Kjell G. Kristensen

Alder: 6
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Forut for sin tid?

Publisert rundt 11 år siden

Går dette innlegget inn under filosofi? I hvert fall er dette noe en kanskje kan filosofere over, en mann med hippe solbriller og teskjorte med trykk står blant en menneskemengde med hatter og frakker i 1940? Hva er dette?

http://www.dagbladet.no/2010/04/30/magasinet/foto/utstilling/historie/11514520/

Gå til innlegget

I Johannes dager...

Publisert rundt 11 år siden

Visste dere at Johannes hadde to mødre? Den ene var Elisabet, den andre var Maria.

Johannes blir født

57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn.58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.
59 På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60 men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet,» svarte de. 62 Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63 Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.»

Dette er hva Luk.1. skriver om Johannes fødsel, og hans mor var Elisabet. Derimot har Apg.12. noe annet å fortelle om Johannes mor.

Apg.12.11-12: Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det som jødefolket nå går og venter på.» Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn.

Johannes vet vi var i trøbbel med Herodes, men her går faktisk Peter til huset der Maria bodde, hun var mor til Johannes?  Johannes hadde her tilnavnet Markus.

Spørsmålet om hvilken tid Johannes ble født på er enda et tegn for når Jesus ble født! Etter at Elisabet var i den 6 mnd fikk jomfru Maria beskjed om at hun skulle føde Jesus.

Men om Johannes kommer det oppsiktsvekkende opplysninger:  Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.12 Men fra døperen Johannes' dager inntil nå trenger de seg med makt inn i himlenes rike, og de som trenger seg inn, river det til seg. 13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes, 14 og om dere vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

Opplysningene om at Johannes hadde to mødre er ikke noe å forundret over, selv om det ikke var noen som var større enn ham som var født av kvinner, for Jesus skulle jo bli født av en kvinne han også? Nei, det ble feil, han var født av en jomfru. Historiene er som eventyr, enten blir en født av to kvinner eller så blir en født av en jomfru, eller kan en si uten mann? Hosea 3.3-4 har en kommentar til akkurat dette:

 Og jeg sa til henne: I mange dager skal du få sitte alene, uten å drive hor og uten å ha med nogen mann å gjøre; og jeg skal bære meg likedan at mot deg.  4 For i mange dager skal Israels barn sitte uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten livkjortel og husguder.

Men at Johannes også er Elias bør få konsekvenser for tidsregningen for Jesu fødsel, for det første var himlenes rike noe fremtidig som skulle komme, ikke noe som skjedde for 2000 år siden. For det andre hadde profetene bare sin tid inntil Johannes.

En oppsiktsvekkende opplysning kommer fra Luk.4.25: Og i sannhet sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det ble en stor hunger over hele landet.

Dette er en så spesiell hendelse som bare kan vises til i endetidsprofetiene i Åp.11.6: Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke skal falle noe regn i de dager de er profeter, og de har makt over vannene til å omskape dem til blod, og til å slå jorden med allslags plage, så ofte de vil.

Videre sier teksten i samme kapittel v2-3: forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke! for den er gitt til hedningene, og de skal trede ned den hellige stad i to og førti måneder.  Og jeg vil gi mine to vitner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.

Nok en uttalelse om hvor lenge profetene skal få lov til å holde på kommer i Luk.16.16:  

Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt

Gå til innlegget

Bokbrenning

Publisert rundt 11 år siden

Det er helt utrolig hva folk finner på for å skape ufred. Nå settes Natoliv i fare på grunn av at Dove World Outreach Centre med sine 50 medlemmer (idioter?) har bestemt seg for lage et bokbål av Koraner som markering for 11. september. Hva skal en si om slikt?

Har amerikanerne fått for lite å gjøre etter hjemsendelsen av soldatene fra Irak?

Gå til innlegget

Ompa krakkel

Publisert over 11 år siden

Ompa krakkel

For et speetakkel!

No har eig aldrigen høyrd på makken!

Husfrua dundra i bakken av krakken!

Utover lia fær blakken, skremd opp utav suset

Lengre nede gikk mann utav huset

Fryktlause skreik av komprimert læven!

Eg høyrd det av hanan og ræven!

Fytte grisen, det var stræven!

Då hønshuset flaug over trammen!

Og havna i dammen!

Gå til innlegget

La alderen tale

Publisert over 11 år siden

Et skriftsted hos Predikeren (Forkynneren) forteller at alt har sin faste tid. Når vi tenker over dette, har vi lett for å danne oss vårt eget bilde i hodene våre av hva vi leser og hvilken erfaring vi har gjennom dette at alt har sin tid, og tenker på våre egne liv når Predikeren forteller at det er en tid til å fødes, og en til å dø. Det er forståelig at en tenker på at det gjelder hvert enkelts menneskes liv og det er jo en riktig analyse over det som er skrevet i liten målestokk.

Men skriftene har et annet og mye større og omfattende perspektiv enn hvert enkelts individs liv, de omfatter hele jordens livssyklus, i det Predikeren avslutter med ordene: en tid til å elske, en til å hate, en til krig og en til fred. (3.1-8)

Når det gjelder fødselen blir det sagt til kvinnen: ”Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.” (1.M.3.16)

Også her setter vi våre tanker til det vi vet, og ikke til det vi ikke vet, vi setter overstående vers i forbindelse med vårt daglige liv, hvis vi tenker større og mer globalt finner en dette verset:

”Mennesket fødes av en kvinne, lever kort og fylles med uro. Det spirer som blomsten – og visner, det flykter som skyggen og blir ikke stående.” (Job 14.1)

Har dette noe med tiden å gjøre?

”Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!” (Job 32.7) ”Det er ikke alderen som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.” (Job.32.9)

Her er det Job som utdyper forholdet mellom alderen i et menneske og dets visdom kontra neste generasjon og viser til at de gamle ikke alltid vet hva som er rett. (eksempel; jorden var flat påsto de eldre, mens de som kom etter (de yngre) beviste at den var rund.) Job viser altså til at det ikke er alderen i mennesket som gir den visdom skriften mener, men den totale alderdom for alle generasjoner (den fullmodne alder for jorden) i og med at skriften vet hva fremtiden bringer.

Derved taler ikke skriften som sådan om en vanlig kvinnes fødsel av et barn, siden skriften må forstås ”i sin helhet” som en beskrivelse av jordens syklus, den beskriver også ”kvinnen” som den store byen som har herredømme ”over kongene på jorden”, (i denne betydning ligger også det overordnede ordet ”kongenes konge” med i forståelsen). Jerusalem og Sion er ofte med i denne beskrivelsen (Gal-4.22-26) og er også benevnt som ”vår mor” (v26) og i Salm.87.5: Og om Sion skal det bli sagt: ”Hver og en er født der, og han den Høyeste gjør det fast for hun er mor til alle som lever”, 1.M.3.20.                                                                                              (Eva er også med i den samme beskrivelse: Adam kalte sin hustru for Eva (som betyr evig? liv/lev, ) Esek.16.6 om Jerusalem: du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til deg, lev! – eller Eva?)

Siden Gal.4.26 nevner Jerusalem som vår mor der opp (i himmelen) og det Jerusalem som er i dag befinner seg nede på jorden, er det altså snakk om et fremtidig Jerusalem i himmelen som er befridd fra sin trelldom nede på jorden: Åp.21.2: Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom.

Kvinnen som føder sine barn med smerte er altså Jerusalem som skal bli til en mor for oss alle, men det er fremtiden det er snakk om, og barna som fødes med smerte er den yngste og gjenlevende generasjon som er igjen på jorden, en rest av Jakob som skal omvende seg til den store Gud. (Immanuel er i sin beretning ond før han skjønner å velge det gode, Jes.7.14-15) De er restene av en ætt født gjennom Abraham, og denne ene ætt er Kristus (Gal.3.16) (Kristus betyr Gud frelser) Det er derfor nødvendig at det blir igjen en rest, ellers ville ingen bli frelst slik at kan se frem til et nytt og annerledes og evig liv.

I følge Åpenbaringsboken som er en apokalyptisk beretning, skulle kvinnen føde sin sønn i smerter og fødselsveer akkurat som 1.M.3.16 beretter, og Åp.12 forteller dette som ”et stort tegn fra himmelen” hvor kvinnen var ”fruktsommelig”, men det var også et annet stort tegn i himmelen, en stor ildrød drage – kort fortalt som djevelen og Satan (v9) ble kastet ned på jorden slik at han stod klar til å sluke barnet kvinnen skulle føde. Det ble et guttebarn som skal styre alle hedningene med jernstav. (Jesus) Så ble barnet bortrykket til Gud og hans trone, mens kvinnen flydde ut i ørkenen hvor hun hadde et sted gjort i stand av Gud for 1260 dager. Slangen sprutet vann av sin munn etter kvinnen, men jorden kom kvinnen til hjelp og slukte vannet som slangen sprutet av sin munn. Da ble slangen vred på kvinnen og forfulgte de andre av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.

Ja, sannelig, her er det jordens alder det snakkes om.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere