Det har ikke vært ende på innlegg, kommentarer, blogger, kronikker og meninger om statsrådens bading i Middelhavet. Som fluer har de samlet seg rundt en sak som ikke er noen sak i det hele tatt.
Men hva skal man gjøre når man er kommentator og rikssynser, ikke liker en statsråd, og vedkommende lar seg redde fra Middelhavet på direkten?
Man kan (1) koke suppe på spiker og gyve løs på vedkommende. Man liker henne jo faktisk ikke, og anledningen kan brukes. Så skyt spurv med kanon. Stor kanon!
Man kan (2) gjenta for seg selv at det faktisk ikke er en sak, og la det ligge. Det gjorde kanskje kommentatoren også, men når man får det så til de grader opp i trynet hver eneste gang man åpner en avis eller en nettavis er det forferdelig vanskelig å la tastaturet være. Scorer andre billige pong vil man jo være med og høste applaus selv også.
Man kan (3) si det eneste riktige etterpå; "Dette er ikke noen sak utover at hun blir spurt om å hoppe i sjøen og faktisk gjør det. Faktisk er det pinlig at man som kommentator lar seg overmanne selv om man vet dette." Det ville kanskje vært et prestisjenederlag, men likevel en kommunikasjonsbragd sammenlignet med å si at man bare gjør jobben sin.
Det er fasinerende å lese slike selvoppofrende og selvransakende tanker som dette. Det er i samme kategori som når man kaster seg flat og ber om unnskyldning for at kristne gjennom alle tider har vært grusomme, slik at kontrasten til andre religioner ikke blir for stor.
Hillestad ser veldig enkelt på verdens fattigdom kontra vår rikdom. Fasiten er slik at vi har mye på bekostning av de som har lite. Ferdig snakket. Men da har jeg noen problemstillinger;
Hvorfor er det et problem med uønsket graviditet?
Det er rart og betenkelig at Høyre foreslår mindre valgfrihet for barnefamilier. Høyres erstatning for barnetrygden og kontantstøtten er i stor grad preget av at barna skal institusjonaliseres mer enn det de er i dag. Det skal være vanskelig å velge selv om man ønsker at barna skal gå i barnehage eller SFO. Målet er større arbeidsdeltakelse, noe man oppnår med større incentiv for å stå i jobb, og mindre incentiv for å være hjemme med barna. Men er det riktig at barnefamiliene ikke skal kunne velge å være hjemme med barna?
Det rimer ikke at Høyre foreslår større statlig kontroll med barna våre, men når Bru argumenterer for en velferdsreform er "bedre oppvekstvilkår" et av argumentene. "Bedre oppvekstvilkår" er ikke det samme som at staten tar større del av ansvaret for barna enn det de allerede gjør idag. Dette burde Høyre vite bedre enn de fleste.
Her blander du begrepene Gullberg. Nasjonalstat har ikke noe med likhet eller diskriminering å gjøre.
Men det er ikke så rart at vi ser med bekymring på dette. I Europa fjerner vi oss mer og mer fra tanken om en nasjonalstat. Og spesielt at den bygger på en felles forståelse av hva som er rett og galt. Israel går motsatt vei. Personlig tror jeg ikke på vår metode.