Geir Sigbjørn Toskedal

Alder: 66
  RSS

Om Geir Sigbjørn

Stortingsrepresentant for KrF, Rogaland, fra 2013.

Følgere

Kamp mot trosforfølgelse

Publisert rundt 1 måned siden

I løpet av det siste århundret har flere kristne blitt forfulgt og mistet livet enn i resten av kristendommens historie til sammen.

Kamp mot trosforfølgelse

I løpet av det siste århundret har flere kristne blitt forfulgt og mistet livet enn i resten av kristendommens historie til sammen. Undersøkelse av World Watch List 2020 sier at det nå hver time skjer voldtekt av én kvinne fordi hun er en kristen. Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem brent eller ødelagt og ti kristne urettmessig fengslet. Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet. Stefanusalliansen opplyser at 83% av verdens befolkning lever i land der de risikerer store begrensninger på muligheten til å fritt utøve sin tro. Drap av kristne økte med 60 prosent i 2020 sammenlignet med 2019 ifølge misjonsorganisasjonen Åpne Dører. 309 millioner av verdens kristne opplever nå en høy grad av forfølgelse, og pandemien har gjort situasjonen verre. Konvertitter og minoritetskvinner er særlig utsatt. Kristne må enkelte steder konvertere til islam for å få nødhjelp.

Rapportene er alarmerende og KrF tar opp saken med utenriksminister i regjering. KrF ønsker at saken kan tas opp i FNs Sikkerhetsrådet som har ansvar for internasjonal fred og mandat til å fatte folkerettslig bindende vedtak. KrF har tidligere fått på plass en egen ambassadør for trosfrihet

Som medmennesker og kristne har vi et ansvar å stå opp for urett som begås mot andre, både kristne og de med en annen tro. Vi er kalt til å elske vår neste, uansett tro eller livssyn, og reagere mot urettferdighet og overgrep. Alle mennesker har en ukrenkelig verdi, trosfrihet er en menneskerett.

Diskriminering og forfølgelse på grunn av tro truer millioner av menneskers rett til liv, rettssikkerhet, forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, minoriteters rettigheter og tilgang til flere økonomiske og sosiale rettigheter. Trosfrihet henger tett sammen med andre menneskerettigheter, derfor må innsatsen være gjennomtenkt og målrettet.

§18 i FNs menneskerettighetserklæring sier «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»

Geir Sigbjørn Toskedal, KrF

Utenriks- og forsvarskomiteen

Gå til innlegget

- KrF ofrer mennesker for å være i regjering, skriver Sonja Hellesvik i Vårt Land 22. oktober. Jeg mener vi unngår å lede unge inn i en fattigdomsfelle.

Hellesvik mener KrF ofrer syke mennesker under 25 år ved å innføre en regelendring for unge uføre. Jeg tror først vi alle kan være enige om at arbeid og utdanning er viktig for vår identitet og selvfølelse, og dermed viktig for helsen. Men siden år 2000 har det vært en økning på over 50 prosent i aldersgruppen 18 – 29 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd. For noen unge er det veien inn til varig utenforskap.

Unike livshistorier 

Forskning (Brofoss-utvalget) viser at langvarig fravær øker sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet. Med lang ventetid kan både kvalifikasjoner, arbeidsevne og arbeidsmotivasjon svekkes, og samfunnet taper viktige ressurser. Derfor er vi i KrF opptatt av at vi må ha kapasitet og målretta tiltak som treffer de unge.

Gruppen av unge består av enkeltmennesker med sine unike livshistorier. Da er ikke løsningen å møte et system med siloer, der man må passe inn for å få hjelp. Ferske tall viser at 70 prosent av de under 30 år som er på avklaring sliter psykisk. Derfor må vi velge metoder som kan tilby rett støtte, med tilpasset helsehjelp og tett oppfølging av både jobbsøker og arbeidssituasjon.

Fattigdomsfelle 

Mange unge søker seg derfor til tiltaket Individual Placement and Support (IPS). Mange får ikke plass. Derfor har denne regjeringen satset tungt på IPS i arbeidsinkluderingsdugnaden. Forskning viser at mange kan stå i jobb når de får den støtten de trenger. For hvorfor være på tiltak i skjerma virksomheter, når unge likevel kan bidra i ordinært arbeidsliv med riktig støtte?

For å styrke dette arbeidet, har regjeringen omprioritert midler basert på en analyse fra sysselsettingsutvalget som viser at unge på trygd har en opp til 30 prosent høyere inntekt enn sine jevnaldrende. Det kan skape en fattigdomsfelle.

Derfor har regjeringen foreslått å redusere minsteytelsen noe for nye mottakere under 25 år og avvikle ung ufør-tillegget for alle nye mottakere. Det reduserte stønadsbeløpet skal i sin helhet, krone for krone, kunne disponeres av NAV for å hjelpe nettopp samme grupper av ungdom med tilpassa tiltak. KrF ønsker at alle som har arbeidsevne, skal få muligheten til å jobbe. For å få til det må vi prioritere innsatsen der den virker, slik at unge ikke blir ledet inn i en fattigdomsfelle.

Gå til innlegget

Høies forhastede konklusjoner

Publisert over 6 år siden

Regjeringen trekker forhastede konklusjoner om fastlegens mulighet til å følge sin samvittighet.

Utvalget som nedsettes for å drøfte norske arbeidstakeres rom for samvittighetsfrihet, har en viktig oppgave foran seg. Fastleger kan ikke som eneste yrkesgruppe få egne regler av regjeringen i forkant. Det vil svekke utvalgets mandat.

Regjeringen og KrF har en felles avtale om fjerning av henvisningsplikten og opprettelsen av et utvalg som skal se på samvittighetsspørsmål i norsk arbeidsliv generelt, og som skal ende i en NOU. KrF er direkte uenig i andre deler av regjeringens høringsnotat, og har ikke gitt Bent Høie tillatelse til å «skru til» noe som helst, slik Vårt Land antyder i sin leder (Vårt land 9. juli).

Uthuler. Når regjeringen i høringsnotatet understreker at fastleger ikke kan reservere seg av samvittighetsgrunner, når pasientrettighetene allikevel ivaretas, mener vi at regjeringen konkluderer for tidlig og uthuler utvalgets mandat. Også Statens Helsetilsyn har innvendinger mot punktet i regjeringens skisse til høringsnotat som sier at leger som nekter å sette inn spiral i ytterste konsekvens kan sies opp. Helsetilsynet skriver i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet 2. mai at de ser det som «svært problematisk» å tvinge kommuner til å gå til oppsigelser av leger, når man har sørget for at kvinnen har andre alternativer. De frykter det kan få konsekvenser for det samlede helsetilbudet i enkelte kommuner.

Regjeringen ber i høringsnotatet Helsetilsynet «om å gjennomføre en egnet tilsynsmessig oppfølgning høsten 2016 med kommunenes og fastlegenes tilbud til kvinner som vurderer eller ønsker svangerskapsavbrudd og lovstridig reservasjon av samvittighetsgrunner».

Det kan se ut til at Helsetilsynet kvier seg for å ta på seg en slik oppgave.

Overbevisning. Fastleger som ønsker å reservere seg mot innsetting av spiral, gjør det med overbevisning om at livet starter ved befruktning. Noen typer spiral hindrer ikke befruktning, men støter egget ut etter at befruktningen har funnet sted. Dette oppleves for noen leger som etisk problematisk, og bør være en av problemstillingene som drøftes i utvalget.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. JULI 2014

Gå til innlegget

Det må fortsatt være rom for at et av verdens rikeste land tilbyr seg å ta imot ressurskrevende flyktninger.

Vårt Land løftet i flere saker­ i forrige uke punktet i asylavtalen­ mellom KrF, V og regjeringen som omhandler kvoteflyktninger.­ Det er ingen­ hemmelighet at dette er et krevende punkt for KrF, og vi kommer til å følge nøye med på departementets utvelgelse av kriterier og gjennomføring. Utgangspunktet for at vi tar imot kvoteflyktninger er ikke norske egeninteresser, men en vilje til å hjelpe forfulgte­ medmennesker­ i nød.

Mennesker som får flyktning­status har velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin ­politiske oppfatning, rase,­ ­nasjonalitet, religion eller medlem­skap i en sosial gruppe,­ ­eller er i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen­ umenneskelig­ og ned­verdigende behandling eller straff i hjemlandet sitt. I 2013 søkte 11.983 om asyl i Norge. Blant disse fikk 5.500 flyktning­status og opphold, mens 300 fikk opphold på ­humanitært grunnlag. I tillegg til disse var det 2.222 som kom til Norge­ for gjenforening med familiemedlemmer som har fått beskyttelse.­ Det kom også 1.070 enslige, mindre­årige asylsøkere,­ som enten har fått permanent eller begrenset oppholds­tillatelse.

Utsiling. Den siste gruppen flyktninger som kommer til Norge er kvoteflyktningene, også­ kalt overføringsflyktninger.­ Kvoteflyktninger fra FN har allerede vært gjennom en utsilingsprosess ved at UNHCR har klarert deres reelle behov for beskyttelse, og vurderer at flyktningen ikke kan reise tilbake til hjemlandet eller bli i landet de er. En kvoteflyktning har fått behandlet saken sin av UNHCR og blitt anerkjent­ som flyktning som har behov for ­beskyttelse. Hvor mange Norge skal ta imot bestemmes­ av Stortinget. Nå er kvoten på 1.200 flyktninger i året, men på grunn av borgerkrigen i ­Syria er kvoten økt, og det forventes at Norge tar imot rundt 1.620 kvoteflyktninger­ i 2014. KrF vil fortsette å kjempe­ for at Norge skal ta imot flere­ kvoteflyktninger­ enn vi gjør i dag.

Kvinner først. Hvem som ­kommer til Norge, avgjøres­ av departementet, og allerede­ i dag er det kriterier for hvilke­ flyktninger­ Norge tar imot. Behovet for beskyttelse­ og om det er mulig å bli i ­landet der flyktningen er, er det første­ som vurderes.­ Etter det vurderes­ overføringen ­basert på blant annet­ om han eller hun har kriminell­ bakgrunn­ eller tungt rusmisbruk, eller om det er ­andre forhold som taler­ for at flyktningen ikke bør bli valgt. Det gjøres­ også en vurdering­ av hva Norge­ har å tilby flyktningen­ og hva ­kommunenes kapasitet er. I tillegg skal utsatte­ kvinner ­prioriteres, og minst 60 prosent av uttakene skal være kvinner. Det gjøres altså allerede­ i dag en grundig utsiling­ før Norge tar imot kvote­flyktninger – først av UNHCR og så av UDI.

Humanitære hensyn. I sam­arbeid­ med FN skal Norge fortsatt ta imot 1.200 mennesker­ i året. Det er medmennesker som trenger beskyttelse fordi de flykter fra forfølgelse, krig og krigslignende tilstander. Det må fortsatt være rom for at et av verdens­ ­rikeste land tilbyr seg å ta imot ressurskrevende­ flyktninger.­ Når muligheten for vellykket ­integrering tas med i et bredere­ spekter av kriterier, bør det etter KrFs syn gjøres­ slik at vi ­viderefører humanitære­ hensyn­ i vår flyktning­politikk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.3.2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere