Thomas Fjelde Krog

Alder: 7
  RSS

Om Thomas Fjelde

Følgere

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug – gå til den siterte teksten.
mitt poeng er at noen systemer kan du ikke ha dialog med, sånn som nazistene og IS. Da er den eneste løsninge brutal vold, slik vi har sett.

Tror du bare delvis har rett.

Hvis volden og krigen varer lenge nok, tror jeg også en aktør som IS vil være åpen for dialog, eller kanskje forhandling er et bedre ord. De har jo tross alt et nokså avklart territorielt ønske, og kan faktisk få noe av ønsket sitt oppfylt ved å spille rollen som rasjonell forhandlingspart.

Spørsmålet blir i så fall om vi overhodet har lyst til å snakke med dem, eller om kravene deres er så bort i natta urimelige at vi heller velger å fortsette å prøve å utslette dem. Det er mange andre, utenforliggende faktorer som påvirker hva vi da velger.

Bare vent og se. Om et par år blir forholdene så jævlige at noen innleder "samtaler med IS".

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden

PS. for prinsippets skyld kan du bytte ut "islam" med "religion" i kommentaren min rett over.

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden
Det er vanskelig og forstå, men det kan vel ha noe med at, og her må en være forsiktig, kvinner i Tyskland var på jakt etter en slags trygghet og stabilitet, som manglet i de harde 20-og 30 årene. De så vel på Hitler som en frelser i vanskelige tider.

En parentes i denne trådens sammenheng - eller kanskje ikke:

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror faktisk at islam kan komme til å representere trygghet og stabilitet for etnisk norske kvinner i årene som kommer (analogt med din løse teori om mellomkrigstiden). Islam har jo svaret på "alt" i en kvinnes liv, hele rollen er ferdig definert, hun trenger bare å tre inn i den, uten å tenke.

Og på kjøpet unngår hun alt kropps-, karriere- og perfeksjonismepresset, hun kan bare dekke seg til og bli flink til å holde seg jomfruelig og ære sin mann, noe man ikke trenger toppkarakterer eller sixpack for.

Så lenge hun holder seg til rollen og ikke finner på det samme utsvevende livet som sine typisk "vestlige" venninner, så er det i prinsippet ikke noe problem for henne at ant. domfellelser i voldtektssaker er så lavt, eller for den saks skyld at det innføres sharialover i Norge. Da vil bare uretten ramme andre, ikke henne selv.

Du og trådstarter kan i fremtiden kanskje få se at problemet med kvinners rettssikkhet "løses", men på en helt annen måte, og med en helt annen rettsoppfatning enn dere kan tenke dere nå. Og kanskje det faktisk er noe i det Sindre Rudshaug sier lenger oppe - at kvinner er kvinner verst. På steder hvor islam vinner dominans, kan det fort skje at de anstendige, tildekkede, jomfruelige kvinnene mobber de uanstendige, horete, utildekkede kvinnene. Da er plutselig ditt og trådstarters utgangspunkt snudd helt på hodet. Hvem skal gå i demonstrasjonstog da - og hva skal de rope?

(Innlegget mitt er generelt, og jeg forventer ikke nødvendigvis at trådstarter eller du svarer meg :)

Gå til kommentaren

Krig er dessverre ikke til å unngå!

Publisert over 5 år siden
Det er lite fruktbart å lete etter kompensasjoner i blind tro på våpenmakt, det blir et selvbedrag. I kristendom og de fleste religioner må aldri krenkelse av menneskeverd eller krig forekomme.

Rent menneskelig er det mulig å få til - men spørsmål om vi vil.

1. Jeg vil snu opp-ned på den siste setningen din, og heller si: Menneskelig talt så er nesten ikke krig til å unngå! Dette sier jeg ut fra et kristent perspektiv, ikke et politisk. Gamle Adam falt, og arven etter Adam ser vi overalt - at mennesker strides, internt i familier, mellom familier, mellom venner og bekjente, mellom regioner, mellom land, mellom verdensdeler. Om ære, landområder, penger, velstand, makt. Menneskelig talt er vi syndere som ofte bommer på målet. Arvesynden er i denne sammenhengen at vi arver gamle stridigheter, pluss selve hangen til å stride. Hele den skapte verden ligger i det onde!

Politisk sett (NB! ikke religiøst - det er her du i andre kommentarer oppfordres til å skille) så mener jeg vi mennesker skal vi bruke all den vett og forstand vi nå en gang har fått utdelt, til å finne rimelig gode løsninger for flest mulig (ofte det minste av flere onder), og denne jobben må vi gjøre i en verden fylt av ondskap. Det kan innebære at noen fysisk må hindres i å utføre handlinger som begrenser andres liv utilbørlig. (Ikke bare kan; det innebærer faktisk dette, i ytterste konsekvens.)

Jeg opplever at du blander det Guds rike, Fredsriket, som disiplene ble satt til å bygge, med nasjons- og alliansebygging. Resultatet blir en "coupling" hvertfall jeg synes blir for klam. Jeg vil f.eks. gjerne fortsette å mene at det beste for alle er en liberal stat der voksne mennesker skal kunne inngå de seksuelle relasjonene de ønsker så lenge det er frivillig for begge/alle parter, selv om jeg egentlig vet at Den Gamle Boka fraråder en del av disse relasjonene og i manges øyne kaller dem for synd.

Jeg vil også gjerne fortsette å mene at f.eks. ytrings- og organisasjonsfrihet er så viktige verdier at de - om nødvendig - er verdt å drepe og dø for, selv om jeg også vet at Bibelens ord er skrevet inn i et domene der disse frihetene ikke er relevante, og der man ble forfulgt og drept for å mene eller samle seg om noe annet enn det offentlig godkjente.

I islam, vil jeg våge å påstå, er relativt mange flere enn i kristendommen som mener at de hellige skriftene utgjør et politisk program, i og med at Profeten selv hadde politiske agendaer og nasjonsbygging som del av sitt virke. Dette ser vi dessverre effekten av i den virkelige verden, og dette blir da også en faktor man i det menneskelige/politiske domenet, i denne onde verdenen jeg nevnte ovenfor, må ta hensyn til.

Samtidig oppfordrer vi kristne til å be for muslimer og utbre Guds rike blant dem. To tanker i hodet samtidig - dette følger nettopp av toregimentslæren.

--

2 Hvis du snakker om blind tro på våpenmakt, ja, da er jeg selvsagt enig. I kristent perspektiv vet vi at Jesus sa at den som griper til sverdet, skal falle for sverdet. I politisk perspektiv vet vi at blind tro på våpenmakt alene nettopp fører til det du sier: At vold avler vold.

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden
Min refleksjon var først og fremst myntet på offisielle personer som advokat Stabell som viser kvinneforakt og norsk sløvhet ved å ville sette ned straffene for voldtekt. Idag demostreres det over hele Norge av kvinnefronten, imot Stabell og mot frifinnnelsen av voldtekterne. Kvinner står opp mot uretten-ikke norske menn.

Greit du presiserer, Tønnesen :)

Det var mest demonstrativt at jeg gjorde meg litt "hårsår" ved ditt generelle utsagn om at norske menn var blitt sløve mtp. politikk og moral - synes det var litt vel upresist. Det trigget meg til å tenke (aldri så galt at det ikke er godt for noe..), og det er overhodet ikke slik jeg opplever norske menn.

Dessuten, på grunnlag av mitt høyst private, uvitenskapelige empiriske grunnlag, virker det som at det stort sett er norske, heterofile menn over 40 som uttrykker størst islam-skepsis på nettet. Mange vil sikkert si at det bare er fordi menn stort sett er flinkest i alt - også å hate. Men dette kan også tolkes som at mange av disse mennene har en høyt utviklet rettferdighetssans - at de faktisk ser at samfunnet vårt har oppnådd noe godt som kan mistes og som vi burde verne om - og i så fall ville det være en motsetning til ditt utsagn om norske menn.

Det er rart; logisk sett burde det være kvinner og homofile som hatet islam mest. Her får jeg ikke terrenget til å stemme med kartet, må jeg innrømme.

Med dette perspektivet skjønner jeg imidlertid bedre trådstarters (og din?) agenda: Hvor er alle de sinte islam-hatende mennene blitt av når det plutselig gjelder "våre egne" voldtekter? Eller noe i den dur..? Vel, kanskje du/dere også har et kart og et terreng som ikke alltid passer sammen? :-)

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere