Slik snakker en som ikke tror på noe.
Beklagelsen fra lederne i NLM er for meg helt uforståelig. Åsland gir følgende forklaring i dagens Vårt Land;
"Jeg vil ta på alvor at mange har følt seg stigmatisert og såret over bruken av ordet «løgnkirke»."
Åsland og lederne i NLM har altså ingen argumenter for å beklage sin første uttalelse. Det er følelser som har vært avgjørende for at de nå beklager og presiserer. Jeg sitter igjen med en hel rekke spørsmål;
- Hva vil NLM sine ledere si når forkynnelsen fra talerstolene føles sårende og stigmatiserende? Hva vil de gjøre når en lærer på en av skolene ikke kan signere på verdidokumentet fordi det føles sårende og stigmatiserende?
- Hva tenkte lederne da de først publiserte sin uttalelse? Var de noen gang i tvil om at det ville komme reaksjoner, og om det i så fall kom reaksjoner ville det være avgjørende for hva som egentlig ble skrevet?
- Var lederne i NLM i tvil om hva som ble skrevet i uttalelsen? Var man ikke kjent med innholdet, eller har man bare kommet i tvil om hva man egentlig mener? Står man ikke inne for innholdet likevel? Hva mener egentlig NLM?
Det er trist å se at hele ledelsen i NLM bøyer av for reaksjoner som man åpenbart visste måtte komme. Men det verste er at man i bunn og grunn bøyer av for følelser, og ikke reelle argumenter. Som medlem av NLM og leder for Hjelmeland Misjonslag er det sørgelig å se så svak ledelse i vår egen organisasjon.
Det er nærmest komisk å se disse stadig gjentakende spekulasjonene om, og redselen for konservative kristne. Eller fundamentalister som de også kalles av Økland med flere. Disse som aldri har gjort en flue fortred, men som altså anses som en trussel større enn Muhammed selv. Selvsagt ikke på grunn av hva de har gjort, men fordi de tror på noe, og er uten tvil i sin sjel. Det passer ikke i vår kultur hvor tvilen er blitt kjennemerket på personlig kvalitet og integritet.
Nei selvfølgelig er det ikke komisk. Ikke når vi faktisk vet hva som skjer i verden idag, hvor islam forfølger, undertrykker og dreper, og har skapt vår tids største flyktningekatastrofe. Da blir kontrasten så slående at man ikke helt ser det, og iallefall nekter å tro det. Eller så gjør man som Slagsvold gjør; ser forbi djevelen som har skapt katastrofene og peker på dem som faktisk har mot til å reise seg mot denne satan.
Vi tror ikke lenger på noen ting, og iallefall ikke på det gode. For å tro på det gode betyr at vi definerer noe og noen som onde, og det utstår vi ikke. Vi er da multikulturelle og opplyste må vite, og det er bare de mindre bega... eh, opplyste som generaliserer og er unyanserte. Og hvem vil vel være blant dem?
I stedet manes man til forsiktighet, og ikke minst til å se hvor utrolig mangfoldig islam er. Vi er tolerante og som tolerante oppegående mennesker generaliserer vi ikke. Ja, unntatt når det gjelder konservative kristne da.
Det er neppe tilfeldig at historien om "Keiserens nye klær" ikke fortelles lenger.
Dette er da ikke noe personangrep, Solli.
Du spør:
"Det ville være interessant å høre hva NLM mener vi som har en annen oppfattelse av hva Bibelen sier, skal synes om NLM-folket."
Det er faktisk vanskelig å få tak i hva du egentlig spør om, men jeg forstår det slik at du ønsker å vite hva NLM'ere mener andre skal mene om dem? Jeg skjønner bare ikke hvorfor dette er viktig. Andre må da mene hva de vil, noe de i stor grad også gjør. Vi legger oss ikke opp i det overhodet.
"Og hva i alle dager betyr egentlig "åndelig tillit", jeg ser at det brukes endel av dere som (etter min mening) bryter med Skriften, men defineres aldri?"
Som du da vet har NLM gjennom hele dets historie hatt et tett forhold til DnK. Når kirken nå bryter med Bibelen og Guds ord kan man ikke ha tillit til kirken i åndelige spørsmål. Da vil samarbeid med kirken være svært vanskelig, for ikke å si umulig.
Det kan være en fordel om Solli setter seg inn i forholdet NLM har hatt til DnK.
