Torleiv Haus

Alder: 58
  RSS

Om Torleiv

Er utdannet teolog og arbeider nå i den videregående skolen. Hovedinteressene mine er teologi og filosofi. Apologetikk er også en spesialinteresse innen teologien. Har egen blogg: http://torleiv.wordpress.com

Følgere

På veg mot det totalitære

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; color:black; mso-font-kerning:12.0pt;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

KrF opplever tidenes nedtur på meningsmålingene etter et valg som også var en nedtur. Partiet beskyldes for å være gammeldags og håpløst konservativt. I et Norge hvor det er opplest og vedtatt av makteliten at enkjønnet og tokjønnet samliv er like bra og like verdifullt, må et parti som står for et annet syn fortone seg som håpløst opphengt i fortida.

Den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble innført som en ren maktdemonstrasjon uten noen form for konsekvensanalyse eller grundig debatt. Folket fikk i realiteten ikke satt seg inn i argumentene for og mot, og om de hadde fått en slik innsikt, ville det ikke hatt noe å si uansett. Innføringen av denne loven symptomatisk på den situasjonen vi befinner oss i. Den tid er forbi da noen kan appellere til en moralsk standard og regne med enighet om hva som er det moralsk gode og rette. For det finnes ikke lenger noen allmenn kunnskap om moralske sannheter eller noen tro på at det finnes objektive moralske sannheter.

Jeg vil påstå at vi befinner oss i en situasjon som kan bli farlig. For dersom det ikke finnes noen sannhet og moralnorm som vi kan ha objektiv kunnskap om, blir konsekvensen at noen må definere hva som skal være gjeldende virkelighetsforståelse og moral. I praksis fører dette til kamp om definisjonsmakten og at den sterkeste vil vinne.   

Kirken og kristendommen hadde denne definisjonsmakten helt siden kristendommen ble innført for over tusen år siden. I dag er det verdensanskuelser som naturalismen og postmodernismen som i stor grad har tilranet seg denne makten og den blir brukt til å påtvinge flertallet den rådende virkelighetsoppfatningen. Noen ytringer er tillatt og noen ytringer er tabu og forbudt.  Alle som vender om og bøyer kne for det politisk korrekte blir hyllet som helter, mens alle som våger å opponere mot makten fordømmes til evig glemsel og gremmelse utenfor det gode selskap.

Det er lett å finne eksempler på dette. Inger Lise Hansen blir hyllet fordi hun har ytret meninger som er politisk korrekte, mens media og hele makteliten omtrent samstemmig gikk til angrep på Nina Karin Mosen da hun fikk Fritt Ord prisen i 2009 for å ha tatt til motmæle mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Nina Karin Mosen har sine meningers mot, men de fleste velger å tie stille og innordne seg. Det er nå engang slik at det koster å kjempe og få er villige til å betale den prisen.

For å være med i det gode selskap må man være for full likestilling mellom kjønnene og fri abort og enkjønnede ekteskap og darwinismen og det multikulturelle samfunn og individets rett til å gjøre hva det vil bare det ikke skader andre, og man må være mot konservativ kristendom og troen på at det finnes absolutt sannhet og godhet og skjønnhet.   

Det er på tide å utfordre den dominerende form for sekularisme og kjempe for legitimiteten til en kristen virkelighetsforståelse. Mesteren fra Nasaret visste bedre enn de fleste at sannheten frigjør, mens løgnen formørker og gjør ufri. Mer enn noen gang trengs det mennesker som kan stå fram i det offentlige rom og avsløre bedraget i de falske ideologiene og vise at det fremdeles er god grunn til å satse på det kristne verdensbildet. 

Apostelen la sannheten åpent fram og forsvarte den.  Han gikk også til angrep på tankebygninger eller ideologier som stred mot kunnskapen om Kristus. Tiden er overmoden for alle sannhetselskere å gjøre det samme. Av historien kan vi lære at svært mye står på spill. 

Gå til innlegget

Gjør religionen mennesker onde?

Publisert over 11 år siden

En svært vanlig oppfatning i dag er at religionen er en trussel mot verdensfreden.  Og det er ganske mye som taler for at denne oppfatningen har ganske mye for seg.  Hver religion forteller sine tilhengere at de har "sannheten", og dette fører til at de lett tenker om seg selv at de er moralske mer høyverdige enn mennesker med en annen tro.

Religonen informerer også sine tilhengere om at de blir frelst ved gjøre sannheten, og dette fører til at troende skiller seg ut fra andre for å leve et liv i hengivelse og renhet.  Dette medfører så at en religiøs gruppe lett danner seg et karikert bilde av en annen religiøs gruppe, og vegen er kort til aktiv motstand eller bruk av vold mot dem.

Mye moderne religionskritikk handler om hvordan religionen kan få mennesker til å begå onde handlinger mot hverandre.  Påstanden er at selv gode mennesker gjør det onde på grunn av religionen, og at kun religion kan få gode mennesker til å bli onde.

Det vil kanskje overraske, men den største religionskritikeren av alle, Jesus, påpekte akkurat det samme.  Jesus møtte størst motstand fra dem som var mest religiøse i sin samtid.  I en konfrontasjon med noen som som selv sa de trodde på ham, sier Jesus at de han snakket med hadde djevelen til far og de gjorde djevelens vilje.

Tanken er at når mennesket vil være moralsk, blir det ondt.  Det religiøse mennesket kan tro at det dyrker Gud og gjør det rette når det dreper noen. Jesus ble faktisk selv drept av mennesker som trodde at de gjorde Gud en tjeneste ved å drepe ham.

Timothy Keller viser i "Reason for God" at de første kristne viste en annen og mer ydmyk holdning i møte med den gresk-romerske samtidskulturen.  Denne kulturen var ganske brutal,  med store forskjeller mellom de rike og de fattige.  Men de kristne viste en svært inkluderende holdning mot de som den gresk-romerske kulturen marginaliserte.  De fattige ble ønsket velkommen. Kvinner hadde en lav status i det romerske samfunnet, men kirken sikret dem større likhet og sikkerhet enn de hadde i den klassiske verden.

De kristne trodde på Jesus som hadde ofret seg selv for sine fiender og ba om at deres synder måtte bli tilgitt. Her var det ikke rom for noen form for overlegenhet og det betød at de kunne ikke utøve vold eller undertrykkelse mot motstandere.

Kristne har begått onde handlinger, men disse handlingene er ikke kompatible med kjernen i den kristne tro.  Religionen kan gjøre mennesker onde, men sann etterfølgelse av Mesteren vil alltid føre til selvoppofrelse for andre, selv om de er svært forskjellige.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere