Ståle Halsne

Alder: 46
  RSS

Om Ståle

Følgere

RE: RE: RE: RE: RE: Hei Olav!

Publisert rundt 11 år siden

02.06.10 kl. 12:48 skrev Ståle Halsne: 
 Nei, 93 % er ikke 100 %. Det er riktig det. Men om man kikker litt i "Hamas-charteret";

- Hvor mye må Israel gi fra seg før vi får en varig fred?

- Vil det i det hele tatt være mulig å få fred i Midtøsten, dersom vi ser på hva som står i charteret?

 http://avalon.law.yale.edu/20th_century/hamas.asp

Gå til kommentaren

RE: RE: RE: RE: Hei Olav!

Publisert rundt 11 år siden

02.06.10 kl. 11:59 skrev Magnus Husøy:
02.06.10 kl. 09:57 skrev Ståle Halsne:

Heisann gutter, (Thomas, Rune og Ståle). Som Israel-venn vil jeg innskyte noen kommentarer.

At tilbudet om 93 % avslås tyder på at kravet er 100 %, og det er vanskelig å se at Israel dypest sett har noen rett til å tilby mindre enn 100 %. Dette virker rimelig sett i lys av at jødene fikk sine tilmålte områder i 1947-8 (og sågar utvidet områdene i 1949 - noe som verdenssamfunnet godtok). Derfor er de 100 % som palestiner-araberne i dag krever faktisk mindre enn det som ble innstilt av FN i 1947. En av grunnene til at Israel kun tilbyr 93 % (e.l.) er at bosetningene telles med i den israelske staten de facto, selv om disse områdene de jure ikke er rettmessig israelske. Noen Israel-venner mener at en annektering av disse områdene er uproblematiske fordi de tross alt kun dekker noen få prosent av de okkuperte områdene. Det spørs likevel om en slik argumentasjon er god nok dersom vi baserer oss på det FN bestemte på 1940-tallet...

Alt avhenger naturligvis av synet på statusen til de okkuperte (i større eller mindre grad) områdene. Står FNs tanke om en egen palestiner-arabisk stat fortsatt ved lags? Eller har historien etter 1947-8-9 forandret forutsetningene. (Et viktig argument for det sistnevnte kan være FNs manglende evne til å presse fram en statsløsning etter at Jordan og Egypt tok områdene. For det virker svært betenkelig at det store presset først kom da Israel tok kontroll over dem. Dessuten vet vi at PLO ble opprettet før 1967, og at deres opprinnelige mål derfor var å utradere staten Israel i sin helhet - også den opprinnelige som FN altså opprettet.)

Mvh Magnus

 Nei, 93 % er ikke 100 %. Det er riktig det. Men om man kikker litt i "Hamas-charteret";

- Hvor mye må Israel gi fra seg før vi får en varig fred?

- Vil det i det hele tatt være mulig å få fred i Midtøsten, dersom vi ser på hva som står i charteret?

Gå til kommentaren

RE: RE: Hei Olav!

Publisert rundt 11 år siden

02.06.10 kl. 07:32 skrev Rune Holt:
02.06.10 kl. 01:12 skrev thomas lollike:

Du snakker om at Israel okupere Gaza og Vestbredden. 

For og få en god forklaring på hva som har skjedd i Israel etter 1948 så kan det sies noe om det:

De såkalte omdiskuterte områdene er Judea og Samaria (”Vestbredden” i politisk terminologi) og Øst-Jerusalem.

Israel gikk inn i disse områdene i sin forsvarskrig mot de angripende arabiske nasjoner i 6-dagers krigen i 1967. I 1980 slo det israelske parlamentet Øst- og Vest-Jerusalem sammen til Israels evige, udelelig hovedstad.

Hva er så fakta om Judea og Samaria.  Judea og Samaria har aldri vært en legal del av noe suverent land siden det lå under det ottomanske riket i 1917. Judea og Samaria har aldri været del av noen arabisk stat eller vært et land med navn Palestina. Judea og Samaria har vært de legale navn på arealet og begrepet ”Vestbredden” er kun en politisk betegnelse.

I 1947 vedtok FN en delingsplan av området i en jødisk og en arabisk stat i håp om at konflikten i Midt-Østen dermed skulle løses. Det jødiske lederskapet godtok planen, araberne sa unisont nei. Da Israel erklærte sin stat opprettet i mai 1948 angrep syv arabiske nasjoner denne nyetablerte og tilsynelatende svake nasjonen. Til tross for dårlig våpenutrustning og mangel på krigserfaring nedkjempet jødene de arabiske hærene som var velutrustet og i stor grad ledet av britiske offiserer.

I denne krigen okkuperte Jordan Judea og Samaria. Egypt inntok Gaza og Jordan altså Judea og Samaria, men ingen av disse landene hadde noe folkerettslig krav på disse landområdene. De oppnådde heller ingen internasjonal anerkjennelse av sin okkupasjon. Det var bare England og Pakistan som godkjente Jordans forsøk på å annektere Judea og Samaria. Selv araberstatene unnlot å anerkjenne denne handlingen.

I 1967 ble Israel igjen angrepet av de omkringliggende arabiske nasjoner. Gjennom FN’s diplomater forsøkte Israel å holde Jordan utenfor denne krigen, men Kong Hussein responderte med å si: ’Mitt svar kommer på slagmarken’. Sammen med de andre arabiske nasjoner ble så Jordan jaget på flukt i løpet av denne korte 6-dagers krigen.

Israel stod nå i Judea og Samaria og hadde satt området fri fra Jordans ulovlige okkupasjon. Siden Jordan aldri hadde hatt noe folkerettslig krav på dette området hadde det heller ikke vært noen internasjonale anerkjennelse av Jordans okkupasjon. Det kan følgelig ikke hevdes at Israel okkuperer ”palestinsk land” fordi det for det første aldri har eksistert noen palestinsk stat i dette området eller i noen annen del av Midt-Østen, og den internasjonale statusen til Judea og Samaria er ennå ikke definert.

Det kan følgelig slås fast at Israel krever rett til landområder som i følge internasjonal lov aldri har tilhørt noen annen nasjon.

Både FN’s Sikkerhetsråds resolusjoner 242 fra 1967 og 338 fra 1973 uttrykker tydelig at en israelsk tilbaketrekning fra Judea og Samaria skulle skje gjennom forhandlinger.

http://icej.no/nettavis/arkiv/Hva_prioriterer_politikerne.html.

Så kan man da igjen duskutere dette ut fra Bibelen, men det vil bli en ganske håpløs diskusjon på et forum som dette her så den diskusjonen tror jeg vi gjør klokt i og la ligge..!

Thomas...Bra saklig informasjon...Hvorfor males det videre om at Israel er en okkupasjonsmakt når dette ikke er fakta...?  Det du framlegger er historiske fakta,...Jeg tror alt bunner i at Israel er en torn i øyet for islam,og MÅ vekk..ellers får de ikke fred med seg selv....Og det rare er at de ser ut til å få med seg hele verden på det...

 Det er veldig bra at slike fakta kommer frem, fordi dette kommer i liten grad (eller ikke i det hele tatt) frem i media.

Det er også slik at Israel var vilige til å gi fra seg 93 % av Vestbredden og Gaza i 2008. I tillegg ville de gi bort en korridor mellom Vestbredden og Gaza. Alt dette i bytte mot varig fred. Tilbudet ble imidlerid aldri besvart.

Ledere for Hamaz og Hizballah har i klare ordelag uttalt at det ALDRI blir fred i midtøsten før hver eneste jøde er jaget på sjøen. Så du har rett; Israel er en torn i øyet for islam.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere