Toril Søland

Alder: 71
  RSS

Om Toril

Beskriv deg selv her
Jeg er blitt bedt om å skrive litt her:
Lærerskole , kr.dom gr.fag ved lærerakademiet i Bergen. Norsk, Spes.ped og halvt statsvitensk. i Oslo. Har flest år som lærer i grunnskolen, men har jobbet noen år i forsikring og noen år som ålefisker. Gift, tre døtre. Har sluttet å røyke og jobber for å bli frisk etter sykdom.

Følgere

Det er hans navn og funksjon.

Publisert nesten 3 år siden
Andre navn kan jo være anklageren hos Job 1.6, 2.1 (Anklageren: Det hebr. ordet,  satan, er i Jobs bok en tittel, ikke et egennavn. I noen andre tekster er det navnet på Guds motstander. =djevelen. ) 

Anklageren behøver vi ikke lete lenge etter! Det er brukt om aktorfunksjonen i retten, å overbevise dommeren, Gud, om vår skyld. Slik vi ser det i Jobsbokens første kapitler. I denne settingen er Kristus vår forsvarer og erklærer oss skyldfrie i ham. Det er interessant å se hvor lett vi tar aktorjobben overfor vår neste. Vi dømmer hverandre skyldige så fort vi ser en liten feil hos hverandre, det er svært få som inntar forsvarerrollen. Så i vårt daglige liv er det satanfunksjonen vi oftest tyr til, kanskje for å oppnå å vise egen distanse til de påpekte feil vi ser hos den andre, så fremstiller vi oss som om vi selv er så mye bedre. Det er den fariseeiske ånd.

Å anklage seg selv, er noe enhver bør gjøre, så vi ikke blir fariseeiske og dømmesyke, og til dette ga gud oss samvittigheten, men noen tynges så hardt ned av å bli anklaget av seg selv, at de ikke får øye på forsvareren, og slik ikke finner den freden julens evangelium gir oss.

Djevelen er et annet navn og viser til samme ånd, men en annen funksjon: det diabolske. "dia= gjennom bol=kulen" altså det som splitter og deler opp helheten. Og det klassiske "Har Gud virkelig sagt?"  og " Men det Gud sa er ikke helt sant, for egentlig er det slik det er!"  Det er den analyttiske aktivitet som vi alltid bedriver fordi det er slik vår hjerne arbeider. Når den analyttiske prosess i vår hjerne har ført oss ut av paradisets barnslige tro på Guds ord, så kommer behovet for å"bli født på nytt". Den analyttiske prosess som splitter sannheten, helheten, den transendente erkjennelsen, den er samtidig vår gudgitte hjerne og skal benyttes, men i troens tjeneste i lydhørhet til Guds ord.

Når djevelen, den gamle slange, som er Satan, personifiseres og "går rundt som en brølende løve", er han "som en Guds dommer", som profeten Amos sier, "når Gud Herren brøler, hvem må ikke da profetere"... og fordi vi allerede forføres av anklageren og det diabolske i vårt eget sinn, vil vi bli et lett bytte for denne. Vi vil fristes til å tro ham og ikke fastholde troen på Guds ord. Det er den samme kampen Paulus skildrer når han beskriver hvilken rustning vi trenger for å seire.(Ef.6.10->) Den kampen som foregår hver dag i våre sjeler.

Gå til kommentaren

Fint svar!

Publisert rundt 3 år siden
Når jeg kan si at dette og hint er skrevet bare for jødene, så ser jeg ingen form for forskjellsbehandling fra Guds side med det. Jeg ser bare at Gud har særskilte løfter for Israel som han ikke har for oss.

Jeg ser det slik at vi kan lese løftene til jødene og se to forhold under ett, slik Rom. 9 uttrykker det v 4.->..."de som er israelitter, de som barnekåret, og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører, de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra etter kjødet......for ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men i Isak skal det nevnes deg en ætt, det er : ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten. 

  Så siterer han Hoseas og Esaias (v 25,27)på at "det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk".... Så i kap 11 hvor jødenes frelse beskrives når fylden av hedningene er kommet inn...v27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem...da er der et bilde om at de hedningekristne  er innpodet blant dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme. v 17.

Deres velsignelse ble oss til del, fordi deres velsignelse er i Kristus. Så selv om jeg gleder med til at Israels løfte om å bli et kongerike av prester skjer synlig i Guds rike her på jorden, så gleder jeg meg også over Åp. kap 20, 4:

Når djevelen bindes for 1000 år, heter det  : og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets billede, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i 1000 år...…

Altså, begge deler. Både jøde og greker er i Kristus med i Himlenes rike nå, i tro, for Guds rike er inne i oss, sa Jesus. Og slik vil det også være når dette riket blir synlig blant oss her.  Når hele Israel blir frelst, og Guds Ånd kommer over alle folk på jorden. Da blir Israel et kongerike av prester, men Kristus=Messias, er Kongen. Og vi er med ham sammen med dem. 

Gå til kommentaren

Loven og nåden..

Publisert rundt 3 år siden

Du skriver at Når Gal. 3 kap. forteller om vårt forhold til loven...så har ikke jeg den oppfatning av at vi noen gang har hatt et forhold til loven. Dette bl.a. ut fra Salme 149, 19-20, Rom. 2, 14 og 1. Kor. 9, 20.  Dermed blir min forståelse av mye i NT sannsynligvis en annen enn din forståelse. 

Denne forståelsen min gjør derfor at for meg blir "grekere" i uttrykket "jøde først, så greker" de hedninger Paulus skulle omvende for at jødene skulle bli "nidkjære"/misunnelige, så de også ville omvende seg. Disse måtte følge deler av loven, men skulle slippe å omskjære seg.

Gud ga Israel sin lov og forskrifter, så har han ikke gjort mot noe hedningefolk. Haleluja! sier salmisten. Her er vi helt på linje.

Likevel sier Paulus rom 2. 14-> "Når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; de viser at lovens gjerninger er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd"..... I hele kap. argumenterer Paulus for at Gud ikke gjør forskjell på folk, også når det gjelder guds dom, når gud skal dømme det skjulte i mennesket så gir verken lov eller forhud noe fortrinn i guds dom.: "For ikke er den jøde som er det i det åpenbare; heller ikke den som har omskjærelse, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven...."

Vektlegger dette litt fordi jeg tror som du at misjonen først gikk til jødene i utlendighet, men jeg er bekymret for at man i denne tanken fort kan skylle "barnet ut med badevannet". Med det mener jeg at det er sørgelig om man sier om noen utsagn i ordet, enten det er GT eller NT, evangelier eller brever, at "dette er ment for jødekristne", eller  "dette gjelder ikke for oss"...for  i Kristus er ikke disse skillene på den måten man fort kan oppfatte det som. Alt dette er vårt i Kristus, om vi kanskje har ulik funksjon i legemet.

 Jesu ord etter oppstandelsen"...gjør alle folkeslag til mine disipler"... er ikke egentlig på kollisjonskurs med misjonen etter pinsedag. Disiplene spurte Jesus om hans gjenkomst "Gjenoppretter du på den tid riket for Israel?... De ventet det Messianske riket, og det tok en stund før de forsto at det var begynt allerede, i tro på det riket som skulle komme, og at hedningene hadde del i dette. 

Jeg tenker på Peters syn på taket: Det Gud har renset, skal du ikke holde for urent. Og så fikk hedningene (Cornelius hus) også Ånden i dåpen. Dette ble drøftet på apostelmøtet Ap.gj15-> ….v.5 men noen av fariseerne som hadde tatt ved troen sa: de må omskjæres og holde Mose lov....v.7 …(Peter sto opp og henviste til dette) og sa: …...Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem likesom oss, den hellige ånd, og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter...…… v14..... Jakob tok til orde og sa: Dermed stemmer profetenes ord overens, således som skrevet står: Deretter vil jeg vende tilbake og gjenoppbygge Davids falne hytte......for at alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene……."

Vi vet at dette har vi del i nå allerede i troen, i Kristus, mens alle engang skal få erfare det samme, når troen erstattes av den synlige realiseringen.

Slik Adam og Eva vandret i hagen og samtalte åsyn til åsyn, der var ikke troen nødvendig. Mens Abel i tro bar frem et bedre offer enn Kain, sier Hebreerbrevet 11.4 

Anbefaler kap 11, ja hele Hebreerbrevet, på det varmeste!

Gå til kommentaren

Takk for svar

Publisert rundt 3 år siden
Etter mitt syn må vi skille mellom Israels løfter, som bare til høre dem (Rom. 9, 4) og at vi er Kristi medarvinger. Denne arven vil både jøder og hedninger få fullt ut del i "en ny himmel og en ny jord" hvor død ikke finnes mer.

Vi er stort sett enige, jeg skiller også mellom Israels landløfte og oss, men samtidig vet jeg at alt oppfylles i Kristus. Det er i ham vi alle når de løfter som er gitt. Når Gal. 3 kap. forteller om vårt forhold til loven, bruker den bl a begreper som Abrams tro og Abrams ætt. Vi er enige i at vi har den samme tro som Abram, og du presiserer at ett av løftene til Abraham også gjelder oss.

Nå leser jeg kap. slik at vi også har del i Abrams Ætt, som hans barn i troen v. 7 og fordi hans ætt er Kristus. v16. Vi har også del i hans velsignelse v 9 og 14. Og i vers 16 heter det: Nå ble løftene(flertall) gitt Abraham og hans ætt og han sier ikke : Og dine ættlinger, som om mange, men som om en; Og din Ætt, og dette er Kristus.

Vi ser at ætten som GT følger gjennom hele historien, Isak, Jakob Israel, her regnes vi med i Kristus: v 29 ..Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams Ætt, arvinger efter løftet.(entall)

De hadde sin oppfyllelse i Ham, likesom vi. For som vi skiller mellom legemets ulike deler, så erkjenner vi at vi er ett legeme, Kristi legeme.

Gå til kommentaren

Ja, men som medarvinger...

Publisert rundt 3 år siden
Jeg forstår deg slik at du mener at vi skal arve alt det jødene har løfter om i GT.

fordi vi har del i alle løfter i Kristus. Altså, oppfyllelsen av landløftet til Abram skal selvsagt oppfylles konkret, Ved Isak ble dette løftet videreført , mens Ismael fikk et annet løfte. Ved Jakob ble det videreført til Israels 12 stammer.

....Hvem som er "hånd eller fot i Kristi legeme" betyr noe for de gjerninger som utføres, men de er alle det samme legeme og har del i det som skjer. Hånden sier ikke til foten, jeg fikk ikke være med på å gå, for hånden er med på vandringen, og den har sine oppgaver, og sammen er de ett legeme.

Den konkrete utgaven av bruden er, som Kjell Kristensen sier, Israel, det nye Jerusalem, som stiger ned fra himmelen som en brud.....  så bruden i sin konkrete form, har bryllupet i fremtiden som Lammets hustru. Men vi har i Kristus fått del i dette i tro på det kommende. Både Ismaels ætt, Isaks ætt og Hedningenes ætt har løfter om ulike egenskaper, tider og skjebner, men i Kristus har vi alle del i den hele  velsignelsen fra Abram av.

Det jordiske er først, deretter det himmelske. Se hebr.br 5. 6".....du(om Kristus) er prest til evig tid efter Melkisedeks vis..." Vi vet fra Abramfortellingene at det var han som var konge og prest i Salem, og som kom ut og velsignet Abram. Melkisedeks navn utlegges som "rettferdihehets konge" og Salem som "freds konge".

 Dette utdypes videre i kap 7, i v 11 legges det vekt på at Kristus er prest etter Melkisedeks vis, der nevnes ikke Arons vis, han som var prest efter loven. I kap 9 heter det at tabernaklet og tjenesten der var et bilde inntil nuværende tid.

Det vil si at i Kristus kommer det dette var bilde på, og ved Messias, Kristi gjenkomst, er fullendelsen, Altså, som i himmelen så og på jorden.

Så sier kap 11 v 39-40: ...og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt, fordi Gud hadde utsett noe bedre for oss, så de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.



Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere