Kjell G. Kristensen

Alder: 6
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Rettelse

Publisert over 12 år siden

Da jeg vanlivis skriver mine innlegg på pc'ens skriveark før jeg klipper og limer inn, ble mitt innlegg her stokket av en eller annen grunn slik at siste del av innlegget tilhører øverste avsnitt, nok en påminnelse om at redigeringen er savnet.

Gå til kommentaren

Re: Bruk av navn

Publisert over 12 år siden

Jeg er også enig i å bruke fullt navn i debattene, men har ikke selv hatt problemer angående debattering under

For meg er det innholdet og seriøsiteten i debattene som opptar min interesse for forumet, slik at verken bilder av Per og Kari Normann eller kallenavn i det store og hele skulle påvirke skriverstilen, jeg tror heller ikke VL’s anbefaling om å legge ut bilder vil kunne kontrollere om dette er av riktig person, om en da ikke skulle forlange personnummeret nede i høyre hjørne av det. Da har det gått for lagt, og jeg mener folk flest har et behov for å beskytte seg i denne mediaverdenen, noen sitter kanskje der ute å gnir seg i hendene over enkeltes naivitet ved å legge seg selv ut med bilde navn og full adresse, det finnes de som utnytter seg av slike ting akkurat som det finnes kverulanter i blogging.

Jeg er derfor helt enig med Børge Løype og den gule katten, dette er et debattforum og ikke en fotoseanse.

Og jeg tror neppe at om jeg undertegnet mine innlegg med Student, Stenbukk, eller mitt fulle navn skulle gjøre noen forskjell på andres oppfatning om av hva jeg skriver om, men tror heller at VL’s innsjekkingsprogram ved å oppgi mobilnummeret sitt som er det avgjørende for mer seriøsitet, så lenge en ikke opererer med skjult nr. skulle VL nå være sikret både med fullt navn og adresse.

Jeg vil i samme stund opplyse om at jeg savner det forrige systemet hvor en kunne gå inn i sitt eget innlegg for å korrigere uoppdagete skrivefeil, slik det er nå må en slette hele innlegget å legge det inn på nytt dersom feilene er alt for graverende, men vet ikke hvordan dette vil fungere?

Mvh Kjell (alias Stenbukk)

psevdonymet Stenbukk og var tidligere medlem i VL’s debattsider under psevdonymet Student før VL forrige gang forandret ansikt, men fikk et innloggingsproblem og måtte derfor forandre psevdonymet mitt for å komme inn igjen.

Gå til kommentaren

"Styggedommen begynnelsen til enden"

Publisert over 12 år siden

Hei Torstein!

Fine innspill du kommer med.

Du siterer mye fra bibeltekstene og det er bra, en kommer ikke utenom dem og jeg er også enig med deg om at “den ødeleggende styggedommen” eller i noen oversettelser “den ødeleggende vederstyggelighet” ikke kan knyttes til Jerusalems ødeleggelse år 70. Jeg tror heller ikke at disse var deler av en oppfyllelse.

Jeg holder meg til mottoet en kan finne i 2.Pet.1.20:

“For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning.”

Dette betyr vel først og fremst at vi skal la de inspirerte ord av skriften selv komme med sine fortolkninger, at skrift forklarer skrift.

Jeg er også opptatt av skrifter som tilhører den opprinnelige skrift, så som Apokryfene som har gode fortolkninger ovenfor de øvrige bibelske skrifter og som også forklarer at skriftene trengs å omskrives fordi de egentlig ikke forteller historien i sammenheng slik at en skulle kunne forstå dem som en eneste sammensatt historie.

Kommer tilbake til dette mot slutten av innlegget.

Slik jeg har forstått dette er at skriftene helt fra begynnelsen forkynner enden, og alt i den omhandler endetiden, dette finner jeg belegg for i Jes.46.9-10: Kom i hu de ting som hendte fra eldgammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, 10: jeg som fra “begynnelsen” forkynner “enden”, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.

Og så kommer jo fortsettelsen til hva han gjør. Forståelsen av skriftene er gjemt inntil endens tid, Dan.12.4:

Og du Daniel: Gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal bli stor.

Fra Jes.41.26 kan dette bekreftes: Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? - fra fordums tid så vi kunne si: Han har rett! Ingen har kunngjort noe, ingen har forkynt noe, ingen har hørt dere si noe.

En kan vel trygt kunne si at alt sammen står og handler om Israels fremtid og skjebne, men at det folk som bor der ikke nødvendigvis er Israels lands rettmessige eiere?

Profetiene går videre i å si, Esek. 38.14:

Derfor skal du profetere, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren Herren: Se, på den tid når mitt folk Israel bor trygt, skulle du da ikke vite det?

Mitt folk

Her kommer det jo klart frem at Guds folk er Israel, men er de som bor der nå Guds folk? Israels folk?

Jeg forholder meg til 2.Pet.1.20 og lar skriften avgjøre svaret, for hos Rom.9.25-26 kan en lese:

Slik sier han det også hos Hosea: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede. (Hos.2.23, 1.Pet.2.10)

26 Og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk! - der skal de bli kalt den levende Guds barn.

27 Og Jesaia roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare en rest bli frelst.

En rest

Dersom en ønsker å forfølge hvem denne rest skal bli, er ikke dette noe problem om en forholder seg til det sanne ord, “En Rest”

1.M.45.7:

Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, for å holde dere i live så det ble en stor frelse.

Dette har selvfølgelig forbindelse med “ødeleggelsens styggedom” hvor bare en rest overlever og jorden blir øde og tom som vi kan lese om fra skapelsesberetningen og forklart i Jer.4.23-27.

V 27: For så sier Herren: Hele landet skal bli en ørken. Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det.

Jes.10.21: En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud.

Det er altså de en minst skulle kunne tenke seg som blir Guds utvalgte folk, og er kanskje ikke de innvånere som bor i Israel i dag.

Til sist er det allikevel hedningene en kan sette sin lit til, og for å forstå dette er det nødvendig å forstå all skrift i sammenheng, for til å begynne med er hedningene avskåret fra forkynnelsen, 1.Tess.2.16: For de hindret oss i å forkynne for hedningene, så de kan bli frelst.

Men med til Kristi legeme tilhører også de som ble den nåde gitt å forkynne evangeliet om Kristi uransakelige rikdom (Ef.3.8) og at hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. (Ef.3.6)

Derved står Guds ord fast om at det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er for å gjøre det til intet som er noe - (1.Kor.1.28)

En vet selvfølgelig at dette tilhører fortellingen om Jesu oppvekst, for han skulle ikke fra begynnelsen få det navn engelen opplyste Maria om, men de gav ham i stedet navnet “Immanuel”, tekstene sier ingenting om at Marias sønn fikk navnet Jesus, men de gav ham navnet Immanuel (Matt.1.21-23) Opplysningene om navnet Jesus var et navn han senere skulle bli gitt (“de skal gi”), men Jesus fikk ikke sitt navn før etter åtte dager var gått og han skulle omskjæres. (Luk.2.21)

Til sammenlikning skapte Gud himmelen og jorden på sju dager.

Immanuel var som barn ond før han forstod å velge det gode (Jes.7.14-16) og samsvarer med fortellingen om Jesu oppvekst før han fikk sitt navn at han for ned til jordens lavere deler (Ef.4.9, Heb.2.7-9)

(De lavereliggende deler er andre betydninger for helvetet, brønnen, ja, det du beskriver som ødeleggelsens styggedom, den er også kalt en missgjerning som fører til undergang, Esek.35.5, om de forskjellige brønnene som ble gravet kan du lese om i 1.M.26.15-33; Esek (strid), Sitna (fiendskap) Rehobot (åpne steder) Siba (edsbrønnen 1.M.21.31)

Dermed kan en trygt kunne si at for å forstå og oppfatte skriftene slik de egentlig skal kunne oppfattes så må skriftene måtte omskrives slik Apokryfene beretter om i 4.Esra, 14.37-47, jeg forkorter:

“De Hellige Skrifter blir nedskrevet på nytt”

De satt i førti dager. Om dagen skrev de. Om natten åt de sitt brød. Selv dikterte jeg om dagen og jeg tiet heller ikke om natten. På førti dager ble det skrevet nittifire bøker.

Da de førti dager var til ende, talte Den Høyeste og sa: Du skal gjøre kjent de bøkene du skrev først, så både verdige og uverdige kan lese i dem.

Men de sytti siste skal du ta vare på for å gi dem videre til de vise i folket. For disse bøkene rommer en strøm av forstand, en kilde til visdom og en elv til kunnskap

Og slik gjorde jeg.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere