Kjell G. Kristensen

Alder: 6
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Et angrep på demokratiske valg

Publisert 10 måneder siden

Det har vært spennende dager under valginnspurten i USA de siste to ukene og hvordan det ville gå. Noen har jo på forhånd antydet det ut i fra viten om den sittende presidents reaksjonsmønster og det ser ut for at antydningene så langt har vært riktige.

At Trump kom til å fornekte et valgresultat som viser til at han har tapt var på forhånd forespeilet. Han har jo aldri vært ærlig mot seg selv, og har bestandig tydd til løgn og halvsannheter. Dessuten er han jo den første amerikanske presidenten som ikke har akseptert et valg, og som setter ut rykter om valgfusk. Vel, han synes jo bestandig synd på seg selv og synes at verden er urettferdig mot ham... men du verden hvor mange er den ikke det mot? Men det ser ikke han, det er seg selv, og seg selv atter en gang det dreier seg om.

Men at han lyver og setter himmel og jord i bevegelse for å kunne få fortsette med det, bryr ikke mange av velgerne hans seg noe om. Men han er i ferd med å ødelegge det demokratiet som tar vare på ham selv, og gir ham stemmer – for ikke å si stemmerett? Ved å saksøke alle valglokalene som ikke har gitt ham det flertallet han ønsker seg, er han i ferd med å ødelegge den grenen han selv sitter på.

Oppførselen hans kvalifiseres til riksrett hevder USA ekspert Hilmar Mjelde, og mener at det ikke gikk greit for seg når det gjaldt oppførselen til presidenten som gikk til frontalangrep på det viktigste ved hele demokratiet – nemlig valgprosessen.

https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2020/11/usa-ekspert-hilmar-mjelde-donald-trumps-oppforsel-.html

Først og fremst ville han først stoppe hele opptellingen av valgstemmer som er en av de viktigste aspektene man har i et demokrati ... det var en nokså underlig forestilling – han mente visst at han selv kunne bli sittende uten at valget ble fullført? Slikt opplever de som bor i kommunistiske land det hvor valg ikke har demokratiske ordninger – men så blir han da også sammenlignet med tyrkiske Erdogan og Hviterusslans Lukasjenko.

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/eksperter-slakter-trumps-trusler-om-s%C3%B8ksm%C3%A5l-og-h%C3%B8yesterett/ar-BB1aIZqd?ocid=msedgntp

Men så fant han på å spre løgn om at det forgikk valgfusk og mente vel å kunne forandre valgresultatet ved å antyde at han ville vinne valget om bare de riktige valgstemmene ble talt opp – akkurat som om han visste hvilke stemmesedler som var riktige å gale? Poststemmene som han var i mot inneholdt jo begge kandidaters stemmer, så det var ingen falske stemmesedler. Det ble oppdaget noen stemmesedler i Pennsylvania hvor noen døde hadde avgitt stemme som ikke hadde stemt – de ble selvfølgelig luket ut. Og sånn fungerer et demokratisk valg. Alle kvalifiserte stemmer telles. Men mannen er jo desperat for å få ødelagt mer av demokratiet, men heldigvis sier en USA ekspert at skulle Trump gå tom for måter å vinne valget på blir han nødt til å gå. Og nekter han vil det selvsagt være en fordel å ha en lojal forsvarssjef ved sin side.

Romarheim er likevel ganske trygg på at både militæret og det republikanske partiet i et slikt scenario vil trekke sin støtte. – Jeg både håper og tror at presidentens nyutnevnte lojalist ikke får forsvaret til å marsjere i en slik situasjon. Militær-institusjonen er drillet i at umoralske ordre ikke skal utføres ukritisk.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zggaWr/usa-ekspert-om-pentagon-utskiftinger-gjoer-stor-skade

Nå er det også hevdet at i og med at Biden er valgets vinner vil overtagelsen av presidentembetet gå sin naturlige gang uansett om Trump samtykker eller ikke, hvis han nekter å forlate det hvite hus vil han bli sett på som en vanlig husokkupant.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/1BBG7G/donald-trump-verdens-farligste-eks-president

Det blir i alle fall et spennende senario over nyttår og når en kommer et stykke ut i januar å se på hvilken måte Trump vil forlate sitt nåværende embete på, for noen muligheter til å vinne valget finnes ikke lengre. Marginene er alt for små. Til og med tv- yndligskanalen hans har han vendt ryggen til da den utropte Biden til vinner.

Gå til innlegget

Sinnataggen?

Publisert 10 måneder siden

Den sittende golfspillende presidenten i det hvite hus bruker sin makt til å sparke ut tjenestemenn han ikke liker eller gjør som han sier. Mener å ha lest at han ligner en 4-5 åring i trassalderen?

Trump ser ut til å sparke ut alle han ikke liker eller gjør som han sier, og han mener at alt han sier og gjør er det som er riktig. Den siste som ble sparket var forsvarsministeren som trasset Trumps ordre om å sette inn militæret under gateopptøyene - jeg lurer på hva som ville skjedd hvis det hadde skjedd? Det kunne blitt et blodbad i gatene. Godt at det fantes en som hadde mot nok til å si ham i mot. Han hadde som mål å holde ut lengst mulig om det skulle bli bruk for ham - og det ble det! Nå er han altså sparket, og han sa: Hvem som kommer til å overta etter meg? Det kommer til å være et skikkelig ja- menneske, og da: Gud hjelpe oss!

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/GaaV5q/sparket-forsvarsminister-gud-hjelpe-oss

I dag stiller man spørsmålstegn om hvorfor Trump har begynt en storstilt utrenskning av Pentagon - det er en farlig utvikling.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/11/11/195718656/slar-alarm-etter-trumps-utrenskninger-i-pentagon-farlig-utvikling. 

Han påstår jo å ha vunnet valget også, så hva skjer?

Se også på Urix i kveld.

Forkynneren er kjent for sine visdomsord og kommer med en liten advarsel til det land som har et barn til konge (10.16)

Gå til innlegget

Klimaet på jorden - sett fra verdensrommet

Publisert 10 måneder siden

Klimaspørsmålene er fortsatt i vinden og diskuteres. Det er fortsatt uenighet om årsakssammenheng. Mange av spørsmålene kan nok besvares gjennom å studere vårt eget solsystem som forteller oss at det vil ta ca. 16480 år mellom hver gang vi kan ha de samme værforhold.

Man setter i gang forskjellige tiltak i håp om å snu utviklingen av et varmere klima fordi man mener den er menneskeskapt. Hvis det vil vise seg at den ikke er det har man jo allikevel skapt en positiv effekt av å ta ansvar for all luftforurensing som foregår verden over. Forurenset luft fører til dårligere livskvalitet og sykdommer, så den bør absolutt bekjempes. Men når det gjelder klimatiske forhold er det adskillelige faktorer som må tas hensyn til i et slikt regnestykke.

Været får man jo ikke styrt, det som i grunnen er årsaken til at man prøver å få til en klimaendring? I min interesse for debatter omkring diskusjonene, har jeg vært innom forskjellige ting som påvirker jordens klima og som en ikke får gjort noen verdens ting med. Milankovic syklusen som jeg også har nevnt tidligere, er inne på det som har med jordens ferd gjennom himmelrommet å gjøre. 

For ikke så lenge siden leste jeg en debattside fra Dagsavisen av Kjell Reidar Thoresen hvor en rekke klimaårsaker blir tatt opp og forklart i detalj, som at Hardangervidda var tilvokst av trær for 3000 år siden, og at skogen ble hogd ned for kullbrenning for 5-600 år siden da Kongsberg trengte kull til sølvgruvene sine den gang. Så i stedet for å beundre den åpne Hardangervidda, burde en heller gjøre den mer samfunnsnyttig ved å plante den til igjen?

Han kommer også dypere inn på CO2 problematikken og forklarer den på en god måte og hvorfor den er blitt så misforstått som den har blitt, et eksempel på det var da det hele begynte ved at skogen langs Tyske motorveier så ut til å lide en skogsdød på grunn av biltrafikken, noe han viser til er helt feil. Skogen fikk mer «føde» av CO2, og derved endret veksten seg ved at trekronene ble fyldigere, noe som gjorde at lysforholdene nede ved bakken ble dårligere fordi trærne stod for tett, det førte til at de nederste grenene derved ble brune og visnet. Man oppfattet derved at skogen langs veien led en sakte men sikker skogsdød – noe som altså var en helt feil konklusjon.

Han kommer også inn på syklusene til alle planetene og forklarer hvor lang tid det tar før man har de samme værmønster som man har i dag om man bare tar med seg de planetariske innvirkninger.

Her kommer noen utdrag fra Thoresens stykke om om den globale oppvarmingen slik han ser det.

Det vi vet er at alle planeter har sin bane rundt solen. Det er solen med sitt tyngdefelt som holder klodene i sin bane. Det vil si at mellom klodene og solen virker det et tyngdefelt som er med på å trekke solvarme mot klodene. Det er ikke bare solens utstråling som virker, men også det felt som tyngdekraften danner mellom planet og sol. Når vår klode - jorden - kommer inn i samme tyngdefelt som en klode eller flere lengre ut, oppstår det et større tyngdefelt som kan bli så sterkt at det får solen som består av gass, til å kaste av seg mer energi som danner protuberanser og solflekker på solen.

Til belegg for påstanden, kan jeg vise til at nordlys følger jordens magnetisme mot polene. Når det er økt mengde av solflekker, merker vi også en økt bestråling av jorden som slår ut i radioforstyrrelser. Varmestråling behøver ikke være synlig som varmt lys, men ligge i det for oss usynlige spekter som mer nærmer seg radiostråling. Det er vist i røntgenstråling som også kan brenne i for store doser.

Empiriske observasjoner viser at solflekkene oppstår med ca 11 års mellomrom. Det er den samme tid som planeten Jupiter bruker på en omgan om solen. Jupiter er 318 ganger så tung som jorden. I det Jupiter bruker 11 år rundt solen og jorden bare et år, vil det oppstå en Jord-formørkelse på Jupiter, en gang vært år hvor jorden kommer i mellom Jupiter og solen og har det samme tyngdepunkt med Jupiter som virker på solen. Det vil da bli så store krefter som virker på solens atmosfære at det oppstår et enormt lavtrykk med oppadgående strømninger, som får solen til å kaste av seg gass og solflekkene oppstår.

Protuberanser består av glødende gass fra det øvre lag av solen. Det er til sammenligning den samme gass som i ilden i et stearinlys består av. Elektroner i hurtig bevegelse. Vi kan sammenligne utstrålingen med stearinlys. Et stearinlys regnes som en lux som lyser opp et rom og avgir varme. Vi kan si som et eksempel at jorden alene da trekker en lux fra solen i ren energi. Kommer jorden i en konstellasjon hvor den kommer mer eller mindre på linje med en annen planet, som for eksempel Jupiter som er 318 ganer større en jorden, vil det si at i den tiden jorden og Jupiter er på linje, trekker Jupiter og Jorden 319 lux fra solen. Det er det samme som å tenne 319 stearinlys i et rom. Det er atskillig mye mer energi og varme enn når jorden trekker alene.

Jupiter er i samspill med Saturn som er 95 ganger så tung som jorden og har en omløpstid på 29,5 år.

I banen utenfor kommer Uranus som har en tyngde på 14,5 jorder og en omløpstid på 84 år. Den neste er Neptun som er tung som 17 jorder og med en omløpstid på 164,8 år.

Disse er de 4 tyngste kloder som påvirker solen til å avgi energi. Vår jord kommer da inn i et felt av ekstra varmestråling mellom solen og planetene. Dette feltet er det som forandrer seg over tid i det planetene har forskjellig størrelse og omgangskrets om solen. De kan virke sammen fra samme side av solen i sin bane, eller være på motsatt side av solen i forhold til hverandre. Det forandrer seg over tid idet hver planet har forskjellig omløpstid. Det er helt utenfor vår kontroll.

Det planetariekart som er brukt her, er hentet fra Astrofysisk institutt ved Oslo Universitet og har en konstellasjon som viser at vi er i en varmere periode som beskrevet i dette oppsett. De er ganske godt samlet på en side og jorden må gå igjennom flere tyngdefelt i tur og orden. Det øker den globale oppvarming betraktelig i vår tid.

Dette er ikke noe som vi kan sette opp eksperimentelt for å bevise. Vi må se på den biologiske og geologiske utvikling som allerede er kjent og regne oss til temperatur og planetenes konstellasjon på de tidspunkt det er istid eller når det er tropetemperatur her i nord. Det er den empiri som vi må bygge vår forståelse på.

For å forstå og se utviklingen over tusener av år, må vi sette opp en modell som viser hvordan disses konstellasjon forandrer seg i ekliptikken med solen og klodene som motpoler i et kraftfelt hvor jorden beveger seg.

Alle planetene har forskjellig ekliptikkhelling og ligger ikke i parallelle baner. De har en helling i forhold til hverandre. Deres konstellasjon forandrer seg over tusener av år før de igjen kommer tilbake til samme konstellasjon. Planetene har forskjellige inklinasjon i forhold til jordbanen. Jupiter har en hellningsvinkel på noe over 1 grad med jordens ekliptikk. Det virker ikke mye, men det er 1 m på en strekning på 50 m.

Tiden som jorden oppholder seg i en annen planets tyngdefelt med solen, er fra 2 dager og opp til 30 dager. Hvor Jupiter har den lengste tiden på 30 dager. Deretter Saturn 12 dager, Uranus 4 dager og Neptun 2 dager.

Det er satt opp tall for hver enkelt planets omløpstid og hastighet i forhold til hverandre og utregningen er følgende:

Jupiters omløpstid er 11 år og går 14,98 ganger fortere enn Neptun

Saturns omløpstid er 29,5 år og går 5,59 ganger fortere enn Neptun

Uranus omløpstid er 84 år og går 1,96 ganger fortere enn Neptun

Neptun omløpstid er 164,8 år og går 1,0

Det betyr at Jupiters, Saturns og Uranus antall runder må ganges med 100 for at de skal gå fulle runder og da har Neptun gått 100 runder. Det vil si at for hver 100. runde for Neptun, er de tilbake til samme posisjon rundt Solen.

Tatt i betraktning av at det her er brukt avrundede tall i utregningene vil det gå 100 x 164,8 år = 16 480 år før den samme konstellasjon som er i dag igjen vil oppstå med de samme muligheter for den samme temperatur som er i dag. I mellomtiden vil vi ganske sikkert ha gjennomgått ytterligere en istid.

Setter vi dette opp på en datolinje, vil vi se at vi får en syklus på 16 480 år. Setter vi vår tid som 0 punktet med den temperatur vi har i dag og regner oss bakover til kjente tider som at det er 10 000 år siden vi hadde den siste istid, må det da ha vært 6 480 år før istiden at det var tilsvarende temperatur som vi har nå. Det vil si at i løpet av de 6 480 år som da hadde gått frem til isen igjen begynte å smelte, må det ha vært en kuldeperiode på flere 100 eller 1000 år. Minner vi om at det var en liten istid på 1 700 tallet da isbreene økte så mye at de nærliggende gårder ble ødelagt på ca 25 år, trenger ikke isbreene som lå over Norge for 10 000 år siden ha bygd seg opp over mer enn noen 100 år for å nå en slik størrelse.

I det sol og måne påvirker skyer og vind, har vinden forskjellige retninger nord for ekvator enn syd for ekvator. Nord for ekvator har vi to belter med forskjellig vindretninger som blir påvirket av sol, måne og planetariet. Jo flere planeter som virker sammen som vist i illustrasjonen over planetene, jo mer påvirket blir vindretningen og forskyver seg nordover eller sydover etter hvilken tyngdepunkt posisjonen solen og planetene har til ekvatorialplanet.

Vi kan av det konkludere med at de store planetene og da særlig den største med en masse som tilsvarer 318 jorder, påvirker den generelle globale oppvarming som virker mer generelt over hele kloden, mens måne og sol virker mer på vår skymasse og høytrykksbelter og forskyver vindområdene mot nord eller trekker dem mer mot syd etter hvilken tid det er på året. Dess mer måne og sol er i samme tyngdefelt konsentrert mot en breddegrad, dess mer skyer vil samle seg i det område og påvirke vindfeltet. Som eksempel kan en vise til at ozonlaget som åpner seg om vinteren over nordpolen, blir egentlig påvirket av solens tyngdefelt og trekker etter solen da den går over ekvator om vinteren her i nord. Gass har også tyngde og blir påvirket av tyngdefelt.

Det var mye varmere for 3000 år siden da det var edeltre over hele hardangervidda.

Nå har planetene en konstellasjon som gjør at vi har et relativt behagelig klima og går mot varmere tider, men om noen tusen år, må vi regne med at det igjen vil bli istid. Det må vi leve med eller rettere sagt, våre etterkommere må leve med det. Det er helt utenfor vår kontroll. Hva skal vi for eksempel gjøre for å forhindre et kaldere klima med nedising av nordområdene? Vi kan, når vi kjenner til det, ta hensyn til det i våre beregninger og bosetninger og spare på oljen til kaldere tider.

https://www.dagsavisen.no/debatt/global-oppvarming-1.441331

* * *

Vi kan nok være ganske sikre på at disse utregningene er ganske presise utregninger som vanligvis ikke brukes i forståelsen om værmønstre da de stort sett ikke påvirker det daglige været, men går mer på den langsiktige delen av det, på linje med Milankovic syklusen.

https://forskning.no/kina-klima-miljo/klimaet-endrer-seg-som-for-14-milliarder-ar-siden/505641

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere