Toril Søland

Alder: 72
  RSS

Om Toril

Beskriv deg selv her
Jeg er blitt bedt om å skrive litt her:
Lærerskole , kr.dom gr.fag ved lærerakademiet i Bergen. Norsk, Spes.ped og halvt statsvitensk. i Oslo. Har flest år som lærer i grunnskolen, men har jobbet noen år i forsikring og noen år som ålefisker. Gift, tre døtre. Har sluttet å røyke og jobber for å bli frisk etter sykdom.

Følgere

Valg...mellom hva?

Publisert over 3 år siden

dermed ble vi alle underlagt andres fall. Dette er ikke vårt VALG. Jesus har selvsagt da gjort frelsen tilgjengelig for alle. Også denne avgjørelse er utenfor vår egen makt! Frelsen er ikke mitt eller ditt valg. Det er Guds eget valg til det beste for oss alle!

Samtidig tror jeg at vi kan akseptere frelsen med en begrenset vilje.

Valg forutsetter muligheter. 

Vi er helt enige i at frelsen er guds verk. På denne har vi ingen innflytelse. 

Bruker man uttrykket "Jeg tror på evangeliet om frelsen i Jesus Kristus" Da er troen ikke et valg, troen er en Guds gave. Sier man at man "håper på frelsen" så er det heller ikke et valg. 

Vil gjerne minne om hvorledes Moses avslutter sin gjerning med å gi Guds lov til jødene. Han oppsummerer i5 mos. kap27-32 " velsignelsen og forbannelse"  og sier til Israel(29,19)  ….."Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud, hør på hans røst! For dette er ditt liv."....

Velg å tjene Gud (fremfor Baal)…. Dette er lovens ord til Israel, den ber ikke Israel om å velge utfra abstrakte trossetninger, nei der var spørsmålet: Vil du tjene meg? …...derfor heter også i dag "å gå til kirke": å gå til Guds-tjeneste....

Det å høre og så (velge å) gjøre.... Valgene våre vises ved hva vi gjør.  

"Frie valg"? Valg forutsetter frihet. Derfor valgte Gud å frelse oss. 

Og så blir de stående de tre: tro, håp og kjærlighet..... som bringer oss inn i frelsens mysterier, dit lovens og valgets fullkomne krav ikke kunne føre oss....


Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
I GT ser vi jo at Gud har inngått et ekteskapelig forhold til Israel, hvor nettopp Israel benevnes som "hustruen", som også ble forlatt for en stund, men som brudgommen, Kristus, vil komme tilbake til ved hustruens omvendelse.  Jeg vil anta at vi ikke har samme syn på dette.

Pakten mellom Gud og Israel er et hovedtema i GT som belyses gjennom flere lignelser og bilder, ett av hovedtemaene er nettopp Israel som Guds hustru. I dette bildet ligger også Guds egne utsagn om seg selv: "Jeg Herren din Gud er en nidkjær gud....." ordet nidkjær er et flott ord mange har glemt hva betyr, nemlig sjalu. Dette gjentar Gud ved flere anledninger, og vi tenker først og fremst på hans iver i kampen mot lovbrudd, men det gjelder også og kanskje særlig i kampen mot utroskap mot pakten han har inngått med Israel. Godt beskrevet i Høysangen 8.6 :"......for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en Herrens lue."

Det er samme bildet vi møter i Jesu ord om brudgommen.... og i åpenbaringen om "Lammets hustru".  Vet det er ulike syn på hvem som er bruden, men for meg er dette Israel og et av mange bilder på det å være ett. 

Paulus bruker f eks bildet å være "hans legeme", som utdyper den nye pakten i å dele hans legeme og blod i nattverden. 


Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
"Da sa Gud: La OSS skape mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse." 1. Mos. 1, 26.

Vi lærte av teolog i GT på NLA , Leif Mikkelsen, at ordet for Gud her er et flertallsord som samtidig uttrykker entall, som f. eks "en klase". En drueklase er flere og samtidig en. Så for meg er både "gud er en" og "gud er flere" sant.

Det fine i sitatet over er nettopp innholdet her: Gud skaper mennesket i sitt bilde! Altså nettopp i denne flertallsformen, og det står videre:...."til mann og kvinne skapte han det." Det har betydning for vårt menneskesyn. Det, mennesket, er to, mann og kvinne. De skal være fruktbare og bli flere, familien som en enhet, som en klase.

For meg er dette ikke motsetninger. At treenighetslæren har valgt tre og ikke mange, finner jeg naturlig ved de tre som nevnes: Fader, sønn og Hellig Ånd. Men ved sønnen er vi alle ett i ham. 

Gå til kommentaren

Hebraisk språktradisjon

Publisert over 3 år siden

Her snakker vi kanskje litt forbi hverandre? Jeg nevner språkene som har påvirket vår måte å forstå verden på. Her i nord har vi kanskje sett mest av den greske, pga at vi er mere opplyst om den kulturen. Men la meg nevne noen eks : Hvor to eller tre er samlet i Jesu navn, er han midt i blant dem. Be og du skal få. Bønnens makt. Dette er forestillinger knyttet til det dynamisk virkende ordet som Boman nevner. Vi vet det er slik fordi Gud står som kraften i ordet, men vi har det også i "ikke kristne" sammenhenger, som f. eks magien, trylleformularer og lignende, selv om det er vrengebilder er det også i NT advarsel mot å forbanne noen.  Vi sier troen alene, men er der en tro uten gjerninger? Nettopp i dette spørsmålet finner jeg motsetningen mellom den "greske tankemodell" og den "hebraiske gjøremodell". Og at vi har våre kulturelle røtter i begge.

 

Gå til kommentaren

Futurum

Publisert over 3 år siden
eg tror dette henger sammen med noe vi i dag ikke kjenner så godt til, men du har jo den samme boken jeg har og der står det litt om den greske dame (kvinne) Man må se dette i sammenheng med Dan.10.19 og satse på at det er i futurum?

Ja...der nevnes Grekenlands fyrste.. og siden denne strålende mannen  (Kristusskikkelsen) som viser Daniel synet, sier at det ikke er noen som hjelper ham mot disse landenes fyrster, uten Mikael....så er vel dette en kamp som både var og som er og som kommer. Pro fecit => sagt på forhånd...det må vi være enige om.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere