,som kan lignes med et hus....men hvor er grunnmuren?"

Vil det si du aksepterer teorien? At vi ikke eksakt vet starten er ingen hemmelighet.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden
Rune Holt – gå til den siterte teksten.

Først må du vel stille meg et spørsmål

"Først må du vel stille meg et spørsmål Tom…."

- Ja du påpekte en åpenbar feil i det jeg hadde skrevet om sjiraffer i #368, det har jeg rettet opp i og tatt til etterretning som seg hør og bør. Så spurte jeg følgende:

#368 "Jeg er ikke så påståelig, det lærer man svært lite av, men vil du si alt det andre jeg skrev også er feil du som har vært interessert hele livet?" Dette besvarte du ikke.

"Er det slik å forstå at du ser så mye ned på kreasjonister at du ikke forventet en kommentar fra meg.? Hva er det for noe tullprat???"

-Jeg ser ikke ned på noen. Ja, jeg forventet ikke svar og har heller ikke fått det, en kommentar utelukket jeg ikke. Dette har ingen relevans til tema og jeg kommer ikke til å følge opp flere usakligheter.

"Nei,du er nok ikke i stand til å tro at en slik egenskap kan være lagd til giraffen for at den skal fungere bedre....Det er vel lettere å tro den har kommet av seg sjøl da…."

- Det som virker mest sannsynlig slik jeg har lært er at disse egenskapene som i rete mirabile er adapsjoner av et organ som finnes i en rekke arter, fugl, fisk og pattedyr. Jeg mener at kreasjonisme ikke er vitenskap og ikke har meget å lære bort. Det fant også høyesterett i usa ut i 1986 da de slo fast følgende:

" Hvis et forklarende prinsipp ifølge sin natur ikke kan testes, er det utenfor vitenskapens sfære".

Gå til kommentaren

rete mirabile

Publisert over 9 år siden

Fikk aldri svar fra Holt, ikke akkurat overaskende. Men da er det greit å sjekke selv så har man lært litt nytt i dag også. Det er visstnok et gammelt og velbrukt kreasjonist argument dette med at giraffer har en "ventil" i halsen som justerer den massive blodstrømmen som kan forårsake bevisstløshet når de bøyer seg og/eller reiser seg fort. De mener vel at dette organet er et genialt design tryllet inn i giraffens nakke. (???)

Men så finnes rete mirabile i en rekke pattedyr og har flere funksjoner som bl.a. temperatur regulering og finnes i pattedyr som graver huler, dykker eller bor i trær og henger i lengre perioder. I fisk er det rete mirabile som fyller blæren med oksygen. I fugl overfører den varme fra utgående blod i arteriene til innkommende blod i årene med den effekten at den interne temperaturen i føttene er mye nærmere miljøets temp og således reduseres varmetap.

Så et slikt organ ser vi på tvers av arter i fugl, fisk og pattedyr noe som selvsagt peker mot felles opphav.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden
Rune Holt – gå til den siterte teksten.

Men det ligger for høyt for meg sikkert....

Kan være jeg surrer litt her, ingen grunn til sarkasme, jeg mener å ha lest noe om hvordan blodpumpa må fungere for det er så langt opp og at de har endel spesielle egenskaper i så måte. De er uansett sårbare når de drikker, som så mange dyr er, fordi de ikke kan holde utkikk men særlig for giraffer fordi de må knele og det tar tid å reise seg og løpe vekk under angrep.

Jeg er ikke så påståelig, det lærer man svært lite av, men vil du si alt det andre jeg skrev også er feil du som har vært interessert hele livet?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere