Torgeir Tønnesen

Alder: 2
  RSS

Om Torgeir

Familiemann, far til fire.
Cand.Mag -Samf/kr.dom. Bibelskole.
Teologisk ståsted: Indremisjonen. Ingen tro på stor vekkelse.
Synger og komponerer Min kanal på Youtube; https://www.youtube.com/channel/UCBVErc7iygm1-2OmfjSJY7Q?view_as=subscriber

Følgere

Mange kristne trur at Bibelen vil fremje innvandring og at Jesus sjølvsagt ville ynskje alle velkommen til Noreg. Dette vitner om lite reflektert etikk, og lite bibelsk kunnskap om emnet

 


Snillisme eller realisme?

Stadig vekk vil ulike politikarar ta inn fleire innvandrarar til Noreg.

Slike utspel meiner eg er heilt uansvarleg politikk og er ikkje bærekraftig, verken økonomisk eller sosialt for komande generasjonar. Det aller mest betenkelige med denne politikken, er at kristen-leiarar bør ha ein noko meir truverdig teologisk dekning for sine frimodige forslag om meir innvandring. 

KrF byggjer ofte argumentasjonen sin på kristen plikt-etisk «nestekjærleik» «rausheit og hjelp til dei som treng det mest». «Godleik, forplikting og barmhjertigheit» er typiske ord som vert brukte i KrF sin retorikk.

Spørsmålet er då om vi kan bli rause nok? Og kan vi ha - godt nok samvit om vi tek inn 100.000, eller om vi tek imot ein million flyktningar til Noreg?  Alle tenkjande menneske meiner at ein plass går grensa, for kor mange innvandrarar vi kan ta imot i Noreg, men likevel så ser vi blant politikarane, at dei byd over kvarandre i moralisme og rausheit, og bruk av skattepengar og oljepengar.

Verden der ute vert fattigare og fattigare - kven skal hjelpe dei?Ekspertar kan svare: Arnulf Torbjørnsen, tidligare Røde Kors-sjef i 20 år og leiar for Leger utan grenser, sto fram for nokre år sidan og sa at vi har «plikt til å hjelpe, der det er mest effektivt». «Dess nærmare, dess betre» var formuleringa han brukte. Det han med andre ord spør om, er om vi skal la millionar av menneske svelte og døy der ute, medan vi bruker milliardar av kroner på 3000 «heldige» kvoteflyktningar her heime?

Å hjelpe "der nede" er meir bærekraftig ifylje professor:Terje Tvedt, professor og forskar på utviklingshjelp og nødhjelp, sa i Dagsrevyen for eit par år sidan: «Når vi har så mange milliardar å bruke på nødhjelp, kvifor då bruke dei i høgkostlandet Noreg?» 

Når politikarar vil hjelpe både ute og heime, vert dette feil ifølge ekspertar og forskarar. Det finst store landområde i Tyrkia, Syria, Libanon, Egypt og Jordan som midlertidig huser millionar av menneske, og myndigheitene i desse landa er meir enn villige til å ha dei buande, dersom dei får pengestøtte frå vestlige land.

Å ta inn enda fleire flyktningar til Noreg, vil gå på bekostning av dei fleire millionar som manglar mat og vatn der nede. Der kan Noreg kan kome inn med pengar og hjelp, hevdar ekspertane. Spørsmålet mitt er om KrF-politikarane veit noko meir enn desse ekspertane veit. I så fall, har dei det frå kristen lære og etikk?

Bibelen seier at Gud har gitt oss ulike nasjoner og grenser.«Gud sette grenser mellom folkeslag og nasjonar, for at dei skulle bu innanfor sine grenser, og der søkje Gud» Apg. 17. Det har vore prøvd før, dette med globalisme og eitt språk, det var då menneska bygde Babels tårn. Dei ville prøve og nå himmelen, men eksperimentet gjekk ikkje så godt.

Derfor gav Gud dei ymse språk og grenser å bu innanfor. Dette er den bibelske forståinga av nasjonar, kulturar og språk. Så talar Guds ord også om flyktningar og om «framande» som skulle få lov å bu i landet. Her er det mange kristen-leiarar går vill i teologien.

At ein skal hjelpe forfølgde og framande i bibelsk forstand, betyr ikkje at ein skal øydeleggje sin eigen kultur og økonomi. Bibelen lærer at ein skal hjelpe «så langt det er mogleg». Det er anden i Bibelen, summen av Guds ord. Det er ikkje «mogleg» for Noreg, om vi har aldri så mykje pengar på bok, å hjelpe all verdens flyktningar.

Bibelen lærer også at det vert stilte krav til dei «framande», bla at dei ikkje skal motsette seg landets lover og religion. Når KrF politikarar vil være så barmhjertige mot alle, motivert av kristendom, vil dei være snillare enn Gud sjølv er, og dei set seg over Guds vilje og allmakt.  

Det finnes ingen plan eller prognose for framtida
Utan å nemne noko om konsekvensane som ukontrollert innvandring vil få, går kristenleiarane frimodig inn for å bruke titalls milliardar av folkets pengar til innvandring. KrF politikarar synes å være uvitande om alle forskjellige kategoriar som kjem inn til Noreg på ulike grunnlag: Mange ulovleg innsmugla, nokre på familie-gjenforening, asylgrunnlag, flyktninggrunnlag, einslige, kvoteflyktningar frå FN, forfylgde homofile, generell arbeidsinnvandring og dei med midlertidig opphald. «Alle» vil til Noreg og vesten, men å ta inn alle som vil inn, er ikkje medlidenheit med dei reelt fattige i verda.  

Det er uetisk å prioritere nokre få

KrF sin politikk er difor u-etisk og uansvarlig, men det blir neste generasjon som må betale prisen i form av parallelle samfunn, arbeidsløyse, boligmangel, kriminalitet, fattigdom og ghettoar. Mange politikarar, særlig frå KrF manglar realisme og bakkekontakt når dei snakkar om «mangfaldet og rikdomen» ved å bu saman i ulike kulturar.

 Vi kan ikkje fornorske innvandrarane. 

Når vi prøver og «fornorske» andre kulturar vert det nesten latterleg med tanke på kor liten den norske kulturen er i verdsmålestokk. Konsekvensane av ukontrollert innvandring er tvert imot, at det «norske» vert fortrengt. Vår historie og tradisjonar, våre verdiar, vår tru og religion, våre seder og skikkar og ritual vert raskt fortrengt. Vi kan lese i media at 3000 nordmenn har nyleg konvertert til Islam.

Få, om nokon i det heile teke, brukar begrepet «integrering av innvandrarar» slik ein gjorde før. Ein kan til dømes ikkje byrja å «integrere» 30 prosent av Oslos befolkning som er innvandrarar, og gjere dei «norske». Det er fordi vi nordmenn vert sjølv påverka og delvis «integrert» inn i andre kulturar og religionar i vårt eige land. Politikarar snakkar ofte om fleire likeverdige kulturar som skal nesten tvingast til å leve saman. Men det lærer altså ikkje bibelen.

Kompensering for mislykka misjon? 

Vi klarer ikkje å forandre verda med misjon, slik alle vi kristne skulle ynskje. I frustrasjon over dette, prøver no politikarar å gjere verda betre ved å skape globalisme og fleirkulturisme.

Innvandringspolitikk vert ein draum, ein fantasi, etter mi meining. Eksperimentet med å sause alle folkeslag og kulturar saman i ein stor graut, har for lengst begynt, men eg trur ikkje det vil gå bra til slutt.

Gud har vel ikkje behag i politikarars velmeinande argumentasjon. Gud har behag i rettferd for alle som treng hjelp i naud, ikkje berre dei som klarer å komme seg på ein båt til Europa. Gud byggjer framtida, men ikkje bygd på impulsive kjensler som oppstår i politikarars hjerte. Politikarar kan ikkje fjerne synda og problema i verda med politikk utan retning og utan plan.

Eg saknar sanning, edruelegheit og audmjukheit blant kristne leiarar og politikarar i innvandringsdebatten.  

Gå til innlegget

"Vaksiner er farlige og Covid-19 fremstilt i laboratorium". "Soros og Bill gates vil ta over verdensøkonomien". Slik tenker konspirator-korpset. De kan likevel ha oppfattet strømninger som er virkelige.

Trump ville gjøre Amerika stort igjen. Og hvilken amerikaner ville ikke det. Amerika var langt nede økonomisk og sosialt, og er det fremdeles. Fattigdom, ulikhet, dyre boliger, sosiale problem og kriminalitet. 

Detroit og Chicago og hundrevis av byer og bygder var dynamiske industri-senter for bare 30 år siden. 

Så ble industrien delvis utkonkurrert av Østen. Japan og mange andre land, hvor deler og delproduksjon tok over markedet. Amerikansk kvalitets-stål ble byttet ut med billige legeringer fra resirkulerte skrotbiler.

Millioner av amerikanere ble stående omtrent uten lønnsøkning på 30 år. Og amerikanere er tøffe - de jobber 10-12 timer i døgnet, alle sammen. De kjørere gjerne bil 3 timer for dagen for å komme seg på jobb. Dette gjør de for en lønn som vi nordmenn jobber kanskje 5-6 timer effektivt for dagen. De er dobbelt så trøtte etter en arbeidsdag, enn hva vi er.

Globalismen fikk skylden for stagnasjonen for vanlige mennesker. 

Og likeså innvandringen. Og selvsagt er det delvis riktig forklaring. innvandringen, med nye millioner hvert år fra Sør-Amerika, medfører selvsagt et sprengt boligmarked, hvor prisene drives opp og opp, og lønningene ned og ned, for de innfødte amerikanere. Nasjonalidentitet og patriotismen forsvant. "Made in China" på amerikanske biler. Amerikanere kjører Corolla.

Samtidig er det vitterlig for alle, at eliten og finansfolkene har beriket seg og skapt ulikhetene i samfunnet. Børssystemet med ny-liberalismen, som tar vekk alt av reguleringer og striksjoner på hva man kan erverve seg av aksjer og penger, og lite skattebetaling, har skapt hundretusener av nye milliardærer i USA. Disse menneskene lever i luksus. Og dette vet folket, men de forstår det ikke, - at det er mulig. 

I Norge ser vi det samme. Globalisen har skapt en situasjon på arbeidsmarkedet, hvor noen yrkesgrupper er tatt over av europeere som bosetter seg varig i Norge. Disse fra EU blir norske borgere etter tre år i fast arbeid. Det gir rett til norsk statsborgerskap. 

Med flere hundre tusen nye innvandrere (fra EU og Asylsøkere og flyktninger) på bare 20-25 år, så har Norges befolkning økt kraftig. 

Det gir økte boligpriser og mye mer konkurranse på arbeidsmarkedet. Mange yrker er ikke attraktive for norske ungdommer lenger. Dette fordi lønninger har stått stille og arbeidsmiljøet er tatt over av EU-innvandrere. Det er bygg og anlegg, hotell, restaurant, fiskeforedling, hjelpearbeidere og forskalingssnekkere osv. Alle disse nye borgere har også krav på vårt velferdssystem, - barnehager som er subsidierte av staten, skoleplass til sine barn, gratis tannlege, legevakt, helsevesen, idrettstilbud, infrastruktur, kommunikasjon, trygder, pensjoner og lønnssystem osv. 

Mange mener at dette ikke rettferdig fordi innvandrere ikke har vært med å bygge opp velferdsstaten, men "hopper rett inn i den", og utnytter det våre foreldre og besteforeldre har slitt for i gjennom generasjoner.

Globalisme, innvandring, boligpriser, større klasseskiller, lavere lønnsnivå - alt dette henger altså sammen. Man trenger slett ikke være en konspirator for å forstå dette.

Gå til innlegget

Er Norge verdensmestere i alt?

Publisert 20 dager siden

Politikere og næringsliv har utviklet en skrytekultur - som ofte kommer til utrykk i intervjuer eller program på TV. Jeg synes det er flaut - er vi bedre, gjevere og flinkere enn alle andre folk og land i nesten alle ting? Kan vi ikke bare være best i sport?


TV-nyheter som litt munter underholdning - kombinert med selvskrytende aktører og forståsegpåere, kan bli en form for faks news: Halve sannheter kan faktisk bli til halve løgner.

Selvskrytingen på TV og radio fra politikere, organisasjoner og kommunikatorer er blitt nærmest en plage. De skryter av sitt arbeid og virke, og nære venner skryter hemningsløst av hverandre. De roser hverandre opp i skyene. Problemet er at språket og føringene deres kan være fulle av halvsannheter og manipulasjon. Før i tiden satte man sin ære i å vente på at en tredjepart kom med skrytet.

 «Vi har de dyktigste og mest kompetente folk og mannskap i verden, og de jobber døgnet rundt» (går det an?)

«Personellet og ledelsen ha gjort enn formidabel og fantastisk innsats og prestasjon, og fremdriften går helt etter planen» (Hva er planen?)

 «Jeg må bare rose disse menneskene for den fantastiske jobben de har gjort»( det er vel mange andre som også trenger honnør)

Norsk offentlighet og kommunikatorer har utviklet en skrytekultur i media - som ikke passer seg.

Politikere smører ofte på sine budskap, sminker dem opp, for å gjøre seg selv store og viktige. Selv om de vet at de blir gjennomskuet, ser skrytet likevel ut til å ha en vesentlig påvirkningskraft. Derfor fortsetter de i samme sporet. Dette er hverdags-psykologi.

Ofte er det bedriftsledere, personer med store økonomiske muskler, eller yrkesgrupper med ekstremjobber som herliggjøres og roses urimelig mye. De gjøres til helter som ikke kan stilles spørsmål ved, eller kritiseres.

I noen tilfeller kan det også være organisasjoner som driver med hjelpearbeid eller redningstjeneste. Når vi roser og hedrer dem for mye, kan det faktisk komme i konflikt med hva de pårørende til ulykker kan føle eller tenke. De som er rammet av ulykker føler sorg og trang til å leve ut sorgen. Når mediene stadig fremstiller virkeligheten som "positiv og vellykket" virker det mer støtende, enn trøstende og hjelpende for dem som er rammet av ulykken. 

De pårørende kan være langt nede psykisk, og ikke mentalt forberedt for smørblide intervjuobjekt på TV. Dessverre så lokker TV-medier ofte intervjuobjektene ut på viddene og girer dem opp.

Skrytingen kommer fra politikere

Dessverre er det altså politikere og næringslivet som gjennom mange år, har utviklet denne skrytekulturen i språket, og har lært den videre til kommunikatorene, pr-folkene og befolkningen forøvrig. Men vanlige jordnære folk med bakkekontakt og sindig selvinnsikt, avslører denne skrytekulturen:

Hva ligger bak? Hvorfor skryter de? Hvorfor «legger de på» og smører tjukt på skiven? Ligger det status og økonomiske motiver bak? Er det ønsket om karriere, prestisje og ære som ligger bak? Ønske om høyere honorarer og lønninger?

Slik tror jeg vanlige lavmælte folk tenker og spør om skrytekulturen.

Det mangler ikke på lønn

Når noen velger et ansvarlig lederyrke eller et farefullt yrke som sin jobb, skal man ikke æres i særdeleshet for det, utover det som er vanlig respons og skikk og bruk. 

De fleste av oss får god lønn for jobben man gjør, enten man er i en ekstremjobb, eller om man er ansatt i et mer anonymt yrke som fabrikkarbeider eller bussjåfør. Når innleide aktører jobber dag og natt og overtid, så utbetales skyhøye lønninger fra en rik arbeidsgiver og Stat.  

Man får prøve å utøve sitt yrke, uten å forvente heltestatus til enhver tid.

 

Gå til innlegget

Lenge tenkte jeg at Julehøytiden var Guds måte å markere et viktig budskap til en hel verden på. Bare Gud kan få en hel verden til å stå stille en dag i året, og å få fokuset over på seg selv, tenkte jeg. Nå tviler jeg på denne hypotesen. Gud ønsker ikke denne form for oppmerksomhet, og heller ikke omfanget som ligger i norsk og vestlig juletradisjon.

Julefeiring, stall og krybbe, falt altså i sin tid, sammen med den gamle verden sine lysfester, månefester og drikkefester ved vintersolverv. Den 21. ble til den 24. desember. Keiseren og etter hvert pavemakten dirigerte denne utviklingen slik i de første århundrene e. kr.

At dette skjedde i sin tid, er ikke så rart, med tanke på den universelle glede over at dagene blir lysere fra den 21. desember. Hva passet vel bedre, enn en ny felles tradisjon, på den dagen da vi alle går mot sommer og sol her nord for ekvator?

Med den katolske kirke sin befestede stilling fra ca 350 e.Kr. og utover, og med Keiser Konstantin sin anerkjennelse av kristendommen, så kom også kirkeårets kalender, tilpassingen til den Julianske kalender, og en formalisert feiring av Jesu fødsel ut som et nytt tilbud til Romerrikets borgere. Fra Roma gikk tradisjonen videre ut til Europas kongedømmer, keiserdømmer og folkeslag. Siden så til landene sør for ekvator, som feiret sin snøfrie jul.

Keiseren, som i årtier og hundreår var blitt akseptert og dyrket som Gud, ble nå utover århundrene villig til å dele sin guddommelighet og ære med Kristus. Og folket var begeistret. Kristne i den katolske kirke var også begeistret.

Kristendommen og denne verdens hedenskap, forenet seg nå i Jul og vintersolverv. En ny skikk og tradisjon ble innført i det nye Europa, et Europa hvor grenser mellom sekulært og kristent, ikke alltid har vært lett å skille. Bakgrunnen for juletradisjonen var altså Kristendommens innflytelse på den verdslige makten, og visa versa. Verdsligheten ville ha en bit av kristendommen også. 

Resultatet har blitt en mer verdslig julefeiring for de kristne, og en mindre "kristen» jul med århundrene. I dag feirer millioner av mennesker jul, uten engang å vite hvem vi feirer, eller navnet på Guds sønn, og slett ikke hva slags skjenselsfull død han led på korset.

Mammon skapte julen - ikke Gud.

Det var altså en blanding av halv-verdslige kristne og Keiserens menn og myndigheter som begynte å etablere og utvikle sine nye ritualer, hvor kjernen var å etablere en årlig begivenhet hvor Jesu fødsel skulle feires. Jeg tenker da at kommersielle økonomiske interesser og spekulanter må ha komt tidlig inn i bildet, og ville være med å påvirke utformingen av denne nye skikken.

Hvorfor ikke opprette salgsboder, torg, handel og industri for å finansiere og skape en «bærekraftig» julefeiring?

De kristne, den gang som i dag, hadde vel ikke noe imot å få litt sponsing og klingende mynt i kassen til julefeiringen sin. Både verdslige og kristne kunstnere og håndverkere kunne utvide sitt marked. Produsentene av julepynt, juletre, bjeller, blomsteroppsatser, mat og drikke - alt som vi kjenner som noe som hører julen til, kunne nå masseproduseres, selges og eksporteres. Nå kunne gave-industrien legitimeres med at dette var Guds store dag og Guds vilje. Og den nye industrien spredte seg til resten av verden.

Det før-kristne Norge, - halv-hedensk og halv-kristent og ugudelig som det var, hadde også drikkefester  hvor de drakk «jol». Skikken var simpelthen bare importert kultur fra Romerriket, eller europeiske strømninger som hadde feiret solsnu og lysfest i hudrevis av år.

Etter hvert som vikinghøvdinger og munker innførte kristendommen, i all sin villfarne form, fortsatte juledrikkingen, om enn i noe mer ordnede og kultiverte former. Juleskikken har evnen til å trenge seg inn i alle samfunnslag og grupper av mennesker. Tilhørighet, fest, feiring, sosialt engasjement - kombinert med frelse, syndsforlatelse og evig liv må da ha passet ypperlig de fleste?

Og her er vi altså i dag, 16-1700 år etterpå. Vi feirer Jesusbarnet med gaver, fest, mat og sosialt samvær. Og ikke lite stress og svette. Og ikke lite alkohol, krangel og krenkede og ensomme barn.

Og Gud har fått «feiret sin sønn» på omtrentlig akkurat samme måte, i hundrevis av år. 

Om Gud og Jesus er lei? Gud gav i sin tid Israelsfolket evig pålagte fester, som Påske og løvhyttefesten. Gud har derimot ikke opplyst oss om hvilken dag han Sønn ble født, og ikke sagt noe om feiring av hans fødselsdag. Det er vel svar nok.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere