Torgeir Tønnesen

Alder: 2
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

EU skal være det siste riket på jord. Sterkt og svakt. Av jern og leire, sa Daniel, en dårlig blanding. Midt i dets storhet skal Jesus komme. Jeg er overbevist om at det kan skje nå, - når som helst.

Daniel tydet drømmen til Nebukanesar:

«Du så en stor statue med hodet av gull. Du er hodet» sa Daniel. - Du så også at statuen hadde bryst og armer av sølv – det er det assyriske riket. Et ringere rike. Deretter så du at magen og bena var at kobber. Det er det tredje riket, det greske rike (Alexander den store)

Du så også at føttene på statuen var av dels jern, og dels leire – det er romerske riket. Tilslutt så du en sten, som ble revet løs fra en klippe (Kristus), og den knuste hele statuen og alle rikene -og oppfylte hele jorden. (Guds rike) Jeg tror at romer-rike var den gang, og er ennå- i form av EU. Historisk sett er det intet til hinder for det.

For hver dag som går, foregår det en kamp om fysisk og psykologisk makt, - mellom nasjoner, verdensdeler og riker på denne planet og Guds klode. Landenes ledere og presidenter markerer seg så godt de bare kan og viser muskler og intellekt på vegne av sine land. Tilsynelatende tenker de fleste i dag på USA, Kina og Russland som de store og maktbegjærlige nasjoner. 

Men tar vi med andre faktorer, enn kun militærmakt makt og penger, så er likevel EU den førende i ideologiske, sosiale og politiske saker, som settes på dagsorden. EU vil være «størst» - og er det også, slik jeg ser det. Vi følger disse ofte dramatiske ting i mediene hver dag. Hver dag er vi spent på «siste nytt». 

EU var dyret og er dyret. Det var romerne som korsfestet Jesus, om enn andre også bidro til det. Vi husker den romerske soldaten som voktet ved korset og som sa: «Sannelig dette var Guds sønn» Romerske keisere herjet og hersket i århundrene etterpå. De var uovervinnelige og sterke.

Så senere i mellomalderen kom splittelsen. Tyskland, Frankrike og England sto fram som selvstendige folk og nasjoner. Romerne var på vikende front. Verden oppdages der europeiske og land fikk økt makt med koloniene de tok. Maktbalanser endres, noen styrkes noen ble svakere. Tyskland fikk ikke så mye kolonimakt, men bygde seg opp militært. Likevel har gjennom århundrene handelen og det militære og politiske samarbeidet fungert i Europa, og maktbalansen skiftet og vekslet mellom ledende konger og keisere. Mye pavemakt- og mindre pavemakt. Konflikter, fred og konfrontasjoner og allianser. Styrke og svakhet. Av og til fred- deretter kriger.

Slik har århundrene vært helt frem til moderne tid og industrialiseringen. Europa har vært et kontinent med verdensherredømme, på tross av USA sin kommende styrke. Russland og Kina har ikke hatt en «tilsvarende tempo», kan man si.

 

Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige op av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre sig når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen (oppstår igjen gjennom EU)

Romeriket avløste det greske riket, siden århundrene før Kristus, og har vært det dominerende riket i verdenshistorien etter det. England og USA har også kommet ut av den romerske pavemaktens dominans og herrevelde. Makt, rikdom blandet med geistlighet. Konger, dronninger og familier som giftet seg og la folk og nasjoner under seg. Bibelen forteller om EU sin makt og dominans i verden, også i dag, slik jeg ser det. Indre giftermål mellom adelige, konger, dronninger, prinser og prinsesser i ulike land i Europa har bundet kontinentet sammen gjennom historien. Men også splittet det. «og jernet du så Det er leiren i føttene – det svake leddet. Giftermålene har ført til konflikt og splittelse.

Det vi ser i dag i Europa, er immigrasjonens tid, hvor alle folkeslag gifter seg med hverandre. Det globale fenomen har spredt seg fra Europa. Europa er stedet åndsstrømningene kommer fra. Fra senatorene i Roma til den franske revolusjon. Fra Europa settes dagsorden. Global økonomi, fri kapitalisme, fritt arbeidsmarked, lover og regler på tvers av nasjoner, menneskerettserklæringer, felles valuta og felles parlament. Enighet om miljø og klimapolitikk. Homorettigheter. Internasjonale domstoler, og politiske sanksjoner mot andre land. Alle ting strømmer fra Europa og ut til verden der ute. Europa er et dominerende i verden, slik Daniel så.

Daniel 2.45 «for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning. 46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse»

Åpenbaringsboken forteller hvordan EU og dyret står i forbindelse. Gjennom FN eller militærsystemet, skal mange nasjoner, særlig fra nord (mulig Russland) angripe Israel ved slaget ved Armageddon, dagens Megiddo i Israel (jeg har vært der, en diger flat slette i Galilea) 

Jesus sørger for at Israel vinner dette store slaget, og verden går inn i et paradisisk tusenårsrike hvor Kristus regjerer med de hellige, dvs Israel og Guds menighet, bruden. Skjøgen, den falske kirke dømmes til ildsjøen, sammen med dyret og den falske profet (den falske røst)

Gå til innlegget

Mennesker som befinner seg i, eller som har hoppet av menigheter under den karismatiske paraplyen, trenger hjelp. De trenger hjelp av psykologer, teologer og sosialantropologer. Men oppgaven med å avradikalisere dem er vanskelig. Like vanskelig som å lede noen til Kristus. Deres ekstreme bibelsyn har satt dype spor i hjerne og sjel. Og de lever med hverandre, i sin egen verden - men isolert. Det dreier seg om 10-20000 mennesker i Norge.

Hun (Alice – tenkt navn) gikk på et møte i Frelsesarmeen engang på 1980 tallet, fordi hun ville ha litt variasjon og var nysgjerrig på andre menigheter enn sin egen. Det hun ikke visste denne søndagen, var at taleren, ikke var en tradisjonell frelsesoffiser, men en radikalisert karismatisk kristen. Taleren ( Freddy-tenkt navn) forkynte et budskap som Alice ikke hatt hørt før. Freddy fortalte om store kristne bevegelser i verden, hvor helbredelser og vekkelser skjedde i stort omfang. Det var den hellige ånd, som gjorde dette, sa Freddy.

Freddy underviser om den hellige ånd, på en måte som Alice aldri har hørt før. Den hellige ånd er en kraft, inni oss, som taler til oss og virker i oss, hver eneste dag. Det er opptil oss hvor mye vi vil at den skal virke og gjøre, sier Freddy. Det vi sår, skal vi høste, sies det. Jo mer vi ber, og jo mer vi gir av oss selv, jo mer skal den hellige ånd virke i oss. Den hellige ånd vil at vi skal be for syke mennesker, legge hendene på dem, befale demoner og mørke å vike. «Vi skal sette mennesker i frihet», roper Freddy, så det ljomer i lokalet.

Alice drar hjem den kvelden, og tenker på hvor stille og dødt det er i hennes egen menighet. Det skjer så lite. Stille, forsagte og oppgitte mennesker preger ledelse og medlemmer. Noen har krenket henne også, tenker Alice. En eldste bad henne be litt kortere bønner, ved en anledning. Alice hadde også fått avslag om å delta i lovsangen - de hadde nok folk, ble det sagt. Alice føler seg dratt til begge sider. Hun vil gjerne høre mer på denne predikanten i Frelsesarmeen. Hun hadde også kjøpt en bok om vekkelse i Europa. «1990 årene - Guds ti-år for Europa». Alice fikk en lyst og trang til å være med på evangelisering og team. Hun var også invitert på en «troskonferanse» til sommeren. Men hvor skulle hun henvende seg? Det var tilbud over alt.

Omtrent slik som fortalt her, har mange mennesker hatt sitt første møte med den karismatiske bevegelsen. Det begynte i det små - og så ballet det på seg. Etter et år eller to med flørting med ekstreme bibeloppfatninger, så gir man seg inn i bevegelsen. Bevegelsen hvor den hellige ånd styrer og regjerer, som de sier. De vil oppleve velsignelsen, åndsdåpen og fylden av den hellige ånd. Selv sier de at «alt dette står det om i bibelen»

Det teologiske problemet, slik jeg ser det, er at ånden, følelsene og opplevelsene står over Guds ord. Talene og undervisningen dreier seg mest om stemmer i vårt indre, følelser av velvære, tilfredsstillelsen ved å bli brukt i Guds rike, belønningen, velsignelsen og mye annet emosjonelt tankegods – men som til sist ender i en verden av tvangsforestillinger, fantasier og en skapt virkelighet.

Nylig hadde jeg en samtale med en karismatiker jeg har kjent i 20 år. Han sier han er med i en bønnebevegelse. Jeg spør om hvem som står bak. XXX svarer han.

Jeg spør om denne personen har forbindelse til Betel- Church i Redding?

«Joda, mange har blitt velsignet i Betel-Church», sier min karismatiske venn.

«Og mange har også blitt forbannet», svarer jeg.

«Hvordan da»? sier min venn. «Mange vitner på YOUTUBE om vonde opplevelser i Betel», sier jeg.

«Nei, det er bare de som IKKE har blitt velsignet, som vitner på YOUTUBE», sier min venn.

«Hva mener du med «Å bli velsignet»»? spør jeg.

«Å bli berørt av Gud, møtt av Gud, helbredet og fornyet – oppleve Guds kjærlighet og åndens røst» sier min venn.

«Må man oppsøke Betel- eller visse typer forsamlinger for å bli velsignet? Består ikke vår hverdag av kamp på forskjellige arenaer – på jobb, i ekteskap, med barna og i praktiske gjøremål – i 90 % av vår hverdag?» spør jeg?

Nå merker jeg at min venn får problemer. Han er tydelig preget av det nærgående spørsmålet mitt. Han vet at han ikke kan gi logisk gjensvar på bibelsk grunn. Han vet at hans trygghet og identitet ligger i menigheten sin. Hans venner, som deler hans teologi, - er hans identitet. Flokktilhørighetens psykologi vinner i hans sjel.

Innerst inne vet han, at hans Gudsbilde ikke stemmer. Han vet innerst inne, - at lamme går ikke, døve hører ikke, blinde ser ikke. Han vet at ingen går på vannet nå lenger – og at ingen fengselsporter åpner seg, som de gjorde for Peter og Paulus. Ingen tar slanger i hendene eller drikker dødelig gift nå lenger. Man han vet at kristne forfølges, blir drept, blir syke og dør av kreft – midt i hans egen forsamling.

Likevel er fornektelsen av det onde, et fenomen i trosbevegelsen. Det onde definerer de selv. Virkeligheten fornektes. Tvangsforestillinger om bare gode dager, bare gode opplevelser, bare gode erfaringer, bare gode mennesker, – ingenting negativt. Alt negativt er fra djevelen.

Jeg er ikke stolt av å ha vunnet debatten. Jeg er bare trist.

Det er ikke gøy å sette et menneske i sjakk-matt, et menneske som trenger psykologisk hjelp for å bli fri fra tankekontroll, hjernevask og meningsdiktatur. Og ikke minst frykt. Disse menneskene frykter djevelen og forbannelsen, men de klynger seg til læresetninger, slagord, befalinger og proklamasjoner. Veldig lite er opp til Gud, i deres liv. Alt beror på eget strev, og egen kraft, og egen innsats. Det er bare tragisk.

Gå til innlegget

Regjeringa må snart forstå at å skrote gassfergene, til fordel for batteriferger, er sløseri med skattepenger, og hverken miljøvennlig, bærekraftig eller økonomisk forsvarleg. Folkeopprøret vitnar om dette, og derfor stig no også fergeprisane til himmels. Noreg sel gass til utlandet for 200 milliarder i året, kvifor nyttar vi ikkje då gassferger? Brent gass luktar ikkje og forurenser lite, og er ei fin energikilde.                                                       

Solberg-regjeringa, bestemte for ei stund tilbake, at dei skulle pålegge/tvinge fylkeskommunene å drive miljøvenleg fergedrift, - dvs fase ut ferger som er drevne med fossil energi, diesel og gass, og erstatte dei med batteridrift. Etter mi meining er ikkje dette bærekraftig eller etisk rett. Politikarar har ofte ikkje argument og forklaringar på politikken sin. Korleis kan eg påstå det? Jau, fordi politikarar veit nesten ikkje kva ei batteriferge er for noko, - eller korleis dei fungerer. Eg kan forklare det her for lesarane. Bla må ei batteriferge ladast døgnet rundt, for kvar einaste tur på 25 minutt - lenger varer ikkje batteria. Lite effektivitet med andre ord, - store batteri, men ein kort tur. Mykje styr for liten gevinst.                   

Fergeoperatørane fryder seg over milliardoverføringar frå staten.            Klimakrisa i Norge, utnytter sjølvsagt selskapa, som har fått oppdraget med, og konsesjonane på fergedrifta. Med milliardoverføringar fra staten, så lystrar fergeoperatørane villig regjeringa, og bestiller gladelig batteriferger. Problemet er at ei batteriferge, med 17 tonn batteri, er to-tre gongar så dyr som ei gassferge eller dieselferge, og følgelig må billettprisane stige til himmels. Å diskutere med fergeoperatørane, er difor fånyttes, dei tenker på eigne overskot og vinning, slik alle private fortak gjer. Dette er milliardindustri og big business.                                                        

Miljørørsla veit ikkje alt, om miljø og batteri. Mange som har støtta miljørørsla på ulikt vis, har fått seg ein bakoversveis siste året, når dei no ser konsekvensane av fanatisk miljøpolitikk i praksis. Vindmølleutbygging mot folk si vilje, tvangs-elektrifisering og overstyring på alle plan, parkeringplassar forsvinn, bilar skal vekk, bussruter forsvinn, avgifter skyt i veret, distrikta skal vekk, alle må kjøpe klimakvoter osv. Flyskam, kjøtskam og no også fergeskam.                                                   

Heile elektrifiserings-trenden er ikkje miljøvenleg. Batteripakkane til fergene er bygde i Japan eller Kina, og veg tilsaman hundrevis av tonn, - 17 tonn på kva ferge i snitt. Desse batteria er på størrelse med fleire personbilar, er fulle av giftstoff og brannfarlege gassar, må fraktast verda rundt, mange gongar, på store diseseldrevne kontainerskip. Ei ferge vert ikkje montert ferdig på ein plass, som før, men delane og batteria vert frakta frå heile verda, - på super-forurensande skip. Før vi kan nytte batteria på våre bilar og ferger, krev det altså ein stor og energikrevjande produksjon i forkant. Energien som blir brukt kjem frå forureinande kolkraftverk. Ein må også bygge skip og infrastruktur til dette. Jern og stålutvinninga og produksjonprosessen krev enorme mengder energi og avfallshåntering. Før du får oppleve el-drift på ferga di, og før ferga ennå har kome i drift, har batteria vi er så stolte av, allereie forurensa verden styggelig mykje.                                                                            

Produksjonen er også uetisk og umoralsk. For å produsere desse batteria, må ein ha store mengder arsenikk og kobolt, som bla er utvunne av barnearbeid i Kongo. Den auka kobolt- etterspørselen, har ført til at slaveforholda i gruvene er vorte enda verre enn før. Lange dager, mishandling og sjukdom pregar arbeidsmiljøet, der born ned i 8 års alderen arbeider. Dette har vore dokumentert både i riksaviser og i NRK.                                                                                     

Å eksportere gass, som blir brukt til å lage megastore batteri, gjev ikkje meining. Norsk gass vert ikkje brukt til camping-propan, om nokon trur det, men brukt til store gasskraftverk som produserer - nettopp straum. Kva er då poenget med Regjeringa sin politikk? Det heile verkar dobbelt-moralskt og utarter seg som eit spel, ein leik. Då kan vi heller plassere gasstankar på fergene. Det er reint og risikofritt.   .                                                                              

 Konklusjonen må bli at ei lite miljøvenleg batteriferge, - brannfarleg, lite driftsikker, kostbar, vedlikehaldskrevjande, flytande rundt på norske fjordar, det er det siste vi treng i Noreg. Løysinga for Norge er fortsatt diesel eller gass på våre ferger.                                                                                  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere