Tina Bru

Alder:
  RSS

Om Tina

Stortingsrepresentant Høyre. Leder av Høyres likestillingspolitiske utvalg.

Følgere

Høyre-forslag bekjemper ulikhet

Publisert over 4 år siden

Å erstatte barnetrygden med gratis barnehage og skolefritidsordning og målrettede tiltak for lavinntektsfamilier, vil bekjempe ulikhet og gi en god start i livet for alle barn.

Flertallet i Høyres programkomité foreslår å erstatte barnetrygden med gratis barnehage og skolefritidsordning, samt målrettede tiltak for å støtte lavinntektsfamilier. Dette mener Vårt Land på lederplass 7. september vil føre til større ulikhet. Jeg mener det motsatte. Dette er et forslag for å bekjempe ulikhet, bidra til god integrering, mer likestilling­ og en god start i livet­ for alle barn.

Sparekonto. De økonomiske forskjellene i Norge øker, og mye av økningen skyldes innvandring og frafall i skolen. Dette kan vi lese i en rapport fra Nav fra 2014.

Halvparten av fattige barn i Norge i dag bor i familier med innvandrerbakgrunn. Samtidig bruker staten årlig 15 milliarder kroner på å utbetale barnetrygd. En undersøkelse gjort av IPSOS MMI på oppdrag fra DnB i 2012, viser at nær halvparten av denne summen settes på sparekonto.

Med andre ord, halvparten av de foreldrene som mottar barnetrygd­ i dag, har råd til å spare den i stedet for å bruke den hver måned­. Disse foreldrene gir barna sine den oppsparte barne-
trygden når de blir voksne, gjerne­ til å bruke på en førstegangsleilighet eller utdanning. Dette forsterker sosiale forskjeller, og skaper ulikhet i samfunnet. Det tror jeg også Vårt Land vil måtte være enig i.

Det er på tide å bruke disse­ store pengene smartere. At flere­ barn får mulighet til å gå i barnehage­ og SFO fordi familiens økonomi ikke lenger vil være en barriere, vil være positivt for barna og forhindre frafall og sosiale­ forskjeller. Samtidig kan det føre til at flere kvinner deltar i arbeidslivet, og at færre kvinner ser seg nødt til å jobbe deltid. For en småbarnsfamilie med barn i barnehage­ og SFO, vil også det de vil spare­ i måneden­ på barnehage­ og SFO, utgjøre en langt større sum enn det barnetrygden gjør i dag. Familiens økonomi vil bli 
bedre.

Begynner senere. I Norges barnehager er det færre barn med flerkulturell bakgrunn, og de begynner senere i barne-
hagen enn andre barn. Undersøkelser fra Oslo viser at 60 prosent går i barnehage ved fylte tre år og at bruken av barne-
hage har økt i bydelene hvor barna­ har hatt gratis kjernetid. 85 prosent av barnehagestyrerne­ mener den viktigste årsaken til at minoritetsspråklige­ barn har svake norskferdigheter ved skolestart, er at de har gått for kort tid i barnehage. Å gi alle barn mulighet til å gå i barnehagen vil bidra til at færre barn faller fra senere i utdannings-
løpet.

Forsøk med gratis kjernetid i barnehagen har vist at barne-
hagen bidrar til at barn med innvandrerbakgrunn lykkes bedre­ med både lesing og regning. Den første norske studien­ av langtidseffektene av den store­ barnehageutbyggingen­ viser også at barnehagen har store­ positive effekter på barnas utdanningsnivå­ og arbeidsmarkedstilknytning i voksen 
alder.

Viktig SFO. Fire av ti barn i lavinntektsfamilier­ går i SFO, mot sju av ti barn av foreldre med høy utdanning. I noen bydeler i Oslo er andelen nede i 13 prosent, ifølge integreringsmeldingen til den forrige regjeringen. SFO er en viktig arena både sosialt og som en læringsstøtte med lekse-
hjelp. Det å delta på SFO kan gi elevene bedre forutsetninger for å lykkes i skolen både sosialt og faglig. Vi ønsker derfor at alle elever skal kunne få gå på SFO om de ønsker det, og at foreldrenes økonomi ikke skal være et hinder.

Samtidig sier vi at de med lav inntekt, eller som allerede mottar dobbel barnetrygd og har redusert­ foreldrebetaling i barnehagen, skal få målrettede ordninger som kompensasjon for bortfall av barnetrygden. Vi har ikke konkludert på innretning og ønsker gjerne forslag og debatt­ på hvordan vi best sikrer de økonomisk svakeste familiene i samfunnet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.09.2016

Gå til innlegget

Vi trenger en velferdsreform for barn og familier. Noen ordninger har utspilt sin rolle. Barnetrygden bør avvikles. Kontantstøtten og ordningen med overgangsstønaden bør utfases.

Vi nordmenn liker å si at vi bor i et av verdens mest likestilte land. Men selv om vi har lykkes med likestillingen på flere områder, har vi fortsatt en lang vei å gå. 40 prosent av norske kvinner jobber deltid, mange ufrivillig.

LES OGSÅ Erik Lunde: Barns beste og familiens behov først

Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt rundt 85 prosent av hva en mann tjener. Vi har et av verdens mest segregerte arbeidsmarkeder. Vi mener det er på tide med en velferdsreform som kan gi mer likestilling, bedre oppvekstsvilkår for barn, og økt ­arbeidsdeltagelse.

Familien er samfunnets grunnpilar og danner utgangspunkt for mulighetene man får ellers i livet. Nettopp derfor henger også likestillingspolitikken og familiepolitikken sammen.

Samtidig kan ikke politikken løse alt, og det må også finnes grenser for politikk. Familier og individer må kunne ta selvstendige valg, og vi kan ikke regulere oss ut av alle likestillingsutfordringer.

Hvert eneste år bruker den norske stat milliarder av kroner på familiepolitikken. Likestilling har aldri vært, og skal ikke være, det fremste eller eneste målet. Men Høyres likestillingsutvalg mener det er på tide å spørre om vi kan få mer likestilling og velferd ut av hver krone vi bruker.

Enklere å få barn tidligere. Alderen til førstegangsfødende i Norge har aldri vært høyere, og nærmer seg 30 år. Mulighetene for å bli gravid synker etter fylte 30 år, og faren for komplikasjoner i svangerskapet øker.

Samtidig er aborttallene høyest i aldersgruppen 18 til 25 år. Forskning viser også en sammen­heng mellom tidspunktet kvinner får barn, og når de begynner å tape både karriere- og lønnsmessig i arbeidslivet, sammenlignet med menn. Når kvinner får barn stadig senere i livet, er de også borte fra arbeidslivet på et tidspunkt hvor karriereutvikling for mange skyter fart.

Vi skal ikke tvinge folk til å få barn tidligere, men vi kan legge til rette for at det blir noe mer økonomisk gunstig enn i dag. Vi foreslår derfor å:
• Øke forsørgerstipendet.
• Øke engangsstønaden til 1G og gjøre den om til en ordning som utbetales over ett år, slik at studenter og andre som ikke er i arbeid kan få en litt romsligere start på familielivet.
• Gjøre barnehage gratis for studenter, og utvide tilbud med gratis barnehage for lavinntekts­familier. Det bør knyttes krav til aktivitet eller arbeid for å motta et slikt tilbud.
• Øke bostøtten til studenter med barn.

Utspilt sin rolle. Dersom vi skal sikre velferdsstatens bærekraft for fremtiden, må alle delta. Vi bør derfor legge til rette for at det skal bli enklere og attraktivt for kvinner å delta i arbeids­livet, og at de som ønsker det skal kunne­ jobbe heltid.
For å oppnå dette mener vi det trengs en helhetlig gjennomgang av alle ordninger rettet mot barne­familiene. Noen ordninger har utspilt sin rolle, noen fungerer som skjulte fattigdomsfeller, og noen er for lite treffsikre.

Barnetrygden er et eksempel på en ordning som koster staten store penger – 15 milliarder årlig. Vi mener disse pengene kan brukes på en bedre måte. Barnetrygden betyr svært lite for de ­aller fleste, og veldig mye for noen få. Vi anerkjenner selvsagt hva den betyr for enkelte, og mener derfor at et bortfall av barnetrygden må balanseres ut gjennom en styrking av andre ordninger for de aller minst ressurssterke familiene.

Avvikles. Som et underliggende prinsipp bør vi i større grad bevege oss bort fra kontantytelser, og mot et bedre offentlig tjenestetilbud i kombinasjon med skatteincentiv som både styrker familienes private økonomi og arbeidslinja. For Høyre er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe.
Vi mener derfor at:
• Barnetrygden bør avvikles.
• Kontantstøtten bør utfases.
• Ordningen med overgangsstønad bør utfases.

Erstatning. Til erstatning for disse ordningene mener vi følgende endringer bør gjennomføres:
• Endre dagens skatteklasse 2 fra å være en gunstig skatteklasse for dem som har forsørgeransvar for ektefelle, til en gunstig skatteklasse for dem som har forsørgeransvar for barn. Dette må innrettes slik at fradraget blir større dersom begge foreldre er i arbeid.
• Sikre barnehageplass til alle ett-åringer og rullerende opptak.
• Gjøre barnehage gratis for lavinntektsfamilier (evt. mer bruk av gratis kjernetid), og vurdere å stille krav til aktivitet/arbeid i forbindelse med gratis barnehageplass.
• Vurdere å gjøre SFO billigere/gratis for lavinntektsfamilier.
• Gi økte rammer til startlån for barnefamilier og særlig til enslige forsørgere.

Arbeide mer. Vi mener det er på tide med en velferdsreform for mer likestilling, bedre oppvekstsvilkår for barn, og økt arbeidsdeltagelse. Våre forslag vil styrke incentivene for å jobbe, og jobbe mer heltid – som er viktig for kvinners likestilling og evne til å være økonomisk selvstendige. Samtidig vil barnefamiliene få et bedre tjenestetilbud, og nyte av et skattefradrag i en tid familiene har store utgifter. Og gjør vi det enklere å velge å få barn litt tidligere enn i dag, kan vi oppnå bedre likestilling i arbeidslivet på sikt, og gjøre hverdagen til unge foreldre enklere i dag.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.3.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere