Torill Born

Alder: 74
  RSS

Om Torill

Jeg er en gift dame som bor på Nordstrand. Jeg har et kristent livssyn og er meget interessert i både politikk, religion (tro) og vitenskap. Jeg har arbeidet i helse-bransjen i over 40 år og er nå pensjonert.

Følgere

Vanskelige tider for ånds-kristne

Publisert over 7 år siden

Har aldri før følt det vanskeligere å være ånds-kristen enn i våre dager. For oss som stoler helt på Bibelens ord er det som om verden går stikk imot og det ene etter det andre synes mer og mer vanskelig å forholde seg til

Nå sist har vi fått ordet Foster-reduksjon. Så leser vi om dette lille barnet på ett år som ble druknet i en bøtte av sin mor med en fjern far som tilskuer. Det er så hjerteskjærende fortvilet og vondt at jeg aldri før har lengtet så etter at Jesus skal komme igjen om rette opp all galskapen. Det virker som om djevelen og hans hær - som står om Bibelen ord - har gode dager i disse tider.

Dette blir det faktisk for vanskelig for et enkelt menneske å forholde seg til. OG det nevnte er bare en brøkdel av hva vi får høre.

Jeg takker for kristne medier som taler Bibelens tydelig ord og som vi kan hvile oss i - vi trette sjeler - for å bruke det uttrykket, ja, for ærlig talt, slik føles det i disse dager. Ett sted må vår mentale helse hente krefter så takk og lov for våre kristne medier - både presse, tv og radio. Gud velsigne våre kristne brødre og søstre i Jesus Kristus.

 

Gå til innlegget

Kvinner og totalitær tankegang

Publisert over 7 år siden

INGEN kan bestemme over et menneskes innerste følelser, selv ikke den mest troende abort-tilhenger

Jeg føler at befolkningen deler seg i mer tydelige skiller enn før. Særlig har reservasjons-retten (reservasjons-muligheten) for fastleger har kommet opp.

Vi lever i et såkalt liberalt samfunn - så kan man spørre - ja, gjør vi egentlig det.

Det ER ikke liberalt å nekte et menneskes samvittighet å komme til orde. Det virker som at mange dypttenkende menneskers meninger fullstendig overkjøres - som vi har sett i denne såkalte reservasjons-rett-saken.

Det virker som om det er et stort antall kvinner som ikke skjønner de selv går under det som kalles totalitær tankegang - hvis det er så at de neglisjerer og overkjører andre kvinners innerste følelser og tanker. Det er totalitære ideologier som er bekjempet før og som hadde de samme retningslinjer og retotikk som vi hører idag . Menneskene fridde seg fra de totalitære åk. De ville ha frihet. FRIHET - dette besnærende ord. Gjelder dette bare noen utvalgte og ikke alle....

Som konservativ kristen trekker jeg meg heller FRA de som ikke mener det samme som meg. Og jeg er selvfølgelig glad for at fastleger har MULIGHET til å reservere seg - det skulle bare mangle. Vi lever i det fritt og demokratisk samfunn - vel, trodde vi.  Ord som synd og soning har i dagens samfunn gått ut på dato. Men det ligger FAST i ethvert menneske-hjerte og det er å rømme fra seg selv ved å nekte disse følelser. Vi må se opp for hva den totalitære tanke gjør med oss. Press eller tving ingen til å tenke som deg selv når andre føler ubehag ved det. Mennesket er en fin-innstilt mekanisme og gudegitt.

Jeg føler at nettopp ved den nye regjering har vi nettopp fått og sett betydningen av SANN FRIHET. Vi har fått et fritt valg i samvittighetsspørsmål.

Kvinnetoget var politisk, som en sykehus-lege fortalte at over 90 prosent av kvinnene vendte seg direkte til sykehuset når de ønsket å foreta abort. HVA er da problemet. Jeg ser det som ikke annet enn politisk press fra kvinner, flest fra venstresiden når de viser slikt sinne mot annerledestenkende. Det kan komme lignende saker opp i fremtiden og vi får se om skillene da blir enda dypere. Føler allerede at vi er et delt samfunn. OG - det er faktisk greit å vite hva vi har å forholde oss til.

Gå til innlegget

Respekter de Islamofobe

Publisert over 7 år siden

Det er noe som heter Man vet hva man har - men ikke hva man får. Det skulle bare mangle man ikke blir, iallefall skeptisk til andre kulturer og religioner - når vi i Norge i alle år har hatt det SÅ godt.

Og vi har kjent vår kristendom gjennom tusen år - fra begynnelsen av kristendommens inntog  i Norge via Moster. Et kjent og kjært sted for mange idag.

Jeg skjønner ikke hvem det er som holder på med disse ordene som virker nye og fremmede på oss vanlige nordmenn. Er det departementer, institutter, eller hvem eller hva er det som liksom skal spre vanskelige ord og vendinger i samfunnet blant befolkningen, som fra før av sliter med mange ukjente ting.

Har aldri hørt på maken til frekkhet å føre inn ordet islamofob. Altså redsel for religionen Islam. Det er KLART at alle mennesker - iallefall de fleste av oss frykter det som er ukjent. Og gjennom årene har vi jo fått et visst kjennskap til muslimer og deres religion Islam og for å si det pent, denne virker meget fremmed på oss og også for noen - fylt med frykt. Ja, unntatt de besserwisserne som har svar på alt og liksom ser ned på oss som ikke skjønner noe. De har vi mer enn nok av.

Vi VET at det har vært godt å ha vår jødisk/kristne kultur-arv. Både ordtak, ord, vendinger, tankebygninger, kunst, litteratur - ja, ju neim it - er jo GJENNOMSYRET av både Bibel og jødisk/kristen arv. Selv har jeg ingen islam-frykt, for jeg tror, ber og holder meg til Herren Jesus Kristus, men det er klart for søkende mennesker er det vanskeligere å orientere seg i religioner og ideologier. Men når vi leser hvor strengt det er i mange ting innen islam - så er det ikke rart det virker både forskrekkende og avskrekkende på mange nordboere, for ikke å snakke om lyse europeere. Jeg må jo nevne ordet lys så det ikke skal bli noen misforståelse hva man mener. For idag er det alle hud-farger og religioner innen Europa, så vi må holde ord og vendinger i sjakk, for forvirringen er jammen stor fra før av.

Når vi også hører at det er dødsstraff blant annet for både å vende om til en annen religion enn islam og for det å være homofil, så er det klart det avskrekker og kan godt gå inn under uttrykket fobi. Som kristen er det klart jeg er for ekteskapet mellom mann og kvinne som Bibelen fremholder. Men INGEN kan jo tvinge ting på mennesker. Dette har vi jo sett gjennom århundredene ikke har nyttet. Vi må derfor respektere og erkjenne at folk er og mener forskjellig. Ellers når det gjelder fobier. Alle lider jo mer eller mindre av fobier av forskjellig slag. Så dere som skal være så forstandige og lære oss andre både hva vi skal tenke, mene og føle. Snakk for deres EGNE. La andre være i fred og respekter at vi er forskjellige både i identitet, religion og kultur. Tenk om det kunne bli så vel. Vel, jeg får gjøre som jeg alltid har gjort. DREAM ON....

Gå til innlegget

Takk til S. A. Thobro

Publisert over 7 år siden

Ja, det ER riktig at vi føler skyld-følelse for at noen skal leve i slik ekstrem fattigdom rundt om i verden og andre skal leve Herrens glade dager - for å bruke det uttrykket. OG det kan gjøres noe med

Selvom vi føler vi stanger hodet mot veggen og håper at våre ønsker skal slå igjennom er det bare å stå på.

Det er mange som ELSKER å gi av det de har. Men noen ganger må vi få HJELP til å HJELPE.

Jeg tenker på de som er mest utsatt idag, flyktninger og asylsøkere og som kommer strømmevis til Europa ofte med livets som innsats. På lang sikt og med økonomisk ustabile land selv i EU og med en finanskrise der som ennå ingen ser utgangen på er det klart det ikke kan gå at store folkemengder kommer til Europa. Men det GÅR AN å tenke nytt og kreativt.

Jeg har skrevet om det flere ganger, men får liksom ingen eller lite respons. Jeg har skrevet både til politiske partier og til ideelle organisasjoner og bedrifter. Men kanskje ideen må modnes - slik det er med alt annet i det naturlige.

Det er dette med å lage et prosjekt etter ide fra SOS-barnebyer - at man for flyktninger og andre utsatte grupper kan bygge soner enten i nærområder til der de kommer fra eller steder i verden som har plass og det er jo store områder både her i Europa og ute i verden som kan bygges som Bo- og rehabiliterings-sentre - der både bedrestilte land og ideelle organisasjoner OG privat-personer kan være med å bidra økonomisk. Soner der de kan leve i fred og få hjelp både for sjelelige og arbeidsmessige problemer, altså bo og rehabilitering. EU kunne jo også være endel av prosjektet og bo- og rehab-sentrene være innunder organisasjonens hatt. Der det kan bygges pene boliger, kjøpesentre og skoler slik at det iallefall er ETT nøstepunkt som kan utvikle seg og være et første steg på vei til å etablere et bedre liv for de utsatte.

Dette er min drøm for en bedre verden. Rent psykologisk klinger det også både mer positivt og godt med Bo- og rehabilitering enn Flyktninge-leir. Ord kan endre oppfatninger og gi håp og når vi er mange nok ideelle og glade givere - OG i tillegg har et mønster i bunnen - så skulle det ikke være umulig å få til et slikt prosjekt.

Ellers er det mange som gjør mange bra ting for en bedre verden, herunder også å faste. Og da tar jeg med noen ord fra profeten Jesaja 58,5-7

 

"Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?

Nei, dette er fasten jeg har valgt: Å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker. Å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne".

For noen er dette selvfølgeligheter, også for meg og jeg skal ikke sette meg høyt, jeg som både er pingle og nevrotiker, derfor må jeg holde fast til Jesus, og det sier jeg Takk og lov til.

Jeg var veldig glad da jeg leste dette fra Jesaias om denne form for faste. At det som teller mest er at vi gir mat, husrom, og hjelper undertrykte så de kan finne fred og ro - enn at vi f eks skal spise lite, som jeg har forstått er å faste.

Jeg spiser jo fra før veldig lite og synes faste er vanskelig, men jeg ELSKER å gi, så hvis dette går under ordet faste - ja, da faster jeg både titt og ofte. Husker en gang jeg skulle legge meg og kjente sulten gnage noe voldsomt, men jeg tenkte jeg skulle prøve og se hvordan det var å virkelig sulte. Jeg sovnet jo omsider, og spiste ikke noe mer til frokost. Men jeg innrømmer at jeg er veldig dårlig på mat-faste.

SÅ dere flinke og dyktige og intellektuelle der ute - kan også dere være med å tenke tanker for nettopp disse hjelpeløse og hjemløse og kan få det i organisert form - ja, da har vi iallefall brakt verden enda et stykke videre - ja, før vi er i nesten i mål....

Takk til alle givere og Gud velsigne i Jesu navn

Gå til innlegget

Jeg skriver ånds-kristne og da mener jeg de som er helt i ånden i Jesus Kristus. Jeg vet bare av erfaring at da jeg opplevet mitt livs største skjokk, var psykologen overhodet ikke i mine tanker

Jeg tror det kommer av at jeg vokste opp i et kristent hjem, og jeg vet at det var kristne mennesker i generasjoner, fra min oldemor, bestemor og mamma som lærte meg igjen om Jesus Kristus og lot meg gå søndagsskolen. For meg var Jesus som en himmelsk Far hvor  jeg kunne vende mitt barnesinn til i bønn når det oppsto vanskelige situasjoner som sykdom og død i familien. Jeg hørte faktisk aldri ordet psykolog eller langt mindre ordet psykiatri i hjemmet mitt. Verken hos min bestemor, tante eller hjemme hos oss selv. Det var som om vi måtte meste livet selv i alle slags situasjoner. Min onkel, mors bror, var en gammel sjømann som hadde seilt som kelner på Amerika-båtene i den Norske Amerikalinje eller NAL som det het den gangen på 50-60-tallet, han sa bestandig husker jeg: Help your self - so help your God you too.

Det var trygge rammer i heimen og liv og moro når onkel kom fra de store hav og hjem til gamle-landet. Vi hørte om mange både dramatiske og humørfylte historier og onkel satt som en konge i sofaen med grå dress som virket som den var fin i snitt og stoff og med en signet-ring på fingeren og sigaretten kjekt mellom fingrene, mens han spøkte med oss ungene og fortalte fra sjøen. Jeg husker jo da familien dro og møtte Amerika-båtene nede på havnen, hvor vi vinket ivrig til de ankomne og så etter om det var et kjent ansikt. Det var jo høyt opp til rekka, men du verden så spennende å kikke etter kjente og kjære.

Det var kanskje mer rom og tid for å hjelpe seg selv den tiden. Mange utover på landet måtte jo hjelpe seg selv og da var Vår Herre, som folk sa, eller Jesus den som man måtte forlite seg på.

Da jeg var midt i tyve-årene og opplevet sjokket med en overnaturlig vekkelse som satte meg helt ut av balanse og ga meg et dypt sjokk, da var heller ikke dette med psykolog aktuelt. Intuisjonen i meg var at dette var så dypt at dette måtte jeg kjempe med helt alene. Det var et dødsbudskap og det varte flere måneder. Sjokket var så stort at jeg faktisk glemte å be. Jeg gikk som i trance og ventet på den dagen noe skulle skje så jeg døde. Jeg satt i sengen om kvelden til jeg segnet om av søvn og våknet og var glad om morgenen at jeg levet. Iallefall en kveld jeg satt barnevakt hos en slektning måtte jeg ned på kne og i bønn be Jesus ta denne byrden bort fra meg. Jeg ba lenge og inderlig. Jeg kjente og følte ikke noe i øyeblikket etter, men dagene etter kom det et sterkt sug etter både Bibelen og å bli nærmere kjent med Jesus. Jeg måtte HELT NÆR. Han måtte inn i mitt hjerte. Jeg leste mye i Bibelen og leste om at "Uten at du blir født på ny skal du ikke se Guds rike". Jeg måtte få en ny ånd i mitt hjerte, som var av Jesu ånd. Den gamle ånd i meg måtte dø og jeg fikk en ny karakter i meg og ble totalt og radikalt forandret. (det tok flere måneder - kanskje ni....) Jeg skrev både om synd og soning til alle dagsaviser og følte jeg måtte opplyse hele verden og vitne om vekkelsen. Ja, det er kraftige saker. Det rare var at jeg giftet meg til navnet BORN (født) - mannen min var også et bønnesvar - så det var som om Jesus ville bekrefte min nye ånd. Og jeg som led av all slags frykt. Jeg måtte gå klasser om igjen på skolen og følte meg som et enfold. Jeg levet for Hollywood-filmene og drømmen om Hollywood var der hele tiden. Klart jeg ikke kunne gå slik rundt i livet. (Den gangen var det jo virkelig gode amerikanske filmer - med både hjerte og smerte).


Det er så forunderlig det som skjer med oss mennesker når Jesus vekker oss av dvalen. Det heter jo at vi ikke må gå rundt og sove og jeg skal si deg jeg våknet. Jeg har ikke vært meg selv siden vekkelsen og den har vart i over tyve og jeg går med ilden fra Helligånden i mitt hjerte enn idag. Jeg vikelig LIDER av mennesker som ikke kjenner Jesus. Det er SÅ vidunderlig. Jeg ber for HELE menneskeheten at de må kjenne denne fullbrakte kjærlighet-kraft og ånd. SÅ sterkt er det.

Det hjelper ikke om vi spiser kroppen både sunn og oppegående, både KROPP, SJEL OG ÅND må være i harmoni. Med det sunnt legeme og Jesus i hjertet blir livet FULLBRAKT, akkurat det Jesus så på korset. "Det er fullbrakt" - Halleluja. Gud velsigne dere alle i Jesu vidunderlige navn. Amen

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere