Thomas Fjelde Krog

Alder: 7
  RSS

Om Thomas Fjelde

Følgere

Statsledere

Publisert rundt 6 år siden
Med ca 20 mill. russiske muslimer bør Putin vite hva han snakker om.

Statsledere har alltid en større agenda når de sier ting. Det som kommer fra en statsleders munn er aldri bare deskriptivt. I kraft å ha så mye makt, skapes det også historie når en statsleder uttaler seg om noe. Ord følger handling, handling følger ord. Allianser skapes og opprettholdes med ord. Det er alltid en grunn til at en mektig person sier det han/hun sier, når han/hun sier det. Timingen er aldri tilfeldig.

Det kan godt hende Putin like mye sier det han sier for å skaffe seg - eller beholde - ryggdekning for de militære aksjonene han nylig har tatt initiativ til i Syria.

Putin kan godt, isolert sett, ha rett i uttalelsen sin. Men jeg ville aldri bruke hans uttalelser som et større argument for at noe er sant, spesielt ikke hvis realiteten vitner om at den såkalte sannheten har svært mange nyanser.

Gå til kommentaren

Men hvilken islamkritikk er "bra nok"?

Publisert over 6 år siden
Jeg får, for sikkerhets skyld, legge til at jeg ikke støtter Pegida. Pegida fremstår mer som en nasjonalistisk enn en universalistisk bevegelse. De sauser sammen en kritikk mot konservativ praktisering av religion som er berettiget, med fremmedfiendtlighet og uintelligente sammenkoplinger av islam med f. eks. kriminalitet.

Vi må være komprimissløse i vårt forsvar for det liberale demokrati, sier du i samme kommentar.

Men Pegida er altså ikke bra nok.. Noe jeg på ingen måte skal klandre deg for å mene, altså, du har sikkert mange med deg på det. (Personlig har jeg ikke satt meg godt nok inn i hva Pegida egentlig er, jeg har stort sett all min informasjon om dem fra reportasjer produsert av en statskanal hvis agenda nærmest umerkelig glir mellom folkeoppdragelse og formidling av den nakne sannhet, så jeg skal ikke være veldig bastant om hva jeg tror Pegida er. Ja, jeg har selv ansvar for å skaffe meg informasjon fra varierte nyhetsformidlere, et ansvar jeg nok må bli mer bevisst på i tiden fremover.)

Så derfor spør jeg: Hvilken islamkritikk er "bra nok"? Får vi noen gang se den?

Vil ikke ethvert seriøst og legitimt forsøk på å mønstre saklig islam-kritikk, med nødvendighet lokke til seg krefter som har diverse tilleggsagendaer, og som gjør det uendelig lett for kritikere å avfeie og brunbeise organisasjonen som helhet?

"I Köln gikk rundt 250 Pegida-støttespillere forbi den velkjente Kölnerdomen, som slukket alle lysene i protest. Domprost Norbert Feldhoff sa i et TV-intervju at de vil at Pegida-støttespillerne skal tenke seg om to ganger når det gjelder hva de marsjerer for." http://www.vl.no/kirke-slukket-lysene-i-protest-1.308887

Spørsmålene mine er generelle, ikke bare til deg, Christian Askø Næss.

Hva med alle i Pegida som ikke er rasister eller ultra-nasjonalister, som ikke hater, men som bare er bekymret for islams økende innflytelse? Hva skal disse gjøre? Forsøke å lage en utbryterorganisasjon der de kvitter seg med "slagget"? Eller forbli i organiasjonen og takke hjertelig for all den varme hjelpen og støtten de får fra folk med mørke tilleggs-agendaer? I don't know. Og i mens går dagene, månedene og årene..

En dag kommer kanskje den avgjørende "ildprøven", der vi virkelig, en gang for alle, må vise den kompromissløsheten du snakker om. Kanskje en karikaturstrid, kanskje et stort terrorangrep, eller kanskje en annen stor avgjørelse som staker ut hovedkursen for demokratiets fremtid. Slik det ser ut nå, og slik jeg tolker utsagnet ditt, ser ikke egentlig dette ganske mørkt ut? Er ikke hovedinntrykket at islam-kritikken stort sett ligger nede for telling?

Gå til kommentaren

Formynderstaten og formyndermennesket

Publisert over 6 år siden

Takk til Christian Askø Næss for å beskrive Formynderstaten og Formyndermennesket akkurat på den måten jeg selv også lenge har tenkt.

Jeg har lenge gått med en bekymring, ikke bare for de formyndede, men også for formynderen, altså for selve Formynderstatens sjel. Når de folkevalgte og byråkratene stadig vedtar nye og kreative restriksjoner rundt nikotin- og tobakksbruk, så har jeg tatt meg selv i å tenke at de menneskene som sitter og gjør slike vedtak, egentlig liker det de holder på med. Et totalforbud mot røyk ville på en måte tatt gleden og meningen med livet fra dem - slik sett skulle jeg nesten ønske at det snart kom et totalforbud. Men totalforbud er nok - ennå - for drøyt (men det kommer! selvsagt gjør det det.) Og i det tidsrommet som går fra Staten (v/mørkemann Høybråten, men som alle nå likevel er enige med, men av en eller annen grunn fortsatt kaller Mørkemann) vedtok røykeloven og frem til den dagen vi "endelig" får et totalforbud, går det en tilsynelatende uendelig lang årrekke der Formynderstatens sjel sakte skal forderves. Formynderstaten får vist hva den er i stand til, den får demonstrert sin iver etter å fortelle folk hva som er bra for dem, og verst av alt: den rekrutterer unge politikere og byråkrater av samme ånd - mennesker som tror at det "bare" er å vedta en lov mot alt du synes er ekkelt og dumt, og vips! så definerer du en ny virkelighet. Formyndermennesker.

Dette var selvsagt satt litt på spissen og veldig generaliserende. Poenget mitt er at når det nesten går sport i å jakte på noen, så blir det til slutt jakt for jaktens skyld. Formynderstaten får et karaktertrekk som er lite sympatisk, og dette smitter over på borgerne, som i sin tur selv blir like moraliserende. Og da øker rekrutteringen av denne typen mennesker til statlige embeter.

Min bekymring er at Staten, gjennom langsomme prosesser som f.eks. røykelov og røykerestriksjoner, risikerer å skifte karakter og permanent bli til en helt annen slags stat. Uten nevneverdig motstand, nettopp fordi prosessen går så langsomt og umerkelig.

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
Kirsten Schei – gå til den siterte teksten.
Jeg vil derfor stille et lite tilleggsspørsmål: Er ytringsfrihet det samme som at hvem som helst kan tømme alle sine onde hensikter ut over andre?

Her skulle jeg gjerne ønske at du kunne være mer konkret.

Har du eksempler fra virkeligheten?

Gå til kommentaren

Den dagen blasfemiparagrafen kommer...

Publisert over 6 år siden

(Det er godt mulig jeg i forrige og denne kommentar leser hovedinnlegget litt "som fanden leser Bibelen". Det får du/dere unnskylde / arrestere meg for.)

Det skaper også litt betenkeligheter når termene "sameksistens" og "nasjonal sikkerhet" blir brukt i en artikkel som handler om å vise (kristent) ytringsansvar.

Det er godt mulig forfatteren av hovedinnlegget kun ønsker å snakke om ytringsansvar inn i det allmennmoralske domenet, og ikke har noen som helst intensjoner når det gjelder lovgivning.

Ikke desto mindre kommer den dagen da den norske/europeiske/"vestlige" forståelsen av ytringsfrihet blir kraftig utfordret. Den daværende rødgrønne regjeringen prøvde i 08/09 (i kjølvannet av karikaturstriden i 06?) å gjøre krenkelser av andres tro til en del av straffeloven (sjekk f.eks. her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/2009/02/05/83038/store-sa-ja-til-blasfemiloven). Forslaget ble til slutt nedstemt og trukket tilbake, men merk at det var etnisk norske politikere som initierte forslaget. Hvordan vil det da gå når norske politikere (hva man enn legger i norske) med omtrent samme sinnelag en gang i fremtiden presses enda sterkere: diplomatiske hensyn, grupperinger/enkeltpersoner eksternt/internt som truer med vold, religiøse autoriteter og div. nasjonale sikkerhetshensyn -- hvor løst vil da neste forslag som begrenser adgangen til å kritisere andres tro, sitte?

Poenget mitt er hovedsakelig ikke å uttrykke min litt avventende pessimisme overfor om Norge består "ildprøven" den dagen den kommer.

Poenget mitt er: Inn i en slik fremtidig lettere dystopisk kontekst, vil hovedinnlegget, slik det nå står formulert, kunne bli brukt for alt det er verdt for å innskrenke ytringsfriheten. Uansett om det var forfatterens intensjon eller ei. (Det betyr ikke nødvendigvis at forfatteren kan lastes for det.) Alle de nødvendige komponentene er på plass: Det allestedsnærværende Hensynet Til Nasjonal Sikkerhet. Hensynet til et mangfoldssamfunn med anstendig sameksistens og brobygging. En Gud og en Allah som (i brobyggernes øyne) er hjertens enige om at menneskene skal utvise brorskapete ånd. En instendig oppfordring til å vise ansvar når man ytrer seg.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere